– Det har ikkje eksplodert, men det er i ferd med å skje noko, seier dagleg leiar i Ecomerden, Jan Erik Kyrkjebø, til iLaks.
– Selskapet vårt er i ein gunstig posisjon, seier dagleg leiar i Aquafarm Equipment, Egil Bergersen.
Les også: Hydro går inn i fiskeoppdrett
Lav omsetning og marginer, viser en gjennomgang iLaks har gjennomført.
Jobbar for ytterlegare sal
Haugesund-baserte Aquafarm Equipment omsatte for 4,6 millionar kroner i fjor, og fekk ein EBIT på minus 580.000 kroner.
Les også: Vil gi laksen «en bedre start på livet». Nå bemanner Ecomerden opp.
– Me jobbar kontinuerleg med kundar for å få ytterlegare sal. Me har veldig god dialog med Marine Harvest, seier Bergersen til iLaks.
Kyrkjebø i Ecomerden fortel til iLaks at dei har budsjettert med tre merdar i år, som vil gi ein omsetnad på 40-50 millionar kroner.
– No legg me opp logistikken til at me kan produsere éin merd på to månadar. Det gir ei effektiv leveringstid på tre månadar, seier han vidare.
Kommersielle sal forseinka som følgje av utviklingsløyver
Aquafarm Equipment fekk i oktober 2017 avslag på sin søknad om utviklingsløyve, til trass for at dei gjennom EU-programmet «Horisont 2020» hadde fått tildelt 18 millionar kroner. Vedtaket er klaga på.
– Det er sjølvsagt gunstig for oss å få utviklingskonsesjonar, sjølv om Aquafarm Equipment står på eigne bein, då utviklingskonsesjonen vil liggja i eit dotterselskap eigd saman med Aquatic Concept Group. Men ting kan tyda på at utviklingskonsesjonane har forseinka kommersielle sal hos oss, ved at oppdrettarar avventar eigne søknadar og prosjekt før dei går eksternt, seier Bergersen.
Dette seier Kyrkjebø seg einig i.
– Det er akkurat det som har skjedd. No som dei får nei og avslag, skjer det noko.
Jan Erik Kyrkjebø framfor den første versjonen av den lukka Ecomerden. Foto: Aslak Berge
Bergersen legg til:
– Det skjer mykje positivt. Me har ei jamn inntekt frå anlegget me leiger ut til Marine Harvest i tillegg til EU-midlane. Det skjer òg stor aktivitet i postsmoltsegmentet for tida.
– Solide eigarar
Bergersen overtok nyleg som dagleg leiar i selskapet, etter at Atle Presthaug har trappa ned rolla si. Bergersen kom inn samstundes som Westcon overtok 34,22 prosent av aksjane i selskapet.
– Me har no solide eigarar og finansiering frå EU og kommersiell drift. Mellom anna har Westcon-konsernet komen inn på eigarsida. Me har òg utvida selskapet med salssjef og ny dagleg leiar i løpet av 2018, seier Bergersen.
Gode resultat i Ecomerden
– Me har fått veldig gode tal, utan lus, høg overleving, og låg fôrfaktor. Årsaka til det er at fisken får optimal driftsforhold utan at den vert fysisk handtert. Det gir resultat fordi ein kan konsentrere seg meir om røktinga, seier Kyrkjebø om Ecomerden.
Selskapet tilbyr no to ulike variantar av Ecomerden.
– Eg trur at oppdrettarane ser moglegheitene med ein driftsform der ein har lukka i første fase og open merd i siste fase. Det ser meir kostnadseffektivt og enkelt ut enn å bygge på land. Då snakkar eg om postmsolt på opp til ett kilo. Me leverer store merdar som tek éin MTB, seier han.
MMC First Process melder fredag morgen om en rekordkontrakt.
– Vi har valgt å ikke gå ut med beløp, men jeg kan bekrefte at dette er vår største kontrakt innenfor dette segmentet, sier administrerende direktør Petter Leon Fauske.
Selskapet skal levere en større fiskehåndteringspakke til en ny brønnbåt, designet av Salt Ship Design. Brønnbåten er bestilt av Alsaker Fjordbruk, som er en av de større privateide aktørene innen produksjon av smolt og matfisk.
Det nye fartøyet er 90,7 meter langt, 18,6 meter bredt og har en brønnkapasitet på i overkant av 5000 kubikkmeter. Det skal bygges av verftet Astilleros de Murueta i Spania, med levering i 2020.
Kjemper for å komme inn på nytt marked
MMC skriver i en pressemelding at de har lagt stor vekt på fiskevelferd i utviklingen av systemene de leverer til Alsaker Fjordbruk.
– Kapasitetene er høye for å minimere alle operasjoner som kan stresse fisken, skriver selskapet.
Les mer: Denne brønnbåten ble ferdig i rekordfart
Leveransen omfatter også vannbehandling og vaskeanlegg.
Med denne kontrakten har MMC First Process en ordrereserve på om lag en milliard, med leveranser ut i 2019, ifølge selskapet.
– I fjor gjennomførte vi fusjon mellom Havyard MMC og First Process, og gjennom vinteren og våren har vi jobbet med å lage en strategi sammen. Vi jobber for tiden hardt med å komme inn på markedet for prosesshåndtering på dekk, og er i ferd med å lykkes, sier Fauske, som mener de nå er godt rigget for videre vekst.
Akvakultur og fiskeri gir gode tider
Som et ledd i fusjonen meldte selskapet i går at de bygger nytt industribygg på Digernes i Sunnmøre for å samle lokalitetene Vigra og Sjøholt under samme tak.
For Salt Ship Design markerer dette nybygget deres 16. fartøy i ordreboken. Skipsdesignselskapet på Stord har hatt god vekst de siste årene.
– Innen akvakultur og fiskeri er markedet godt for tiden, og disse markedene vil være svært viktige for Salt framover. Salt skal i tillegg til designutvikling levere komplett engineeringspakke til verftet i Spania. Derfor er dette en veldig viktig kontrakt, skriver selskapet i en melding.
Enorme summar går med i kampen mot lusa. Stadig fleire vil ha større smolt, for å korte tid i sjø og dermed mindre eksponering for lus.
Koster skjorta
Det vert investert milliardar i nye og stadig større smoltanlegg. I takt vert gamle anlegg utvida.
– Kvifor det vert investert så høge summar? Fordi det kostar så mykje å bygge. Me vil få ned produksjonstida i sjøen, seier Erlend Haugarvoll i Lingalaks. Saman med Eide Fjordbruk skal dei bygge smoltanlegg i Kvinnherad med ein karkapasitet på 17-18000 m³.
Ei oversikt iLaks har utarbeidd viser at SalMar sitt Follafoss-anlegg er det største anlegget per dags dato, målt i karvolum.
Desse er størst per dags dato:
SalMar, Follafoss: 23.500 m³
Nova Sea, Helgeland Smolt: 22.200 m³
Sævareid Fiskeanlegg: 22.000 m³
Marine Harvest, Nordheim: 21.500 m³
SalMar, Senja: 17.600 m³
Grieg Finnmark, Adamselv: 15.700 m³
Marine Harvest, Glomfjord: 14.700 m³
Sisomar, Straumen: 13.500 m³
Nova Sea, Sundsfjord Smolt: 13.400 m³
Marine Harvest, Fjæra: 13.000 m³
Opplysningar om anlegga er henta frå offisielle nettsider, eller kontaktpersonar, i aktuelle selskap.
Lerøy betalar 650. mill
Medan Sævareid Fiskeanlegg på Fusa utvida sin kapasitet og produserer om lag 2000 tonn (10 millionar fisk) årleg, driv Lerøy Sjøtroll og bygger gigantanlegg i Kjærelva på Fitjar.
Lerøy Sjøtroll må ut med 650 millionar kroner for anlegget på Fitjar, medan Sævareid Fiskeanlegg investerte nyleg 200 millionar kroner i nytt RAS-anlegg. Marine Harvest sitt anlegg på Skjervøy er prissett til om lag 400 millionar kroner, og svimlande 600 millionar kroner gjekk med til SalMar sitt anlegg på Jøvika.
Les også: Oppdrettsveteran slaktar storsmoltsatsinga: – Næringa er på villspor
Årsaka til at karvolum er det benytta måleparameter er fordi mengden fisk vil variere ved ulik storleik, og fordi nokre selskap held fôrforbruk konfidensielt.
Ser ein på anlegg under bygging/utbygging er det fleire som vil hevde seg på topp-ti-lista over største anlegg.
…medan desse blir størst:
Nordlaks sitt anlegg i Innhavet på Hamarøy vil i løpet av 2019 går frå 3.600m³ til 29.000 m³.
Lerøy Sjøtroll sitt anlegg på Fitjar vil få eit karvolum på 24.000m³.
Bremnes Seashore vil utvide kapasiteten på Trovåg frå 13.000 m³ til 20.000 m³.
Eide Fjordbruk og Lingalaks vil bygge anlegg med om lag 17.000 m³ karvolum på Ænes i Kvinnherad.
Lerøy-eigde Laksefjord vil gå frå 8.500 m³ til 16.000 m³.
Tytlandsvik Aqua (Bremnes Seashore, Vest Havbruk, Grieg Seafood) vil romme 15.000 m³ når det er ferdigbygd.
Lingalaks og Eide Fjordbruk investerer hundretals millionar i deira smoltanlegg på Ænes i Kvinnherad. Dei har fått vasskonsesjon, men ventar no på driftskonsesjon.
– Den er snart i boks. Anlegget kan produsere 3000 tonn, 6-9 millionar fisk – alt etter storleiken – årleg, seier Haugarvoll.
Lønsamt
Han er klar på kvifor oppdrettarar vel å investere i smoltanlegg om dagen.
– Fordi me ynskjer å få ned produksjonstida i sjøen. Det vil redusere risikoen knyt til sjukdom og lus. Me trur dette vil gi helsegevinst i tillegg til ein liten auke i produksjonen.
– Større fisk har vist seg å vere lønsamt hos oss. Me får den fortare opp i slaktevekt, seier Haugarvoll.
I september i fjor stod første byggetrinn ferdig i SalMars smoltanlegg i Follafoss i Verran kommune i Trøndelag. Anlegget kostet 300 millioner kroner.
I juni starter byggetrinn to når deler av det gamle anlegget skal rives og erstattes med nytt.
– Andre byggetrinn skal stå klar til produksjon i november 2019. Prislappen vil bli rundt 150 millioner kroner, forteller produksjonssjef ved SalMar Follafoss, Ivan Alstad, til Adressa.
I mai i fjor åpnet SalMars nest største smoltanlegg i Gjøvik på Senja. Prislappen var 600 millioner kroner.
– Til sammen på våre to største smoltanlegg vil det i løpet av noen år være investert over en milliard kroner. Oppdrett er blitt veldig kapitalkrevende. God fiskehelse er helt avgjørende for oss. Derfor er startfasen i smoltanleggene svært viktig, sier finansdirektør Trond Tuvstein i SalMar.
Ifølge Tuvstein er målet en helintegrert verdikjede, fra rognkort til slaktet laks.
– Vi holder på å bygge, sier daglig leder Gustav Folkestad til iLaks.
Han trekker pusten kort, før han fortsetter:
– Du har en periode der du øker produksjonskostnadene – kostnadene øker i forkant av at vi kan ta i bruk det nye anlegget. Vi har tatt investeringer, som er en utgift, og inntektene øker ikke før vi øker produksjonen. Det er en naturlig del av at vi holder på å bygge ut – kostnader i forbindelse med det, forklarer han.
Planen er å doble produksjonskapasiteten fra 10 til 20 millioner smolt. Byggeplanene ble lansert i 2014.
Forsinkelser
Omsetningen i Sævareid Fiskeanlegg har pendlet mellom 94 og 97 millioner kroner siden 2012, mens driftskostnadene har steget fra 73 til fjorårets 88 millioner kroner i perioden. Det største kostnadsspranget kom fra 2015 til 2016.
– Anlegget kom ikke i drift så tidlig som vi håpet. Det er alltid sånn med innkjøring. Det tar en viss tid å kjøre inn et nytt system. Forsinkelser medfører ekstra arbeid.
Ifølge kontanstrømanalysen i årsrapporten investerte selskapet 137,1 millioner kroner i nye driftsmidler i 2016. I årsberetningen fremgår det at «ny produksjonshall med resirkulering vil bli ferdigstilt første halvår 2017. Deler av hallen er allerede tatt i bruk.»
– Nå skal anlegget overleveres en gang i løpet av ettersommeren. Jeg skal ikke forskuttere, men det å ta i bruk nytt utstyr krever en del tilpassing. Anlegget vi har bygget er beregnet på siste delen av produksjonen, smoltproduksjonen.
Stor smolt
– Planen er at nullåringene skal bli større. Minst 200 gram, kanskje enda mer. Kundene ønsker større fisk. Tidligere har vi produsert cirka 1.000 tonn fisk, nå skal vi opp i 2.000 tonn etter dette byggetrinnet – mens antall fisk øker fra åtte til ti millioner cirka, utdyper Folkestad.
Sævareid Fiskeanlegg, som holder til i det som en gang var en papirfabrikk, hadde ved årsskiftet en bokført egenkapital på 130 millioner kroner. Selskapet er oppdrettereid og største aksjonærer er Holmefjord-familien og Bolaks via Sævareid Holding, som kontrollerer vel 58 prosent av aksjene.
I ti år har ferskvannsanleget Vågafossen Settefisk AS i Vindafjord levert all sin smolt til Marine Harvest.
Oppdrettsgiganten har eid 48 prosent av selskapet, men overtar nå 52 prosent av Osvald Kaldheim og blir helt Marine Harvest-eid.
Vågafossen har sju ansatte som fortsetter på samme arbeidsplass, men nå i Marine Harvest.
– Produksjon og driftsrutiner har vært som om det var et heleid Marine Harvest-anlegg, dermed blir det ikke store endringer for verken ansatte eller oss, sier Bjarte Sævareid, ferskvanssjef i Marine Harvest region sør i en pressemelding.
To millioner smolt
Ferskvannsanlegget produserer rundt to millioner smolt i året.
– Samarbeidet med Marine Harvest har vært svært positivt for utviklingen av Vågafossen Settefisk AS. Med tanke på best mulig utvikling av anlegget fremover er det nå naturlig at MH overtar min aksjepost i Vågafossen Settefisk AS. Jeg har forventninger til at Marine Harvest fortsetter den positive utviklingen av anlegget, og at dette skaper enda mer stabile arbeidsplasser i bygda, sier Osvald Kaldheim.
Vågafossen består av en eldre del samt en del fra 2014 bygget med moderne resirkuleringsteknologi (RAS).
– RAS-delen har vist gode produksjonsresultater, og de ansatte har opparbeidet en betydelig kompetanse på drift av RAS-anlegg. Vi gleder oss over at disse dyktige fagfolkene fullt og helt blir en del av Marine Harvest, sier Bjarte Sævareid.
Grieg Seafood, Bremnes Seashore og Vest Havbruk går inn med like eierandeler i Tytlandsvika Aqua. Planen går ut på å bygge et ny produksjonsanlegg for stor-smolt.
– Når vi får så store aktører med, kan vi gjennomføre satsingen. Vi begynner byggingen til høsten. Dette betyr 50 arbeidsplasser under utbyggingen og 10 fast ansatte når anlegget er i drift, sier Nils Viga til Aftenbladet.
Han er en av eierne av Fister Smolt. Dette er et settefiskanlegg med kar på land. Her stelles lakseyngelen det første leveåret. Da er fisken blitt 80–100 gram og kalles smolt, som er klar til å flyttes fra ferskvann til åpne nøter i sjøen.
Større fisk, kortere i sjø
Til nå har regelverket sagt at fisken skal settes ut før den er 250 gram. Nye regler gjør det mulig å vente til smolten er 1 kilo. Det er her det nye anlegget Tytlandsvik Aqua kommer inn. I stedet for å sette fisken på sjøen, skal smolten fortsatt være på land i ytterligere 4–6 måneder.
Oppdrettsselskapene jobber kontinuerlig for å øke smoltstørrelsen. Dette gjør det mulig å reduserere produksjonstiden i sjø, noe som legger grunnlaget for bedre biologi, økt slaktevolum og reduserte kostnader per kilo. Dette er bakgrunnen for at oppdrettsselskapene Grieg og Bremnes satser på stor-smolt. Med disse med på laget, har Tytlandsvik Aqua faste kunder som kan ta mot fisken som produseres. Målet er å utvikle dette selskapet til en produsent av smolt mellom 700 og 1000 gram, ifølge en børsmelding Grieg Seafood sendte ut torsdag kveld.
Les hele saken hos Aftenbladet (abo).
Grieg Seafood, Bremnes Seashore og Vest Havbruk går inn med like eierandeler i Tytlandsvika Aqua. Planen går ut på å bygge et ny produksjonsanlegg for stor-smolt.
– Når vi får så store aktører med, kan vi gjennomføre satsingen. Vi begynner byggingen til høsten. Dette betyr 50 arbeidsplasser under utbyggingen og 10 fast ansatte når anlegget er i drift, sier Nils Viga til Aftenbladet.
Han er en av eierne av Fister Smolt. Dette er et settefiskanlegg med kar på land. Her stelles lakseyngelen det første leveåret. Da er fisken blitt 80–100 gram og kalles smolt, som er klar til å flyttes fra ferskvann til åpne nøter i sjøen.
Større fisk, kortere i sjø
Til nå har regelverket sagt at fisken skal settes ut før den er 250 gram. Nye regler gjør det mulig å vente til smolten er 1 kilo. Det er her det nye anlegget Tytlandsvik Aqua kommer inn. I stedet for å sette fisken på sjøen, skal smolten fortsatt være på land i ytterligere 4–6 måneder.
Oppdrettsselskapene jobber kontinuerlig for å øke smoltstørrelsen. Dette gjør det mulig å reduserere produksjonstiden i sjø, noe som legger grunnlaget for bedre biologi, økt slaktevolum og reduserte kostnader per kilo. Dette er bakgrunnen for at oppdrettsselskapene Grieg og Bremnes satser på stor-smolt. Med disse med på laget, har Tytlandsvik Aqua faste kunder som kan ta mot fisken som produseres. Målet er å utvikle dette selskapet til en produsent av smolt mellom 700 og 1000 gram, ifølge en børsmelding Grieg Seafood sendte ut torsdag kveld.
Les hele saken hos Aftenbladet (abo).
Både Bremnes Seashore og Grieg Seafood jobber intenst med å øke smoltstørrelsen. Dette muliggjør redusert produksjonstid i sjø, noe som kan legge grunnlaget for bedre biologi, øket slaktevolum og reduserte kostnader pr kilo.
Duoen har allerede et nært samarbeid gjennom eksportselskapet Ocean Quality. Nå utvides samarbeidet til også å gjelde produksjon av storsmolt.
Tre parter
Vest Havbruk AS deltar også i dette prosjektet. De tre partene går inn med like eierandeler i Tytlandsvik Aqua AS. Målet er å utvikle dette selskapet til en produsent av smolt mellom 700 og 1.000 gram, skriver Grieg Seafood i en børsmelding.
Tytlandsvik Aqua eier i dag en planert tomt i Rogaland og har lisenser til å produsere storsmolt. Selskapet skal nå starte en utbygging av et smoltanlegg som vil gi en årlig produksjonskapasitet på 3.000 tonn. Dette vil sammen med egen smoltproduksjon gjøre det mulig for Grieg Seafood Rogaland å redusere produksjonstiden i sjøfasen til 12 måneder.
Ferdig om to år
Utbyggingen, som er budsjettert til rundt 300 millioner kroner, er planlagt ferdigstilt i 2019. Etter dette vil det være mulig å bygge ut anlegget med ytterligere 6.000 tonn. Total årlig produksjonskapasitet vil da være 9.000 tonn.
Smolten fra Tytlandsvik Aqua vil i sin helhet gå til Grieg Seafood Rogaland og Bremnes Seashore. Dette er dermed en parallell strategi til Grieg Seafood Finnmark sitt samarbeid med Norway Royal Salmon om Nordnorsk Smolt, fremgår det av børsmeldingen.
