Kategoriarkiv: Gronn

Hit skal plattformer dra for å dø.

I bukten bortenfor Gulen industrihamn ligger gamle skip og oljeplattformer på rekke og rad. Flere av dem har vært ute på siste reis. – Vi kan gi dem en verdig slutt, sier kompanjongene Eivind Wiik, Bjarte Adal og Tor Helge Eiken i bergensselskapet Arise. Den enes død, den andres brød. Når oljebransjen er på hell, åpnes nye markeder. REKKE OG RAD: I Skipervika, bukten bortenfor Gulen industrihamn, ligger flere rigger og skip i opplag. Mange av dem er klar for kondemnering. Foto: EIRIK BREKKE – Inntil 30 oljefelt skal stenges ned de neste ti årene. Da skal også riggene fjernes. Vi ser det er et stort behov for en aktør som kan kondemnere og resirkulere gamle rigger på en god og ansvarlig måte, sier Wiik. Den storstilte oppryddingen etter oljefesten i Nordsjøen kan ifølge konsulentselskapet Qvartz koste rundt 60 milliarder kroner. Nytt mottak i Gulen industrihavn Fjellknauser sprenges ut og lastebiler fjerner tonnevis av stein som kjøres bort. I løpet av året skal 300 nye mål i Gulen industrihamn være planert ut, og en ny dypvannskai med slipp stå klar til å ta imot de gamle riggene. – Kaiområdet skal være ferdig i 2019, så er vi klare for oppdrag i 2020, sier Wiik. 300 MÅL: Bjarte Adal i selskapet Arise tar bilde av det store industriområdet som skal benyttes til å lagre og gjenvinne gamle skip og plattformer. Foto: EIRIK BREKKE Planen er klar: Toppen på de gamle plattformene skal demonteres og fraktes inn til kaien av en spesiallaget katamaran. Deretter skyves hele toppen inn på land, og arbeidsfolk kan begynne å plukke den fra hverandre. Gamle oljeinstallasjoner skal strippes, rengjøres og gjenvinnes. – Det aller meste om bord kan gjenbrukes eller smeltes om, sier han. Store mengder PCB En gammel oljerigg består hovedsakelig av metall, men de inneholder også store mengder forurensende stoffer som PCB, kvikksølv, asbest og oljer. Ambisjonen til Arise er å gjenvinne opptil 98 prosent av plattformene. – Vi skal bli verdens mest miljøvennlige anlegg for sanering og håndtering av maritime installasjoner, sier Eiken. Metallet på riggen skal klippes opp i biter og smeltes om. Stål fraktes til smelteverket Celesa i Mo i Rana. – Det andre betrakter som avfall, betrakter vi som en ressurs, sier Wiik. Nye arbeidsplasser i Gulen Bergensselskapet har søkt Miljødirektoratet om å ta imot inntil 75.000 tonn med maritime konstruksjoner årlig. Det tilsvarer cirka to Statfjord A plattformer. De har også søkt om å få lagre inntil 300 tonn med farlig avfall til enhver tid. Søknaden har vært ute til høring uten bemerkninger fra verken miljøorganisasjoner eller kommunen. – Det som er viktig for kommunen er at de strenge kravene til utslipp blir kontrollerte og fulgt opp av direktoratet og strålevernet. Denne etableringen vil utløse en del arbeidsplasser, noe som vi trenger, sier Hallvard Oppedal (Sp) som er ordfører i Gulen. Wiik forteller at selskapet trenger både ingeniører, sveisere og elektrikere. – I første omgang betyr dette mellom 30 til 50 nye arbeidsplasser, sier han. Alternativ til Beaching – Gulen skal bli et kompetansemessig tyngdepunkt innenfor opphogging av skip og rigger. Miljøaspektet er helt avgjørende. Behovet for slike tjenester finner vi over hele verden. Det blir fortsatt demontert skip på tilfeldig utvalgte strender i India og Bangladesh, sier Wiik. I fjor ble det avdekket at 18 skip med norske eierinteresser ble sendt til såkalt «beaching». Det betyr at gamle skip hogges opp på strender uten faste installasjoner eller oppsamling av farlig og forurensende avfall. Arbeidsforholdene ved de såkalte «hoggeverftene» er ofte svært dårlige. – Flere rederier har begrunnet «beaching» med at det ikke er kapasitet til å hogge opp båter i Norge, sier Wiik. Selskapet Arise har investert rundt ti millioner kroner i prosjektet så langt. Totalt har prosjektet en investeringsramme på cirka 300 millioner kroner. Hard konkurranse Bergensselskapet Arise er imidlertid ikke de eneste som driver med gjenvinning av gamle skip og plattformer i Norge. AF Decom i Vatsfjorden i Rogaland har drevet med dette i noen år allerede. Og for ikke lenge siden åpnet et nytt selskap for kondemnering av plattformer på Lutelandet i Sogn og Fjordane. – Vi er ikke alene. Men det er bra med konkurranse, det skjerper alle. I tillegg anser vi dette for å være et voksende marked, sier Wiik. Han mener at beliggenheten i Gulen industrihamn er en stor fordel. Her finnes det allerede mange beslektede bedrifter med kompetente folk og tilgjengelig utstyr, forteller han. – Den gode tilkomsten til Gulen og tilgang til betydelige arealer var utslagsgivende for lokaliseringen. Vi ligger så å si rett ved Nordsjø-bassenget.

Equinor får første tillatelse til lagring av CO2

Den norske petroleumsgiganten søkte om utnyttelsestillatelse nummer 1 sammen med samarbeidspartene Shell og Total. Tillatelsen gjelder et undersjøisk reservoar til lagring av CO2. Prosjektet har navnet Northern Lights, og sammen skal selskapene gjennomføre forprosjektstudier for å vurdere mulighetene for et CO2-lager knyttet til en løsning med fullskala CO2-håndtering. Denne forprosjekteringen vil gi mer nøyaktige kostnadsestimater fram mot en investeringsbeslutning. – Regjeringen har ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO?-håndtering i Norge, gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv. Selskapenes arbeid med å modne fram en lagerløsning for CO? er en nødvendig forutsetning for at vi skal lykkes med dette, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp). Utlysningen var i juli, mens søknadsfristen gikk ut i september. Equinor og samarbeidspartnere skal etter planen levere såkalt PUD – Plan for utbygging og drift i løpet av året. Det legges opp til en investeringsbeslutning i 2020/2021.

Historisk vekst i amerikanske CO2-utslepp trass stadig færre kolkraftverk

Lars-Henrik Paarup Michelsen Dagleg leiar i Norsk klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima. USA slapp ut meir CO2 Etter tre år med nedgang gjekk CO2-utsleppa i USA opp med 3,4 prosent i 2018. Det viser førebelse utrekningar gjort av det uavhengige analyseselskapet Rhodium Group. Utsleppa auka i alle sektorar. Hovudforklaringa er den sterke økonomiske veksten og fleire kuldedagar. Dette bidrog mellom anna til kraftig auke i elektrisitetsforbruk generelt og gasskraft spesielt. At kolkraftverk med over 11 GW i samla kapasitet blei stengd ned var ikkje nok til å redusere sektorens CO2-utslepp. (Til og med i California gjekk utsleppa frå kraftproduksjonen opp.) Dei to sektorane med størst utsleppsvekst i 2018 var bygg og industri. Veksten i direkte utslepp frå bruk av olje, diesel og gass i amerikanske bustadar og næringsbygg gjekk opp med heile 10 prosent frå 2017-2018. Utsleppa frå industrien gjekk opp 5,7 prosent. Til New York Times seier ein analytikar i Rhodium Group at det viktigaste ein kan trekke ut av 2018-tala er at USA enno ikkje har klart å kople utsleppsvekst frå økonomisk vekst. Same utsleppsutvikling som den Rhodium Group publiserte denne veka blei varsla før jul av Global Carbon Project (dei anslo vekst på 2,5 prosent). Begge trur at dei amerikanske CO2– utsleppa vil gå ned igjen i 2019. Nyvald kongressmedlem vil ha energirevolusjon Eit namn alle som er interessert i amerikansk klima- og energipolitikk må lære seg er Alexandria Ocasio-Cortez. Også kjend som «AOC». 29 år gamal er ho det yngste kongressmedlemmet i USAs historie. Etter knapt ei veke som folkevald har ho alt fått merksemd som ei verdsstjerne. Med tydelege standpunkt har ho blitt latterleggjort av Fox, beundra i Financial Times. Ei av kampsakene hennar er det som går under namnet Green New Deal – ei radikal skjerping av amerikansk klimapolitikk. Det var New York Times-skribent Thomas L. Friedman som introduserte omgrepet i ein kommentar i 2007. Tysdag publiserte han oppfølgaren «The Green New Deal Rises Again» som respons på den rørsla AOC representerer. Han skriv begeistra: «Let a hundred Green New Deal ideas bloom! Let’s see what sticks and what falls by the wayside». Spørsmålet framover blir korleis AOCs utålmodighet på klimafeltet vil påverke det demokratiske partiet. Torsdag signerte hundrevis av miljøorganisasjoner eit ope brev til kongressmedlemmene der dei ber dei støtte Green New Deal-initiativet. «Ei atombombe-sprenging per sekund» I ein artikkel publisert denne veka i tidsskriftet PNAS skriv ei Oxford-leia forskingsgruppe om ny kunnskap om hav og klima. Medan historiske temperaturdata ikkje går lenger tilbake enn til 1950-talet, har forskarane klart å rekonstruere globale havtemperaturar heilt tilbake til 1871. Rekonstruksjonen viser at havet i denne perioden har absorbert meir enn 90 prosent av den energien som menneskeskapte klimagassutslepp har tilført atmosfæren, skriv The Guardian. Avisa har rekna ut at energien som er teke opp av havet dei siste 150 åra svarar til ei Hiroshima-bombe per sekund. Oppvarminga av havet har akselerert i takt med klimagassutsleppa. Interessert i meir aktuell klimaforsking? Sjekk ut oversikta The climate papers most featured in the media in 2018 som vart publisert tysdag av Carbon Brief. Solrekord i Danmark Danskane produserte nesten 1 TWh solenergi i 2018. Ifølgje Ingeniøren svarar solkraftproduksjonen til 2,8 prosent av samla elforbruk. Vindkraft er framleis den fornybare storebroren i dansk kraftproduksjon med 13,9 TWH i 2018. Samla stod vind og sol for 42,5 prosent av danskanes straumforbruk. Også Nederland produserer stadig meir solcellestraum – her gjekk produksjonen opp frå 2,2 TWh i 2017 til 3,47 TWh i 2018. Som i Danmark svarar produksjonen til rundt 3 prosent av forbruket. Til samanlikning var Tysklands solstraumsproduksjon på heile 45,75 TWh i 2018 – 8,4 prosent av forbruket. Går det som ein viss svensk møbelgigant ønsker vil tyskarane produsere endå meir solcellestraum framover. Denna veka annonserte IKEAat dei, i partnarskap med britiske Solarcentury, vil selje komplette solcelleanlegg frå alle varehusa i Tyskland. Kamp om å bygge verdas første hydrogenferje Vi avsluttar med to små saker om hydrogen. Måndag kunne ein lese i The Telegraph at Storbritannia kan få sine første hydrogentog i drift i 2022. Det er den franske togprodusenten Alstom og britiske Eversholt Rail Group som har inngått eit samarbeid om dette. Verdas første hydrogentog blei satt i drift i Tyskland i fjor. Også desse var produsert av Alstom. Den andre saka er Financial Times sin spesialrapport om Orknøyane som hydrogen-laboratorium. Den skotske øygruppa brukar i dag overskotskraft frå vind og bølgjer til å produsere hydrogen til mange ulike formål. Neste hydrogenprosjekt – som også har fått støtte frå EU – er å bygge ei hydrogenferje som skal kome i drift i 2021. Dei omtalar det som verdas første, men innrømmer i videoreportasjen til Financial Times at det kan bli konkurranse om tittelen. 2021 er også året Norled har mål om å sette si hydrogenferje i drift på Hjelmeland-sambandet i Rogaland.

Equinor ser store havvind-muligheter i USA

Equinor har i lengre tid sett etter muligheter for å finne gode og lønnsomme fornybar-prosjekter i USA. I 2016 vant selskapet budrunden om havvindlisens utenfor New York og Long Island. Før jul fikk Equinor tildelt en ny lisens utenfor Massachusetts. Mens tomteprisen for 80.000 acres var 42,5 millioner dollar for førstnevnte, koster utbyggingsområdet på 130.000 acres 135 millioner dollar for sistnevnte. Som DN skriver onsdag, betaler selskapet dermed dobbelt så høy tomtepris i USA som for to år siden. Nordøst-kysten er svært ettertraktet. – Vi ser at det er store muligheter for både bunnfast og flytende havvind utenfor kysten av USA, sier pressekontakt Elin Isaksen til Aftenbladet. Har New Jersey-bud inne Equinor har totalt brukt over 20 milliarder kroner på sine havvind-prosjekter. I desember leverte selskapet inn bud for å levere vindkraft til New Jersey gjennom et prosjekt de kaller «Broadwalk Wind». Prosjektet er tiltenkt utviklet i samme området som Equinors vindprosjekt «Empire Wind», 20–50 kilometer utenfor Long Island. Lisensen ligger på 20–40 meters dyp, noe som tilsier en bunnfast installasjon. – Når det gjelder Empire Wind så fortsetter arbeidet med å modne prosjektet. Vi har ikke tatt investeringsbeslutning for prosjektet ennå, sier Isaksen. Potensielt har Equinor mulighet til å levere fornybar strøm til mer enn to millioner amerikanske hjem. Ikke satt av egne fornybar-midler Tidligere har Equinor åpnet for flytende havvind i både California og Hawaii. Begge statene har ambisiøse mål om å ta i bruk fornybar energi, og i 2017 sa Irene Rummelhoff, daværende konserndirektør for Nye energiløsninger, at begge statene har vist mye interesse for Equinors Hywind-prosjekt. – Vi investerer i prosjekter som gir positiv verdiskapning til Equinor. Dette vurderes på like vilkår som med andre investeringsmuligheter, og det er ikke satt av egne midler for fornybar, sier Isaksen. I 2016 gikk bare fem prosent av Equinors investeringer til fornybar energi. Mye har skjedd siden den gang. – Mot 2030 forventer Equinor å bruke rundt 15 til 20 prosent av kapitalinvesteringene på fornybar energi, sier pressekontakt Isaksen. Les også: Unitech satser stort på havvind på Stord Vil opprette selskapet “Norsk Havvind” for å få fart på utbyggingen

Unitech satser stort på havvind på Stord

Tysdag kom nyheita om at Unitech har kjøpt eit 100 dekar stort område i Tømmervika på Stord. Her skal industriselskapet bygge ein base for samanstilling av flytande havvindmøller av typen Hywind. Bakgrunnen er Equinor si varsla storsatsing om å bygge verdas største vindpark til havs med totalt 300 vindturbinar. Les også: Equinor selger verdens første flytende vindmølle – Me har hatt desse planane ein stund. Tømmervika er ein fantastisk lokasjon og veldig strategisk plassert, som er veldig eigna for komande utbyggingar av flytande havvindmøller, fortel prosjektleiar i Unitech, Gunnar Birkeland til Stord24. Anleggsstart til våren Han fortel at anleggsstart blir allereie på vårparten. – Det første som skal gjerast er sprenging, planering og fjerning av mykje masse. Det er mykje som må planerast før me kan gjere noko. Så står kaiutviding for tur, men det er ein del av ein søknadsprosess me må gjennom. – Kor stort vil omfanget bli for satsinga når det gjeld arbeidsplassar? – Det er veldig vanskeleg å seie. Men det blir nok vesentleg. Me kjem nok til å ha ei låg grunnbemanning, og så vil det bli bemanna opp vesentleg når det er prosjekt under arbeid. Det er mykje rundt dette som vil skape arbeidsplassar. – Ei slik vindmøllebygging blir eit prosjekt med ein start og ein slutt. Difor har me også andre ting me ønskjer å gjere på i Tømmervika. Det er noko me lyt kome tilbake til. – Kva tid vil anlegget vere i drift? – Vindparkane til Equinor skal realiserast rundt 2024, men me må posisjonere oss allereie no. Sommaren 2017 vart mange Hywind-vindmøller samanstilt på Stordbase på Eldøyane. I følgje Birkeland var dette ein svært dyr operasjon som dei kjem til å gjere mykje billigare i Tømmervika. – Då blei samanstillinga utført med det kranskipet Saipem 7000, som kostar skrekkeleg mykje. Det viktigste i Tømmervika blir ikkje berre djupna og plasseringa, men at me har utvikla ein teknologi som gjer at me kan samanstille slike vindmøller langt rimelegare enn metoden som vart brukt for Hywind. Del av klyngesamarbeid Storsatsinga på Stord er del av klyngesamarbeidet Norwegian Offshore Wind Cluster, som også Equinor, Aker Solutions og Kværner er ein del av. Dei vil utgjere ein leverandørkjede som gjer at mest mogleg av norske bedrifter vil vere involvert frå start til slutt i vindmølleutbygginga. Birkeland trur Kværner også vil dra nytte av satsinga i Tømmervika. – Me vil ikkje vere noko vindmølleprodusent, men ein fasilitator som skal tilrettelegge for samanstillinga. Då er det klart at Kværner kan vere aktuelle til å produsere understella, men turbinleverandørar har me ikkje noko av i Norge enno. Birkeland sparar ikkje på orda når han skal skildre potensialet i satsinga på Stord. – Dette er ikkje berre starten på eit nytt industrieventyr på Stord, men eit industrieventyr for heile Norge. Spesielt innan flytande vind har Norge moglegheit til å ta del i ein stor del av marknaden. No har me gjort forarbeidet, og har ein leverandørkjede klare for å stå for den utviklinga. Her vil det kome store utbyggingar, og der vil Stord vere midt i hjarta. Viktig satsingsområde for Kværner Kommunikasjonssjef i Kværner, Torbjørn Andersem, seier vind kjem til å bli eit viktig satsingsområdet for konsernet i åra som kjem. – Det er vanskeleg å kommentere konkret på Hywind-prosjektet og satsinga i Tømmervika, men me er tydelege på at vind er eit viktig satsingsområde for Kværner. Der har me tru på at me skal vekse i tida framover. Kværner er ein av få leverandørar som kan levere både flytande understell til vindturbiner og for transformatorplattformer. Andersen trur Stord kjem til å bli ei viktig brikke i vindsatsinga til Kværner. –  I augneblinken har me fleire jobbar gåande for forskjellige kundar, med typiske studiar for komande vindkraftutbygginger til havs. Dette er eit område som Kværner jobbar aktivt med. Stord har veldig mykje av kompetansen og fasisiteten på anlegget som kan Stord kan vere ein aktuell lokasjon for slike utbyggingar.

Equinor selger verdens første flytende vindmølle

Hywind Demo ble plassert i havet vest av Karmøy i 2009, og byggingen kostet nær 400 millioner kroner, hvorav 59 millioner var bidrag fra Enova. Prisen på vindmølla er konfidensiell, men gründer og eier av Unitech, Bernt Hellesø, kaller den rimelig og fornuftig, skriver Teknisk Ukeblad. Vindmøllas konstruksjon veier totalt 5.300 tonn, og turbinen har en kapasitet på 2,3 megawatt som årlig kan forsyne 400 husstander med strøm. Unitech får med kjøpet blant annet muligheten til å teste ut nye høyspentkabler. – Dessuten vil kabelen som nå ligger mellom Hywind-mølla og landfallet på Sandve i Karmøy, ha kapasitet til økt strømproduksjon. Dermed vil vi invitere flere aktører som kan teste ut andre typer flytende havvindmøller og annen teknologi. Vi ønsker å tilrettelegge dette området til beste for flere aktører som vil utvikle teknologi innen fornybar energiproduksjon til havs, sier Hellesø. Han regner med at Hywind vil produsere strøm i minst ti år til. Unitech har også planer om å bygge en base for sammenstilling av flytende havvindmøller av typen Hywind i Tømmervika på Stord. Det er her Hywind Demo til sist vil bli demontert.

Høy skatt gjør at vannkraftutbygginger settes på vent

– Det eksisterende skattesystemet gjør at oppgraderinger av vannkraftverk som er lønnsomme for samfunnet, ikke er lønnsomme for investorene. Resultatet blir da at det ikke investeres, sier Eivind Heløe, direktør for fornybar energi i Energi Norge, til Stavanger Aftenblad. Det som vurderes innført av skatteskjerpelser i petroleumsbransjen kan på enkelte områder sammenlignes med det som kraftbransjen har hatt siden 2007. Kraftbransjen har i flere år påpekt hvordan skatteskjerpelsene slår negativt inn i bransjen, spesielt når det gjelder å regne hjem nye kraftutbygginger, men også oppgraderinger av eksisterende kraftverk. Vannkraftprodusentene betaler seks ulike typer skatt: Selskapsskatt, grunnrenteskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt, konsesjonskraft og konsesjonsavgifter. Mens selskapsskatten er redusert fra 28 til 22 prosent de senere årene, er grunnrenteskatten økt fra 27 til 37 prosent. Dette har gitt en netto skatteskjerpelse for vannkraftprodusentene på 800-900 millioner kroner årlig. – Vi har tilfeller hvor enkelte vannkraftanlegg faktisk har en skatteprosent på over 400 prosent. For mange er det et problem at jo svakere resultatet er for et lånefinansiert kraftverk, jo høyere blir skattesatsen, på grunn av finanskostnadene, påpeker Heløe til Aftenbladet. Fakta Forlenge Lukke Vannkraftbeskatningen omfatter ordinær overskuddsskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt og grunnrenteskatt. I tillegg betaler næringen konsesjonsavgifter og avgir konsesjonskraft. Grunnrenteskatt er en særskatt som legges på naturressurser, som petroleumsindustri og vannkraftbransjen, for å sikre at ressursene, som anses som fellesskapets eiendom, kommer fellesskapet til gode i form av skatteinntekter. Skjermingsrenten brukes til å gi fradrag for kapitalkostnader i grunnrenteinntekten. Dette skal kompensere for at ikke alle investeringer kommer til fradrag umiddelbart, men må skrives av i løpet av 67 år. Siste fastsatte skjerminsgrente var 0,4 prosent for inntektsåret 2017. Lyse merker problemer Med kraftskattereformen i 1997 ble det innført en modell med grunnrenteskatt hvor alt overskudd utover det som en kunne oppnå i andre bransjer ble ekstra beskattet. Denne modellen ble betydelig skjerpet i 2007 da det ble gått over til å beskatte all avkastning utover risikofrie pengeplasseringer med grunnrenteskatt. – I praksis har vi en effektiv skattesats som langt overstiger marginalskattesatsen. Den høye skatteleggingen fører direkte til at kraftutbygginger eller store rehabiliteringsprosjekt ikke kan gjennomføres, sier økonomisjef Hans Wilhelm Vedøy i Lyse. Vedøy viser til at NVE har pekt på at det de neste 40 årene kreves rundt 150 milliarder kroner i investeringer for å rehabilitere eldre vannkraftverk. Med dagens grunnrentesats påpeker han at dette vil være vanskelig å gjennomføre. – Det er krevende å regne hjem nye prosjekter, sier Vedøy. Skatter mest Eivind Heløe i Energi Norge understreker at ingen andre næringer i Norge skattlegges hardere enn vannkraftbransjen. Det økende skattetrykket svekker også vannkraften i konkurranse med andre teknologier og land. Til sammenligning besluttet nylig Sverige å fjerne særskatten på vannkraften. -Vi syns det er et paradoks at den fornybare kraften, som alle ønsker mer av, skattelegges hardere enn alle andre bransjer, inkludert petroleumssektoren. Resultatet er at investeringer vris bort fra vannkraft, Vi ønsker at den effektive skattesatsen reduseres og vi får et system hvor skattesatsen ikke påvirker investeringsbeslutninger. I så måte ser vi fram til det nedsatte utvalget leverer sin rapport i oktober, sier Heløe. I sommer bestemte regjeringen å sette ned et ekspertutvalg som skal se på hvordan skatteleggingen slår ut for kraftbransjen. Spesielt ble utvalget bedt om å vurdere om dagens beskatning av vannkraft er til hinder for samfunnsøkonomisk lønnsomme vannkraftprosjekt. Utvalgets innstilling skal være klar 1. oktober i år.

Einar Aas «vant» veddemålet – kunne tjent 2,7 milliarder kroner

Ved inngangen til 2019 hadde avstanden mellom tyske og norske kraftpriser falt til 1,68 euro, hvilket er den utviklingen Einar Aas veddet på med sin posisjon på den nordiske kraftbørsen Nasdaq Commodities. Men før prisdifferansen minket, økte den kraftig, til et nivå der Aas ikke lenger hadde økonomisk dekning for sin posisjon. Hvis Aas hadde fått være med ned fra 10–11 til 1,68 euro, ville det gitt ham en gevinst på 2,7 milliarder kroner. I stedet ble han tvangssolgt på 20 euro, tilsvarende 2,5 milliarder i tap, skriver Finansavisen. Tidlig i fjor høst økte prisforskjellen mellom norske og tyske kraftpriser midlertidig til rundt 17 ganger normalnivået, en utvikling som ble karakterisert av børsen selv som ekstremt uvanlig. 12. september ble hele porteføljen hans tvangssolgt fordi Aas ikke hadde likvide midler til å dekke posisjonen. En avtale som ble godkjent av de 166 andre aktørene på Nasdaq i november, reddet krafttraderen fra personlig konkurs. Avtalen med oppgjørssentralen Nasdaq Clearing innebærer at han får beholde huset i Grimstad, bilen og en båt, men må selge unna en stor del av sine eiendeler, som aksjer, eiendommer og kunst, for å dekke tapene til de andre aktørene.

Dyr avslutning på strømåret 2018

ENERGI-KOMMENTAR: I sommer fikk vi rekordhøye strømpriser på grunn av langvarig tørke. Mange trodde at det måtte et mirakel til for å fylle opp vannmagasinene igjen, men noen regntunge uker sørget for at det skjedde – nesten. I løpet av august-september var ressurssituasjonen i Norden nesten tilbake på normalt nivå, og spotprisen gikk ned igjen. Men det skulle ikke vare: Gjennom november og desember har ressurssituasjonen svekket seg på nytt. Prisene har derfor steget hele høsten, så også i desember. 51,56 €/MWh ble snittprisen for desember i Norden. Dette er 77 % høyere enn gjennomsnittet for de siste 5 årene. Ser vi på historikken helt tilbake til 2000, har det kun vært to år hvor desemberprisen har vært høyere enn i 2018. Mer enn været forklarer Med denne reduserte ressurssituasjonen i Norden blir strømprisene mer avhengig av hva som skjer i strømmarkedene rundt oss, både i Øst-Europa og i Sentral-Europa. Her er Tyskland ofte det markedet som har størst innflytelse, og også her peker priskurvene oppover. Strømprisene i Europa har steget jevnt gjennom hele 2018, noe som igjen påvirkes av prisen på gass og kull, som er innsatsmidlene i produksjonen. Selv om oljeprisen faller kraftig, så holder andre råvarer seg godt i pris – kull inkludert. Og her kommer vi til en stadig viktigere faktor, nemlig den sterkt økende prisen på utslippskvoter for CO2, som de fossilbaserte strømprodusentene må ut med. Etter at CO2-prisen først doblet seg i løpet av 2017, har den på toppen av dette blitt tredoblet i 2018. Nesten halvparten av den tyske strømprisen består nå av kostnaden på utslippsrettigheter. Og siden disse kvoteprisene fremdeles stiger, forventer markedet at de tyske strømprisene vil forbli høye også neste år. Dette påvirker i sin tur også de nordiske fremtidsprisene. Ny produksjonsrekord i Norge Fredag 14. desember ble det satt ny produksjonsrekord i Norge. Den nye rekorden lyder på 27.513 MWh mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Og for den som lurer: 26 600 MWh av denne produksjonen kom fra vannkraft, mens vindkraft bidro med 550MWh – og de siste 363 MWh kom fra andre kraftkilder. Det at prisene lå høyt for denne timen, bidrar også til at flere produsenter ønsker å produsere kraft. De 550 MWh som kom fra vindkraft i rekordtimen, tilsvarer omlag 1/3 av den installerte effekten i Norge. Her vil det komme mer snart, siden vindkraft er ventet å øke massivt de neste årene – slik at vindturbinene i mye større grad vil bidra til å forsyne Norden med strøm. Også i Sverige vil vi få mye ny produksjonskapasitet i årene fremover, samtidig som vi i tillegg får inn en ny stor kjernekraftreaktor i Finland fra 2020.