Brevet er signert LO, Fellesforbundet, NNN, Industri Energi og arbeidsgiverorganisasjonen Sjømat Norge.
Vil bli heiet på
Norge går glipp av tusenvis av arbeidsplasser på grunn av en altfor passiv holdning til næringen, mener de.
– Sjømat er en av de få næringene som faktisk går godt og som opplever økende etterspørsel på det globale markedet. Likevel kunne situasjonen vært langt bedre. Vi er opptatt av at partiene som skal samles om et regjeringssamarbeid må heie fram de næringene som har potensial for flere arbeidsplasser og økt verdiskaping, sier LO-sekretær Terje Olsson i en pressemelding.
Råstofflekkasje
Han har full støtte av Sjømat Norge som er den største arbeidsgiverforeningen for norsk fiskeri- og havbruksnæring.
– Sjømat er nettopp en slik næring. Alt i dag er dette en sektor som skaper 55.000 arbeidsplasser, men tallet kunne vært mye høyere, understreker Sjømat Norge-sjef Geir Ove Ystmark.
Det er spesielt kombinasjonen av tollsatser til de viktigste markedene og høyt norsk kostnadsnivå som gjør det mer lønnsomt å eksportere ubearbeidet fisk enn å foredle den her hjemme. Viktige grep for å snu dette er et langt mer offensivt arbeid med markedsadgang for norsk sjømat – inkludert vern om EØS-avtalen, mener de.
De ønsker at fisk fra norske kvoter må leveres til norsk industri, og vil stanse råstofflekkasjen som skjer ved at mange tusen tonn med fiskehoder og slog går tapt fordi de kastes på havet.
– I sum er dette råstoffmengder som kan skape flere hundre arbeidsplasser her til lands, sier Olsson.
Langs norskekysten finnes det i dag over 1.000 oppdrettsanlegg, og omlag halvparten av disse får energi fra dieselaggregat.
Teknologiselskapet har i over ett år jobbet med et konsept hvor solcellepaneler kombineres med vindturbiner som blir installert på en egen energiflåte. Dette kombinert med en batteribank gjør det mulig å redusere driftstiden på dieselaggregatene med over 50 prosent.
Thomas Flinskau
Gevinst
– Når oppdrettsanleggene tar i bruk fornybar energi fra våre kraftflåter vil de oppleve en trefoldig gevinst. De får lengre levetid av aggregatet, de sparer penger på reduserte vedlikeholds- og dieselutgifter og de reduserer miljøutslipp, forteller Thomas Flinskau, daglig leder i Integrated Renewables i en melding.
– I følge våre analyser bruker dieselanleggene i snitt 200.000 liter diesel i året, noe som tilsvarer nærmere halvannen million kroner i utgifter. Med kraftflåten «IRene» vil denne utgiften halveres. Samtidig får aggregatene lengre levetid og rimeligere driftskostnader.
Dersom flere anlegg i fremtiden vil etablere seg lenger ut på havet, vil det kreve nye løsninger innenfor energiforsyning.
Optimaliserer
– Vår løsning optimaliserer den fornybare energiproduksjon og lagring i forhold til forbruket på fôrflåten. Det vil blant annet sørge for at det i perioder av året ikke vil være behov for å bruke dieselaggregatene i det hele tatt, forklarer Flinskau.
I dag er fôrflåtene ofte utstyrt med ett stort og ett lite aggregat. Den nye løsningen gjør det minste aggregatet overflødig.
– Fornybar teknologi og fornybare løsninger vil alltid være i utvikling, og vår energiflåte er konstruert slik at den kan tilpasses nye teknologier uten å forstyrre driften, sier fornybarsjefen.
Foruten reduserte dieselkostnader, vil både risiko for utslipp og støynivået reduseres.
– Vi mener endringer i lasteromsbegrensningene vil bidra til mer fleksibilitet for fartøyeierne til å rigge fiskebåtene slik de selv finner det mest hensiktsmessig, sier fiskeriminister Per Sandberg i en melding.
Departementet sender i dag på høring et forslag om å endre deltakerforskriftens bestemmelser om en øvre grense for kystfiskefartøys lasteromsvolum på 500 kubikkmeter.
To alternativer sendes på høring: Ett alternativ er å heve den generelle lasteromsgrensen fra 500 til 600 eller 700 kubikkmeter, mens det andre alternativet er å forskriftsfeste en ny og snevrere definisjon av hva som skal regnes med når man måler lasterom.
Begge alternativene vil åpne for større kystfartøy enn i dag.
Høringsfristen er 8. november 2017.
Seinsommer og tidlig høst er høysesong for fôrprodusentene. Og denne høsten ser ut til å bli ekstra hektisk for landets fôrfabrikker. De siste fire ukene som er registrert (til og med uke 35) viser et fôrsalg på rekordhøye 203.908 tonn.
Det viser en rapport fra Akvafakta, offentliggjort tirsdag kveld. Salget innebærer tørrfôr til laks og ørret, skriver iLaks.
Mer fisk i sjøen
Fôrsalget, som dekker deler av august og inngangen til september, er fem prosent over nivået i samme periode 2016.
En viktig forklaringsvariabel bak det økte fôrsalget er at laksebiomassen er større enn hva den var i fjor. Ved utgangen av juli i år sto det, ifølge Akvafakta, 605.000 tonn laks i norske oppdrettsanlegg – hele syv prosent over nivået ett år før.
Selv om fisken er beregnet til å ha samme snittvekt som 12 måneder tidligere, nærmere bestemt 1,6 kilo, er det flere av dem. For i oppdrettsmerdene sto det ved utgangen av juli 399 millioner individer mot 387 millioner i juli 2016.
Bedre betingelser
Men det er flere faktorer som påvirker fôrsalget i positiv retning.
Det er noe varmere i sjøen i år enn i fjor. Ifølge nettstedet Lusedata.no var snittemperaturen ved 587 avmålte oppdrettslokaliteter 13,6 grader i uke 35 – 0,2 grader varmere enn samme uke i 2016.
Samtidig er lusenivået vesentlig lavere i år mot ifjor. Og det er også mengden utført avlusning, herunder medikamentell, mekanisk og oral (via fôr).
Sagt på en annen måte, vekstbetingelsene for fisken er bedre i sjøen denne høsten enn hva den var i fjor. Og da øker både fôring og tilvekst.
I 2014 fikk de 17 ansatte i Scantrol 100.000 i bonus. Året etter fikk de nesten like mye, men i fjor var det stopp. Da gikk bedriften med en halv million i underskudd.
– Det var første gang i selskapets historie. Men det spiller ingen rolle så lenge vi har kontroll på hva vi gjør. Det er viktig å ha en god stab og videreutvikle den, så vi kan øke omsetningen når markedet kommer tilbake, sier daglig leder Helge Hammersland til Sysla.
Brukernytte
Scantrol leverer kontrollsystemer og hiv-kompenserende systemer som utligner bevegelser i sjøen når arbeid skal utføres. I år går 75 prosent av leveransene til fiskerinæringen, resten leveres til seismikk og offshore. Slik har det ikke alltid vært.
– For ti år siden ble offshore dominerende, skiftet mot fiskeri begynte i fjor, sier Hammersland.
Fakta
Forlenge
Lukke
Scantrol
Har hovedkontor i Bergen.
Ble startet i 1987, og lagde da produkter til fiskeri- og havforskning.
Leverer nå bevegelseskompenserende systemer (AHC) til ulike typer fartøy.
Har ett datterselskap: Deep Vision.
Men fiskeribransjen er ikke ny for Scantrol, det var den de opprinnelig leverte til, og de har tatt med seg mye av tankegangen herfra og inn i offshorejobbene. Det håper de å dra nytte av når offshoremarkedet snur.
– Innen fiskeri og havforskning er det et ekstremt fokus på brukernytte. Du får en umiddelbar tilbakemelding hvis det du har levert ikke fungerer godt nok. Jeg tror det vil bli lagt større vekt på det i oljebransjen også, og ikke bare på regelverk og dokumentasjon, sier Scantrol-sjefen.
Les også: Levde av olje i 30 år. Nå jobber én av tre ansatte med oppdrett
I pluss igjen
Som hos mange andre er aktiviteten redusert som følge av oljenedturen. Selskapet har brukt de litt roligere dagene på utvikling.
– Vi har økt ressursene på utvikling, ikke redusert markedsføringen, men vi har redusert kapasiteten på administrative funksjoner noe.
Nå er de 15 ansatte i bergensselskapet, og i år tror sjefen selskapet vil gå i pluss igjen.
– Omsetningen er på vei opp igjen. Vi jobber med gode produkter, og jeg regner med det blir et godt resultat for 2017.
– Blir det bonus til de ansatte igjen da?
– Det er en terskel vi må over før den utløses, så det er ikke garantert.
Allianser
Det lille selskapet har inngått allianser med større aktører som Bosch Rexroth og helt nylig med Forum Energy Technologies, en stor leverandør av launch and recovery-systemer, som løfter og senker fjernstyrte undervannsfarkoster (ROV). Scantrol skal samarbeide med dem om å levere hiv-kompensering til nye og eksisterende systemer.
– Det er noe vi har jobbet med i mange år for å få til, sier Hammersland.
Mens det blomstrer innen fiskerinæringen, og en rekke nye båter bygges, er det fremdeles rolig på oljesiden.
– Vi hadde mer forespørsler på denne tiden i fjor. Det kommer jevnt og trutt, men det er ikke noen trøkk i markedet, sier Hammersland.
De er glade for å ha flere ben å stå på.
– Vi er i sykliske bransjer, når en går opp, går en annen ned, sier markeds- og kommunikasjonssjef Anette Bergaas.
20162015
Driftsinntekter27,131,9
Driftsresultat- 0,52
Resultat før skatt- 0,52,1
Fitjar-verksemda er definitivt blant dei små fiskane i havet når det kjem til norsk lakseoppdrett. Med om lag 12 tilsette driv dei no oppdrett av laks på visningssenteret like utanfor Fitjar, og i Masfjorden.
I vår søkte dei om utviding av lokaliteten Laberget frå 780 tonn til 2340 tonn, medan dei no har søkt om utviding av Duesund-lokaliteten frå 1560 tonn til 2340 tonn.
– Me er avhengig av mange ting for å få auka produksjonen. Me må ha ein god kvalitet på smolten. Det er viktig at me får redusert avvika me tidlegare har hatt på smolten. No får me fisk frå tre leverandørar, og alle har levert relativt bra smolt, seier Gilje i Engesund Fiskeoppdrett til iLaks.
– Engesund er inne i ein omstruktureringsfase, for å gjera drifta meir rasjonell, seier prosjektkoordinator Gisle André Enstad.
– Me må få opp volumet no, det er viktig for å følgja med og å ikkje verta akterutseilt, Likevel skal me heller ikkje knekka nakken på vegen. Det er òg viktig med eit godt samspel med styresmaktene, seier han.
Dårleg fjorår
I fjor produserte dei «altfor lite», ifølgje Gilje. Det har sine årsaker.
– Det var mange ting som forårsaka det. Sjukdom, PD, gjelleproblem, lus og kjønnsmodning er nokre av grunnane. Preventive tiltak mot lus er veldig viktig, seier Gilje, som har fleire måtar å få bukt med lusa på.
Når det gjeld luseskjørt er dei stadig i eit forsøksstadium, men dei er i god dialog med leverandør. Rundt november skal dei setje ut skjørta, då det ikkje er naudsynt på den varme årstida.
– Me nyttar undervassfôringssystem som sender ut fôr på fem meters djupn, slik at ein motiverer fisken til å gå djupare, kor lusen ikkje trivst.
Gilje legg vekt på at han er særs glad for å ha ein god og kompetent arbeidsstokk.
Rognkjeks
– Me sett òg ut om lag 200.000 rognkjeks, i tilllegg til rundt 30.000 villfanga leppefisk, seier Gilje.
Saman med seks andre oppdrettarar eig Engesund selskapet Vest Aqua Base, som driv oppdrett av rognkjeks i Årskog på Fitjar.
Dei omsette for 14,4 millionar i sitt første driftsår, og endte med over seks millionar i resultat før skatt.
Dagleg leiar, Svein Eivind Gilje, produksjonskoordinator Gisle André Enstad, og Lars Heine Kåsa i Rambøll. Foto: Ole Alexander Saue
– Vest Aqua Base har hatt ei flott utvikling, og alt dette har dei klart på eiga hand. Eg er imponert over dei som driv det, seier Gilje, og legg til:
– Akkurat i dag, faktisk, er det 30.000 rognkjeks på veg opp til Masfjorden. Vaksinen på rognkjeksen har hatt veldig god effekt; den fungerer.
Lukka merd
I 2014 fekk dei tildelt ein grøn konsesjon for utvikling av eit lukka, flytande betonganlegg for den minste fisken, saman med Backer Entreprenør. Den var det byggjestart på i haust.
Nyleg søkte dei òg om ein ny utviklingskonsesjon for eit større lukka anlegg. Der kan dei ha fisken opp til den er halvannann kilo, og produksjonsvolumet er fire gongar større enn det dei byggjer på no.
– Me har sendt inn opplysningar styresmaktene har etterlyst, så me ser fram til å få svar på søknadane, seier han.
Les heile artikkelen hos iLaks.
FJERNFÔRING: Her sit lærling Henriette Tranøy og fjernfôrar fisken i Masfjorden. FOTO: Ole Alexander Saue.
– Ein kunne ha skrive ei stor lærebok om korleis ein taper pengar på skipsbygging. Den boka hadde blitt feit!, forteller verftsdirektør Hugo Strand til iLaks.
– Me har gjort det ganske bra over tid, og har klart å veksa.
Sleit for ti år sidan
I oktober 2007 sleit Fitjar Mekaniske Verksted i Hordaland økonomisk, og var på randen til å gå konkurs.
Så bestemte eigarane for å sprøyta inn 40-50 millionar kroner i verftet, for å styre unna konkursen. Rundt same periode vart nordlendingen Hugo Strand tilsett som direktør. Sidan har det gått éin veg, og hjørnesteinsbedrifta på Fitjar har levert positive resultat kvart år sidan 2008.
– Då eg kom inn for ti år sidan hadde dei store problem og hadde teke på seg for mykje arbeid. Folk på Fitjar mek. kunne bygge bra båtar, men dei klarte ikkje tene pengar på det. Prosjektgjennomføringa var for dårleg, seier han.
Prioriterte bort
Det var ei radikal kursendring rundt tiårsskiftet på det vesle verftet.
– I 2009 eller 2010 bestemte me oss for å satse på havbruksnæringa. Valet var å ikkje prioritere offshore-segmentet, så sett i ettertid var me heldige med det valet. Slik såg det ikkje ut på den tida. Offshore-næringa blomstra for fullt, seier han.
– Når ein er 45 tilsette, kan ein ikkje bygga ein båt til tre milliardar. Det er ikkje slik det fungerer.
På desse åra har dei nesten dobla arbeidsstokken, frå rundt 45 til 80.
– Me heldt fram med fiskeri, som me alltid har gjort, så byta me ut offshore med havbruk. No bygger me alt mogeleg. Brønnbåtar, prosessbåtar, arbeidsbåtar, snøkrabbebåtar og spesialbåtar for til dømes Kystverket. Det meste er relatert til fiskeri og havbruk, seier Strand.
Full pakke
I tillegg til at dei retta blikket mot oppdrettsnæringa, inngjekk dei eit samarbeid med Fitjar-baserte Heimli Ship Design. No føregår alt frå design og planlegging til ferdigstilte båtar på verftet.
– Fitjar Mekaniske Verft, saman med Heimli, er det mest komplette verftet innan havbruksnæringa i Norge. Det er okei å tenkja på, seier ein audmjuk Strand.
– Til å vera så små, gjer me veldig mykje, legg han til.
– Skipsbygging er komplisert. Finansiering, design, engineering, skrogbygging, innkjøp, testing…enormt mykje. No føregår all verdiskapinga på Fitjar. Det er ulikt dei aller fleste verft i Norge.
Utvidar
Situasjonen på dagens Fitjar Mekaniske Verksted kunne knapt vore meir annleis enn for ti år sidan.
– Me kjem òg til å gå i pluss dette året. Det er eit bevis på at ein gjer mykje rett, spesielt når mange andre verft slit, seier han.
No gjer dei seg klar til å ta større nybygg tidlegare.
I 2016 omsette FMV for 567 millionar kroner, og hadde ein driftsmargin på 7,7 prosent. Strand er stadig positiv, og trur dei vil oppnå liknande resultat i 2017.
Korleis held de dykk konkurransedyktige?
– Arbeidet me tek på oss må gjerast godt. Det er nummer éin. Gjer ein det bra, tener ein pengar på det. Å gjere eit godt arbeid er den beste marknadsføringa. Det er ingenting som slår det. Ein kan ha så mange fine brosjyrar og stempel og alt slikt, men å gjera eit godt arbeid er det viktigaste, seier Strand.
Les heile saka på iLaks.
Inge Bertil Straume frå skipskonsulentselskapet Skipsteknisk meiner konkurransen tvingar fram ei utvikling der fiskebåtane blir utstyrt for å fiske med mange ulike reiskap.
Det handlar om økonomi og å få utnytta kapasiteten i flåten i det sesongbaserte norske fisket. Då er få reiskapstypar på kvart farty ikkje vegen å gå.
Skipsteknisk er allereie i gang med å utvikle såkalla fleirbruksskip.
Inge Bertil Straume i Skipsteknisk. Foto: Ogne Øyehaug
– Vi jobbar med ei veldig ressursterk reiargruppe, seier Straume til Nett.no.
Utvikling er i gang
Utviklinga i retning fleirbruksskip er alt i gang, sa Straume på konferansen «Framtidas fiskebåt» under Blue Fish 2017-messa i Ålesund nyleg.
– Ikkje alle likar det, men eg trur det kjem, seier Straume.
Politisk problem
Mykje av teknologien for å utstyre fiskebåtane med fleire reiskapstypar er alt på plass.
For politikarane kan det imidlertid bli ei hovudpine, sidan fordelinga av fiskekvotene blant anna er fordelt melom ulike fartytyper, der det er regulert kva båtane i kvar gruppe kan fiske med og etter.
Framveksten av fleirbruksfarty kan difor utfordre dagens kvotereguleringar.
Meir automatisering, nye yrke
Straume ventar at automatisering av arbeidet ombord på ei fiskebåt berre vil halde fram, og at det blir færre folk ombord.
Men arbeidsplassane på sjøen vil ikkje forsvinne, sjølv om det kan bli færre av dei.
– Det blir folk i sentrum av alle operasjonar, seier Straume.
Krava til kva folk skal kunne kan imidlertid endre seg med automatiseringa, der ekspertar på automasjon og programmering blir etterspurt.
Men større utnytting av restråstoff blir også folk som kan kjemiprosess og har bioteknologi-kunnskap aktuelle ombord.
Ventar på revolusjon
Enn så lenge er vil diesel vere drivstoffet for fiskeflåten, meiner Straume. LNG har så langt ikke vore ein suksess. Utstyr, skip og motorar blir stadig meir effektive, men det er snakk om mange små steg og ingen store endringar.
– Det vi ventar på er ein revolusjon innan energibærarar, seier Straume.
Han trur det kan ta lang tid før revolusjonen kjem, men peikar på to alternativ som allereie er under utvikling; hydrogen og saltvatn. Hydrogen blir brukt i brenselceller som lagar elektrisitet. Energi kan også hentes ut fra saltvannløsninger gjennom såkalt nanoflow-celle – et lite saltkraftverk.
Norge eksporterte 90 700 tonn laks for 5,5 milliarder kroner i august. Det er en volumøkning på 7 prosent eller 5 800 tonn og en verdiøkning på 7 prosent eller 369 millioner kroner fra august i fjor.
Hittil i år har Norge eksportert 614 400 tonn laks for 42 milliarder kroner. Det er en volumøkning på 1 prosent, mens verdien økte med 11 prosent eller 4,3 milliarder kroner fra samme periode i fjor.
– Norge eksporterte 7 prosent mer laks i august. Det bidrar til at vi for første gang i år har eksportert mer laks sammenlignet med samme periode i fjor. Det er gledelig å se en vekst som kan møte noe av etterspørselen etter norsk laks i markedet, sier Asbjørn Warvik Rørtveit, direktør for markedsinnsikt i Sjømatrådet i en melding.
Gjennomsnittsprisen for hel, fersk laks var i august måned 57,59 kroner per kilo mot 58,12 kroner i august i fjor. Polen og Danmark var de største markedene for laks i august.
Til sammen eksporterte Norge 165 000 tonn sjømat for 7,5 milliarder kroner i august. Volumet var 2 prosent høyere, mens eksportverdien økte med 7 prosent eller 501 millioner kroner fra august i fjor.
Hittil i år har Norge eksportert 1,6 millioner tonn sjømat til en verdi av 60,6 milliarder kroner. Eksportvolumet har økt med 6 prosent, og verdien har økt med 8 prosent eller 4,4 milliarder kroner fra samme periode i fjor.
Statsminister Erna Solberg (H) slapp den lille budsjettlekkasjen da hun søndag besøkte Norsk Maritimt Kompetansesenter (NMK) som et ledd i valgkampturneen på Vestlandet.
Prosjektet vil dreie seg om å utvikle nye produksjonsplattformer om bord på fiskefartøy og demonstratorer for installasjon og service av havvind-installasjoner. Eller robotisering, automatisert design og standardisering og utvikling av autonome skip.
Ap: For svakt
– Vi fyller opp en allerede velfylt verktøykasse for havnæringene med et nytt og etterspurt verktøy. Slik bidrar vi til å skape nye jobber og sikre Norges posisjon som verdensledende havnasjon. Vi skal fortsatt være best på hav, sier Solberg, som også fikk sette seg bak spakene bak NMKs offshoresimulator, som er verdens største simulator.
– Vi har vært opptatt av at vi er nødt til å opprettholde kompetansen. Denne satsingen skal senke terskelen for å prøve ut nye forskning- og utviklingsresultater i praktisk bruk, sier statsministeren.
Men 30 millioner er både for passivt og for svakt, mener Arbeiderpartiets næringspolitiske talskvinne Else-May Botten.
– Ap vil satse stort på havnæringene og har i våre alternative budsjetter hatt en betydelig større og mer omfattende satsing enn dette som nå kommer fra regjeringen, sier Botten til NTB.
Ap ønsker blant annet nye forskningssentre for Havrommet, som kan sikre verdiskaping gjennom langsiktig samarbeid mellom forskningsmiljøer og bedrifter, opplyser hun.
Rolls-Royce
NMK beskriver seg som en lærings- og innovasjonsarena som kobler næringsliv og akademia.
Clustermiljøet i Ålesund består av et samarbeid mellom en rekke bedrifter, skoler og universiteter og forskningsinstitusjoner. Blant bedriftene som har satset i NMK, er Rolls-Royce.
– Det er vi kjempestolte over, sier daglig leder Kaj Westre.
Overfor NTB omtaler han de 30 millionene som «en god start».
Frps parlamentariske leder Harald Tom Nesvik, som var med på besøket til NMK, peker på at det er mange kloke hodet med mange hode ideer, som ofte trenger den første bedriften til å ta i bruk nye løsninger.
– Her kommer nettopp denne ordningen inn slik at man kan avhjelpe økonomisk risiko for å teste ut en ny løsning som på et senere tidspunkt kan kommersialiseres og skape nye arbeidsplasser i fremtiden, sier han.
– Styrke næringen
Ifølge regjeringen vil «Demo Hav»-satsingen være interessant for marine og maritime bedrifter langs hele kysten fra Arendal til Tromsø.
– Norske bedrifter i marin og maritim sektor er internasjonalt ledende. Satsingen vil bidra til å ytterligere styrke Norge som en ledende havnasjon, sier Solberg.
Regjeringen legger opp til et samarbeid mellom Norges forskningsråd og Innovasjon Norge i tildeling av midler.
