Det sier daglig leder Jan Erik Kyrkjebø til Sysla.
På havbrukkonferansen Aqkva merket han mye interesse rundt modellen av merden de nå har testet ut.
– Det går godt nå. Det siste halvåret har interessen rundt denne teknologien økt. Næringen er opptatt av å kutte tiden i åpen sjø, sier
Teknologien Kyrkjebø snakker om er Ecomerdens levebrød – en teknologi hvor man setter smolt i lukkede merder og lar dem vokse til de har blitt et kilo store. Den konvensjonelle metoden er å sette smolten ut i åpen sjø ved 100 grams vekt, sier Kyrkjebø.
– Vi gir laksen en god start i livet ved å gå i lukket merd, med et stabilt miljø i første fase.
Jan Erik Kyrkjebø hos Ecomerden. Foto: Adrian Nyhammer OIsen
Reduserer dødelighet
Statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, Roy Angelvik (Frp), sa på Aqkva-konferansen torsdag at oppdrettsnæringen har for høyt svinn. 56 millioner laks døde i oppdrettsmerdene i 2016, skriver Bergens Tidende.
På anlegget i Solund i Sogn har Ecomerden nå sammenlignet dødeligheten mot den konvensjonelle måten å arbeide på.
Resultatene er oppløftende: Gjennom hele fasen frem til slaktevekt, har de en dødelighet på under fem prosent, sier Kyrkjebø. Gjennomsnittlig er dødeligheten på laks i Norge opp mot 20 prosent før slakting.
Resultatet er at man kan produsere langt flere individer.
Nå går den vesle bedriften så godt at de skal bemanne opp. Under seg får Jan Erik Kyrkjebø en doblet stab.
– Vi skal styrke både på marked og på prosjekt, sier Kyrkjebø.
Stor konferanse
Kyrkjebø er ikke den eneste i Bergen sør som smiler torsdag.
Det er en næring preget av optimisme, som samlet seg på Clarion Edvard Grieg. Havbrukskonferansen Aqkva har blitt så stor at de i år måtte flytte konferansen fra Stord til Bergen.
Med nærheten til Flesland viste det seg at flere hadde mulighet til å komme, noe som gjorde at 565 tolk turen. Det er en smadring av den forrige rekorden på 350.
– Næringen har for høyt svinn. Det er forferdelig høyt, utbrøt statssekretær Roy Angelvik (Frp) i Nærings- og fiskeridepartementet på Aqkva-konferansen i Bergen torsdag, skriver Bergens Tidende.
Havbrukskonferansen som gjennom en årrekke er blitt avholdt på Stord, ble i år av kapasitetsgrunner flyttet til Bergen. Med nesten 600 påmeldt er Aqkva blitt landets allerede største konferanse for oppdrettsnæringen.
Les også: Slår fast at lakselus og rømt fisk er de største miljøproblemene
Tall fra Fiskeridirektoratet viser at hele 56 millioner laks døde i oppdrettsmerdene i 2016. Det gir et svinn på rundt 20 prosent, og det har ikke blitt lavere det siste året.
Ikke minst er det bruk av hardhendte avlusningsmetoder som gjør at så mye laks ikke overlever tiden i oppdrettsmerdene.
– Det er dyrt
Spesielt det siste året er det meldt om høye dødelighetstall ved bruk av såkalt Thermolicer, når laksen pumpes om bord i brønnbåter og avluses med varmt vann, og deretter sendes tilbake i merdene.
Les også: Lerøy får bot etter at 25.000 oppdrettslaks døde
Statssekretæren selv hadde ingen formening om hvorfor så mye laks dør i merdene, men mente næringen selv må ta problemene på største alvor.
– Lakselus, sykdom og svinn koster penger. Det er dyrt. Den beste økonomien er forebygging og fiskevelferd, sa Anglevik.
Færre rapporterte rømninger
Den hyggelige nyheten fra Fiskeridirektoratet torsdag var at tallet på registrerte rømninger fra oppdrettsanleggene nå er på vei ned.
Det er oppdretteren selv som skal rapportere rømming. I fjor ble 9964 rømte laks registrert. Tallet for 2016 var 127.876 rømte laks.
Verre var det med kveiteoppdrett, der hele 50.000 oppdrettsfisk med en gjennomsnittsvekt på halvannen kilo rømte fra et anlegg på Bømlo i fjor.
Avdelingsdirektør Øyvind Lie i Fiskeridirektoratet var glad for nedgangen, men påpekte at antall «rømningsepisoder» fremdeles var høy.
– Det kan bety at oppdretterne er blitt flinkere til å rapportere også episoder der det har vært mistanke om rømming, påpekte han.
Les hele saken hos Bergens Tidende.
Are Nyland, professor ved institutt for biovitenskap ved Universitet i Bergen, inntok scenen på havbrukskonferanse Aqkva til en småklein introduksjon med sang fra konferansieren. Det var derimot et langt mer alvorlig foredrag enn de tidligere på den store mingledagen på Sandsli i Bergen.
ILA står for infeksiøs lakseanemi, og er en alvorlig, dødelig sykdom hos laks og ørret. I 2017 opplevde norsk lakseoppdrett ti utbrudd av viruset, spredt over hele kysten. Viruset er ikke farlig for mennesker, og handler om fiskehelse og ikke matsikkerhet.
Selv om utbruddene er små, frykter Nyland at viruset kan få storpolitiske konsekvenser.
Med faren for ILA-smittet fisk, kan det brukes som et påskudd fra Kina eller Russland for å stoppe en import fra Norge.
– Dette er et virus som kan brukes som argument for å innføre handelsblokader. Ikke fordi de er redd for viruset i seg selv, men fordi vil hindre import av norsk fisk, sier Nyland.
I 2014 stoppet Kina import av hel norsk laks, fordi kinesisk mattilsyn krevde ILA-garantier som Mattilsynet ikke kunne gi.
Les også: Slaktet 170.000 fisk etter mistanke om laksesykdom
Fakta
Infeksiøs lakseanemi (ILA)
Forårsakes av et virus som sannsynligvis er av samme familie som influensavirus.
Viruset fører til sykdom på laks men har ingen betydning for folkehelsen.
ILA regnes som en alvorlig smittsom sykdom i Norge.
ILA-utbrudd forekommer nesten bare hos atlantisk laks i sjøvannsoppdrett, og ble første gang påvist i Norge i 1984.
Antall ILA-utbrudd per år hadde en topp i 1990 med mer enn 80 utbrudd.
På slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet innførte norske myndigheter en rekke tiltak for å bekjempe sykdommen.
Flyttet virus fra Norge til Chile
Da Norge eksporterte lakseegg til Chile mellom 1995 og 2008, ble det påvist virus på laksen i det søramerikanske kystlandet.
Prøver viste at viruset var identisk med dem i norske oppdrett. Nyland konkluderte med at norske stamfiskselskap hadde sendt smittede egg til Chile.
– Dette viruset er flyttet fra Norge til Chile. Med mindre du tror at Gud satte ut to identiske virus på to steder. Men forskning opererer ikke med Gud, sier Nyland.
Les også: Kina stopper import av hel norsk laks
– En kostnad næringen må ta
Nyland mener å ha påvist at viruset smitter nedover i generasjoner, der det tidligere var en utbredt holdning at smittet kun ble ført horisontalt. Funnet åpner for en løsning, mener Nyland, og sier at bransjen selv må ta tak.
– Dette er det muligheter til å få gjort noe med, ved å gå inn og screene viruset ut av stamfisken. Smittepotensialet av norsk fisk skal være minimalt, sier Nyland.
– Her har næringen mulighet til å gå inn og jobbe med stamfisken. Vi må sørge for at stamfisken er fri for smitte. Det er en kostnad næringen må ta.
På Aqkva-konferansen på Sandsli i Bergen torsdag, møttes en havbruksnæring som prøver å løse problemene med rømming og lakselus. Giganten Centre for Aquaculture Competence (CAC) snakket om sistnevnte.
Av en rekke eksperimenter er de nå i gang med undervannsfôring.
De plasserer fôrsprederen på syv meters dyp, med et rør som ender i åtte forskjellige utganger. herfra er det også belysning, som vil “lure” fisken til å holde seg så langt under overflaten.
Foto: CAC
Mest lus nær overflaten
Lusen liker seg nemlig ved overflaten av merdene.
– Vi gjør dette for å unngå at fisken er i øvre vannlag der det er mest lus, sier global produktsjef Sissel Susort i Skretting på Aqkva-konferansen på Sandsli i Bergen.
Mellom desember og april vil de bruke antikjønnsmodningslys, og et annet lys mellom mai og november.
Forskningsselskapet basert på Hjelmeland i Rogaland er eid av Marine Harvest, Skretting og AKVAGroup. De har Norges største forskningstillatelse, og har forsøk i fullskala.
Sissel Susort i Skretting. Foto: Adrian Nyhammer Olsen
Ikke blitt færre lusbehandlinger
Resultatet så langt er færre påslag på lus. Samtidig har de derimot ikke hatt færre behandlinger. Susort tror årsaken kan være lite representative prøver.
– Det er krevende å drive forsøk i felt, og det er vanskelig å måle. Det kan være smitte mellom merdene for eksempel, sier hun til Sysla.
Fakta
Forlenge
Lukke
Centre of Aquaculture Competence
Forskningsselskapet basert på Hjelmeland i Rogaland.
Eid av Marine Harvest, Skretting og AKVAGroup.
Har Norges største forskningstillatelse, og har forsøk i fullskala.
123 millioner i omsetning i 2016. 556.000 i resultat før skatt.
Kilde: Havforskningsinstituttet
I arbeidet med forsøket merket de at temperaturen kan være mer gunstig syv meter under enn ved overflaten.
– Veksten er bedre når det er kaldt ved overflaten og varmere under, sier Susort.
– Det er interessant, selv om det gjelder mer produksjonsoptimalisering enn lusforebygging.
Fiskere og lokalbefolkning har i årevis meldt om hendelser der krepsdyr, først og fremst krill, er funnet døde i store mengder langs kysten, skriver Bergens tidende.
Krillen er et lite, rekelignende krepsdyr som har en viktig rolle i den marine næringskjeden.
Etter funnene har havforskere gjentatte ganger uttalt til lokale medier at massedød-episodene kan skyldes naturlige fenomener. Eksempler er tidevannsstrømmer eller at de små krepsdyrene rett og slett er jaget på land av rovfisk eller andre predatorer.
Visste ikke
Da forskerne uttalte seg, visste de imidlertid ikke at det kun dager i forveien var brukt en særlig giftig legemiddel-kombinasjon på oppdrettsanlegg nær de fleste funnstedene.
Det dreier seg om legemidlene deltametrin og azametifos. De to stoffene har vært hyppig brukt, både hver for seg og i kombinasjon, under avlusing av oppdrettsfisk.
Dette er samme legemiddel-miksen som ble brukt dagen før fiskere fant teiner fulle av død hummer nær et oppdrettsanlegg i Øygarden.
Fiskeridirektoratet ville forby bruken av slike stoffkombinasjoner i lusebehandling, men ble overprøvd av fiskeriminister Per Sandberg (Frp) i 2016. Metoden har vært i søkelyset fordi studier har vist svært høy dødelighet hos reker som blir utsatt for de to medikamentene i kombinasjon.
Frykter mørketall
Norges Fiskarlag roper nå varsku etter å ha undersøkt lusemiddelbruken ved oppdrettsanlegg som ligger nær steder der det er oppdaget massiv død av krill og hummer.
– Frem til nå er vi blitt forklart at massedød av krepsdyr skyldes naturlige forhold. I høst begynte vi å se nærmere på disse sakene. En systematisk gjennomgang viser nå en klar sammenheng mellom de fleste av disse dødelighetsepisodene og kjemisk avlusning. Jeg er både forundret og rystet over de opplysningene som nå kommer på bordet, sier leder Kjell Ingebrigtsen til BT.
Han sier de frykter store mørketall fordi andre krepsdyr som reker, hummer og raudåte – i motsetning til krill – synker til bunns når de dør.
Les hele saken på Bergens tidende.
Fosen Yard AS har fått kontrakt av MNH-Produksjon på bygging av ytterligere tre Aquatraz Pilotmerder.
Verftet er allerede i gang med byggingen av den første pilotmerden som skal leveres om under fire måneder.
De tre nye anleggene skal i sin helhet bygges ved Fosen Yard sitt verft på Kvithylla i Trøndelag.
Sikrer jobber
– Fosen Yard har lenge jobbet målrettet for å bli en underleverandør til havbruksnæringen, og det er derfor en milepæl og spesielt gledelig at verftet nå er valgt som leverandør for pilotmerdene for MNH-Produksjon AS, sier administrerende direktør Anders Straumsheim på verftet i en melding.
Kontraktene beløper seg i området rundt 120 millioner kroner.
– Kontrakten vil sikre mange arbeidsplasser i tiden fremover på Kvithylla.
Kontrakten kommer som en følge av at MNH-Produksjon fikk tilsagn om fire utviklingstillatelser i april, for å utvikle Aquatraz til en kommersiell merd for oppdrett av laks. Merdene som skal bygges har en omkrets på hele 160 meter.
Rømningssikkert
Selskapets nye “supermerd” er en semi-lukket stålmerd som er utviklet av Seafarming Systems AS i Stavanger. Konseptets navn henspiller på den sagnomsuste amerikanske fengselsøyen Alcatraz.
Den semi-lukkede merden skal nemlig være rømningsikker, og er designet for å benyttes i eksisterende rammefortøyninger.
I følge meldingen er Midt Norsk Havbruk svært fornøyd med at et lokalt verft er konkurransedyktig med hensyn til pris,
kvalitet og leveringstid, og ser frem til å samarbeide med Fosen Yard.
Det er over to år siden verftet startet opp igjen etter at kanselleringen av et offshorefartøy satte kroken på døra for skipsbyggerne, og Noryards verft på Fosen gikk konkurs.
En knapp måned etter konkursen, kunne verftsaktiviteten starte opp igjen med lokale krefter i ryggen og en kontrakt på over en halv milliard kroner med Hurtigruten.
Ragnar Nystøyl, avtroppende daglig leder i Kontali Analyse, sparket i gang NSL-arrangementet Sjømatdagene på Scandic Hell tirsdag formiddag. Nystøyl hadde, som vanlig, med seg glasskulen – vel forberedt for å spå for det kommende lakseåret.
Den viktigste konklusjonen var at analyseselskapet fra Kristiansund forventer en global tilbudsvekst for atlantisk laks på syv prosent fra 2017 til 2018.
Høy vekst
– Vi forventer 100.000 tonn, syv prosent opp, for Europas lakseproduksjon i år. Den samme relative vekst, syv prosent, venter vi for Americas også, men volumene er bare halvparten, sa Nystøyl til iLaks.no.
– Det er størrelser som vi må gå tilbake en del år for å finne maken til, la han til.
Så mange år er det imidlertid ikke. Syv prosent produksjonsvekst er den høyeste siden 2014. Da steg verdensproduksjonen med ti prosent.
– 2018 blir et annerledes år enn de foregående to, basert på inntjening.
Prissensitiv
Selv om fjoråret var preget av fallende laksepriser, var de samlet sett på nærmest samme nivå som 2016.
– Lakseprisen har aldri falt så mye i kroner gjennom året, den falt mer i prosent i 2011, men vi anslår et resultat før skatt nærmere 24 milliarder versus et estimat på 23 milliarder for 2016, sa Nystøyl.
Det høye prisnivået slo hardt inn på prissensitive deler av totalmarkedet. Laksekonsumet i sentrale markeder som EU, Russland, Kina og Japan falt alle volummessig tilbake i 2017.
– USA dro lasset – hele lasset – i fjor, påpekte Nystøyl.
Steinsvik første flåte leveres våren 2018 og selskapet har sikret seg Bremnes Seashore som første kunde.
– Vi var på jakt etter en stor betongflåte med stor lagringsplass for å kunne brukes som sentral for andre lokaliteter i samme område, sier Ernst Olav Helgesen, teknisk sjef sjø i Bremnes Seashore i en pressemelding.
– Vi synes at det ekstra kjekt at flåten blir bygget lokalt med lokale entreprenører som leverandører.
Betongflåtene er utviklet, designet og blir bygget på Husøy i Hordaland, hvor Dokk Husøy har lang erfaring med bygging av flåter.
– Vi har startet byggingen av vår første betongflåte, forteller prosjektleder Truls Opsøen i Steinsvik i samme pressemelding.
– Betongflåtene våre blir et fint tilskudd til vår portefølje av stålflåter og passer meget godt inn i planene våre og utviklingen vi ser innen havbruk. Med økt fokus på fjerndrift vil det gi ulike behov for flåter avhengig om lokaliteten er en sentral eller en ren fôringsstasjon.
Ifølge prosjektlederen vil betongflåter i større grad kunne brukes som baser i et nettverk av flåter som kan fjernstyres fra land eller fra en baseflåte.
– Alle våre flåter er bygget med tanke på fjerndrift.
Flåten på 40 x 20 meter leveres med 600 tonns fôrkapasitet fordelt på åtte siloer og et åtte linjers sentralfôringsanlegg.
I tillegg klargjøres flåten til Bremnes for 12 linjer, og leveres med Steinsviks ensilasjesystem og kontroll over blant annet luker, generatorer, landstrøm, tanker og lensepumper.
Når flåten er ferdig til våren skal den ligge på lokaliteten Jørstadskjæret i Ryfylke.
– Det er jo denne uken det alltid detter. Det skjer jo programmessig, sier en industrinnkjøper til iLaks.
– Det er første gang jeg kjøper nå (i år). Jeg tar noen biler. Det er en del fisk tilgjengelig, legger han til. – Det store problemet nå er at det ligger så mye på frys. Mye av det som skulle produseres nå er allerede produsert, så etterspørselen er ganske «sluggish». Det hadde vært spennende å visst hvor mye fisk som ligger på lager.
Fakta
iLaks henter hver fredag etter lunsj inn spotpriser for laks. Dette er fisk som skal leveres den følgende uke. Her kontakter vi flere ledd i verdikjeden, herunder oppdrettere, eksportører og importører. Det er alltid minst fem uavhengige kilder, selv om ikke alle kildene nødvendigvis vises på trykk. Det varieres hvilke kilder som brukes, og det brukes ikke de samme kildene hver gang.
Lokkevare
– Laksen står i fare for å miste posisjonen som lokkevare hos supermarkedene – det har vi sett i Russland, sier han og legger til at han, og mange andre foredlere, nyter fruktene av god tilgjengelighet og romslige marginer.
– Det er nesten for godt til å være sant.
En markedsbilde med prisnedgang er entydig idag.
– Det er vel en dag med litt usolgt fisk som legger litt press. en liten nedgang. Det er blitt handlet på noe lavere nivåer enn tdligere i uken, en til to kroner, sier en kilde.
– Jeg ser en negang på tre kroner. Men det er lite som har satt seg. Det er mye fisk som er i spill ennå fra denne uken til rimelig skarpe priser, sier en annen.
Svulstig
Syv uavhengige industrikilder refererer til følgende spotpriser (til oppdretter) for neste uke:
2-3 kilo 42-43 kroner
3-4 kilo 46-49 kroner
4-5 kilo 47-50 kroner
5-6 kilo 48-50 kroner
6+ kilo 50-52 kroner
– Storfisken er en dark horse. Mengden har vært såpass svulstig at prisene har blitt presset kraftig ned. Når flymarkedet er fylt opp, har vi plutselig et annet marked, kommenterer en trader.
Nedgang
– Vi har fått tilbud på de nivåene, men det er ikke ferdig ennå. Jeg vet ikke sikkert – mer enn at det går ned, sier en annen.
– Vi snakker om en nedgang på mellom tre og fire kroner. Det står en del fisk igjen i dag. Vi har det ikke travelt med å handle idag. Det går lenger og lenger tid før prisen fastsettes på fredagene. Det har litt sammenheng med at det er turbulens i markedet, mener en eksportør.
– Sekkingstad har lange tradisjoner og Bård og jeg har jobbet sammen i mange år for å bygge opp selskapet til en sunn og sterk aktør i bransjen. Vi er derfor veldig glad for at vi har funnet gode løsninger for våre familier, og ikke minst for selskapene slik at de kan utvikles videre, sier Konrad Sekkingstad til iLaks.
Bård Sekkingstad overtar Konrad Sekkingstad sine eierinteresser i Trient AS, holdingselskapet som blant annet eier Sekkingstad AS og Skagerak Salmon A/S.
Konrad Sekkingstad overtar derimot Vindhammar Eiendom AS, som eier konsernets industri- og kontoreiendommer.
Transaksjonene vil ikke merkes i daglig omgang med selskapet.
Konrad Sekkingstad fortsetter som innkjøpsdirektør, og vil kunne bruke mer tid på å ivareta selskapets kunder og leverandører enn det som har vært mulig de siste årene. Bård Sekkingstad vil ha ansvar for daglig drift og utvikling av nye prosjekter, slik han også har i dag, skriver brødrene i en pressemelding.
Endringene som gjøres i struktur bekrefter også konsernets planer for videre drift av selskapets aktiviteter på Skaganeset, for de som måtte ha fryktet at satsingen på den nye, revolusjonerende slaktebåten «Norwegian Gannet» skulle skje på bekostning av arbeidsplasser og aktivitet på Sotra.
Konsernregnskapet i Trient, hvor lakseeksportør Sekkingstad er viktigste eiendel, viser en omsetning på snaut 3,6 milliarder kroner i siste avlagte regnskapsår. Den bokførte egenkapitalen er 115,3 millioner kroner.
