Kategoriarkiv: Fisk

Nærmer seg oppkjøp av Florø-anlegg

Lokalsamfunnet i Florø ytterst i Sunnfjord kan glede seg over gode nyheter, skriver ilaks.no. Steinvik Fiskefarm har inngått avtale om mulig kjøp (opsjon) av Pelagia sitt anlegg i Gunhildvågen i Florø. Avtalen ble inngått mandag 26. juni, og fram mot 1. november skal det arbeides med hva bygget skal brukes til. Prosjektet skal ledes av Vidar Vordal, som er innvilget permisjon fra Flora kommune. – Vi kunne ikke sitte stille og se på at 50-60 arbeidsplasser bare forsvant ut av vår kommune over natten, sier ordfører i Flora kommune, Ola Teigen. Flora kommune ga dermed Aksello i oppdrag å skaffe ny aktivitet til anlegget. Pekte seg ut Aksello tok kontakt med mange potensielle kandidater, og Steinvik Fiskefarm pekte seg ut som den beste. – Det har vært en fryd å samarbeide med Steinvik om dette prosjektet. Å ha lokale investorer med kunnskap og kompetanse i verdensklasse, finansielle muskler og et stort nettverk er ufattelig verdifullt for en region som vår, sier fungerende daglig leder Arne Olsen i Aksello. Han er selv den som har ledet arbeidet med å få på plass ny aktivitet. – Det skal også sies at Pelagia har vært en konstruktiv part i denne prosessen, og at Flora kommune med ordfører Teigen personlig i spissen har spilt en avgjørende rolle. Om kjøpet går i orden, regner man med 20 til 30 nye arbeidsplasser på kort sikt, og opp mot 60 innen en periode på fem til åtte år. Var skeptisk i starten Alex Vassbotten i Steinvik Fiskefarm sier han hadde betenkeligheter da han fikk forespørselen. – Jeg ble utfordret av Ola Teigen og Arne Olsen om anlegget i Gunhildvågen kunne brukes til ny aktivitet. I starten var jeg skeptisk til hvilken aktivitet dette kunne være. Vassbotten sier videre at laks vil stå sentralt. – Anlegget er spesiallaget for pelagisk aktivitet og er stort (9500m2), men med mitt nettverk og samarbeidspartnere har jeg sett hva som kan skapes av aktivitet. Hovedaktivitet vil være videreforedling av lakseprodukt. Vi er i kontakt med en aktuell kandidat som har sagt seg interessert i å prøve å lage sin egen avdeling i Florø. Vassbotten vil ikke gå ut med navn på hvem denne kandidaten er. – Dette er ny aktivitet, og ikke flytting av arbeidsplasser. Eksportselskapet Seaborn, der Steinvik Fiskefarm er medeier, bruker ulike fryselager rundt om i Norge. Tanken er å samle denne aktiviteten i Gunhildvågen (logistikkavdeling). Man vil og kunne tilby denne tjenesten til andre eksportører av laks og ørret. Han sier videre at det er viktig Flora kommune kjenner sin besøkelsestid. – Flora er et naturlig senter for oppdrett i Sogn og Fjordane, i forbindelse med sammenslåing av en større region, må vi være frampå. Les mer på ilaks.no.   

Hadde stort underskudd i fjor, henter inn produksjon fra utlandet

Morselskapet til Aanderaa, IMT, produserte tidligere eksplosjonssikre signallys til den globale offshorenæringen. Nå er denne produksjonen flyttet til Bergen i stedet. Det er administrerende direktør Thorleif Gustavsen i Aanderaa stolt over. – Det er ganske spesielt at produksjonen hentes hjem til Norge i stedet for å flyttes ut. Årsaken er at vi har en effektiv og fleksibel produksjon, og at vi leverer kvalitet, sier Gustavsen. Fakta Aanderaa Har rundt 90 ansatte Ble stiftet av Ivar Anderaa i 1966. Høyteknologiske måleinstrumenter til Universitetet i Bergen var blant de første produktene. Leverer avanserte måleinstrumenter for vann til bruk innen offshore, havbruk, maritim næring og forskning. Etter sammenslåing med en annen bergensbedrift, Data Instruments, i 2005 leverer selskapet også utstyr for vegmåling og sikker kranhåndtering. I 2009 ble selskapet kjøpt opp av et amerikansk selskap, og har fra 2011 vært datterselskap av Xylem Inc, som er notert på New York-børsen. Xylem har 12.600 ansatte i 45 land. Underskudd Selskapet leverer avanserte måleinstrumenter for vann. Rundt 20 prosent av omsetningen har kommet fra offshorenæringen, en andel direktøren nå venter vil øke til 35 prosent. – Med den nye produksjonen, vil omsetningen øke med 40-50 millioner kroner i året, sier han. Det kommer godt med. I fjor sank omsetningen fra 140 millioner kroner til 112 millioner for Aanderaa Data Instruments AS i Norge, og selskapet gikk fra et resultat på 6 millioner i 2015 til et underskudd på minus 17,6 millioner kroner. – Fjoråret var brutalt. Vi opplevde at de store kontraktene vi hadde ebbet ut, og det kom ikke inn så mye nye store kontrakter som vi ventet, sier Gustavsen. Lange arbeidsdager Selskapet nedbemannet med syv personer, og har vært gjennom en strategisk omstrukturering. I år er det ansatt syv personer til den nye produksjonslinjen. – Nå er det en helt annen takt. Det virker som om investeringslysten i markedet har kommet tilbake. Vedlikehold som har vært utsatt i et helt år settes i gang igjen. Et halvt års tid tok det å flytte produksjonen fra Nederland til Bergen. – Det har vært en krevende periode, med lange arbeidsdager. Jeg er dypt imponert over alle i bedriften, samtlige har bidratt til å få dette til. Vi har hatt nøkkelpersonell fra Nederland om har overført sin kunnskap, og det har vært et veldig godt samarbeidsklima, sier Gustavsen. Øker innen havbruk Aanderaa holder nå på å utvide på Midttun der de holder til. Fra høsten skal de produsere maritimt navigasjonsutstyr og større systemer. I fjor startet selskapet en satsing mot havbruk, med leveranser av måleutstyr til oppdrettsnæringen. – Vi har økt omsetningen med 50 prosent innen dette området fra der vi var i fjor, og omsetter nå for 15 millioner kroner kun på sensorsiden, sier Gustavsen. Han opplever økt profesjonalisering i oppdrettsnæringen, og at de har blitt mer opptatt av å få ut gode tall for drift og fiskehelse. – Personlig tror jeg det er veldig viktig for å opprettholde ryktet vårt, det er snakk om den nest største næringen i Norge utenom olje og gass.

Har fanget rundt to tredjedeler av de rømte ørretene

Onsdag 14. juni fikk Fiskeridirektoratet melding fra Sjøtroll Havbruk AS om at selskapet hadde hatt en rømming av settefisk fra anlegget i Sunndal i Kvinnherad. Selskapet regnet med at rundt 1000 regnbueørret hadde rømt i forbindelse med sortering. Etter varsel fra Fiskeridirektoratet er selskapet igang med gjenfangst. Fiskeridirektoratet var på tilsyn etter hendelsen på settefiskanlegget tett ved Bondhuselva i Maurangerfjorden Den rømte fisken er i størrelse 18-25 gram og er ikke klar for sjøvann. Så langt er det gjenfanget rundt 700 individer, og det skal utføres en ny runde med gjenfangst når vannføringen går ned, melder Fiskeridirektoratet.

Nå blir smoltanlegget hundre prosent Marine Harvest-eid

I ti år har ferskvannsanleget Vågafossen Settefisk AS i Vindafjord levert all sin smolt til Marine Harvest. Oppdrettsgiganten har eid 48 prosent av selskapet, men overtar nå 52 prosent av Osvald Kaldheim og blir helt Marine Harvest-eid. Vågafossen har sju ansatte som fortsetter på samme arbeidsplass, men nå i Marine Harvest. – Produksjon og driftsrutiner har vært som om det var et heleid Marine Harvest-anlegg, dermed blir det ikke store endringer for verken ansatte eller oss, sier Bjarte Sævareid, ferskvanssjef i Marine Harvest region sør i en pressemelding. To millioner smolt Ferskvannsanlegget produserer rundt to millioner smolt i året. – Samarbeidet med Marine Harvest har vært svært positivt for utviklingen av Vågafossen Settefisk AS. Med tanke på best mulig utvikling av anlegget fremover er det nå naturlig at MH overtar min aksjepost i Vågafossen Settefisk AS. Jeg har forventninger til at Marine Harvest fortsetter den positive utviklingen av anlegget, og at dette skaper enda mer stabile arbeidsplasser i bygda, sier Osvald Kaldheim. Vågafossen består av en eldre del samt en del fra 2014 bygget med moderne resirkuleringsteknologi (RAS). – RAS-delen har vist gode produksjonsresultater, og de ansatte har opparbeidet en betydelig kompetanse på drift av RAS-anlegg. Vi gleder oss over at disse dyktige fagfolkene fullt og helt blir en del av Marine Harvest, sier Bjarte Sævareid.

I fjor tjente oppdrettskongen 710 millioner

Den 55 år gamle oppdretteren på Onarheim i Tysnes kommune publiserte tirsdag kveld konsernets årsresultat for 2016 på Alsaker Fjordbruks hjemmeside. Historisk resultat Det viser den beste inntjeningen i oppdretterens historie, med et overskudd på hele 710 millioner kroner, skriver Bergens Tidende. Alsaker har fått betalt opp mot 100 kroner pr. kilo for laksen som er produsert. Av en slik sum har han selv stått tilbake med 40 kroner – en driftsmargin på 40 prosent. Overskuddet i 2016 er større enn noen gang, men konsernet har i en årrekke drevet med store overskudd. Bare de tre siste årene har det samlede resultatet før skatt vært rundt 1,1 milliarder kroner. Blant de rikeste Gerhard Meidell Alsaker startet Alsaker Fjordbruk i 1986 sammen med faren Leiv Alsaker. Den gang hadde de en konsesjon på Onarheim. Nå er Gerhard Meidell Alsaker en av Norges rikeste oppdrettere, og har for lengst passert én milliard i personlig formue. Konsernet driver slakteri, 22 matfiskkonsesjoner og fem smoltanlegg i Hordaland og Rogaland. Produksjonen er fordelt på 13 kommuner: Bømlo, Etne, Fusa, Kvam, Kvinnherad, Meland, Sveio og Tysnes i Hordaland, samt Haugesund (Røvær), Rennesøy, Suldal, Tysvær og Vindafjord i Rogaland. I 2016 produserte konsernet 32.500 tonn laks, mot 31.500 tonn året før. Produksjonsmessig svakt Til tross for rekordresultat, skriver Alsaker i pressemeldingen at 2016 «produksjonsmessig har vært et heller svakt år for konsernet. Produksjonen gikk opp, men slaktevolumet var stabilt.» – Det er fremdeles mye tilveksttap i forbindelse med avlusing av laks, skriver Alsaker. Tross stor fortjeneste har han også tidligere beklaget at produksjonen har vært hemmet av avlusing av fisken og fiskesykdom som PD (Pancreas Disease). Utbrudd av PD medfører at fisken slutter å ta til seg næring og å vokse. Fikk mer for laksen Men stor etterspørsel og høye priser på laks gjorde 2016 til et jubelår for de fleste oppdretterne. – Det internasjonale markedet for laks har vært preget av sterk etterspørsel, kombinert med at det globale tilbudet av atlantisk laks er blitt redusert med fire prosent. Det igjen har resultert i at gjennomsnittlig pris på laks fra Norge økte med 36 prosent i 2016 sammenlignet med året før, skriver Alsaker i pressemeldingen. Det har ikke lykkes å få kommentar fra Gerhard Meidell Alsaker. Konsernet har 232 ansatte.

Aqualine har fått nei til utviklingstillatelser

Aqualine Subsea System er et nedsenkbart oppdrettsanlegg for produksjon av laks med bruk av åpen merdteknologi som skal være senket til 10 meter og kunne heves og senkes ved behov. Fiskeridirektoratets begrunnelse for å avslå søknaden er at teknologien ikke oppfyller vilkåret om «betydelig innovasjon». «Fiskeridirektoratet finner at merdteknologien med vinsjsystem for heving og senking av notposen slik dette er beskrevet i søknaden er «en naturlig videreføring av det som er benyttet tidligere» i Aqualine Midgard System», heter det i avslaget. Direktoratet mener heller ikke at konseptet har tilstrekkelig nyhetsverdi sammenlignet med eksisterende produkter i markedet fra andre leverandører. Ordningen med utviklingstillatelser ble lansert i fjor, og så langt har det kommet inn 60 søkere. Fem har fått innvilget konsesjoner, 16 har fått avslag.

Deler ut 100.000 i bonus til hver ansatt

Siden starten i 1986 har Steinvik Fiskefarm utviklet seg til å bli ett av de større frittstående oppdrettsselskapene på Vestlandet med syv konsesjoner i Sunnfjord. Aldri har selskapet, som Alex Vassbotten og faren Inge Helge Vassbotten eier sammen, tjent mer penger, skriver BT. – Flinke ansatte I fjor økte salgsinntektene til 477 millioner kroner fra 315 millioner kroner året før. Samtidig økte overskuddet med utrolige 132 millioner kroner sammenlignet med året før, og endte på 182 millioner kroner før skatt. Det viser årsregnskapet for 2016. Daglig leder Alex Vassbotten legger ikke skjul på at de høye prisene på laks og ørret er en viktig forklaring, men mener resultatet ikke hadde vært mulig uten flinke ansatte. – De står på 24 timer i døgnet og i alt slags vær. Vi deler derfor ut 100.000 kroner i gjennomsnitt til hver av de ansatte. Det er takk for innsatsen som ga det gode årsresultat, sier Vassbotten til BT. Det er 25 personer ansatt i Steinvik Fiskefarm As. Investerer i brønnbåt En av fjorårets store investeringer var leie av den nybygde brønnbåten «Ro Server» fra Rostein Rederi på Harøy. Brønnbåten er utstyrt med to Thermolicere, som fjerner lus fra fisken med oppvarmet vann på mellom 30 og 34 grader. – Dette er en langtidskontrakt på seks år som vi har inngått sammen med ti andre lokale oppdrettsbedrifter. All fisk pumpes fra merder og over i brønnbåten, der fisken behandles mot lus. Brønnbåten har lusefilter, slik at vi samtidig destruerer all lus etter behandling, sier Vassbotten. Bruk av varmtvann gjør at man slipper å bruke kjemisk avlusing. Vassbotten sier at selskapet bare har hatt en kjemisk avlusing i perioden de har hatt båten. Måtte slakte ut Steinvik Fiskefarm tror det blir vanskelig å levere like godt driftsresultat i inneværende år. – I vår fikk vi dessverre virussykdommen PD (Pancreas Disease) i to av anleggene. Det var nødvendig å slakte fisken mens den var under fire kilo, mens den burde være minst ett kilo større. Konsekvensen er at vi ikke klarer å oppnå samme volum slaktefisk i år som vi gjorde i fjor, sier Vassbotten. Steinvik Fiskefarm vil vokse, og søkte i fjor om åtte såkalte utviklingskonsesjoner. Konsesjonene gir oppdretteren mulighet til å produsere mer fisk, men med krav om strengere miljøteknologi enn med dagens konsesjoner. Fiskerdirektoratet har vendt tommelen ned for søknaden, men Steinvik Fiskefarm har klaget på avslaget for deres konspept med lukkede anlegg som flyter i sjøen. Styret i Steinvik Fiskefarm avsatte 150 millioner koner av overskuddet som utbytte til eierne. Les hele saken på BT.

Økt kvotetak i kystflåten

– Kystflåten er viktig for fiskerinasjonen Norge. Jeg mener endringene vil gi kystflåten bedre muligheter til økt lønnsomhet og effektivitet fordi fartøyeierne kan tilpasse sitt driftsgrunnlag bedre til det de selv finner mest hensiktsmessig, sier fiskeriminister Per Sandberg i en pressemelding. – Det er opp til den enkelte fartøyeier å benytte seg av muligheten. Uansett vil alle få en strukturgevinst, også selv om man ikke skulle velge å strukturere selv, gjennom at 20 prosent av kvoten går tilbake til gruppen ved strukturering, sier Sandberg. – Samtidig vil en heving kunne føre til en endring i den relative kvotefordelingen mellom kommuner, det vil si at det kan bli færre fartøy i noen områder og flere i andre. Jeg mener likevel det er riktig at næringsaktørene får mulighet til å tilpasse seg slik de selv finner det best, sier fiskeriministeren. Spørsmålet om kvotetak var på høring i 2015 og det har derfor ikke vært en ny høringsrunde nå. Dette er endringene: Kvotetakene heves slik at sum for flåtegruppen mellom 11-14.99 meter blir 6 og for fartøygruppene over 15 meter blir 8. Skillet mellom pelagisk sektor og torskesektoren opprettholdes. For den minste gruppen settes kvotetakene til 5+1 eller 3+3, og til 6+2 eller 4+4 for fartøyene over 15 meter. For fartøy i den minste gruppen betyr det at de kan strukturere inntil 5 ganger fartøyets grunnkvote i én av sektorene, eller velge å strukturere inntil 3 ganger grunnkvoten i både torskesektoren og pelagisk sektor.