I midten av august fikk flytedokken Nordsøkatedralen i Hirtshals slagside med den norske fiskebåten «Hardhaus» inni.
Skipet var fanget inne i dokken, og fikk skader for titalls millioner kroner.
Nå er årsaken til ulykken avdekket, skriver danske Metal-supply.dk.
Defekt ventil
En defekt ventil førte til at vann sivet inn i flytedokken.
I tillegg var en telefonlinje, som skulle varsle om en eventuelt kantring, ute av drift.
– Dersom denne hadde fungert kunne man forhindret ulykken, sier Rasmus Brohus, administrerende direktør ved Hirtshals Yards til bransjenettstedet.
Brohus forteller videre at Hirtshals Havn så på kameraene at noe var galt med flytedokken, men at dokken allerede hadde for sterk slagside da det ble oppdaget.
– Hadde vi vært der, kunne vi ha reddet den, sier han.
Her krenger dokken:
Ny kantringsalarm
Den 82 meter lange flytedokken er fortsatt ikke ferdig reparert, men ventes å være i drift igjen i løpet av noen måneder.
Verftet skal også oppgradere sikkerheten med ekstra kantringsalarm, med mobilforbindelse.
Ringnotsnurperen «Hardhaus» var inne for maling og klassearbeid de ulykken skjedde.
Båten lå i dokken uten bunnventiler og flere hundre tonn vann fylte maskinrommet.
– Fiskebåten var nær totalhavari, fortalte Geir Møgster til Bergens Tidende i slutten av august.
Masten på Hardhaus var knekt rett av. Akrivfoto: Eirik Brekke
– God fremdrift
Snurperen, som skulle ha fisket makrell og sild i høst, har vært til reparasjon i Fredrikshavn.
Reder Inge Møgster forteller at de håper å få båten hjem til jul.
– Det er god fremdrift med reparasjonene. Båten er ferdig malt og mastre er kommet på plass igjen, maskineriet er de også kommet langt med, så nå begynner den å se ut som den skal gjøre, sier han.
Hvis alt går etter planen skal båten være klar igjen til 1. desember, forteller rederen.
Hardhaus-rederiet fikk overført løyve fra Fiskeridirektoratet til å overføre kvotene til båten «Harvest».
Sålangt har markellfisket vært godt, forteller Møgster.
– Det begynte treigt, men plutselig viste makrellen seg nede i Nordsjøen. Vi har fisket en god del, nå gjenstår om lag 1000 tonn av makrellkvoten, så skal vi fiske 3500 tonn NVG-sild etterpå.
Fra og med 2015 har torsketrålerne knivet med ringnotflåten om å drive det mest lønnsomme fisket. I år er det torsketrålerne som har gjort det best, skriver Nett.no.
Sjømatanalytiker Finn-Arne Egeness i Nordea anslår at torsketrålerne får en driftsmargin på i cirka 29 prosent i år, mens ringnotflåten ender på mellom 26 og 27 prosent. Ringnotfartøy fisker fiskeslag som sild, makrell og lodde mens torsketrålere fisker torsk, sei og hyse.
Driftsmarginen er driftsresultatet i prosent av driftsinntektene.
Neste år anslår Egeness fortsatt god lønnsomhet og et jevnt resultat mellom de to flåtegruppene.
Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse for 2016 viser forøvrig at høye fangstverdier ga et historisk godt resultat for fiskeflåten i fjor. Aldri før har norske fartøy oppnådd høyere samlet totalverdi enn i 2016.
Prisfall på sild
I løpet av de 12 siste månedene er prisen på sild halvert.
Grunnen er mer sild, kombinert med at de to viktigste markeden, Russland og Ukraina er ute. Russland har stengt importen som svar på vestlige sanksjoner etter at Russland tok over Krim og økonomisk usikkerhet i Ukraina har gjort at sildeimproten er krympet. Det er en dårlig kombinasjon, sett fra sildefiskernes side.
– Det er blitt så mye sild at det er blitt kjøpers marked, og da må du selge sild som en billig proteinkilde, sier Egeness.
Tross prisfallet på sild, som gjør at den samlede fangsverdien av sild har gått ned, anslår han at effekten ikke blir større enn en nedgang i ti prosent av den samlede fangstverdien for ringnotflåten.
Klippfiskindustrien er størst
Den nest største vinneren i 2017 er klippfiskindustrien, mener Egeness.
I løpet av 2017 har klippfiskindustrien gjenerobret plassen som den største kjøperen av torsk i Norge.
Hittil i år er det eksporter 64500 tonn fersk torsk, 75000 tonn frossen torsk og 82400 tonn klippfisk fra Norge.
Ikke 100 milliarder
I fjor passerte sjømateksporten 90 milliarder kroner for første gang. I år kommer det til å bli enda mer, men eksporten vil ikke blir over 100 milliarder slik mange drømte om for et knapt år siden.
Fallende laksepris gjennom året gjør at 100 milliarder ikke er innen rekkevidde i år.
