Med solcellepaneler på Platåberget over Longyearbyen og kraftkabler langs veien ned fra fjellet til et kraftverk på pæler i sjøen vil Spitzberg Holding skaffe solenergi til hotellet og skipet som de ønsker å bygge. Når solen ikke strekker til vil de drive sitt eget kraftverk med LNG (flytende naturgass). Etter hvert ser de for seg at gassen kan byttes ut med hydrogen.
Investorene bak Spitzberg Holding, Harald Vartdal, Per-Christian Endsjø og Geir Lasse Kjersem, har erfaring med denne typen anlegg. Sammen bygget de opp Gravifloat, et bergensselskap som utvikler modulbaserte terminaler for LNG-lagring og kraftverk.
Les også: Har solgt teknologien sin til Singapore for 325 millioner
Terminalene bygges ved skipsverft og flytes til havnen der de skal brukes. Konseptet egner seg spesielt godt til øysamfunn med dårlig energiforsyning. Kraftverket er ikke større enn en liten hybridferge, men vil ha kapasitet til å levere strøm og varme til eget hotell og til Longyearbyen, samt landstrøm og LNG til eget og andre skip.
Kan kutte utslipp på land og på vann
Investorene og gründerne mener at framtidens Svalbard-turisme bør være mest mulig miljøvennlig. Derfor ønsker de ikke å bygge et hotell som er avhengig av dagens kullkraftverk.
– Hvis det nye energiverket drar ut i tid, vurderer vi å kjøre fram alternativet vårt på egen hånd, sier Per-Christian Endsjø.
HYBRIDSKIP: Om noen år kan Spitzberg Holdings «Arctic Event Ship» være klart for dagsturer rundt Longyearbyen. Skipet vil kunne gå elektrisk i nasjonalparkene, inspirert av «Vison of the Fjords» som går mellom Flåm og Gudvangen. Illustrasjon: Spitzberg Holding
Selv om de baserer seg på en del bruk av fossil gass, vil kraftverket ha lavere klimagassutslipp og ikke minst mindre lokalforurensning enn kullkraftverket. I perioder med sol vil de kunne dekke mye av behovet med solenergi.
– Det er i periodene med sol det er størst turistaktivitet, påpeker Harald Vartdal.
NTNU-studenter
Han har alliert seg med NTNU-studenter som har undersøkt utslippene fra skipstrafikken i Svalbardsonen. De har funnet at de marine CO2-utslippene er fire ganger så høye som utslippene fra kraftverket i Longyearbyen.
Skipene bidrar også med lokal luftforurensning når de er nær land. Mange av skipene er for veteranskip å regne, og må trolig bygges om eller tas ut av trafikk når Sjøfartsdirektoratet kommer med strengere sikkerhetskrav.
Ved å gå over til moderne skip med hybriddrift kan utslippene reduseres kraftig. Studentene har beregnet at en overgang til hybridskip med en kombinasjon av elektrisk drift og LNG, samt nytt kraftverk for Longyearbyen, samlet kan gi årlige utslippsreduksjoner på 120.000-150.000 tonn CO2. Det er to-tre ganger så mye som utslippene fra dagens kullkraftverk.
Nå jobber studentene med masteroppgaver der de ser på energibehovet både på land og på vann, og vurderer ulike løsninger opp mot hverandre.
– Kan være i drift om fire år
Thema Consulting Group og Multiconsult så kun på energibehovet på land da de på oppdrag for Olje- og energidepartementet utredet alternativer for framtidig energiforsyning på Svalbard. De kom fram til at det var mest interessant å se nærmere på nytt kraftverk basert på LNG eller pellets, eller en kombinasjon av solcellepaneler og LNG.
Jenny Skagestad i Zero liker at noen også inkluderer de maritime utslippene når de foreslår nye løsninger for Longyearbyen. Men hun tror ikke det er politisk gjennomførbart med gasskraftverk.
– Det er synd og rart om de finner på å bytte en fossil løsning med en ny fossil løsning. Jeg tror ikke de får gjennomslag for dette med Venstre i regjering, sier hun.
Vil bruke LNG i en overgangsfase
Skagestad og Zero er med i koalisjonen Norge203040 som jobber for et utslippsfritt Svalbard. I stedet for å ta veien om et gasskraftverk mener de at Longyearbyen bør ta seg litt bedre tid, og fase inn fornybar energi gradvis. Første steg kan være å bytte ut reservekraftverket med et fornybart alternativ.
Harald Vartdal mener på sin side at et gasskraftverk vil gi langt raskere utslippskutt.
– Mens de venter på innfasingen av nye løsninger har de betydelige utslipp. De kan fort spare en million tonn CO2 ved å bruke LNG i en overgangsfase. Vår løsning kan komme raskt på plass, sier Vartdal, som mener at det er realistisk å ha anlegget i drift om fire år. De presenterte nylig forslaget for energi- og miljøkomiteen på Stortinget.
– Svalbard kan bli hydrogensamfunn
I fjor vedtok Stortinget at cruiseskip og ferger skal seile utslippsfritt i norske verdensarvfjorder så snart det er teknisk mulig, og senest innen 2026. Vartdal mener at verneområdene på Svalbard bør få samme krav, noe som kan gi støy- og utslippsfrie naturopplevelser for turistene. Dette er planen for hybridskipet til Spitzberg Holding. De har skrevet kontrakt med LMG Marin i Bergen om utvikling av skipet. Når skipet ikke har elektrisk drift vil det bruke LNG. Etter hvert kan det bli aktuelt med overgang til hydrogen.
– Statens vegvesen kommer til å bygge ut logistikk for hydrogendrift av ferger langs norskekysten, påpeker daglig leder Torbjørn Bringedal i LMG Marin. Skipsdesignselskapet satser bevisst på mer miljøvennlige skip, og over halvparten av skipene de nå har under bygging er hybrid- eller batteridrevne. Bringedal mener Svalbard har potensiale til å bli et hydrogensamfunn.
– Når det ikke kan produseres nok fornybar energi lokalt, er hydrogen en måte å transportere energi fra vannkraft på fastlandet. Teknologisk er dette uproblematisk, sier han.
Utfordringen er prisen. Hydrogen er foreløpig et svært dyrt drivstoff.
– Staten må dra denne utviklingen. Vi håper at kostnadene går ned når bruken øker, sier Per-Christian Endsjø.
«En viktig dag», «på høy tid» og «endelig», mener miljøorganisasjonene.
Rammen gjelder investeringer i infrastruktur for fornybar energi utenom børs. Dette omfatter ifølge Norges Bank ulike typer fysiske anlegg som brukes til produksjon, overføring, distribusjon og lagring av fornybare energikilder.
Fornybar energi er et område i sterk vekst, poengterer regjeringen i en pressemelding om stortingsmeldingen om fondsmeldingen fredag.
Interessant for investorer
En stor del av investeringsmulighetene innen fornybar energi er i det unoterte markedet, særlig i infrastrukturprosjekter. Forventninger om betydelige investeringer i tiden fremover gjør dette markedet interessant for institusjonelle investorer som Statens pensjonsfond utland – oljefondet, heter det videre.
– Regjeringen åpner for at Statens pensjonsfond utland kan investeres i unotert infrastruktur for fornybar energi innenfor de særskilte miljørelaterte mandatene. Det skal stilles samme krav til lønnsomhet og åpenhet som for øvrige investeringer, sier finansminister Siv Jensen (Frp).
Den øvre rammen for disse investeringene dobles, fra 60 til 120 milliarder kroner. Det legges opp til en særskilt øvre grense for investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi på 2 prosent av fondet.
– Dette er investeringsstrategi, ikke klimapolitikk, understreker finansministeren.
Grønn energi
– Dette er en viktig dag, kommenterer generalsekretær Bård Vegar Solhjell i WWF Verdens naturfond.
– Endelig har regjeringen lyttet til oss og lar oljefondet investere i prosjekter som kan forsyne verden med grønn fornybar energi.
Daglig leder Marius Holm i Zero sier at regjeringens beslutning tidligere i vår, om å ta ut oppstrøms oljeselskaper, gir kun et lite bidrag til å redusere oljefondets klimarisiko.
– En åpning for større investeringer i fornybar energi er et langt viktigere bidrag. Derfor bør mandatet også økes utover rammen regjeringen nå har lagt opp til, sier Holm.
Hvordan klimaendringer vil påvirke den norske økonomien, har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Norge har så langt kun én flytende havvindturbin; Hywind som står utenfor Karmøy og produserer vindkraft på niende året. Turbinen er Equinors pilotprosjekt. Foreløpig må de utenlands for å bygge vindkraft til havs, mest bunnfaste turbiner. Første Hywind, flytende vindkraftanlegg til havs står utenfor Scotland og åpnet i 2007, skriver Aftenbladet.
Torsdag lanserte Støre på landsmøtet sin plan for et industrieventyr med flytende havvind:
Åpne flere områder for vindproduksjon til havs, slik at Norge kan bli en stor produsent av flytende havvind med konkurransedyktige aktører i hele verdikjeden.
Utarbeide et tydelig veikart for utvikling av havvind i Norge.
Ta initiativ til et nordsjøsamarbeid for utvikling av en langsiktig forvaltningsplan for havvind, med tanke på eksport til Europa.
Innen 2030 skal norske selskaper ha en ambisjon om ti prosent markedsandel av den globale omsetningen i havvindmarkedet, og en omsetning på 50 milliarder kroner.
Norsk havvind må bety norske arbeidsplasser. I Storbritannia har havvindnæringen forpliktet seg til å bygge en sterkere britisk leverandørkjede, med nasjonalt innhold i leveransene på 60 prosent innen 2030. Ap vil ha en lignende forpliktelse i Norge.
Erstatte elektrisitetsproduksjon fra gassturbiner med havvind.
Gi Statnett ansvar for å utvikle og drifte et fremtidig offshore strømnett i Nordsjøen, for å bidra til elektrifisering av oljevirksomheten og utvikling av havvind.
– Våre folk i olje- og gassindustrien kan lede an i utviklingen av en global havindustri, sa Støre.
– Men da må vi tenke industrielt, slik vi gjorde da vi fant oljen. Vi må åpne Nordsjøen som øvingsarena og produksjonsområde for havvind. Og som med oljen og gassen, må Equinor dra med seg norske underleverandører når de nå går inn i havvind. Norsk leverandørindustri skal bli best i verden, også på havvind.
Hør podkasten Det vi lever av om havvind her:
Mandag presenterte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sitt forslag til nasjonal ramme for vindkraft. Deler av miljøbevegelsen har vært svært negativ, og mottakelsen fra kommunene som er berørt, er blandet. Forslaget skal ut på høring, før det justeres og Stortinget til slutt skal gjøre et vedtak.
Vil ha siste ord
Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner består av 47 kommuner som har eller planlegger vindkraft. De reagerer ifølge Klassekampen på at staten får siste ord.
– Nå er vi bare høringspart, men det er ikke godt nok. Sier kommunestyret nei til utbygging, skal ikke staten gi konsesjon for vindkraftverk i den kommunen, sier leder Wenche Tislevoll, som også er ordfører for Høyre i vindkraftkommunen Fitjar i Hordaland.
De 13 områdene NVE mener er mest egnet for vindkraftutbygging berører rundt 100 kommuner, hvorav 30 kom med innspill i fjor høst. Ni var positive, elleve var negative og ti kom med rent faglige innspill.
Skattesystem
Tislevoll tror holdningen til vindkraft vil bli mer positiv om skattesystemet gjør inntektene mer forutsigbare.
– Vårt mål er det samme skattesystemet for vindkraft som gjelder for vannkraften, sier Tislevoll.
Ingen av de politiske partiene Klassekampen har vært i kontakt med vil gi kommunene vetorett til å sette foten ned for vindkraftutbygging i egen kommune, men flere sier det skal legges sterk vekt på kommunenes innspill.
– Prosjektet er per nå ikke økonomisk lønnsomt, og vi er avhengig av økonomisk støtte for at prosjektet kan realiseres. Derfor har vi søkt om støtte fra Enova, sier Eskil Eriksen, pressekontakt i Equinor, til Aftenbladet.
Han påpeker videre at mulighetene innenfor flytende havvind er store, men at det er behov for teknologiutvikling for at dette markedet skal kunne realiseres.
– Hywind Tampen vil bli det største flytende havvindprosjektet i verden og vil gi oss mulighet til å utvikle teknologi for større skala havvindprosjekter. Flytende havvind samsvarer mye med kompetansen vi har i norsk olje- og gassnæring. Her er det fremtidige muligheter for norsk leverandørindustri, sier Eriksen.
Halvparten i støtte
I konsekvensutredningen, som Equinor leverte i mars, skisserer selskapet at investeringsbeslutning vil bli tatt i september i år, mens fabrikasjon kan starte i oktober og varer ut 2021. Uttauing anslås til mellom mai og juni 2022, mens produksjonsstart er tredje kvartal 2022.
Går dette etter planen vil det skje en vindkraftutbygging av 5 vindmøller med 6 MW turbiner som skal forsyne plattformene på Gullfaks og Snorre med strøm – en såkalt delelektrifisering.
Equinor planlegger å investere rundt 5 milliarder kroner i utbyggingen. Prosjektet er tildelt støtte på 566 millioner kroner fra industriens NOx-fond. Enova kan dekke opp til 50 prosent av investeringskostnadene, altså rundt 2,5 milliarder kroner.
3000 arbeidsplasser
Ringvirkningene av en Hywind Tampen-utbygging anslås til å gi mellom 1550 til 3000 arbeidsplasser, de fleste i utbyggingsfasen.
I utredningen som Multiconsult har gjort i forbindelse med PUD og konsekvensutredning heter det at om hvorvidt Hywind Tampen er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke, avhenger av levetiden for prosjektet og hvilke framtidige CO?-priser som legges til grunn, men det vil også være samfunnsøkonomisk gevinst som ikke er mulig å fastsette.
– Selv om kostnadene går nedover inne offshore havvind, vil det kreve støtteordninger i en overgangsfase for å utvikle havvindsparker. Storbritannia etablerte støtteordninger for bunnfaste havvindsutbygginger. Det har realisert prosjekter som har gitt industrien viktig prosjekterfaring og muligheter til å utvikle nye løsninger for å redusere kostnader, forklarer Eskil Eriksen i Equinor.
Norge kan bli storleverandør
Det er nettopp dette poenget SV-politiker Lars Haltbrekken er opptatt av når han er tydelig på at om Hywind Tampen ikke blir samfunnsøkonomisk lønnsomt, mener han det er viktig med et prosjekt som drar i gang utvikling og produksjon av norsk havvind.
– Den store fordelen er at Norge kan bli en storleverandør for fornybar energi for vindkraft. Vi er nødt til å gå inn med subsidier for havvind for å få i gang den satsingen, vi har ikke tid til å sitte og vente på at det skal bli lønnsomt. Vi trenger store prosjekter for å komme i gang og utvikle produksjonen. Må satse langt mer på offshore vind framfor landbasert vindkraft, sier Haltbrekken.
– Kartet skal ikke leses som at vi mener at det skal være fritt fram for vindkraft, understreker vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.
Det ble klart på fremleggingen av Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) nasjonale ramme for vindkraft på land mandag formiddag.
De 16 eierkommunene til Lyse-konsernet kan glede seg over et samlet utbytte på 550 millioner og totale utbetalinger på 715 millioner for 2018, skriver Stavanger Aftenblad.
Underliggende driftsresultat i konsernet var 3 milliarder, og resultat før skatt 2,4 milliarder kroner.
Lyse-konsernet fikk et årsresultat på 1,1 milliard , og et underliggende driftsresultat på 3,1 milliarder kroner i 2018. Årsresultatet er 878 millioner kroner lavere enn i 2017, men det underliggende driftsresultatet viser en forbedring fra året før på 1,2 milliarder kroner.
Driftsresultatet er justert for urealisert verdiendringer på finansielle instrumenter og vesentlige engangsposter.
Resultat før skatt på 2,4 millioner kroner er 364 millioner kroner lavere enn året før.
Lyse-konsernet skriver i en melding til media «at resultatet reflekterer en rekordhøy vannkraftproduksjon og god operasjonell drift i alle forretningsområdene. Lyse sitt totale bidrag til det offentlige som eierkommuner, vertskommuner og stat for 2018 er på 2,1 milliarder kroner.»
Inntekter over 10 milliarder
Totale inntekter i det offentlig eide konsernet var på 10,27 milliarder i 2018, mot 8,66 milliarder i 2017. Dette er en økning fra 2017 på 1,6 milliarder som er på 18,6 prosent.
Selskapets aksjonærer er 16 kommuner i Sør-Rogaland. Styret foreslår at det utbetales 550 millioner kroner i utbytte til de 16 eierkommunene, 50 millioner mer enn året før. Se nedenfor.
Lyse-konsernet ble etablert i 1998 etter en fusjon av flere energiselskaper i Sør-Rogaland. Energiselskapene har røtter helt tilbake til 1909.
Energiproduksjon, El-nettvirksomhet og telekommunikasjon er de tre hovedområdene til konsernet.
Energi bidrar mest
Energivirksomheten: Det underliggende driftsresultatet var 2478 millioner kroner, mot 1327 millioner i 2017. Kraftproduksjonen i 2018 nådde rekordhøye 7,5 TWh.
1 TWh, en terawattime, er en milliard kilowattimer.
Konsernet melder allerede nå at betydelig mindre vann i magasinene ved inngangen til 2019 enn på samme tid i fjor, trolig vil føre til lavere produksjon i 2019.
De øvrige virksomhetene innen energiområdet som energisalg, gass- og biogass og fjernvarme og fjernkjøling, leverte alle forbedret underliggende resultat i 2018 sammenlignet med 2017.
Lyse har 11 heleide kraftverk, samt eierandeler i Sira-Kvina, Ulla-Førre og Jørpeland Kraft, og er den 6. største vannkraftprodusenten i Norge når vi måler produksjonsvolum.
El-nettvirksomheten: Underliggende driftsresultat fra virksomheten var på 199 millioner kroner, mot 242 millioner i 2017. En prinsippendring på behandling av anleggsbidrag forklarer reduksjonen i resultat fra 2017 til 2018. Korrigert for prinsippendringen har elnettvirksomheten en forsiktig forbedring i underliggende driftsresultat, melder Lyse.
Lyse har ansvaret for både utbygging, vedlikehold og daglig drift av strømnettet i sitt nedslagsfelt.
Fikk over 42000 nye Altibox-kunder
Televirksomheten: Her fortsetter veksten. Konsernet fikk 42 478 nye Altibox-kunder i 2018.
Lyses egeneide andel av disse er 305.947. Televirksomheten leverer et underliggende driftsresultat før avskrivninger på 1276 millioner kroner, mot 796 millioner i 2017. Underliggende driftsresultat ble 510 millioner kroner, mot 433 millioner i 2017. Hovedforklaringen på forbedringen i resultatet er at Viken Fiber ble konsolidert inn i Lyse-konsernet fra og med desember 2017.
Konsernet har lagt fiber mellom nettstasjoner og har gjennom Altibox-partnerskapet over 536.280 kunder som har tilgang til tv-tjeneste, bredbåndstelefoni og internett.
Innen fornybar og regulerbar vannkraft er Lyse en nasjonal aktør, og konsernet er nasjonalt ledende på fiberbredbånd.
Milliondryss til 16 eierkommuner
Styret foreslår at det utbetales 550 millioner kroner i utbytte til de 16 eierkommunene. I 2018 mottok kommunene i tillegg 100 millioner kroner i avdrag og 65 millioner kroner i renter på ansvarlig lån.
Totale utbetalinger til eierkommunene på 715 millioner kroner fordeles slik:
Stavanger kommune: 312 163 500 kr
Sandnes kommune: 139 593 000 kr
Sola kommune: 62 474 000 kr
Time kommune: 41 683 000 kr
Klepp kommune: 30 226 000 kr
Hå kommune: 27 052 500 kr
Randaberg kommune: 23 436 000 kr
Eigersund kommune: 21 091 500 kr
Strand kommune: 18 097 000 kr
Rennesøy kommune: 8 219 000 kr
Hjelmeland kommune: 7 104 500 kr
Gjesdal kommune: 6 668 500 kr
Finnøy kommune: 6 497 000 kr
Lund kommune: 5 096 000 kr
Bjerkreim kommune: 3 659 500 kr
Kvitsøy kommune: 1 665 500 kr
Betaler 1,4 milliarder i skatt og bidrag
Lyse-konsernet er blant de største skattyterne i Rogaland. Totale skatter og konsesjonsbaserte ordninger utgjør totalt 1,4 milliarder kroner for 2018. Ordinær selskapsskatt er på 528 millioner, grunnrenteskatten på 720 millioner kroner og konsesjonsavgifter og eiendomsskatt på 161 millioner kroner.
Grunnrente, som vi også kan kalle for en naturressursrente, er innført for å «fange opp» avkastning på arbeid og kapital utover hva som er normalt i andre næringer, og er en skatt på utnyttelse av en begrenset naturressurs.
Avinor har satt ambisiøse mål for innføringen av elektriske fly i norsk luftfart. Om alt går etter planen, skal all norsk innenriksluftfart være elektrifisert innen 2040.
Det vil si om drøye 20 år.
Men allerede om seks år, i 2025, tror Avinor de første elektriske småflyene kan bli satt inn i kommersiell trafikk på enkelte strekninger.
I helgen gikk også Høyres landsmøte inn for at de første utslippsfrie flyene skal være i luften fra 2025.
I Granavollen-erklæringen står tilrettelegging for elektriske fly øverst på listen over tiltak regjeringen vil satse på i norsk luftfart.
– Vestlandet er ideelt
Lokalt har byrådslederkandidat Harald Victor Hove (H) jobbet for at Bergen skal bli testområde for elfly beregnet på kortere distanser.
Han mener Flesland har en unik posisjon med korte avstander til omkringliggende flyplasser på Vestlandet.
– Vi jobber politisk for muligheten til å etablere et testområde utenfor Flesland. Ser man dette i sammenheng med flåtefornyelsen som Widerøe legger opp til, er Vestlandet ideelt, sier Hove til BT.
Han nevner videre den tette koblingen til næringslivet og akademia, samt erfaringen med elektriske ferjer på Vestlandet som argumenter for at et mulig testsenter bør legges til Flesland.
Energiomstilling
Tidligere Stord-ordfører og medlem av energi- og miljøkomiteen, Liv Kari Eskeland (H), mener det er naturlig at noen får hovedansvaret når elflyene etter hvert skal inn i den norske luftfarten.
Konsernsjef i BKK, Jannicke Hilland, har tidligere uttalt at BKK har den nødvendige kompetansen som kreves for å bidra til det elektriske skiftet.
I fjor høst ble det etablert en egen satsing på elektrifisering som skal bygges gradvis opp i selskapet.
Nylig etablerte BKK og Bergen Havn også et felles selskap som skal bygge Europas største landstrømanlegg til cruiseskip i Bergen i 2020.
– Vårt mål er å medvirke til at energiomstillingen skjer i et høyere tempo, sier Hilland.
Slik illustrerer amerikanske «Zunum Aero» bruk av sine elektriske fly i Norge. ILLUSTRASJON: ZUNUM AERO
– For tidlig å forskuttere
For tiden jobber Avinor med å planlegge hvordan elektriske fly skal introduseres i den kommersielle luftfarten i Norge.
Leder av Avinors klimaprogram, Olav Mosvold Larsen, sier det er for tidlig å forskuttere hvor i landet et eventuelt testsenter for elfly skal plasseres.
– Vi har fått innspill fra mange lufthavner, så får vi se på alternativene når de blir mer konkrete. I utgangspunktet er vi positive til alle initiativ rundt elektrifisering av luftfarten, sier Larsen.
Norge i særstilling
I tillegg til elektrifisering er andre klimatiltak som innkjøp av mer energieffektive fly og innfasing av biodrivstoff allerede satt i gang.
Larsen sier Norge står i en særstilling når det gjelder muligheten for å lykkes med elektriske fly.
– Det skyldes først og fremst mye innenlandstrafikk og korte flyginger. Men det vil fortsatt gå lang tid før man kan fly til USA på batteri slik det ser ut i dag, sier han.
Les også:
Avinor: Første elfly i norsk rutetrafikk innen ti år
Freiberg var mandag til stede under den formelle åpningen av havvindparken Arkona sammen med statsminister Angela Merkel og den franske energiministeren François de Rugy.
Vindparken i den tyske delen av Østersjøen drives av Equinor og det tyske kraftselskapet E.ON. Når parken står ferdig, vil den kunne levere kraft til 400.000 tyske husholdninger.
– Dette området har et stort behov for mer energi og ren energi i sitt system. Jeg er stolt over at Equinor har hatt en stor rolle i prosjektet, som betyr masse for det grønne skiftet, sier Freiberg til NTB.
Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp). Foto: Fredrik Refvem
Freiberg er ikke like positiv til å bygge en havvindpark her hjemme. Og det til tross for at en rekke aktører, som Aker Solutions og El- og IT-forbundet, den siste tiden har uttrykt at de ønsker en satsing på havvind i Norge. Rederiforbundet mener at regjeringen mangler en tydelig strategi for å lage et hjemmemarked for havvind.
Kan ikke konkurrere med energi på land
– Regjeringen vil legge til rette for at et eller to områder til havs kan bygges ut. Vi kommer til å peke ut områder som egner seg for havvind om kort tid, sier Freiberg.
Han understreker samtidig at havvind aldri kan konkurrere med mye billigere fornybar energi på land i Norge, som vind- og vannkraft. Og ifølge Freiberg vil en eventuell utbygging skje uten subsidier.
– Kostnadene ved å bygge ut havvind er en helt annen sammenlignet med å bygge ut vindkraft på land, sier han.
Les også: Dette området kan produsere like mye strøm som norsk vannkraft
Freiberg viser til at Equinor har bedt om mellom 2,5 og 3 milliarder kroner for å drive deler av produksjonen fra Snorre- og Gullfaksfeltet med strøm produsert av flytende havvindmøller.
– Det forteller noe om kostnadene ved å bygge ut havvind. Noen må betale for dette til sjuende og sist, sier han.
– Går hardt utover fiskeriaktiviteten
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) pekte nylig ut 13 områder i Norge de mener egner seg for utbygging av vindkraft på land. Forslagene har møtt kraftig motbør. Turistforeningen kaller det «en katastrofe» at NVE har pekt ut mange flotte, spennende og mye brukte naturområder i sitt forslag.
Også Miljøpartiet De Grønne reagerer på NVEs rapport. Talsperson Arild Hermstad understreker at partiet ønsker en storstilt satsing på vindkraft, men mener denne må skje til havs og ikke på land.
Freiberg tror ikke det er løsningen og hevder det vil være like mange konflikter knyttet til utbygging av vindmøller til havs.
– Fiskeriaktiviteten langs norskekysten er kjempeviktig. Det er like konfliktfylt å sette opp vindmøller langs kysten. Vi vil få akkurat de samme problemstillingene som på land, sier Freiberg.
Havnasjonen Norge har egentlig alle forutsetninger for å bli gode på havvind. Men er vi for sent ute i dette markedet? Det er tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
Investorer viser stor interesse for å bygge ut ny sol- og vindkraft og tilknyttede energilagringsprosjekter i det australske markedet. Så stor at alle planlagte og innmeldte prosjekter summerer seg til 100 GW, nok kapasitet til å erstatte all fossil kraftproduksjon og gi Australia 100 prosent fornybar strøm innen 2030, skriver RenewEconomy.
Oversikten over utbyggingsplanene er hentet inn av norske Rystad Energy. Omstillingen til bare ren strøm, hvis Australia bestemmer seg for det, blir alt annet enn enkel: Det må bygges flere nettforbindelser og mer lagringskapasitet, og sol- og vindparkene må komme på de rette stedene. Men den raske økningen i nye prosjekter – 6,65 GW bare i januar og februar i år – viser potensialet og gir grunn til optimisme.
Australias elektrisitet ble i 2016-17 produsert med brunkull og steinkull (63 prosent), gass (20 prosent) og fornybar (16 prosent).
Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og klima fem nyhetssaker fra uken som er gått. Dette er Øvrebøs utvalgte saker. Spalten heter Fem på fredag, og du kan abonnere på den her.
Syklon-katastrofe forverres av mangelfull klimatilpasning
Nødhjelpsarbeidet er kommet i gang etter syklonen Idais herjinger i Mosambik, Zimbabwe og Malawi. Opptil 2,6 millioner mennesker kan være rammet av det som er en av de verste katastrofene forårsaket av uvær på den sørlige halvkule. Klimaforskere er klare på at klimaendringer bidrar til mer intens nedbør i forbindelse med slike hendelser, forklarer Friederike Otto ved Oxford-universitetet. I tillegg blir flomskadene verre på grunn av havstigning. BBC har samlet fotografier som viser noe av omfanget av ødeleggelsene etter Idai.
Idai viser hvordan fattige land rammes hardere av ekstremvær på grunn av sårbar infrastruktur og mangelfull klimatilpasning. «Afrika står bare for 4 prosent av globale klimagassutslipp mens de mest industrialiserte landene (G20) står for 80 prosent, men kontinentet betaler den høyeste prisen,» skriver klimaaktivisten Landry Ninteretse. Listen over land som slipper ut minst per innbygger domineres av afrikanske land.
Tiltak for å gjøre samfunn mer robuste bør være et fast innslag i gjenoppbyggingsarbeid, mener utviklingseksperter. BBC nevner et eksempel fra Bangladesh, der skoler bygges i høyere lende slik at de kan brukes som tilfluktssteder under uvær.
Elbusser kutter olje – så det monner
Innen utgangen av 2019 vil elbusser fjerne behovet for 270.000 fat diesel per dag, ifølge en rapport fra Bloomberg New Energy Finance. Det er særlig i Kina at elektriske busser har slått gjennom. Bidraget til redusert oljeetterspørsel herfra er over tre ganger så høyt som effekten av alle verdens elbiler, slår rapporten fast.
Bussene monner mer enn Tesla & co på grunn av størrelsen og at de er i konstant bruk. 1000 elbusser på veien fjerner 500 fat diesel daglig, ifølge estimater. Innen 2040 vil elektriske kjøretøy eliminere etterspørsel tilsvarende så mye som 6,4 millioner fat per dag.
Gjennombrudd for subsidiefri solenergi i Europa
Støtteordninger har vært nødvendig for å få ned kostnader i en innledende fase, men nå er et gjennombrudd på gang for subsidiefri solenergi i Europa.
I søreuropeiske markeder er store prosjekter allerede i sving, og nå kommer land lenger nord etter. I York i Nord-England bygger Gridserve et prosjekt på 37 MW solceller med tilknyttet batterianlegg. I nordtyske Rostock kommer et prosjekt på 85 MW der produksjon for de neste 15 årene er solgt til et stort energiselskap.
Dette er bare noen av tegnene til nytt oppsving i det europeiske solenergimarkedet. Digitalisering og smarthus, bedrifter som vil dekke sitt energibehov med ren kraft, utslippsfri hydrogen, høyere CO2-priser og forpliktende utslippskutt – alt dette bidrar til en ny dynamikk som kan gjøre Europa til en globalt ledende region i en soldrevet økonomi, skriver Terje Osmundsen i en analyse for Energi og Klima.
Strategisk viktig militærbase oversvømmet
En storm i Nebraska i USA sist uke førte til store oversvømmelser på luftforsvarets base Offutt. Et av flyene som skal fungere som USAs kommandosentral i nødsfall – for eksempel ved et atomangrep – måtte forlate basen. Like ved ligger Strategic Command, som har kommandoen over landets kjernefysiske arsenal, men bygningen ligger på en høyde og ble ikke rammet. USAs militære ledere har lenge ansett klimaendringer som et nasjonalt sikkerhetsproblem og advart om følgene, noe som har ergret president Donald Trump. I en rapport fra januar i år sier forsvarsdepartementet at oversvømmelser, tørke og branner knyttet til klimaendringer utgjør en trussel mot to tredjedeler av forsvarsinstallasjonene.
