Problemene har tårnet seg opp for Dag N. Ryste og Global Salmon som ved årsskiftet hadde en gjeld på 20,8 millioner kroner og en negativ egenkapital på 8,3 millioner kroner, skriver iLaks.
I fjor stupte omsetningen med 85,4 prosent, og året ble gjort opp med underskudd – for fjerde år på rad.
Skvis
Årsaken er at ålesundeksportøren har kommet i en skvis etter at en japansk kunde ikke har villet gjøre opp for seg for fisk av uakseptabel kvalitet.
Ryste ønsker ikke å utdype situasjonen ytterligere.
– Egentlig ikke. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg ikke kan, sier han til iLaks, og legger til at det ikke er kommet noen avklaringer i løpet av sommeren.
– Global har utestående i markedet hos et japansk selskap. De samme kvalitetsproblem har sitt utgangspunkt i Norge som Global må følge opp. Det er det som har fremkommet i media tidligere. Ellers er det ikke så mye å si utover det – sånn som det står idag, sier Ryste til iLaks.
Akkord
«Selskapet hadde ikke normal drift i kalenderårets to første måneder grunnet den økonomiske situasjonen som førte til betalingsstans og påfølgende gjennomført akkord. Det økonomiske uføret skyldes reklamasjon og manglende betaling fra kunder grunnet produkter kvalitative avvik ved produkter leieprodusert hos underleverandør», skriver Global Salmon i sin årsberetning.
«I akkorden inngikk en åpning for sluttutlodning mot uprioriterte kreditorer avhengig av resultatet av påfølgende reklamasjons- og erstatningsprosesser. Sistnevntes prosesser var verken ved årets slutt eller i skrivende stund avsluttet», heter det i årsrapporten som er datert 5. juli.
Global Salmon er et heleid datterselskap av Global Seafood, som igjen er 66 prosent eid av den tidligere Pan Fish-selgeren Dag N. Ryste.
– En driftsmargin på 36,6 prosent er den høyeste gjennomsnittlig driftsmargin vi har registrert siden lønnsomhetsundersøkelsen startet i 1982. Kun to ganger tidligere har vi registrert en gjennomsnittlig driftsmargin på over 30 prosent, i 2006 og 2010, sier fiskeridirektør Liv Holmefjord.
Høy salgspris per kilo
Årsaken til økning i gjennomsnittlig driftsmargin er høy salgspris pr. kg. Gjennomsnittlig salgspris pr. kg har de siste årene vært høy, men i 2016 oppnådde oppdretterne spesielt høy salgspris. Gjennomsnittlig salgspris per kilo solgt laks var 50,97 kroner i 2016, en økning på hele 47 prosent sammenlignet med 2015.
Gjennomsnittlig salgspris pr. kg solgt regnbueørret økte med nesten 57 prosent fra 2015 til 2016, og var i gjennomsnitt 48,22 kroner i 2016.
Høye kostnader
Til tross for et meget godt økonomisk resultatet i 2016 viser lønnsomhetsresultatene at kostnadsnivået er økende og høyt. Næringen er dermed i økende grad prisgitt høye laksepriser for å oppnå god fortjeneste.
Gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg økte med 18,6 prosent fra 2015 til 2016. Gjennomsnittlig produksjonskostnad per kilo var 31,02 kroner i 2016.
– Vi har sett en økning i produksjonskostnadene de siste årene. Gjennomsnittlig produksjonskostnad per kilo var på sitt laveste i 2005. Da var gjennomsnittlig produksjonskostnad per kilo 17,76 kroner (i 2016-kroneverdi), sier Holmefjord.
En sammenligning av produksjonskostnadene i 2016 med 2005 viser at gjennomsnittlig produksjonskostnad per kilo er 78,5 prosent høyere i 2016. Det er spesielt kostnadsposten «annen driftskostnad» som har økt i perioden, men også andre kostnader er vesentlig høyere i 2016 sammenlignet med 2005.
Kostnadene til vedlikehold av utstyr samt kostnader knyttet til fiskehelse og miljø utgjør en stor del av kostnadsposten «annen driftskostnad». Miljø og vedlikeholdskostnader utgjorde 19,8 prosent og kostnader knyttet til fiskehelse 23 prosent av annen driftskostnad i 2016. Andre kostnader som inngår i kostnadsposten «annen driftskostnad» er kostnader ved annen virksomhet (eksempel slakteri, brønnbåt etc.) og rene administrasjonskostnader.
Produksjon per årsverk ned
Undersøkelsen viser også at produksjon per årsverk har gått ned fra 2015 til 2016. Det betyr at det nå må flere ansatte til for å produsere samme mengde fisk. Gjennomsnittlig produksjon per årsverk var på 302 484 kilo i 2016.
Tallene som presenteres er foreløpige, og beregningene er basert på 63,1 prosent av alle kommersielle tillatelser i drift med matfiskproduksjon av laks og regnbueørret i 2016.
Endelige tall og rapport vil bli publisert hos Fiskeridirektoratet i november.
Det skriver Bladet Vesterålen.
Det var rett før jul Nordlaks fikk delvis avslag på søknad om utviklingskonsesjoner for Havfarmer. Istedet for tre Havfarmer, fikk selskapet bare bygge én, som ikke skulle utnyttes fullt ut.
Nordlaks klaget, men har siden da ikke hørt noe fra departementet, skriver iLaks.
Må realisere alle tre
Ifølge kommersiell direktør i Nordlaks, Merete Kristiansen, er det helt avgjørende at selskapet får bygge alle tre Havfarmene.
– Vi mener vårt prosjekt krever så mye, både finansielt og ellers, at det må realiseres slik vi har søkt om. Dessuten også fordi det har både så stor risiko og så stort potensial. I tillegg er de tre løsningene fundamentalt forskjellige på en del områder, sier hun til Bladet Vesterålen.
Vil dele kunnskap
Hun sier videre til avisen at lykkes Nordlaks, vil også hele den norske oppdrettsnæringen lykkes. Selskapet sier at de vil dele kunnskapen i prosjektet med hele næringen.
Havfarm 1 skal ligge på svai, forankret på sjøbunnen. Havfarm 2 er planlagt som en fortøyd installasjon med hurtigkoblet forankring og motorkraft så den kan flytte seg mellom lokaliteter, mens Havfarm 3 er planlagt for å kunne være helt uavhengig av forankring og basere seg på motorkraft.
Nordlaks hevder at både Havfarm 2 og Havfarm 3 kan gi store nye arealer for oppdrettsnæringen, og at potensialet er så stort at også disse Havfarmene må realiseres.
– Det er helt klart at alger kan gi så store skader på gjellene på fisken at den får problemer med oksygentilførselen i forbindelse med behandling med hydrogenperoksid. Algene tetter gjellevevet som gjør at fisken får store utfordringer ved annen type behandling, sier Jan Petter Berg i Fish Vet Group, firmaet som har analysert fisken, til NRK.
Laksen døde samme dag som den ble avluset med hydrogenperoksid. Laksen måtte destrueres og utgjør et tap på 5 millioner kroner.
Satellittbilder viste i forrige uke store konsentrasjoner av algen Emiliania huxleyi utenfor kysten av Troms. Det er et planteplankton som blomstrer opp i varmt og stille vær, skriver NRK.
Bremnes Seashore har satt i verk umiddelbare tiltak for å hindre mulig spredning. Videre tiltak på lokaliteten vil skje i samråd med Mattilsynet.
– Det står vel 900.000 fisk på lokaliteten og snittvekten er 2,1 kilo idag. Vi har ikke fått vedtak om utslakting fra Mattilsynet, men forventer å få et snarlig vedtak om utslakting, sier Einar Eide, administrerende direktør i Bremnes Seashore, til iLaks.
Sykdomspåvisningen kommer midt oppe i den klart beste fôrings- og tilvekstperioden i løpet av året.
– Hvor fort må fisken slaktes ut?
– Det vet vi ikke. Det handler om helsetilstand på fisken og vi må se på hvor raskt dette må foregå. Men uansett må fisken opp langt tidligere enn det vi hadde tenkt. Det blir ikke full slaktestørrelse på dette, det er helt sikkert.
– Hvor stort blir det rengskapsmessige tapet?
– Det er vanskelig å si, produksjonstapet er det største, men vi prøver å ha holde igjen på annen fisk. Men noen titalls millioner vil det bli. I forbindelse med tapt produksjon og forsert utslakting.
Salget markerer at det er første gang at et genmodifisert dyr har blitt solgt for mat på det åpne markedet. Det tok AquaBounty mer enn 25 år å komme til dette punktet, ifølge Nature.com.
Fisken, en atlantisk laks (Salmo salar), er utviklet for å vokse raskere enn den ikke-genetisk modifiserte motparten, og når markedsstørrelsen på omtrent halvparten av tiden – cirka 18 måneder, skriver iLaks.
AquaBounty solgte sin første kommersielle fangst til markedspris: 11,70 dollar (92 kroner) per kilo, opplyser konsernsjef Ron Stotish.
AquaBounty oppdrettet fisken i vanntanker i et lite anlegg i Panama. Selskapet planlegger å øke produksjonen ved å utvikle en lokalitet på Prince Edward Island, nord for Nova Scotia i Canada, der de lokale myndighetene ga grønt lys for bygging i juni.
Det ble eksportert 138.000 tonn sjømat til en verdi av 6,7 milliarder kroner fra Norge i juli.
– Juli var en god sommermåned for norsk sjømateksport. Lakseeksporten alene kom på 5 milliarder kroner, som er en økning på 7 prosent fra juli i fjor. Vekst i eksportvolumet av laks i juli kombinert med fortsatt høye laksepriser ga rekord i eksportverdien, sier analytiker Paul Aandahl i Norges sjømatråd.
I juli ble det eksportert 74.200 tonn laks, så langt i år er det eksportert 524.200 tonn laks. I juli lå gjennomsnittsprisen på hel, fersk laks på 64,32 kroner, mot 66,03 kroner i juli 2016.
Verdien og volumet i ørreteksporten er kraftig redusert, mens fersk og fryst torsk ha hatt økning.
Så langt i år har Norge eksportert 1,4 millioner tonn sjømat til 53,1 milliarder kroner. Det er 5 prosent mer i volum og har 8 prosent høyere verdi enn eksporten i samme periode i fjor.
Det skriver Haugesunds Avis.
– Det gleder meg å høre at de på ett år har utviklet innholdet i fôret. Det svarer opp mye av den kritikken oppdrettsnæringen får, sier Sandberg til avisen.
BioMar har det siste året investert 350 millioner kroner i ny produksjonslinje. I praksis betyr det en økning i produksjonskapasitet fra 200.000 tonn til 340.000 tonn i året.
Nå skal de bygge nytt kontor og lagerhaller til en prislapp på 150 millioner kroner.
Fikk smaksprøve
Sandberg fikk også en smaksprøve av den varme pelletsen, som snart blir mat for oppdrettslaks eller ørret.
Han trakk fram at alger inngikk som en bestanddel i fiskefôret, og tror det vil bidra til å løse fôrproblemene knyttet til oppdrettsnæringen.
Sjekker over 100 fôrtyper i året
Over 100 fôrtyper blir sjekket på laboratoriet til bedriften hvert år. Prøvene blir lagret i 1,5 år.
Sandberg mener den grundige kontrollen bedrer omdømme og markedsposisjonen til norsk oppdrettslaks- og ørret, og viser at fôrprodusenten tar matsikkerheten på alvor.
Fabrikken produserer over 1000 tonn i døgnet. Ifølge lagerleder Kenneth Lodden ved BioMar, er målet å produsere 35-36.000 tonn i måneden.
Inntjeningen, målt i driftsresultat før avskrivninger (EBITDA), økte fra 381 millioner kroner til 568 millioner kroner fra 2015 til 2016.
– De ti største rederiene utgjør 66 prosent – to tredeler – av servicebåtnæringen. De 12 neste, som er rederi med produksjonsverdi over 20 millioner kroner, utgjør 354 millioner kroner, og er 20 prosent av servicebåtnæringen, utdyper Einar Stephansen, konsulent i Rambøll Norge, til iLaks.
Dominerer
Konsernet Frøy Akvaservice, med sine 48 fartøy, dominerer servicebåtnæringen. Konsernet oppnådde en produksjonsverdi på tett oppunder 400 millioner kroner, og står for 22 prosent av produksjonsverdien i næringen, og 24 prosent av inntjeningen målt ved EBITDA.
Produksjonsverdien har økt med 81 prosent, EBITDA med 122 prosent. I tillegg til produksjonsverdi, har Frøy-konsernet annen driftsinntekt med 20 millioner kroner.
– Regnskapstallene fra Frøy Akvaservice er satt opp på grunnlag av de offentlige regnskapene, som et simulert konsernregnskap. Interne poster er eliminert med grunnlag i Noter til regnskapene. Da jeg ikke har tilgang til de interne regnskapene, kan det forekomme avvik fra konsernets egne tatt, forklarer Stephansen.
Kapsitet
Nummer to på listen, AQS Holding viser en sterk lønnsomhetsforbedring ved at EBITDA øker 107 prosent, der produksjonsverdien øker 32 prosent.
Eneste rederi med negativ utvikling er Finnsnes Dykk og Anleggsservice, som har nedgang i EBITDA.
– Samlet er inntjeningen meget god i servicebåtnæringen, og inntjeningen er økende, men analysen viser store ulikheter i rederienes inntjening. Små rederi sliter.
