Det skriver AKVA group i en børsmelding tirsdag morgen, ifølge iLaks.
AKVA group, Sinkaberg Hansen og Egersund Net som utgjør Atlantis Subsea Farming, søkte om seks utviklingstillatelser 29. januar 2016. Målet var få utvikle ny teknologi og operasjonelle løsninger for nedsenkbare oppdrettsanlegg.
I mars i år fikk selskapet bekreftelse fra Fiskeridirektoratet om at konseptet falt innenfor ordningen om utviklingskonsesjoner. Likevel ble det avslag på fire av seks utviklingskonsesjoner, men direktoratet gikk videre i behandlingen av søknaden med resterende to konsesjoner.
I mai anket selskapet avslaget, men klagen var begrenset til avslaget på to av de fire utviklingskonsesjonene.
Nå er altså ankesaken behandlet, og selskapet har fått avslag på klagen av Nærings- og fiskeridepartementet. Avslaget er endelig, og kan ikke ankes.
Brønnbåter deltar i stadig flere arbeidsoperasjoner og spiller en viktig rolle i å forebygge rømming i akvakulturnæringen. Båtene er involvert i operasjoner som er komplekse og risikofylte, og det er grunnen til at tilsynet nå intensiveres, melder Fiskeridirektoratet.
– For å redusere risiko for uønskede hendelser i slike operasjoner er det viktig at ansvarsforhold og internkontroll er tilfredsstillende avklart og definert mellom de ulike aktørene, sier fiskeridirektør Liv Holmfjord.
Les også: Trapper opp kampen mot rømming og resistent lus
Kampanjen skal belyse forebygging, håndtering og begrensing av rømming. Målet er å redusere antall uønskede hendelser der brønnbåter er involvert.
– Samtidig med at vi nå varsler en tilsynskampanje i 2018, formidler vi ut et faktaark vi har utarbeidet, sier Liv Holmefjord.
Faktaarket viser eksempler med kjente farer og problemer fra virkelige hendelser, og gir veiledning om hvordan man kan forebygge slikt. Næringen har bidratt til å utarbeide faktaarket, som beskriver tiltak som kan bidra til å redusere risiko for rømming.
– Vi håper denne kampanjen vil bidra til en bedre forståelse og dialog om risikostyring mellom tilsyn og brønnbåtnæring, og samtidig bidra i det forebyggende arbeidet videre, sier Holmefjord.
Les også: – Bekymringsfull bruk av brønnbåter
Les også: – Skal bygge verdens største brønnbåt
Fra og med 2015 har torsketrålerne knivet med ringnotflåten om å drive det mest lønnsomme fisket. I år er det torsketrålerne som har gjort det best, skriver Nett.no.
Sjømatanalytiker Finn-Arne Egeness i Nordea anslår at torsketrålerne får en driftsmargin på i cirka 29 prosent i år, mens ringnotflåten ender på mellom 26 og 27 prosent. Ringnotfartøy fisker fiskeslag som sild, makrell og lodde mens torsketrålere fisker torsk, sei og hyse.
Driftsmarginen er driftsresultatet i prosent av driftsinntektene.
Neste år anslår Egeness fortsatt god lønnsomhet og et jevnt resultat mellom de to flåtegruppene.
Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse for 2016 viser forøvrig at høye fangstverdier ga et historisk godt resultat for fiskeflåten i fjor. Aldri før har norske fartøy oppnådd høyere samlet totalverdi enn i 2016.
Prisfall på sild
I løpet av de 12 siste månedene er prisen på sild halvert.
Grunnen er mer sild, kombinert med at de to viktigste markeden, Russland og Ukraina er ute. Russland har stengt importen som svar på vestlige sanksjoner etter at Russland tok over Krim og økonomisk usikkerhet i Ukraina har gjort at sildeimproten er krympet. Det er en dårlig kombinasjon, sett fra sildefiskernes side.
– Det er blitt så mye sild at det er blitt kjøpers marked, og da må du selge sild som en billig proteinkilde, sier Egeness.
Tross prisfallet på sild, som gjør at den samlede fangsverdien av sild har gått ned, anslår han at effekten ikke blir større enn en nedgang i ti prosent av den samlede fangstverdien for ringnotflåten.
Klippfiskindustrien er størst
Den nest største vinneren i 2017 er klippfiskindustrien, mener Egeness.
I løpet av 2017 har klippfiskindustrien gjenerobret plassen som den største kjøperen av torsk i Norge.
Hittil i år er det eksporter 64500 tonn fersk torsk, 75000 tonn frossen torsk og 82400 tonn klippfisk fra Norge.
Ikke 100 milliarder
I fjor passerte sjømateksporten 90 milliarder kroner for første gang. I år kommer det til å bli enda mer, men eksporten vil ikke blir over 100 milliarder slik mange drømte om for et knapt år siden.
Fallende laksepris gjennom året gjør at 100 milliarder ikke er innen rekkevidde i år.
I disse dager flokker eksperter fra hele verden seg til Bergen for å lære av de nye finstemte ekkolodd-metodene som Havforskningsinstituttet har utviklet.
– Jo mer skipperen vet om stimen han fisker på, alt fra art, størrelse på fisken, om den har god fettprosent, er gyteklar og så videre, jo mer effektivt kan han og mannskapet fiske.
Det sier pressekontakt Marie Hauge ved Havforskningsinstituttet. Hun fortsetter:
– Skipperen kan la uinteressante fiskestimer gå, og ta om bord de som markedet etterspør. For forskningen er slikt verktøy kjempeviktig i bestandsbergeningene som danner grunnlaget for kvoterådene, atlså hvor mye fisk det kan tas av de ulike bestandene.
Forskningsfartøyet G.O. Sars. Foto: Kjartan Mæstad
Har gjort som Brødrene Dahl
Ekkoloddene som nå vises frem for verden er tiende generasjon i rekken. Planen er at disse skal tas i bruk av næringslivet, og gi fiskere en historisk fordel, skal vi tro Havforskningsinstituttet.
Lette etter torsk, fant Rudolf
Men det er ennå for tidlig å slå fast nøyaktig bruksverdi, eller når de nye loddene eventuelt vil være installert i norske fiskebåter.
Prosjektleder Egil Ona forklarer teknologien bak det hele.
– Som brødrene Dahl i serien Jakten på spektralsteinen har nå G.O. Sars og gjengen fra CRISP-prosjektet jaktet på spektral-responsen fra sild, begynner han.
– Som et fuglekvitter
Det som er nytt med denne generasjonen, forklarer Ona, er at ekkoloddet ikke bare sender én frekvens, men mange samtidig.
– Som et fuglekvitter i en sendepuls som bare varer 2/1000 sekund.
Ennå har ikke forskerne fått utnyttet ekkoloddene fullt ut fordi datamengden de samler opp er svært belastende for maskinene om bord forskningsfartøyet G.O. Sars.
HI slår fast: Lakselus og rømt fisk er de største miljøutfordringene
– Hittil har vi studert fisken ved bruk av fire eller seks separate ekkolodd som sender sin enkle frekvens og gir et grovt bilde av ekko-strukturen for ulike fiskeslag. Det nye ekkoloddet gir imidlertid informasjon om ekkoet i hele frekvensbåndet.
Det nye bredbåndsekkoloddet EK80. Foto: Havforskningsinstituttet
10 terabyte med data
Når forskerne nå sender lyd fra hele “orkesteret” ned i sildestimene, blir ekkoet formet av den evnen kroppen til silden har til å reflektere lyd.
– Mengden og tettheten blir målt med styrken av ekkoet, mens ekkospekteret avslører nye ting som storhet, rogn og fettmengde, sier Ona.
Toktet er nå over, og 10 terabyte med data fra sonarer og ekkolodd er samlet inn på sildestimer i Kvænangen og i Norskehavet.
Her er nordsjøens mest avanserte værmåling
Forskere fra USA, Kina, Chile, Peru, Australia, England, Tyskland og Danmark har vært om bord på G.O. Sars for å lære om metoden denne uken.
– For alle gjelder det samme: Nøyaktige målinger på en av verdens største og viktigste matressurser, nemlig fisken, sier Ona.
I disse dager flokker eksperter fra hele verden seg til Bergen for å lære av de nye finstemte ekkolodd-metodene som Havforskningsinstituttet har utviklet.
– Jo mer skipperen vet om stimen han fisker på, alt fra art, størrelse på fisken, om den har god fettprosent, er gyteklar og så videre, jo mer effektivt kan han og mannskapet fiske.
Det sier pressekontakt Marie Hauge ved Havforskningsinstituttet. Hun fortsetter:
– Skipperen kan la uinteressante fiskestimer gå, og ta om bord de som markedet etterspør. For forskningen er slikt verktøy kjempeviktig i bestandsbergeningene som danner grunnlaget for kvoterådene, atlså hvor mye fisk det kan tas av de ulike bestandene.
Forskningsfartøyet G.O. Sars. Foto: Kjartan Mæstad
Har gjort som Brødrene Dahl
Ekkoloddene som nå vises frem for verden er tiende generasjon i rekken. Planen er at disse skal tas i bruk av næringslivet, og gi fiskere en historisk fordel, skal vi tro Havforskningsinstituttet.
Lette etter torsk, fant Rudolf
Men det er ennå for tidlig å slå fast nøyaktig bruksverdi, eller når de nye loddene eventuelt vil være installert i norske fiskebåter.
Prosjektleder Egil Ona forklarer teknologien bak det hele.
– Som brødrene Dahl i serien Jakten på spektralsteinen har nå G.O. Sars og gjengen fra CRISP-prosjektet jaktet på spektral-responsen fra sild, begynner han.
– Som et fuglekvitter
Det som er nytt med denne generasjonen, forklarer Ona, er at ekkoloddet ikke bare sender én frekvens, men mange samtidig.
– Som et fuglekvitter i en sendepuls som bare varer 2/1000 sekund.
Ennå har ikke forskerne fått utnyttet ekkoloddene fullt ut fordi datamengden de samler opp er svært belastende for maskinene om bord forskningsfartøyet G.O. Sars.
HI slår fast: Lakselus og rømt fisk er de største miljøutfordringene
– Hittil har vi studert fisken ved bruk av fire eller seks separate ekkolodd som sender sin enkle frekvens og gir et grovt bilde av ekko-strukturen for ulike fiskeslag. Det nye ekkoloddet gir imidlertid informasjon om ekkoet i hele frekvensbåndet.
Det nye bredbåndsekkoloddet EK80. Foto: Havforskningsinstituttet
10 terabyte med data
Når forskerne nå sender lyd fra hele “orkesteret” ned i sildestimene, blir ekkoet formet av den evnen kroppen til silden har til å reflektere lyd.
– Mengden og tettheten blir målt med styrken av ekkoet, mens ekkospekteret avslører nye ting som storhet, rogn og fettmengde, sier Ona.
Toktet er nå over, og 10 terabyte med data fra sonarer og ekkolodd er samlet inn på sildestimer i Kvænangen og i Norskehavet.
Her er nordsjøens mest avanserte værmåling
Forskere fra USA, Kina, Chile, Peru, Australia, England, Tyskland og Danmark har vært om bord på G.O. Sars for å lære om metoden denne uken.
– For alle gjelder det samme: Nøyaktige målinger på en av verdens største og viktigste matressurser, nemlig fisken, sier Ona.
Datterselskapet til Midt-Norsk Havbruk har inngått kontrakten på bygging av den nye oppdrettmerden med Fosen Yard.
Pilotmerden Aquatraz har en omkrets på 160 meter, og skal bygges i sin helhet ved Fosens verft på Kvithylla i Sør-Trøndelag.
Kontrakten kommer som en følge av at MNH-Produksjon fikk tilsagn om fire utviklingstillatelser 28. april 2017, for å utvikle Aquatraz til en kommersiell merd for oppdrett av laks. Aquatraz merden er en semi-lukket stålmerd som er utviklet av Seafarming Systems AS, Stavanger.
Pilotmerden er designet for å benyttes i eksisterende rammefortøyninger.
Allerede i mai skal den første pilotmerden stå klar, og i tillegg inkluderer kontrakten opsjon på bygging av tre pilotmerder til som skal leveres i løpet av 2018.
I pressemeldingen påpeker Midt Norsk Havbruk at de er svært fornøyd med at et lokalt verft er konkurransedyktig med hensyn til pris, kvalitet og leveringstid.
– Fosen Yard har lenge jobbet målrettet for å bli en underleverandør til havbruksnæringen, og det er derfor en milepæl og spesielt gledelig at verftet nå er valgt som leverandør for pilotmerden for MNH-Produksjon AS, sier verftssjef Anders Straumsheim i en pressemelding.
– Kontrakten vil sikre mange arbeidsplasser i tiden fremover på Kvithylla.
Til sjuende og sist var det Norges enerett på naturressursene på norsk sokkel som sto på spill da landets øverste domstol gikk inn i saken i begynnelsen av november.
Saken har sin bakgrunn i tjuvfiske sommeren 2016. Et litauisk fartøy fanget over 80 tonn snøkrabbe til en anslått verdi på over 2,5 millioner kroner på norsk kontinentalsokkel i Smutthullet i Barentshavet.
Norge forbyr utenlandske fartøyer å fange snøkrabbe på hele den norske sokkelen, inkludert i Smutthullet. Det litauiske rederiet Arctic Fishing, som eier fiskebåten, ble derfor ilagt et inndragingsforelegg på 2,5 millioner kroner. Kapteinen fikk i tillegg en bot på 15.000 kroner, men begge nektet å vedta foreleggene.
Litauisk fiskelisens
Kapteinen hadde med seg en fiskelisens fra Litauens landbruksdepartement. Spørsmålet var derfor om Norge er forpliktet til å godta slik fangst på grunnlag av en utenlandsk tillatelse. Konklusjonen fra Høyesterett er at det er Norge ikke. Dermed kan både rederen og skipperen straffes etter reglene i havressursloven.
Da saken kom opp i Øst-Finnmark tingrett, ble imidlertid skipperen og rederiet frikjent. Tingretten konkluderte med at fangsten var lovlig fordi lisensen var gyldig i henhold til reglene i NEAFC-konvensjonen. Det er en konvensjon som regulerer fisket i Smutthullet og andre områder nordøst i Atlanteren.
Bunndyr
Hålogaland lagmannsrett kom imidlertid til motsatt konklusjon. Der ble det fastslått at NEAFC-konvensjonen i dag ikke regulerer fangst av snøkrabbe. Lagmannsretten konkluderte videre med at det norske fangstforbudet er i samsvar med havretten.
Høyesterett bygger sin avgjørelse på at snøkrabben er et bunndyr – en såkalt sedentær art. Etter havrettskonvensjonens kontinentalsokkelregler har kyststatene suverene og eksklusive rettigheter til slike arter. Unntak fra forbudet krever derfor Norges uttrykkelige samtykke, noe Norge ikke har gitt.
Høyesterett fastslår dermed at tingrettens dom bygger på uriktig lovanvendelse, og at det derfor var riktig av lagmannsretten å oppheve tingrettsdommen.
755.000 tonn laks sto i norske oppdrettsanlegg ved månedsskiftet oktober/november. Det er det høyeste nivået som er registrert, og hele ti prosent over biomassen 12 måneder tidligere, skriver iLaks.
Det viser en oversikt utarbeidet av Akvafakta.
Biomasseveksten drives av gode betingelser i sjøen. Fôrsalget var hele 199.000 tonn i oktober – 15 prosent over nivået i oktober 2016.
Mens fôringen, og påfyllet i biomassen, var høy, var slakt, eller uttaket, mye lavere. Fasit for eksportkvantumet var nemlig 112.000 tonn.
Det er som en følge av dette ventet en vesentlig økning i slaktevolumene og dermed utbudet av laks i månedene som kommer.
– Vi går fra etterpåklokskap til innsikt i sanntid. Vi får nye og billige sensorer. Det er bare å se på start-ups: Vi får en overflod. Det er mange aktører som tar denne virkeligheten på alvor og utnytter mulighetene det gir. Her kommer kampen til å tilspisse seg i det som blir en jungel av leverandører.
Anders Waage Nilsen, kreativ Netlife Research Bergen, gir seg i kast med en ganske formidabel oppgave. Han skal forutsi sentrale trekk i fremtidens havbruksnæring.
Kapital
– Lett er det nye tung. Før var det å ha mye kapital viktigst for å lykkes i mange verdikjeder. Realkapital i form av kostbar produksjonsteknologi er på mange måter et drivanker. Det har vi sett i mange sektorer. Teknisk gjeld gjør deg tung i steget. Åpenhet og evne til samhandling blir et strategisk fortrinn, spår han.
Den gamle mottakshallen til Englandsbåten, på Skoltegrunnskaien i Bergen, er smekkfull av utstillere i oppstartskategorien, industriaktører og nysgjerrige under den første utgaven av konferansen Ocean 2017.
– Før ble alt samlet i store serverparker. Nå samles data i skyen, fortsetter Waage Nilsen. – Data blir en stadig viktigere råvare, sier han, og mener med det moteordet «Big data».
Maskinlæring
– Anvendt maskinlæring blir et konkurransefortrinn. Å forstå mønstre i store datasett blir viktigere. Autonome droner blir i ulike former en del av hverdagen. Dette kommer ikke til å bare prege havbruk. Dette kommer til å prege nesten alle sektorer, ikke minst logistikk, sier han, og legger til at markedet for kunstig intelligens vil bli «vanvittig stort i tiden fremover».
– Lavt miljøavtrykk gir høy avkastning. Som vi har sett i havbrukssektoren; det vil bli økende krav til sporbarhet. Grønn produksjon blir belønnet i markedet. Det vil tvinge seg frem strengere reguleringer. Kundeorienterte virksomheter vinner terreng, sier han med godt skjult adresse til børsvinnere som Amazon og Alibaba.
Algoritmer
– Digitalisering endrer organisasjonskartet. Algoritmer tar beslutninger. Evnen til kontinuerlig innovasjon blir forretningskritisk. Det stilles mer krav til tverrfaglige partnerskap, sier Waage Nilsen, og viser som eksempel til bankenes Vipps-samarbeid – i en sektor som tidligere har vært preget av sterk konkurranse.
