Ordreinngangen var på 546 millioner kroner i tredje kvartal, opp fra 417 millioner kroner.
– Vi ser fortsatt høy aktivitet i markedet. Ordrereserven vår er høy og det landbaserte segmentet leverer gradvis mer lønnsomme prosjekter som er signert i år, og vi fortsetter med å se ytterligere muligheter i dette segmentet i tiden fremover, heter det i en melding fra selskapet.
Akva Group 3 kv. 2017 (i mill. kr.)
20172016
Driftsinntekter484354
Driftsresultat (ebitda)6138
Resultat før skatt34,616
Hittil i år har Norge eksportert 2,1 millioner tonn sjømat til en verdi av 77,6 milliarder kroner. Eksportvolumet har økt med 3 prosent, og verdien har økt med 5 prosent eller 3,4 milliarder kroner fra samme periode i fjor.
– Med en sjømateksport på 9,1 milliarder kroner var oktober den nest beste enkeltmåneden for norsk sjømateksport noensinne. Lakseeksporten økte i oktober med to prosent, hvitfiskeksporten totalt økte med 10 prosent, mens makrell- og sildeeksporten ble redusert med 19 prosent. Den totale sjømateksporten i oktober overgikk dermed ikke den historiske rekordmåneden oktober i fjor, sier Asbjørn Warvik Rørtveit direktør for markedsinnsikt i Norges sjømatråd i en pressemelding.
Norge eksporterte 98.000 tonn laks for 5,7 milliarder kroner i oktober. Det er en volumøkning på 10 prosent eller 8 500 tonn og en verdiøkning på 2 prosent eller 123 millioner kroner fra oktober i fjor.
Hittil i år har Norge eksportert 807.000 tonn laks for 53,4 milliarder kroner. Det er en volumøkning på 1 prosent, mens verdien økte med 9 prosent eller 4,3 milliarder kroner fra samme periode i fjor.
Gjennomsnittsprisen for hel, fersk laks var i oktober måned 54,65 kroner per kilo mot 60,12 kroner i oktober i fjor. Polen og Frankrike var de største markedene for laks i oktober.
Norge eksporterte 4000 tonn ørret for 253 millioner kroner i oktober. Det er en volumnedgang på 18 prosent eller 866 tonn og en verdinedgang på 18 prosent eller 54 millioner fra oktober i fjor.
Hittil i år har Norge eksportert 30.000 tonn ørret for 2,3 milliarder kroner. Det er en volumnedgang på 51 prosent eller 30 400 tonn og en verdinedgang på 32 prosent eller 1 milliard kroner fra samme periode i fjor. Hviterussland og Kina kjøpte mest ørret fra Norge i oktober.
PG Flow Solutions skal levere en stor lavtrykks-pumpepakke som sørger for kontinuerlig sjøvannssirkulasjon i båtens brønn.
Denne skal gjøre det mulig å transportere levende laks fra oppdrettsanlegg. Sirkulasjonssystemet har en samlet kapasitet på 16 000 kubikkmeter sjøvann i timen.
375 tonn levende fisk
I tillegg har PG inngått en separat avtale om å levere alt av maskinrompumper som skal til for hovedmaskineri og hjelpemotorer, samt generelle pumpebehov for brønnbåtens drift.
Pumpesystemene skal leveres i tredje kvartal til neste år. Fartøyet er det 29. som brønnbåtrederiet Sølvtrans har kontrahert fra Aas Mekaniske Verksted, som ligger på Vestnes i Møre og Romsdal.
Nybygget vil være av verftets eget, nye design AAS 2502 ST, som er 69,69 meter langt og 17,80 meter bredt.
Brønnbåten har to lasterom på tilsammen 2500 m3, noe som tilsvarer 375 tonn levende fisk, fordelt pa? de to fiskebrønnene som er utstyrt med skyveskott og trykk laste- og lossesystem.
Kan bli ett skip til
Kontrakten Aas Mekaniske Verksted har med Sølvtrans kommer med en opsjon på ytterligere ett søsterfartøy. Tilsvarende opsjon har Aas Mekaniske Verksted opp mot PG Flow Solutions, for leveranse av tilsvarende pumpepakker.
Kontraktsverdien er ikke oppgitt.
Brunvoll inngikk nylig kontrakt på levering av fremdriftssystemer til brønnbåten.
Anlegget eies av oppdrettselskapet Tubilah. Fisken veier cirka 1,5 kilo. Selskapet setter i gang gjenfangstfiske onsdag.
Eksportpris for kveite er, ifølge Norges Sjømatråd, for tiden rundt 75 kroner kiloet. Det betyr et økonomisk tap etter rømmingen på 5,6 millioner kroner for Tubilah, skriver iLaks.
Det er første gang det har rømt kveite i et slikt omfang fra norske anlegg. Fiskeridirektoratet følger saken tett og kommer til å hente inn faglige råd.
Marine Harvest Group rapporterte driftsinntekter og andre inntekter på 868 millioner euro i tredje kvartal 2017, opp fra 850 millioner euro i samme periode i fjor.
Totalt slaktevolum i kvartalet var 95.338 tonn, opp fra 97.215 tonn. Forventet slaktevolum for 2017 er redusert til 369.000 tonn grunnet biologiske utfordringer i Norge.
– Høye laksepriser og sterk etterspørsel har gitt et rekordhøyt operasjonelt driftsresultat i tredje kvartal, sier konsernsjef Alf-Helge Aarskog i en melding.
– Det er gledelig å se at produksjonskostnadene går ned i Norge, Chile og Canada i kvartalet. Marine Harvest gjør sitt ytterste for å redusere kostnadene i hele organisasjonen, fortsetter han.
Marine Harvest 3. kv 2017 (i mill. euro)
20172016
Driftsinntekter867,8850
Driftsresultat (ebitda)231,7214,6
Resultat før skatt197,4229
Ved Lerøys anlegg i Sørfjorden utenfor Osterøy ligger det et solcelleanlegg og duver i sjøen. Den trange fjorden er testarena for en pilotmodell utviklet av selskapet Ocean Sun, skriver Bergens Tidende.
24 solcellepaneler på en løvtynn, blå plastduk er begynnelsen på det gründerne håper og tror kan bli begynnelsen på et grønt, internasjonalt energieventyr. Med seg på laget har de fått selskaper med verdensledende kompetanse på sine områder: Rec Solar, Hydro Aluminium og sjømatselskapene Grieg Seafood og Lerøy.
BKK Grønn Invest er også inne med støtte til utviklingen av prosjektet.
Neste skritt er å få på plass et anlegg med 750 solcellepaneler i tilknytning til et eksisterende oppdrettsanlegg – trolig i Hordaland – til neste sommer.
Fakta
Forlenge
Lukke
Ocean Sun
Solenergiselskap som ble opprettet i 2016 av gründerne Børge Bjørneklett, Øyvind Christian Rohn og Arnt Emil Ingulstad.
Selskapet utvikler flytende solcellepanel-anlegg.
Har siden mai testet ut en pilotmodell liggende ved Lerøy Sjøtrolls oppdrettsanlegg på Skaftå i Sørfjorden ved Osterøy.
Sikter mot Asia
Deretter sikter Ocean Sun mot enda større markeder.
– Flytende solcelleanlegg har et kjempepotensial nær befolkningsrike områder. Vi har nettopp presentert teknologien på en stor konferanse i Singapore. Knapphet på arealer er et stort problem for utbyggingen av landbaserte solkraftverk i flere asiatiske land, sier Øyvind Christian Rohn, en av gründerne i Ocean Sun som har tatt patent på teknologien.
Pilotanlegget i Sørfjorden har bokstavelig talt vært på nett siden mai i år, og teknologien fungerer hittil etter oppskriften.
Kappløp
– Men dere kan umulig være de eneste som utvikler flytende solcelleanlegg?
– Det pågår et globalt kappløp for å utvikle flytende solenergi-løsninger, sier Børge Bjørneklett. Han har doktorgrad i materialteknologi og er én av oppfinnerne i Ocean Sun.
Kort fortalt gir løsningen mer energi fordi solcellene som er festet til plasten blir avkjølt fra vannet under den syltynne membranduken. Kaldere solceller er mer effektive og vil derfor produsere mer strøm enn vanlige paneler, særlig i varme strøk.
– Flytekragene jobber også med kreftene i sjøen, og merdene med solcellepanelene tåler minst fem meter høye bølger. Den 0,9 millimeter tynne duken har også en bølgedempende effekt, sier Børge Bjørneklett. Selskapet jakter nå på investorer som kan bidra til å ta prosjektet videre.
Les hele artikkelen hos bt.no.
Med rødt, gult og grønt lys vil regjeringen bremse eller åpne for vekst i oppdrettsnæringen fordelt på 13 soner langs kysten.
Sandberg mener at innføring av trafikklys-systemet er en viktig milepæl for næringen.
– Dette er første gang regjeringen har grunnlag for å legge til rette for kapasitetsjusteringer etter det nye systemet. Nå kan vi tilby oppdretterne forutsigbar vekst som også ivaretar hensynet til miljøet, sier Sandberg.
Åtte soner har fått grønt lys, tre produksjonsområder settes til gult og to områder får rødt lys. I utgangspunktet innebærer rødt lys at produksjonen må reduseres, men i første omgang innebærer det produksjonsfrys fram til 2019. Kommer det opp rød lampe også i den runden, må produksjonen reduseres.
Det er risikoen for dødelighet på villaks som følge av lakselus på rømt oppdrettsfisk som ligger til grunn for de faglige vurderingene. Regjeringens beslutning er basert på innspill fra en ekspertgruppe med representanter fra Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for Naturforvaltning.
Sandberg har omgjort ekspertgruppens råd til grønt lys for Nord-Trøndelag, men ellers er trafikklysene satt i tråd med rådene.
Fiskeridirektoratet mottok 25. oktober melding om rømming av regnbueørret fra et av Osland Havbruk sine anlegg i Høyanger kommune i Sogn og Fjordane. Hendelsen på lokalitet Måren skyldes pigghåangrep.
Fisken har en snittvekt på rundt 3.5 kg.
Selskapet har så langt gjenfanget i overkant av 30 individ. På grunn av forekomsten av pigghå, som er en truet art, blir det bare drevet et begrenset gjenfangstfiske, heter det i en melding fra Fiskeridirektoratet.
Onsdag inviterte BioMar til opning av ny produksjonslinje på fabrikken.
Samstundes driv Marine Harvest og utvider sin fôrproduksjon med ny fabrikk i Kyleakin i Skottland. Ganske nøyaktig er det tre år sidan dei opna Bjugn-fabrikken, som i fjor bikka 300.000 tonn.
– Likar det ikkje
– Sjølvsagt vil det påverke den skotske marknaden, seier BioMars konsernsjef Carlos Diaz til iLaks på spørsmål om korleis dei forheld seg til ny konkurranse.
– Det handlar ikkje berre om å bygge ein ny fabrikk, ein må òg utvikle nye produkt. Dei har nok bygd det fordi dei meiner det er ein god idé. Når lakseproduksjonen veks som den gjer, må fôrprodusentane utvide. Sjølvsagt likar me ikkje at det er ein konkurrent som gjer det, men det er eit faktum og no skal me handtere det slik me handterte det då dei bygde ein fabrikk i Norge. Marine Harvest var ein veldig viktig kunde for oss før, men me har klart oss utan dei, seier Diaz vidare.
Tek steget opp
Ved fleire høver har det vert snakka om ein overproduksjon i den norske fôrmarknaden. Det seier Diaz seg einig i, men likevel har det vore eit behov for BioMar-satsinga, som no tek steget opp blant dei største.
– Me har lenge vore den minste av dei tre største (Skretting, Cargill, BioMar), og no var det på tide for BioMar og kome opp på same nivå. No konkurrerer me på like vilkår, seier han.
– Behov for kapasiteten
Direktør for avdelinga i Norge, Jan Sverre Røsstad, meiner konkurranse er sunt, og fortel òg at kapasiteten dei har bygd ut med allereie er selt.
Er det ein overkapasitet her?
– Det er behov for kapasiteten me bygger ut, så får kvar og ein setje sin eigen produksjon, seier Røsstad.
Kva tykkjer du om ny konkurranse på Skottland?
– Me ser at konkurranse alltid er sunt. Me gjer vårt beste for å heile tida utvikle oss, slik at ein står rusta for alle former for konkurranse. Det er denne fabrikken eit døme på.
– Marine Harvest tek marknadsdelar
Kyleakin-fabrikken er god for 170.000 tonn årleg, og markerer også eit ambisiøs nærvær i den veksande skotske marknaden. Diaz er likevel trygg på at den skotske marknaden ikkje er tapt.
– Skottland er ikkje tapt for oss. Me sel ikkje mykje fôr til Marine Harvest. Me har ein god posisjon i den skotske marknaden.
– Likevel, det vil sjølvsagt påverke marknaden, og dei vil ta marknadsdelar. Det kan vere litt usikker i eit år, kanskje halvanna, men me er optimistiske, seier han.
– Dei bygger ikkje berre for Skottland, eg antar dei òg bygger for Norge, Færøyane, og så vidare. Og om ikkje, vil dei definitivt gjere det på sikt, seier han.
Det er gode betingelser for vekst i norske oppdrettsanlegg for tiden. Fra begynnelsen av august til midten av oktober, nærmere bestemt ukene 32 til 41, har norske fôrleverandører bokført et salg av 497.564 tonn fiskefôr – nær 50.000 tonn i uken.
Det fremgår av en gjennomgang iLaks har gjort av rapporter fra Akvafakta.
Glupsk
Dette tilsvarer en oppgang på 6,4 prosent fra samme periode i fjor, og speiler en glupsk apettitt i merdene.
Tredje kvartal er høysesong for fôrleverandørene. Det er i denne perioden årets overskudd spikres. Sjøtemperaturene når årets høyeste nivåer, og tilveksten for fisken i sjøen gjør det samme. I august drev ideelle sjøtemperaturer og økende biomasse fiskefôrsalget til nye høyder, og det ble solgt over 200.000 tonn fôr på fire uker.
Mer fisk
Et annet element er at fiskebeholdningen i sjøen, den såkalte biomassen, er større enn hva den var på samme tid i fjor. Ved siste vareopptelling, ved inngangen til september, sto det 685.000 tonn laks i norske oppdrettsanlegg – opp syv prosent på 12 måneder. Økt biomasse krever mer mat.
Lusesituasjonen for norske fiskeoppdrettere har i høst vært vesentlig bedre enn de siste to foregående år. Redusert lusebehandling innebærer også bedre betingelser for utfôring av fisken.
Ørret øker
Salgsoversikten inkluderer fôr solgt til laks og ørret, og økningen i ørretfôr er særlig merkbar.
Fra å ha kommet i en situasjon med dempet etterspørsel, og påfølgende redusert produksjon og biomasse av ørret i kjølvannet av stengningen av det viktige russiske markedet, er ørretbiomassen nå klart voksende – fra lave nivåer. Ved inngangen til september var ørretbiomassen, ifølge Akvafakta, 35.000 tonn.
Øker produksjonen
Denne uken åpner BioMars nye produksjonslinje til 430 millioner kroner på Karmøy-fabrikken. Den øker fiskefôrproduksjonen med 70 prosent.
