Vinden sto friskt inn over Puddefjorden da statsminister Erna Solberg (H) kom til Bergen for å snakke om flytende vindkraft. Hun hadde invitert toppledere fra energiselskaper, næringsliv, forskning og en drøss interesseorganisasjoner til Norsk Havlaboratoriums lokaler på Marineholmen. Solberg la vekt på omstillingen i norsk økonomi da hun åpnet møtet. – Havvind er neste kapittel for havnasjonen Norge, sa statsministeren. Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (i midten) og Stein Lier-Hansen fra Norsk Industri var blant samfunnstoppene på havvindmøtet. Foto: Bjørn Erik Larsen Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) gjorde det klart at regjeringen vil satse på utbygging av vindkraft her hjemme. – Vi skal åpne områder på norsk sokkel for havvind, sa han. Les også: Freiberg: – Ikke marked for havvind i Norge Og slik sett svarte han på flere av ønskene som fulgte da næringslivstoppene fikk ordet. Equinor-sjef Eldar Sætre sa han var glad for at Erna Solberg hadde lagt møtet til Bergen. Foto: Bjørn Erik Larsen – Europeisk ansvar Equinor-sjef Eldar Sætre og andre tungvektere som Stein Lier-Hansen (Norsk Industri) og skipsreder Anette Olsen hadde fått plass rundt bordet. – Sol og vind er i enorm vekst, kostnadene går dramatisk ned og Norge har de beste vindressursene globalt sett, sa Sætre. Så stilte han det retoriske spørsmålet om hvorfor Norge skal bygge flytende vindkraft i Nordsjøen når vi allerede har nok fornybar energi. Han ga selv svaret: – Det å ha et hjemmemarked er den beste forutsetningen for å bygge industri som kan konkurrere internasjonalt. Det er også erfaringen vi har fra olje og gass, sa Equinor-sjefen. I tillegg argumenterte han med at Norge må ta ansvar i europeisk sammenheng, om det skal være mulig å nå klimamålene. Reder Anette Olsen var klar på at Norge ikke kan vente med flytende vindkraft i Nordsjøen. Foto: Bjørn Erik Larsen Avgjørende å bygge i Norge – Vi begynte ikke med oljeutvinning fordi vi manglet bensin og diesel her i landet, sa administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen. Han bygde også opp under det unisone ønske om å bygge flytende vind på norsk sokkel for å skape et hjemmemarked. – Dette kan bli et nytt norsk industrieventyr, som også kan hjelpe verden, sa Lier-Hansen. Les også: Slik kan vindmøller til havs bli et nytt norsk industrieventyr Anette Olsen, eieren av Fred Olsen & Co, fortalte at virksomheten allerede har mange års erfaring med vindkraft, men at virksomheten i hovedsak er utenfor Norge. Også hun la vekt på at det nå er avgjørende å komme i gang hjemme, og at dette haster. – Verden venter ikke på oss, sa Olsen. UiB-rektor Dag Rune Olsen kom i spissen for kunnskapsmiljøene, sammen med lederne for Havforskningsinstituttet, NTNU og Sintef. Stein Lier-Hansen i Norsk Industri la vekt på konkurransefordelene norsk industri har med alt som er bygget opp rundt olje- og gassutvinning i Nordsjøen. Foto: Bjørn Erik Larsen – Vind fremfor olje De som allerede høster ressurser i havet – fiskere og oljeindustrien – var også der. Miljøbevegelsen var representert med én enslig svale – Ingrid Lomelde fra Verdens naturfond WWF. Organisasjonen ønsker, som industriens representanter, en sterk satsing på havvind. Lomelde mente vinden må få forrang i Nordsjøen. – Det må mer enn enkeltprosjekter til. Regjeringen må prioritere fornybare ressurser i havet foran de fossile. I områder hvor det både er gode vindforhold og petroleumsressurser, må vi prioritere å bygge ut fremtidsrettede havvindprosjekter, ikke fortsette å la oljenæringen få forrang, sa Lomelde. Direktør i Norsk Olje og Gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, og Ingrid Lomelde i WWF var skjønt enige om at det er på høy tid å bygge flytende vindkraft. Foto: Bjørn Erik Larsen Ingen festbrems Fiskarlagets generalsekretær Otto Gregussen ville heller ikke spolere festen. Han viste til alle arbeidsplassene i næringen og mante til samarbeid og dialog om arealbruken. Havforskningsinstituttets direktør, Sissel Rogne, snakket om miljø i utbyggings- og driftsfasen, og pekte på to «vesentlige bekymringer». – Man må ta hensyn til gyteområder og oppvekstområder for fisk, og man må ta hensyn til støy og elektromagnetiske forstyrrelser, sa hun. Rogne viste samtidig til mulige positive virkninger av å bygge ut flytende havvind. – Det blir spennende med kunstige rev, og det gir også muligheter til videreutvikling av akvakultur, sa Rogne. En fersk rapport fra Menon Economics viser at offshore vind kan bli den neste innbringende havnæringen for Norge. I løpet av tretti år kan det skapes verdier for mellom 69 og 117 milliarder kroner og sysselsettes opptil 128.400 årsverk her i landet, ifølge prognosene. Men da må Norge ta ledertrøyen nå, er budskapet fra toppene i bransjen. – Har nok kraft i Norge Statsminister Erna Solberg sa at offshore vindkraft blir viktig når havnasjonen Norge skal bli enda større, og lovet at hun skal ta med seg alle innspillene fra toppmøtet tilbake til regjeringskontorene. Men Solberg stilte også spørsmål ved det omtalte hjemmemarkedet, som en rekke av møtedeltakerne fremhevet betydningen av. – Faktum er at vi ikke trenger mer vindkraft i Norge i dag for å dekke det norske kraftbehovet. Det må vi være ærlig på når vi skal etablere et hjemmemarked. Vi må heller se på vindkraft i et større perspektiv, som en del av den globale energiløsningen, påpekte statsministeren. Syv av ti er positiv Hun fremhevet også at regjeringen nå foreslår å åpne to områder for havvindsatsing i norske farvann, blant annet på Utsira Nord. En ny meningsmåling som ble lagt frem i forbindelse med toppmøtet, viser at syv av ti nordmenn er positiv til vindkraftverk til havs, mens «bare» fire av ti vender tommelen opp for landbaserte anlegg. Statsminister Erna Solberg sier til BT at hun, i lys av den opphetede debatten, er mest overrasket over at såpass mange som fire av ti er positive til vindkraft på land. Hvorvidt Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind, har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her: 

Statsminister Erna Solberg (H) skal tirsdag på toppmøte om vindkraft til havs i Bergen. Slik det ser ut nå, er det så massiv motstand mot vindkraft til lands, at det grønne skiftet kan bli avhengig av vindkraft til havs om vindkraft skal være en del av løsningen. Ifølge NRK vil Solberg få presentert resultatene fra en spørreundersøkelse om hva det norske folk foretrekker når energiproduksjonen skal bli fornybar. Undersøkelsen er gjennomført av Opinion i perioden 14. til 29. august på oppdrag av Universitetet i Bergen, sammen med Havforskningsinstituttet og Bergen kommune. Les også: Erna Solberg åpner for å skrote omstridt vindkraftplan 40 prosent av de tusen spurte er positive til vindkraftutbygging på land, mens nesten like mange, 36 prosent, sier de er negative til vindkraftutbygging på land. Hele sju av ti svarer at de er positive til vindkraftutbygging til havs. 1-0 til havvind, der altså. Kommune-nei Motstanden mot vindkraft til lands er enda større blant potensielle vindkraftkommuner. Av 101 norske kommuner som har områder velegnet for vindkraft på land, sier 78 nei til utbygging, mens bare fem sier ja. 18 har ikke svart eller vet ikke. Det viser en oversikt fra Klassekampen, som viser til Nasjonal ramme for vindkraft til lands, der Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) har utpekt 13 områder som er velegnet for vindkraft til lands. Ifølge NVE er 97 kommuner berørt av disse områdene. Av disse 97 kommunene har 68 kommuner tatt stilling til spørsmålet om utbygging av vindkraft, og kun to kommuner, Nordkapp og Porsanger i Finnmark, er positive. Klassekampen har i tillegg vært i kontakt med ordførere i 18 aktuelle kommuner som ikke har sendt høringssvar, og igjen fått langt flere negative eller usikre svar enn positive. De eneste tre positive til vindkraftutbygging er igjen fra Finnmark: Hammerfest, Måsøy og Kvalsund. Mangler kunnskap Høringsfristen utløper om to uker. Om høringsinnspillene fra kommunen følges slik det ligger an nå, blir det bare ett av de 13 områdene som blir utbygd: Vest-Finnmark. Leder i Naturvernforbundet, Silje Lundberg, og styremedlem i La Naturen leve, Trine Borg-Heggedal, mener den gjennomgående negative holdningen henger sammen mangelfullt kunnskapsgrunnlag. I tillegg er mange konsesjoner som er gitt, konfliktfylte.

En rød robåt glir langsomt over vannet. Bassenget er like stort som en liten fotballbane. Midt i ligger en gul, liten plattform og dupper. Den er en mindre versjon av en såkalt halvt nedsenkbar rigg – men denne skal ikke bore etter olje og gass. Dette er fundamentet for en fransk satsing på flytende havvind. Og Naval Energies – med den franske stat som hovedeier og røtter i den franske marines skipsverft – satser hardt. Under Japan-besøket til president Emmanuel Macron i Japan i sommer ble Naval Energies-teknologien valgt for et stort testprosjekt utenfor øylandet. Selskapet er også med på et testprosjekt med fire vindmøller utenfor kysten av Frankrike. Fra 2021 skal de produsere strøm nok for 46.000 innbyggere. På en tavle i et rom med utsikt over bassenget går det i vinkler, ligninger og beregninger. To menn over datamaskinene. De er her hos Sintef Ocean på Tyholt i Trondheim for teste havvindløsningen til Naval Energies – en alternativ teknologi til den Equinor utvikler. Det franske selskapet satser offensivt, har allerede flere utbygginger på gang og ser store muligheter for flytende havvind – som har potensielt langt større areal å bygge ut enn vindmøller på havbunnen. Nå handler det om å utvikle løsningene videre og få ned kostnadene, slik at flytende havvind kan bli en reell konkurrent til annen kraftproduksjon. Forskningssjef Bård Wathne Tveiten og seniorforsker Petter Andreas Berthelsen ved Sintef Ocean ser stor pågang fra selskap som vil teste havvindløsningene sine – og fra selskap som vil ha kontakt med de som driver med havvind. Foto: Marie Von Krogh Det selskapet som klarer det først, kan ha store utbygginger foran seg. Kappløpet er i gang. – Vi har jobbet i årevis med vår løsning for flytende havvind. Vi ser store muligheter her, og nå kommer utviklingen til å gå raskt, sier Raffaello Antonutti fra Naval Energies til Aftenbladet. Hvorvidt Norge er i ferd med å havne bakpå som havvind-nasjon har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her: Selv om det franske selskapet har flere utbygginger på gang, ser ikke Antonutti på Equinor og selskapets havvindssatsing som en konkurrent. – Nei, vi har en annen løsning. For oss er Equinor heller en potensiell partner, og det har også vært kontakt mellom selskapene, sier Antonutti. Ute i bassenget justeres den gule plattformen til franskmennene. Snart skal den testes i trønderske innendørsbølger. I full størrelse vil masten til vindmøllen til Naval Energies være 80 meter, mens rotorbladene vil være 75 meter. Vindmøllen flyter på fire stålsøyler, en såkalt halvt nedsenkbar flyter. Så skal seks anker sørge for at den holder seg der den skal. Foto: Marie Von Krogh – I ferd med å ta av Allerede i 2005 ble Equinors havvindteknologi Hywind testet i bassenget til Sintef Ocean i Trondheim. Så skulle det ta tid før ting for alvor skjedde. I 2009 ble den første demonstrasjonsmøllen (Hywind Demo, nå solgt) satt ut i havet utenfor Karmøy, og så ble verdens første flytende havvindanlegg (Hywind Scotland), med fem turbiner, satt i kommersiell drift av Equinor utenfor Skottland høsten 2017. Nå har Equinor fått 2,3 milliarder kroner i statlig støtte for å ta neste steg med Hywind Tampen – med elleve flytende havvindmøller som skal gi strøm til fem plattformer i Nordsjøen. Her har Equinor enda ikke sagt endelig at de vil gjennomføre prosjektet, men har lovet en avklaring i løpet av høsten. Seniorforsker Petter Andreas Berthelsen har fulgt havvindteknologien lenge. Han husker at interessen var stor hos industrien på muligheter innen havvind – men så steg oljeprisen og det ble for lukrativt fortsatt å satse på olje og gass i stedet. – Men de siste to årene har interessen økt gradvis. Og nå er det i ferd med å ta av. Mange tar kontakt med oss for å høre om muligheter, fordi vi er med på mange forskningsprosjekt og har et stort nettverk, sier Berthelsen. Hos Sintef Ocean følger også Bård Wathne Tveiten med på det som skjer ute i bassenget. Forskningssjefen synes det er bra at flere begynner å få opp øynene for havvind. – Vi er med på dette. Vi pusher fornybar energi! Forskningssjef Bård Wathne Tveiten ved Sintef Ocean mener et marked for flytende havvind i Norge er viktig for at norske leverandører skal lykkes internasjonalt. Foto: Marie Von Krogh – Her, ikke på franske verft For at norsk leverandørindustri skal få nye muligheter innen havvind, er Tveiten ikke i tvil om at det er viktig med et hjemmemarked. Derfor er beskjeden hans til statsminister Erna Solbergs toppmøte i Bergen tirsdag at hvis Norge vil være med, må vi satse også her hjemme – og gjøre det nå. – Norge har vært flinke til å satse på forskningen som industrien er avhengig av. Havvind har ikke tatt fullstendig av kommersielt, men nå er ting i ferd med å skje. Å få etablert et hjemmemarked er vesentlig. At vi har hatt en oljeindustri som har kunnet satse ute i verden og er blitt verdensledende, skyldes at daværende Statoil brukte dem hjemme først, sier Tveiten. Han mener det blir for passivt å se på havvind i Norge som energipolitikk. For forskningssjefen handler det vel så mye om industripolitikk – at norsk industri trenger mer å gjøre når olje- og gassprosjektene blir færre i årene framover. – Vi må være med nå. Franskmennene ønsker å bygge og drive vindmøller, og de er like gode som oss. Hvis Norge skal få havvind som ny næring, må en sørge for at det er her det skal skje, ikke på franske verft. Da må Norge selv ta ansvar for å få flere demonstrasjonsprosjekt, sier Tveiten. Både han og Berthelsen er enige om at det nettopp er flere demonstrasjonsprosjekter som er det viktige steget å ta nå. – En bør allerede begynne å planlegge for det som skal skje etter Hywind Tampen. Da bør antall møller økes fra elleve til kanskje 20. Mye av grunnteknologien er på plass, det handler nå om å få erfaringer og bygge billigere, sier Tveiten. Bassenget er 80 meter langt, 50 meter bredt og kan bli ti meter dypt. En rekke bølgevarianter kan skapes – og strømmer. Foto: Marie Von Krogh – For evigheten! Et par kilometer unna testbassenget sitter sjefsforsker John Olav Tande på Sintefs Energis lokaler. Han regnes som en av verdens fremste forskere på havvind – og havvindmiljøet på Sintef har også vært sentrale i utviklingen av Equinors havvindteknologi Hywind. Tande er ikke i tvil om at Norge med utgangspunkt i dette har hatt et forsprang innen flytende havvind, men at det ikke er gitt at dette beholdes. – Equinor og Norge har en førende rollen innen havvind. Men skal vi beholde den, må vi satse. Nesten alle land i Europa med kystlinje har ambisjoner innen havvind. Skottland satset på Equinors prosjekt der for at landet selv ønsker å bygge opp en industri rundt dette. Og vi blir kontaktet av miljøer i Japan og i Sør-Korea som vil samarbeide med oss, sier Tande. Midt ute i det store bassenget til Sintef Ocean er den flytende vindmøllen – uten turbin – plassert. Her kan den testes i bølger. Foto: Marie Von Krogh At Equinor nå også planlegger et anlegg med flytende vindmøller i Norge – det såkalte Hywind Tampen nord i Nordsjøen – mener Tande er et viktig første steg. Men hans hovedbudskap til statsminister Erna Solberg og resten som samles i Bergen tirsdag er at dét alene ikke holder. –Hvis man virkelig skal få mange norske arbeidsplasser innen flytende havvind, må man ta flere steg. Det trengs både utdanning, forskning, innovasjon og utbygging. Og husk at dette er en energikilde for evigheten. Så hvis Norge får til dette – og det er mulig – vil det bety svært mye for norsk industri. Mitt håp for toppmøtet er at de staker ut kursen for hvordan å få dette til, sier Tande.

Tirsdag inviterer statsminister Erna Solberg til toppmøte om havvind i Bergen. Nå opplyser statsministeren kontor til Aftenbladet at dette står på programmet under møtet: Regjeringens politikk for havvind og industriutvikling, norsk kompetanse og internasjonale markedsmuligheter, erfaringer og muligheter med havvind, sentrale hensyn ved tilrettelegging for havvind i Norge, og mer. Gjestelisten klar Nå er gjestelisten for møtet klar, og det er tydelig at det er toppsjefene som kommer. Foruten statsministeren kommer olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) fra regjeringen. Konsernsjef Eldar Sætre i Equinor kommer, og det gjør også konsernsjef Karl-Petter Løken i Kværner. Gjestelisten består ellers av folk fra kunnskapsmiljøer, næringslivsorganisasjoner, leverandører og andre. Leverandører Fra leverandørene kommer skipsreder Anette Olsen i Fred. Olsen & Co, adm dir. Mads Andersen i Aibel, adm. dir. Ragnhild Katteland i Nexans, adm. dir. Torgeir E. Ramsad i Ocean Heavy Transport, adm. dir. Høye G. Høyesen i MacGregor, adm.dir. Stig Remøy i Olympic Shipping, adm. dir. Jan-Kristian Haukeland i DOF Subsea, adm.dir. Olav Weider i Dr. techn. Olav Olsen, vice precident Astrid Onsum i Aker Solutions og adm. dir. Gunnar Birkeland i Unitech. Kunnskapsmiljøer Konsernsjef Alexandra Bech Gjørv i Sintef, professor Finn Gunnar Nielsen ved UiB, rektor Dag Rune Olsen ved UiB, direktør Sissel Rogne ved Havforskningsinstituttet, og direktør Einar Hustad ved NTNU Energi. Kraftproduksjon Foruten Equinor-sjef Sætre kommer konsernsjef Auke Lont i Statnett og adm. dir. Agnete Johnsgaard-Lewis i AS Norske Shell. Organisasjonene Disse toppsjefene kommer fra næringslivsorganisasjonene: Stein Lier-Hansen (Norsk Industri), Harald Solberg (Rederiforbundet), Otto Gregussen (Norges Fiskarlag), Knut Kroepelien (EnergiNorge), Øyvind Isachsen (Norwea) og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Norsk olje og gass). Andre Andre deltakere er Sjur Bratland i Norwegian Energy Partners, klyngeleder Arvid Nesse i Norwegian Offshore Wind Cluster, Nils Kristian Nakstad i Enova, vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund i NVE og Ingrid Lomelde i WWF. Toppmøtet holdes i Marineholmen forskningspark tirsdag 17. september. Hvorvidt Norge er i ferd med å havne bakpå som havvind-nasjon har tidligere vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:

Norge kan ta en femdel av det globale markedet på flytende havvind. På 30 år kan det da skapes verdier for 69–117 milliarder kroner og sysselsettes 74.300-128.400 årsverk i Norge. Det betyr opptil 4280 personer i sving per år. Til sammenligning var drøyt 2400 personer knyttet til verdikjeden i vindkraft i 2017 i Norge. Dersom Norge «bare» tar tre prosent av markedet, svekkes verdipotensialet til 10–18 milliarder kroner og sysselsettingseffekten til 11.100–19.300 fra år 2020 til 2050. Potensialet for et mulig nytt, norsk industrieventyr offshore innen flytende havvind er hentet fra en ny rapport fra Menon Economics (se fakta). Fakta Forlenge Lukke Rapporten Menon Economics har studert verdiskapingspotensialet av å utvikle en norskbasert industri innen flytende havvind i Norge. Studien er utført på oppdrag fra Norwegian Offshore Wind Cluster i samarbeid med Eksportkreditt Norge, Norsk Industri, Norges Rederiforbund, GCE NODE, Haugaland Vekst og Greater Stavanger. Utdrag: Norge kan ta en femdel av det globale markedet på flytende havvind. Det kan bli lønnsomt å bygge flytende havvind i Norge allerede på midten av 2030-tallet. Et relativt umodent marked byr på muligheter for å ta en ledende rolle og kapre betydelige andeler i et voksende marked for aktører og land som evner å utnytte sine komparative fortrinn. På 30 år kan det skapes verdier for 117 milliarder kroner og sysselsettes 128.400 årsverk i Norge, men uten målrettede virkemidler reduseres potensialet til 18 milliarder og 19.300 årsverk i samme periode. Dersom Norge «bare» tar tre prosent av markedet, svekkes verdipotensialet til 10–18 milliarder kroner og sysselsettingseffekten til 11.100–19.300 fra år 2020 til 2050. Realisering av den flytende havvindparken Hywind Tampen i Nordsjøen vil være et viktig steg for å bygge en norskbasert industri, men det kan bli nødvendig med havvindparker som er minst seks ganger så store hvis teknologien skal bli kommersielt interessant. Utbyggingen av havvind har til nå vært dominert av nordeuropeiske land og aktører, men sprer seg nå til flere kontinenter. Flytende havvind er på et mye tidligere utviklingsstadium enn bunnfast havvind. Ved utgangen av 2018 var den totale kapasiteten for flytende havvind på 50,3 MW globalt. Markedet for flytende havvind består i stor grad av pilotprosjekter med enkeltturbiner. Det er kun Hywind Scotland, verdens første flytende havvindpark, som er av en viss størrelse på 30 MW, med fem flytende vindmøller. Norske aktører sto for 30 prosent av innholdet av Hywind Scotland. 500 MW omtales i bransjen som kommersiell størrelse for havvind. Total installert kapasitet for flytende havvind i verden antas å ligge på om lag 300 MW i 2021. Dagens operasjonelle flytende havvindprosjekter har en energikostnad på rundt 150–200 øre/kWh for førkommersielle prosjekter. Bunnfast teknolog ligger i dag på om lag 90 øre/kWh. Flere industriaktører har ambisjoner om å komme ned mellom 40–60 øre/kWh innen 2030. I rapporten antas det at kostnaden for flytende havvind når målsettingen på 60 øre/kWh mellom 2030 og 2037. Toppmøte med Erna Solberg Arvid Nesse, leder i Norwegian Offshore Wind Cluster, sier at flytende havvind blir samfunnsøkonomisk lønnsomt hvis Norge tar 11 prosent av markedet globalt. – Og det vil jeg si er svært realistisk dersom vi tar ledertrøyen nå, sier han til Aftenbladet. Leder Arvid Nesse (t.v.) og styreleder Gunnar Birkeland i Norwegian Offshore Wind Cluster ber regjeringen ta grep nå for å gripe mulighetene innen flytende havvind. Foto: Jarle Aasland – I dag har norske aktører 3–5 prosent markedsandel på bunnfast vind, men flytende havvind passer veldig mye bedre for maritim industri og olje- og gassmiljøet i Norge. Installasjon vil foregå ved kai, og installasjon og oppankring kan skje med tradisjonelle offshore fartøy, sier Nesse. Beregningen tar utgangspunkt i utbygging av to flytende havvindparker på 500 megawatt hver. Til sammenligning var strømforbruket på 1245 megawatt da det i januar 2016 ble satt ny strømrekord blant elleve kommuner i Sør-Rogaland. Nesse representerer store aktører som Equinor, Aker Solutions og Kværner. Hovedmengden av medlemsbedriftene er mellomstore bedrifter fra olje og gass. Klyngen har medlemmer i hele landet. Spørsmålet er hvordan Norge kan ta ledertrøyen i et globalt marked som om 30 år vil ha tre ganger så stor kapasitet som den norske kraftforsyningen. Det blir tema når Erna Solberg (H) tirsdag inviterer til toppmøte om havvind i Bergen – med Nesse på plass. Mandag diskuteres utsiktene på en konferanse i Oslo. – Hovedbeskjeden min til Erna er at det må tas noen grep nå for å nå et realistisk mål om 20 prosent globalt markedsandel på flytende havvind, sier han. Sjekk hans suksessoppskrift i egen faktaramme. Fakta Forlenge Lukke Suksessoppskriften I rapporten fra Menon Economics heter det at norske teknologikonsepter har en sentral posisjon i markedet for flytende havvind, og at olje- og gass-kompetansen legger til rette for at norske aktører kan ta betydelige markedsandeler når det globale marked kommersialiseres. Slik kan Norge lykkes med flytende havvind, ifølge leder Arvid Nesse er leder i Norwegian Offshore Wind Cluster. Få på plass et hjemmemarked og industriell utbygging av havvind. Ambisjonen er å etablere en globalt ledende leverandørkjede. Bygge ut to havvindparker på eksempelvis 500 megawatt hver. Det vil være attraktiv for store aktører samt leverandører og spesialister i alle størrelser. Slik kan en hel verdikjede etableres og stimuleres. De som tar den største byrden med å være tidlig ute, må få hjelp i en ulønnsom investerings- og utviklingsfase før kostnadene er presset ned og teknologien har blomstret. Det kan løses med investeringsstøtte, minstepris på strøm, skattefordeler etter olje- og gassmodell eller kombinasjoner av disse. Menon-rapporten trekker fram viktigheten av å ta en lederrolle tidlig, ha en tydelig og forutsigbar visjon fra myndighetene, samt gi norske aktører et sett med virkemidler. – Norge kan være først ute med en stor industri for flytende havvind, men da må vi gå i gang nå. Nederland var tidlig ute på bunnfast havvind. Norge kan lære av det og innta en sterk posisjon på flytende havvind, sier Nesse. – Hvor lenge må regjeringen belage seg på å subsidiere dette med milliardbeløp? – Jeg sier ikke at milliardene vil trille ut av statsbudsjettet, men det må finnes en egnet pakke med virkemidler. – Så får det være andre sin oppgave å finne ut hvor det skal kuttes for å kunne satse på havvind? – Jeg vil snu på det. Dette er kostnader til inntekts ervervelse. Dette kan bli lønnsomt for samfunnet, men det krever en betydelig innsats for å komme dit, sier Nesse. Hvorvidt Norge er i ferd med å havne bakpå i havvind-satsingen har tidligere vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:   Gunnar Birkeland, styreleder i Norwegian Offshore Wind Cluster. Foto: Jarle Aasland Kan lønne seg om 15 år Rapporten anslår at flyende havvind kan bli lønnsomt i Norge på midten av 2030-tallet. Styreleder i klyngen, Gunnar Birkeland, mener Norge kun vil lykkes dersom kostnadene kuttes og hvis olje- og gassbransjen, med sin teknologi, får en viktig rolle. – Vi må ikke fullsubsidiere hjemmemarkedet, for da får du ikke det presset du trenger for å utvikle teknologi. Da vil aktører velge det sikre, men dette må svi litt. Vi må lete, jakte og tørre, sier Birkeland. – Store offshore vindfeltutbygginger krever subsidiering, men før den tid må vi investere i piloter og demonstrasjonsanlegg. Dette vil kutte behovet for subsidier ved utbygging, og slik kan vi få et hjemmemarked som virkelig kan sette fyr i nasjonal industri, sier han. Birkeland trekker fram katapultordningen hos Siva, utviklet med Innovasjon Norge og Forskningsrådet og støttet av regjeringen, som eksempel på et godt verktøy. – Det er plenty med penger allerede i virkemiddelapparatet for å utvikle teknologi og kutte kostnader. Men vi må omdisponere og gripe muligheten som nå har oppstått. Olje og gass er på full vei tilbake. I 2021 vil det koke i det markedet. Derfor har vi veldig kort tid nå, sier han. Harald Solberg er administrerende direktør i Norges Rederiforbund. Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix Rederiforbundet etterlyser handling Også administrerende direktør i Rederiforbundet, Harald Solberg, er invitert til Erna Solbergs toppmøte tirsdag. – Vi etterlyser nå en politisk strategi for å utvikle hjemmemarkedet og gripe det som er kjempestore muligheter for Norge som energinasjon, sier han. Direktøren ber om kjappe avklaringer på konsesjoner, skatt, investeringer og andre rammevilkår. – Regjeringen gjør mye bra, men må være tydeligere på om dette er en næring den vil satse på, sier forbundssjefen. Han gir olje- og gassnæringen en nøkkelrolle og ser for seg et bredt mangfold av aktører der konkurranse bidrar til å kutte kostnader og utvikle nye løsninger. Slik kan flytende havvind bli en het kandidat til hva Norge kan leve av etter oljen, tror Solberg. Milliardstøtte Equinors Hywind Tampen i Nordsjøen skal forsyne Gullfaks og Snorre med fornybar energi og ha 11 flytende havvindmøller klare fra 2022. Det forventes å kutte CO?-utslippene fra feltene med om lag 200.000 tonn hvert år. Verdens største flytende havvindpark subsidieres av regjeringen med 2,3 milliarder kroner. – Jeg tror havvind kan spille en betydelig rolle i å kutte utslipp, sier Solberg. I Menon-rapporten peker eksperter på at man må opp i flytende vindparker som vil være minst seks ganger så store – dersom teknologien skal bli kommersielt interessant. Det skremmer ikke Solberg: – Vi opplever at industrien satser og er villige til å satse enda mer. Den samme velviljen opplever vi ikke fra myndighetenes side. Hywind Tampen er positivt, men vi trenger mer trøkk fra politisk side. Toget gikk i realiteten for ti år siden for bunnfast havvind, og det går nå på flytende havvind, sier han. – Hvor lenge må regjeringen subsidiere havvind, og hva vil det koste? – Summer har jeg ikke regnet på, men jeg tror mye kan løses av industriell utvikling hvis rammevilkårene generelt er gode, sier Solberg. Han sier det tok omtrent ti år fra man startet for alvor med landvind og bunnfast havvind til det ble lønnsomt kommersielt. – Det vil sikkert ta ti år på flytende havvind også. Poenget er at hvis vi vil være ledende i industrien globalt, må vi være ledende når teknologien blir lønnsom, sier han.

? Dette er tilstrekkelig til å holde framdrift i planleggingen av prosjektet i 2020, inkludert statens andel av den brønnen som skal bores, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp). Mens størstedelen av beløpet går til brønnboringen, skal 50 millioner brukes på videre arbeid ved Norcems sementfabrikk i Brevik i Telemark og Fortum Oslo Varme. ? Med dette følger vi opp regjeringens ambisjon om å realisere fullskala CO2-håndtering i Norge, gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv, sier Freiberg. Hvor langt har vi kommet i realiseringen av denne teknologien i Norge – og hvor ligger ansvaret for å videreutvikle CO2-håndtering? Hør mer om karbonfangst i denne episoden av «Det vi lever av»: I revidert nasjonalbudsjett i vår satte regjeringen av 345 millioner kroner ekstra til undersøkelser av havbunnen i et område i Nordsjøen hvor det kan være mulig å lagre CO2. Formålet med CO2-prosjektet er å få på plass et system hvor CO2 fra industrianlegg fraktes ut i Nordsjøen og lagres under havbunnen. Dette vil redusere mengden CO2 som slippes ut i atmosfæren. Freiberg antar at investeringsbeslutningen kan bli fattet i 2020 eller 2021.

Utenfor den ytterste østtippen av Skottland åpnet Equinor høsten 2017 verdens første flytende vindanlegg. Fem vindmøller, basert på Equinors Hywind-teknologi, leverer strøm til rundt 20.000 skotske hjem. Les også: Equinor får 2,3 milliarder til havvind i Nordsjøen Erfaringene fra første år med produksjon på anlegget har vært gode. I 2018 produserte de flytende vindmøllene 56 prosent av tiden, noe som regnes som høy oppetid – eller kapasitetsfaktor – på et slikt anlegg. Equinor har tidligere sagt at de ikke kjenner til noe havvindanlegg – og da altså bunnfaste, siden Hywind Scotland er det første flytende anlegget – som kan vise til tilsvarende tall. Men i år ser det enda bedre ut. – I år er kapasitetsfaktoren i ferd med å bli 60 prosent, sier Sonja Chirico Indrebø til Aftenbladet. Les også: Havvindnestor: – Satser vi ikke nå, går toget Hun er Equinors kraftverksjef på Dudgeon vindpark (bunnfaste vindmøller på østkysten av England, utenfor Norwich) og altså pilotparken Hywind Scotland. Er Norge allerede i ferd med å havne bakpå innen havvind? Det har vi snakket om i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:  Vindturister Indrebø var tirsdag på Equinors møte med leverandører på Forus og fortalte om hvordan selskapet jobber med fornybar energi. Hun forteller at interessen for Hywind Scotland er stor. Nå er de nylig ferdig med turistsesongen på havvindanlegget. – I løpet av tre uker i sommer fraktet vi daglig nye mennesker ut på feltet. De kommer fra hele verden, og vil se hvordan dette fungerer. Og det gjør det, sier Indrebø. Equinors kraftverksjef mener at erfaringene med flytende havvind – og i hvor stor grad av tiden anlegget faktisk produserer strøm – viser at kritikken mot vindenergi ikke treffer. – Dette er en stabil kilde til strøm. Nå har vi lagt til en batteriløsning også, som vil gjøre forutsigbarheten enda større, sier Indrebø. Hywind var opprinnelig en satsing på havvind i Hydro, og ble med over i daværende Statoil etter fusjonen. Løsningen er basert på at en standard vindturbin plasseres på en flytende sokkel, såkalt spar-plattform: En lang sylinder som flyter vertikalt i vannet. Først ble teknologien testet med én vindmølle utenfor Karmøy, før den ble utviklet videre og tatt med til Skottland. Statlig støtte Nå håper Equinor at fem møller skal bli til elleve og at Hywind Tampen blir realisert. Der skal vindmøllene gi strøm til fem plattformer i Nordsjøen. Prosjektet har fått 2,3 milliarder kroner i støtte fra statlige Enova og Equinor og partnerne skal ta en endelig beslutningsinvestering i løpet av høsten. Hywind Tampen blir av mange sett på som et viktig steg videre i utvikling av teknologi for flytende havvind – og for å få kostnadene ned. Selv om potensialet for flytende havvind blir vurdert som større enn for bunnfast, siden det er flere tilgjengelige områder, er teknologien foreløpig avhengig av subsidier. Aktører regner med at med noen store utbygginger vil kostnadene ved flytende synke til et nivå hvor subisdier er overflødige. Indrebø i Equinor håper også at Hywind Tampen blir noe av – og ser store muligheter for flytende havvind på sikt. – Flytende møller kan i større grad serieproduseres enn bunnfaste, fordi en ikke trenger å ta hensyn til bunnforhold, sier hun.