Den gjennomsnittlige strømprisen var 48,6 øre per kilowattime i 2018–41 prosent mer enn året før og det høyeste nivået som er registrert i statistikken, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
Tar man med nettleie og avgifter, var gjennomsnittsprisen på 114,9 øre per kilowattime i 2018. Det er 19 prosent høyere enn i 2017 og også det høyeste nivå som er registrert på SSBs statistikk noe gang.
Vi må tilbake til 2010 og 2011 for å finne strømpriser i nærheten av dette nivået.
– Ekstraordinært år
Det var først og fremst forhold utenfor Norge som påvirket kraftprisene i fjor, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som økte priser på gass og kull, samt en vesentlig høyere pris på CO2-kvoter i EU. Det ga økte kostnader for kraftproduksjon i Europa og påvirket de norske kraftprisene gjennom import fra og eksport til landene vi har forbindelse til.
Men 2018 var også «et ekstraordinært år», med en rekordtørr sommer som gikk rett inn i en høst med historisk mye nedbør, ifølge konstituert vassdrags- og energidirektør Anne Britt Leifseth. Det samlede kraftforbruket endte på 135,4 terrawattimer. Den økte kraftetterspørselen skyldes kaldt vær på våren, økt elektrifisering og økning i kraftkrevende industri. Spesielt uttaket av strøm til petroleumssektoren økte i fjor.
Billigst med fastpris
Aller dyrest var strømmen for husholdningene som hadde kontrakter med variabel pris. De måtte ut med gjennomsnittlig 52,6 øre kilowattimen. Kontrakter tilknyttet elspotprisen hadde en gjennomsnittspris på 47,6 øre per kilowattime. Det er denne typen kontrakter som er den vanligste strømkontrakten for husholdninger.
Den laveste strømprisen hadde de med eldre fastpriskontrakter. De slapp unna med 31,9 øre kilowattimen, eksklusive avgifter og nettleie. Få husholdninger har strøm gjennom fastpriskontrakter, og disse kontraktene utgjør en liten andel av det totale strømforbruket.
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Dagleg leiar i Norsk klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima.
Gassfyring trugar britiske klimamål
Mens elektrisiteten blir stadig grønare, slit Storbritannia framleis med ein fossildominert varmesektor. I ein ny rapport frå regjeringas eige klimaråd, The Committee on Climate Change (CCC), kjem det fram at dei juridiske bindande klimamåla ikkje vil bli nådd med mindre ein klarar å eliminere utsleppa frå energiforbruket i britiske husstandar. 24 av 27 millionar husstandar er kopla til gassnettet – opp frå 14 millionar i 1990. Bruk av gass (og litt olje) til oppvarming, varmt vatn og matlaging representerer 25 prosent av Storbritannias samla energiforbruk og 15 prosent av klimagassutsleppa. CCC – viss rolle er å overvake politikken opp mot vedtekne klimamål – foreslår fleire tiltak for å få fart på overgangen til ein fornybar varmesektor. Det mest radikale forslaget er at det ikkje seinare enn 2025 må innførast forbod mot at nye bygg koplar seg til gassnettet. Storbritannia var det landet Noreg eksporterte nest mest gass til i 2018.
Fornybar energi stod for nesten all ny kraftutbygging i EU
95 prosent av all ny kraftkapasitet installert i EU i 2018 var fornybar energi. Det er bransjeorganisasjonen Wind Europe sin siste rapport om trendar i den europeiske kraftmarknaden som viser dette. Totalt bygde EU-28 ut i underkant av 21 GW me ny kapasitet i fjor (som er det lågaste nivået på 15 år). Av dette stod solenergi for 8 GW, landbasert vindkraft for 7,4 GW og havvind for 2,7 GW. Solenergimarknaden i EU vaks med 37 prosent frå 2017 til 2018, medan vindkraftindustrien opplevde eit tilsvarande fall. Hovudforklaringa på det siste ligg mellom anna i Europas største vindmarknad, Tyskland. Her gjekk vindkraftutbygginga i 2018 ned heile 49 prosent samanlikna med året før. Ser ein på elektrisitetsproduksjonen er historia denne: 14 prosent av EUs elektrisitetsforbruk blei i 2018 dekka av vindkraft, mot 12 prosent året før. Danmark er EU-landet med aller mest vind i kraftmiksen (41 prosent). På dei neste plassane følgjer Irland (28 prosent), Portugal (24 prosent) og Tyskland (21 prosent). Kva så med Noreg? Vindkraft utgjer framleis ein liten del av samla kraftproduksjon, men på ein av Wind Europe sine statistikkar klarte vi likevel å hamne på topp: Dei 134 turbinane som vart installert på norsk jord i 2018 hadde ein gjennomsnittseffekt på 3,6 MW. Ingen andre europeiske land med landbasert vindkraftutbygging i 2018 kan vise til eit like høgt snitt.
Volkswagen-sjefen foreslår intern CO2-skatt
Kva er det mest effektive grepet eit globalt bilkonsern med eit frynsete klimarykte kan ta for å vise omverda at dei faktisk tek klimatrugselen på alvor? I eit brev til si eigakonsernleiing, omtalt i Der Spiegel, skriv Volkswagen-sjef Herbert Diess at han vil at Paris-avtalen skal vere «rettesnor for vår aktivitet». For å få det til planlegg han å innføre ein intern CO2-skatt som skal leggast på konsernets utslepp frå bruk av elektrisitet, varme og drivstoff. Avdelinga med ansvar for utsleppa må betale skatten. Dermed vil kvar del av konsernet ha insentiv til å kutte CO2 der dei kan. Diess skal ifølge den tyske storavisa ha brukt den nye elbilen ID som døme på korleis den interne CO2-skatten skal bli brukt: Bilen vil frå 2020 i all hovudsak bli produsert ved hjelp av fornybar energi, men CO2-utslepp frå produksjon av stålet som er i bilen blir ein ikkje kvitt. Desse utsleppa må kompenserast. Inntektene frå den interne CO2-skatten skal gå til skadekompenserande tiltak, som vern av regnskog.
Global kolgigant set tak på eigen kolproduksjon
Gruvegiganten Glencore, som også er verdas største eksportør av kol, offentleggjorde onsdag at dei innfører eit tak på kolproduksjonen som ikkje skal overstige det nivået selskapet reknar med å ligge på ved utgangen av 2019 (omlag 150 millionar tonn). Selskapet opplyser at det er av omsyn til klimaet dei gjer dette. Framover skal investeringane (i større grad) prioritere kobbar, kobolt og andre råvarer som understøtter overgangen bort frå det fossile framfor i ny produksjonskapasitet for kol. The Guardian gjev investorinitiativet Climate Action 100+ med The Church of England i spissen æra for Glencores snuoperasjon. Medan konkurrenten Rio Tinto alt har trekt seg ut av kol, har Glencore blitt sett på som ein av kolindustriens sterkaste forsvararar. Det er viktig å understreke at dei heller ikkje no seier farvel til alle nye kolprosjekt, slik denne saka frå Australia demonstrerer. Financial Times skriv at produksjonstaket vil tene Glencores kortsiktige økonomiske interesser. Redusert volum vil bli kompensert med høgare råvareprisar.
Trump vurderer kontroversielt klimapanel
Det var Washington Post som avslørte det først: Interne dokument som fleire aviser og nyheitsbyrå skal ha fått tilgang til, viser at Donald Trump vurderer å setje ned eit klimapanel som skal diskutere kor vidt klimaendringane representerer ei tryggleiksutfordring for USA. Utvalet i seg sjølv er ikkje ei stor nyheit, men personen som sannsynlegvis får i oppgåve å leie panelets arbeid, er høgst kontroversiell. Ifølgje The Post er denne posisjonen tiltenkt den kjende klimafornektaren William Happer – emeritus professor i fysikk ved Princeton og medlem av Trumps nasjonale tryggleiksråd. Reuters skriv at Trump-administrasjonen i dei lekka dokumenta innrømmer at klimaendringar blir sett på som eit tryggleiksproblem av føderale myndigheiter (seinast i rapporten Worldwide Threat Assessment of the US Intelligence Community 2019), men at dei stiller spørsmål ved om desse vurderingane nokon gong har vore gjenstand for uavhengige vurderingar. Sagt med andre ord: er dei truverdige? Happers tilnærming til klimaendringar er at CO2 er fordelaktig for menneska.
Lars-Henrik Paarup Michelsen
er dagleg leiar i Norsk Klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima. Kvar fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyheitssaker frå veka som har gått. Spalta heiter “Fem på fredag”og du kan abonnere på ho her.
Gassfyring trugar britiske klimamål
Mens elektrisiteten blir stadig grønare, slit Storbritannia framleis med ein fossildominert varmesektor. I ein ny rapport frå regjeringas eige klimaråd, The Committee on Climate Change (CCC), kjem det fram at dei juridiske bindande klimamåla ikkje vil bli nådd med mindre ein klarar å eliminere utsleppa frå energiforbruket i britiske husstandar. 24 av 27 millionar husstandar er kopla til gassnettet – opp frå 14 millionar i 1990. Bruk av gass (og litt olje) til oppvarming, varmt vatn og matlaging representerer 25 prosent av Storbritannias samla energiforbruk og 15 prosent av klimagassutsleppa. CCC – viss rolle er å overvake politikken opp mot vedtekne klimamål – foreslår fleire tiltak for å få fart på overgangen til ein fornybar varmesektor. Det mest radikale forslaget er at det ikkje seinare enn 2025 må innførast forbod mot at nye bygg koplar seg til gassnettet. Storbritannia var det landet Noreg eksporterte nest mest gass til i 2018.
Fornybar energi stod for nesten all ny kraftutbygging i EU
95 prosent av all ny kraftkapasitet installert i EU i 2018 var fornybar energi. Det er bransjeorganisasjonen Wind Europe sin siste rapport om trendar i den europeiske kraftmarknaden som viser dette. Totalt bygde EU-28 ut i underkant av 21 GW me ny kapasitet i fjor (som er det lågaste nivået på 15 år). Av dette stod solenergi for 8 GW, landbasert vindkraft for 7,4 GW og havvind for 2,7 GW. Solenergimarknaden i EU vaks med 37 prosent frå 2017 til 2018, medan vindkraftindustrien opplevde eit tilsvarande fall. Hovudforklaringa på det siste ligg mellom anna i Europas største vindmarknad, Tyskland. Her gjekk vindkraftutbygginga i 2018 ned heile 49 prosent samanlikna med året før. Ser ein på elektrisitetsproduksjonen er historia denne: 14 prosent av EUs elektrisitetsforbruk blei i 2018 dekka av vindkraft, mot 12 prosent året før. Danmark er EU-landet med aller mest vind i kraftmiksen (41 prosent). På dei neste plassane følgjer Irland (28 prosent), Portugal (24 prosent) og Tyskland (21 prosent). Kva så med Noreg? Vindkraft utgjer framleis ein liten del av samla kraftproduksjon, men på ein av Wind Europe sine statistikkar klarte vi likevel å hamne på topp: Dei 134 turbinane som vart installert på norsk jord i 2018 hadde ein gjennomsnittseffekt på 3,6 MW. Ingen andre europeiske land med landbasert vindkraftutbygging i 2018 kan vise til eit like høgt snitt.
Volkswagen-sjefen foreslår intern CO2-skatt
Kva er det mest effektive grepet eit globalt bilkonsern med eit frynsete klimarykte kan ta for å vise omverda at dei faktisk tek klimatrugselen på alvor? I eit brev til si eigakonsernleiing, omtalt i Der Spiegel, skriv Volkswagen-sjef Herbert Diess at han vil at Paris-avtalen skal vere «rettesnor for vår aktivitet». For å få det til planlegg han å innføre ein intern CO2-skatt som skal leggast på konsernets utslepp frå bruk av elektrisitet, varme og drivstoff. Avdelinga med ansvar for utsleppa må betale skatten. Dermed vil kvar del av konsernet ha insentiv til å kutte CO2 der dei kan. Diess skal ifølge den tyske storavisa ha brukt den nye elbilen ID som døme på korleis den interne CO2-skatten skal bli brukt: Bilen vil frå 2020 i all hovudsak bli produsert ved hjelp av fornybar energi, men CO2-utslepp frå produksjon av stålet som er i bilen blir ein ikkje kvitt. Desse utsleppa må kompenserast. Inntektene frå den interne CO2-skatten skal gå til skadekompenserande tiltak, som vern av regnskog.
Global kolgigant set tak på eigen kolproduksjon
Gruvegiganten Glencore, som også er verdas største eksportør av kol, offentleggjorde onsdag at dei innfører eit tak på kolproduksjonen som ikkje skal overstige det nivået selskapet reknar med å ligge på ved utgangen av 2019 (omlag 150 millionar tonn). Selskapet opplyser at det er av omsyn til klimaet dei gjer dette. Framover skal investeringane (i større grad) prioritere kobbar, kobolt og andre råvarer som understøtter overgangen bort frå det fossile framfor i ny produksjonskapasitet for kol. The Guardian gjev investorinitiativet Climate Action 100+ med The Church of England i spissen æra for Glencores snuoperasjon. Medan konkurrenten Rio Tinto alt har trekt seg ut av kol, har Glencore blitt sett på som ein av kolindustriens sterkaste forsvararar. Det er viktig å understreke at dei heller ikkje no seier farvel til alle nye kolprosjekt, slik denne saka frå Australia demonstrerer. Financial Times skriv at produksjonstaket vil tene Glencores kortsiktige økonomiske interesser. Redusert volum vil bli kompensert med høgare råvareprisar.
Trump vurderer kontroversielt klimapanel
Det var Washington Post som avslørte det først: Interne dokument som fleire aviser og nyheitsbyrå skal ha fått tilgang til, viser at Donald Trump vurderer å setje ned eit klimapanel som skal diskutere kor vidt klimaendringane representerer ei tryggleiksutfordring for USA. Utvalet i seg sjølv er ikkje ei stor nyheit, men personen som sannsynlegvis får i oppgåve å leie panelets arbeid, er høgst kontroversiell. Ifølgje The Post er denne posisjonen tiltenkt den kjende klimafornektaren William Happer – emeritus professor i fysikk ved Princeton og medlem av Trumps nasjonale tryggleiksråd. Reuters skriv at Trump-administrasjonen i dei lekka dokumenta innrømmer at klimaendringar blir sett på som eit tryggleiksproblem av føderale myndigheiter (seinast i rapporten Worldwide Threat Assessment of the US Intelligence Community 2019), men at dei stiller spørsmål ved om desse vurderingane nokon gong har vore gjenstand for uavhengige vurderingar. Sagt med andre ord: er dei truverdige? Happers tilnærming til klimaendringar er at CO2 er fordelaktig for menneska.
Ditlev Engel, direktør i DNV GL Energy og spesialutsending for klima og energisaker, er klokkeklar på hva han mener den maritime industrien langs norskekysten bør satse på.
– Mitt forslag er å fokusere på vindkraft offshore. Kostnadene er gått dramatisk ned og mulighetene er store. Forholdene ligger godt til rette og jeg mener dette er en veldig god mulighet for norske verft langs kysten, sa Engel på Haramskonferansen på Sunnmøre tidligere denne måneden.
– Kanskje kan dette være den nye type rigger som industrien på Vestlandet kan bygge. Så spørs det om vi har fantasien til å finne løsningene, la han til overfor NETT NO etterpå.
Prisen er avgjørende
– Det viktigste er at prisen per produsert kilowattime fra fornybar energi er blitt så lav at det ikke lengre er et spørsmål om pris. Spørsmålet er om vi får laget system som passer inn til de nye økonomiske realitetene, la Engel til.
DNV GL-direktøren mener elektrifiseringen av samfunnet vil dobles. Det vil i første omgang føre til langt flere elbiler og elferjer globalt. Hans spådom var at halvparten av alle nye biler allerede i 2023 vil ha en form for elektrisk framdrift. Engel mente det også ville bli et stort marked i USA, til tross for retorikken til president Trump.
– Ikke bekymre dere for om verden vil elektrifiseres: Den vil det, slo han fast.
Fikk du med deg Syslas artikkelserie om batterirevolusjonen til sjøs? Les mer her.
Vindkraft uten statsstøtte
Hvordan ulike energiformer skattlegges vil være blant de avgjørende spørsmålene. Han viste til erfaringer fra Nederland, hvor det i løpet av fjoråret ble klart at det blir bygget ut store vindprosjekt – uten statsstøtte.
Kappløpet om teknologi vil sørge for at kostnadene falle tilstrekkelig til at det blir lønnsomt. Tempoet i den teknologiske utviklingen øker – og vil fortsette å øke.
– Det som har skjedd til nå med vind- og solenergi, er bare starten. Den virkelige fordelen vi vil se med omlegging har vi ikke sett ennå, sa Engel.
Om den fornybare energien vil komme fra batterier eller hydrogenløsninger, er ikke det avgjørende, mener han.
– Hydrogen vil også være en del av løsningen, men ikke den eneste. Det viktigste er at energiprisen synker, så blir det et annet spørsmål hvordan den skal produseres.
Er det hydrogen som skal løse klimakrisen? Hør denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av:
Engel har også tro på gass som energikilde på kort sikt.
– Må være kreative
Dansken lot seg imponere av skaperkraften han opplevde i næringslivet på Nordvestlandet. Den tror han vil være avgjørende for å lykkes med å skape et bærekraftig samfunn.
– Dette entreprenørskapet er det bruk for i stor grad. Når man ser på hvor raskt utviklingen går, så kan man ikke bare studere regneark for å se på hva som gir god økonomi. Vi må sette oss ned og være kreative og se muligheter, sier han.
Den eneste muligheten han utelukket, var å ikke ta utfordringene alvorlig.
– Løsningen er i speilet og det avgjørende vil være hvordan vi klarer å bruke fantasien, sa han.
Selskapet tror striden om nye vindturbiner kan bli like tøff som oljekampen i Lofoten.
Konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft sier dagens konflikter omkring vindkraft, har klare paralleller til kampene om vannkraftutbygging på 1970- og 1980-årene, skriver Aftenposten.
– Det er en konflikt mellom naturinngrep og mer produksjon av vindkraft. Det er opplagt at konfliktnivået har økt, sier han. Konsernsjefen kobler det økte konfliktnivået med at utbyggingen skjer i en helt annen skala enn før.
Konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Nasjonal ramme
Innen 1. april skal Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) komme med et forslag til en nasjonal ramme for vindkraft. Den skal ut på høring etter å ha blitt levert til Olje- og energidepartementet.
– Det er viktig å prioritere slik at betydelige områder blir vernet mot vindkraft. Det kan ikke ende med at det skal bygges over alt, sier Rynning-Tønnesen.
Selskapet han leder er en stor utbygger av vindturbiner og er for kraftproduksjon. Samtidig ønsker de regulering og en god prosess som demper konfliktnivået, sier han.
Uten en god prosess ser han for seg en ny kraftkamp lik den man så om oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
I denne episoden av Sysla-podkasten «Det vi lever av» kan du høre hva som er spådommen for lønnsomheten til den norske vindkraften i fremtiden – og hvilken rolle de utenlandske aktørene kan komme til å spille:
Les også:
Reportasje fra Midtfjellet vindpark i Hordaland: – Arbeid i høyden gir meg en følelse av frihet og tilfredsstillelse
Ny rekord for nordisk vindkraft
– Sør-Korea har stort potensial og tilbyr attraktive muligheter innen havvind, sier Stephen Bull, direktør for vindkraft og karbonfangst i Equinor.
Les også: Gulen kan bli havvind-mekka
Selskapet skrev nylig under en intensjonsavtale med det koreanske oljeselskapet Korean National Oil Corporation for å undersøke mulighetene for havvind langs kysten av Sør-Korea.
Nå går selskapene igang med risikoreduksjonsstudier og forundersøkelser.
Les også: I dag åpner verdens første flytende vindpark
– Inngåelsen av en intensjonsavtale med Equinor blir en avgjørende mulighet som vil styrke stegene videre i arbeidet med flytende havvind i Korea, sier Jae-heon Shim direktør i KNOC i en melding.
Ønsker å redusere kraft fra kull og kjernekraft
Sør-Korea har en stor del av energien sin fra kjernekraft og kull, men skal ifølge Equinor legge om energimiksen til større andel fornybar-kraft. Innen 2030 er planen å øke andelen fornybar energi til 20 prosent av den totale energiproduksjonen.
Les også: Equinor ser store havvind-muligheter i USA
Totalt ønsker landet å øke kapasiteten på fornybar kraft til 49 GW. Solceller vil dekke omlag 63 prosent av dette, mens vindkraft skal stå for resten.
Det koreanske oljeselskapet er et 100 prosent statlig eid selskap, og har ifølge meldingen mandatet til å sikre Sør-Koreas energisikkerhet. Selskapet har allerede planer om å bygge et flytende havvindprosjekt på 200 MW ved Donghae-plattformen, som ligger 58 kilometer utenfor byen Ulsan.
Høye nordiske kraftpriser, effektiv drift og store gevinster fra salg av eiendeler var hovedårsakene til det sterke årsresultatet, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen.
Den gjennomsnittlige nordiske systemprisen på strøm i fjerde kvartal 2018 var 47,7 euro per megawattime, en økning på hele 56 prosent sammenlignet med samme periode året før. Totalt produserte Statkraft 16,1 terawattimer strøm, en liten nedgang fra samme kvartal i 2017.
Det underliggende driftsresultatet i fjerde kvartal endte på 4,9 milliarder kroner, en økning på 1,5 milliarder fra samme periode i 2017. Resultat etter skatt endte på snaut 1,6 milliarder.
Kutter kostnader
I løpet av hele 2018 sank kraftproduksjonen med 1 prosent til 61,7 terawattimer, men den gjennomsnittlige systemprisen på kraftbørsen Nord Pool lå på 44 euro – hele 49 prosent høyere enn året før.
For 2018 fikk kraftselskapet et underliggende driftsresultat på 15 milliarder kroner, 4,2 milliarder mer enn i 2017. Resultatet ble 20,6 milliarder kroner før skatt og 13,4 milliarder etter skatt.
Statkraft opplyser at selskapets forbedringsprogram vil bidra med årlige kostnadsreduksjoner på 800 millioner kroner. I fjor oppnådde selskapet kostnadsreduksjoner på rundt 625 millioner kroner, og de resterende besparelsene vil oppnås i løpet av inneværende år.
Representanter fra blant andre Bergen, Geiranger, Ålesund og Eidfjord møttes i Oslo rådhus for å signere avtalen som inneholder 14 felles krav.
Tiltakene er ment å bidra til å gi bedre luft for innbyggerne i de store byene. I tillegg er målet å redusere lokale miljøskader, samt minske cruisenæringens utslipp.
Utslippsfri drift
Det stilles blant annet felles krav om bruk av landstrøm for alle cruiseskip, med virkning fra 2025. Fra 2021 vil cruiseskip som kan dokumentere sine klima- og miljøtiltak bli prioritert ved tildeling av anløpstidspunkt og kaiplass.
Det stilles også krav til utslippsfri drift av cruiseskipene som skal inn og ut av norske destinasjoner fra og med 2021. Året etter vil det stilles krav til nullutslippsløsninger i all busstransport knyttet til cruiseskipene.
Klimautslippene fra cruisenæringen utgjør globalt om lag 21 millioner tonn Co?. Her til lands utgjør næringen hele 25 prosent av det totale utslippet fra all transport i Norge. I løpet av én sesong besøker en tredel av alle verdens cruiseskip norske farvann.
Innovasjon Norge har anslått at om lag 3,6 millioner cruiseturister, fordelt på over 2.000 cruiseanløp, tok turen innom norske byer og fjorder i løpet av fjoråret, ifølge Dagens Næringsliv.
Ønsker endring
Aktørene bak avtalen håper nå at de felles kravene kan virke som et sterkt budskap til næringen om en grønnere omstilling.
– Cruisenæringen gir verdiskaping og arbeidsplasser. Samtidig er det åpenbart at vi må stille krav til miljøtiltak for å få ned utslippene. Når havnene samarbeider om en felles tiltaksplan, har vi langt større muligheter for å få til en endring, sier ordfører Christine Sagen Helgø i Stavanger.
Helgøs kommune har vedtatt å redusere utslippene av klimagasser med 80 prosent fram mot 2030. Oslo kommune vedtok nylig en handlingsplan for å gjøre Oslo havn til en nullutslippshavn.
– Alle skip som anløper Oslo havn skal på sikt benytte nullutslippsteknologi. Aktører i Oslo havn må ha et bevisst forhold til utslippskutt. Planen krever vilje og handlekraft fra alle involverte, sier byråd Kjetil Lund for næring og eierskap i Oslo.
BKK oppnådde et konsernresultat på på 1,7 milliarder kroner i 2018, som er 826 millioner kroner høyere enn året før.
Konsernresultatet for fjerde kvartal var 406 millioner kroner, 187 millioner høyere enn for samme periode i fjor.
Det viser selskapets kvartalsrapport for fjerde kvartal, som ble sluppet onsdag.
Høyere energipriser og kraftproduksjon
Konsernsjef Jannicke Hilland sier til Sysla at det mye er takket være den formidable innsatsen de ansatte legger ned.
– Det er et godt driv i organisasjonen som reflekteres i resultatene, sier hun.
God kostnadsutvikling i underliggende drift, gevinst ved salg av aksjer i Fjordkraft, høyere energipriser og kraftproduksjon, bidro til det gode resultatet, forklarer konsernsjefen.
– Resultatet gjør at vi har en god posisjon og er rigget for videre vekst og fremtidig utvikling, sier Hilland.
I midten av november vedtok BKK-styret en ny konsernstrategi som innebærer at konsernet skal investere flere milliarder i elektrifisering.
– Totalt vil det koste Norge rundt ti milliarder kroner å få omstillingen fra fossil til fornybar energi. Jeg vil ikke være mer spesifikk, men en del av disse milliardene vil vi gå inn med. Vi har som mål å bli det største selskapet i landet på elektrifisering, sa Hilland til Bergens Tidende i november.
Europas største landstrømanlegg
BKK eies av Statkraft, 17 kommuner mellom Sognefjorden og Hardangerfjorden, Tysnes Kraftlag AS og Etne Elektrisitetslag AS. Bergen kommune er nest største eier etter Statkraft med en eierandel på 38 prosent.
Utbetaling av utbytte er på 529 millioner kroner i 2018, mot 505 millioner kroner i 2017.
Om utsikter fremover skriver styret at både busser, skip, ferger og fiskeoppdrett skal elektrifiseres, og det ny forretningsvirksomhet innen elektrifisering har potensiale til å bli en sentral del av virksomheten fremover.
– Dette er noe vi skal gjøre i samarbeid med andre aktører, sier Hilland.
I september i fjor etablerte BKK og Bergen Havn et felles selskap som skal bygge Europas største landstrømanlegg for cruiseskip.
Enova har bevilget 50 millioner kroner til prosjektet som skal ferdigstilles i 2020.
BKK bygger også ladestasjoner for drosjenæringen i Bergen, og ladeinfrastruktur for personbiler. I tillegg samarbeider selskapet med oppdrettsnæringen for å finne gode løsninger for å kunne erstatte diesel med fornybar energi.
Økte vannkraftproduksjonen
Men det er fortsatt drift og utvikling av vannkraft og nett som er selskapets kjernevirksomhet, og i fjor økte vannkraftproduksjonen med 9 prosent.
– Dette fantastiske energisystemet er viktig i forhold til å møte klimaendringene, i tillegg til at det skaper arbeidsplasser i regionen, sier Hilland.
Både historisk tørre og historiske våte perioder i løpet av 2018 påvirket resultatet til selskapet.
– De store variasjonene i været gjorde markedet både spennende og utfordrende for oss, sier Hilland.
Særlig siste halvår hadde selskapet god produksjon og høye priser, ifølge konsernsjefen.
– Vi så at prisene holdt seg mye bedre i fjor enn året før. Nå er vi tilbake på de prisene vi så i 2010-2011.
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Olav Anders Øvrebø
Redaktør i Energi og Klima. Journalist med erfaring fra bl.a. Mandag Morgen, Nettavisen og NTB.
Oppvarmingen av «den tredje polen»
Selv om verden klarer gigantprosjektet det vil være å begrense global oppvarming til 1,5 grader over førindustriell tid, vil en tredjedel av isbreene i Himalaya-Hindu Kush-regionen smelte innen 2100. Ved en oppvarming på 2 grader forsvinner halvparten av isen, konkluderer en omfattende forskningsrapport der 210 forskere har samarbeidet over fem år. Isbreene i det som gjerne kalles «den tredje polen» er vannkilden til de 250000 menneskene som lever i regionen, og 1,65 milliarder er avhengig av de store elvene som renner inn i India, Pakistan, Kina og andre land, minner The Guardian om. Temperaturen i fjellområdene vil stige fortere enn på havnivå. Smeltingen av breene vil øke vannføringen i elvene frem til 2050-60, noe som kan gi oversvømmelser. Men fra 2060-tallet vil elvene føre mindre vann. Land som India og Nepal er allerede nå rammet av vannmangel.
Flere varme år i vente
2018 føyde seg inn i rekken av varme år globalt sett det siste tiåret. Årlige temperaturdata som ble offentliggjort av amerikanske NOAA og NASA onsdag viste at 2018 var det fjerde varmeste året siden målingene begynte, bare slått av 2017, 2016 og 2015. En beregning klimaforsker Helge Drange har gjort for prosjektet 2°C og Energi og Klima viser at global temperatur har steget med 1,05 grader sammenlignet med førindustriell tid. Mer om temperaturutviklingen på faktasidene Klimavakten.
Også de neste årene vil bli varme, ifølge en prognose fra britiske Met Office. Global temperatur i femårsperioden frem til 2023 vil ligge nær eller over 1 °C høyere enn førindustriell tid. Over land og i det høye nord, spesielt Arktis, vil en se særlig høye temperaturer. Tiåret fra 2014 til 2023 ligger an til å bli det varmeste siden målingene begynte på 1800-tallet.
Klimarammede Trump-velgere kan gi mindre polarisering
President Donald Trump har nå holdt to taler om unionens tilstand uten å nevne klima eller klimaendringer med ett ord. Et gapende hull, kaller Washington Post det. USA kan imidlertid stå overfor et klimapolitisk skifte. Onsdag sørget demokratene for å holde den første høringen om klima i Kongressen på flere år, og debatten om en Green New Deal fortsetter. Amerikanerne er betydelig mer bekymret for klimaendringer nå enn da Trump overtok. På lengre sikt kan konsekvensene av klimaendringer forandre dynamikken i amerikansk politikk, ifølge en rapport fra tankesmien Brookings. Delstater som valgte Trump blir nemlig i langt større grad rammet av klimaendringer, viser fremskrivninger. Ni av de ti statene som vil tape mest på klimaskader, stemte på Trump. Dette kan bidra til et skifte som bryter opp republikanernes blokade av klimapolitikken, argumenterer Brookings-forskerne.
Skolestreik for klima sprer seg – og krever første politiske offer
Belgiske skoleelevers proteststreik mot manglende klimahandling fortsatte i går for femte torsdag på rad. Over 10000 elever deltok ifølge politiet i Leuven, der ukens hovedmarsj gikk, men tusener var også ute på gatene i Brussel. Protestene sprer seg: Torsdag sluttet for første gang tusener av nederlandske elever seg til klimaprotesten. I Haag demonstrerte minst 10000 for sterkere klimatiltak. Rundt 350 nederlandske forskere ga sin støtte til elevene i et åpent brev.
Tidligere i uken krevde de belgiske elevprotestene sitt første politiske offer. Miljøministeren i Flandern påsto under et politisk møte at protestene var iscenesatt og ikke så spontane som de ser ut til – og at statlige sikkerhetsmyndigheter hadde fortalt henne dette. Det stemte ikke, og skandalen endte med at Joke Schauvliege trakk seg tirsdag.
En britisk suksesshistorie: Utslippskutt
Storbritannia synker lenger ned i brexit-kaos, men kutt i klimagassutslipp er det få som har gjort bedre enn britene. Nye tall viser at landets klimagassutslipp i 2017 var 42,1 prosent lavere enn i 1990 (gjelder alle klimagasser).
Carbon Brief har sett nærmere på hvordan britene har klart å kutte utslipp av den viktigste klimagassen, CO2. 36 prosent av reduksjonen skyldes kraftsektoren, hvor gass og fornybar har erstattet kull. I 1990 sørget kull for 67 prosent av kraften, mot bare 5 prosent i 2017. Redusert drivstoff-forbruk står for 31 prosent av utslippskuttene, mens lavere strømforbruk sørget for 18 prosent. Som i mange andre land er transportsektoren et problem: Den har økt sin andel av utslippene og bare klart et lite kutt. «Dyp avkarbonisering» vil kreve kutt også i vanskelige sektorer som transport og landbruk, slår Carbon Brief fast.
