Her kan du følge arrangementet, ledet av Anne Jortveit og Anders Bjartnes fra Norsk klimastiftelse.
I et kraftmarked i endring kommer strengere klimapolitikk, kunstig intelligens og digitalisering som både utfordringer og muligheter. Hvordan skal dette gå, spør klimastiftelsen.
Følgende gjester kommer:
Jørgen Kildahl fra NCE Smart Energy Markets.
Bernt Viggo Matheussen, forsker og prosjektleder ved Universitetet i Agder
Knut Hundhammer, konserndirektør i Statnett
Espen Barth Eide, stortingsrepresentant og nestleder i Energi- og miljøkomiteen (Ap)
Toril Nag, konserndirektør tele i Lyse
Inger E. A. Lundetræ, divisjonssjef for forretningsutvikling og innovasjon i BKK Porduksjon.
Det ble klart under Enova-konferansen i Trondheim i dag.
VEAS (Vestfjorden Avløpsselskap) håndterer avløpsvannet fra Oslo, Bærum og Asker, samt deler av Røyken, Nesodden og Nittedal. De får nå støtte for å oppgradere sitt anlegg til å produsere biogass som kan brukes som drivstoff.
I dag dannes rågass fra avløpsvannet til energi for strøm og varme på anlegget.
VEAS-prosjektet får 37,5 millioner kroner.
Skal hjelpe Tine over på biogass
Greve Biogass får 114 millioner til å starte en tredje produksjonslinje på Tønsberg-fabrikken med det klengende navnet “Den Magiske Fabrikken”.
Dette vil doble produksjonskapasiteten ved fabrikken, heter det i en pressemelding fra Enova. Totalt vil fabrikken kunne produsere over 20 millioner NM3 med oppgradert biogass (CBG) og flytende biogass (LBG). Dermed kan den erstatte 20 millioner liter diesel i året.
Les også: De mener biogass er magisk
Biogassen er tenkt til drivstoff for Tines og Litras tunge kjøretøy.
Greve vil bruke organisk avfall fra landbruk som blandes med fast og flytende husdyrgjødsel.
– Vi skal gjøre riggene mer energieffektive og redusere utslippene, forteller Ove Stavø, teknisk direktør i Songa Offshore.
Selskapet har sammen med Statoil foreløpig foreløpig fått tilsagn om over 100 millioner kroner i støtte. Dette utgjør 80 prosent av de totale kostnadene. Resten betales av Statoil, som har spesialbestilt riggene og leid dem inn på lange kontrakter.
Fakta
Næringslivets NOx-fond
Etablert i 2008 av 15 næringsorganisasjoner
Fungerer som erstatning for en statlig avgift
Gir støtte til tiltak som bidrar til reduserte utslipp av nitrogenoksider (NOx)
Har delt ut totalt fire milliarder kroner og gitt tilsagn om ytterligere 2,5 milliarder
Flere tiltak skal gjennomføres, blant annet skal eksosvarme brukes til å varme opp riggen.
– Ved å bruke denne spillvarmen sparer vi mye elektrisitet, som produseres av dieselaggregater. Dermed reduseres utslippene betraktelig, sier Stavø.
De fire riggene er alle spesialbygget for operasjoner i kalde, arktiske forhold. Dermed er elektrisitetsforbruket høyt.
– Bedre enn avgift
Næringslivets NOx-fond ble etablert i 2008 og skal bidra til lavere utslipp av nitrogenoksider (NOx). Dette er avgasser som fører til sur nedbør og kan skade miljø og natur, i tillegg til å gi helseplager for mennesker.
Tommy Johnsen. Foto: NOx-fondet.
Fondet ble etablert som et alternativ til en statlig avgift. Medlemmene av fondet er bedrifter som skulle ha betalt en slik avgift. De betaler for sitt medlemskap, og fondets styre bestemmer hvilke prosjekter som skal få støtte.
Oljebransjens utslipp minker – men er fortsatt nesten på topp
Rederier og oljeselskaper er blant de store bidragsyterne.
– Vi velger de mest lavthengende fruktene og gir støtte til de prosjektene som gir mest for pengene, altså der det er enklest å gjennomføre tiltak, sier Tommy Johnsen, daglig leder i fondet.
– Staten kunne strammet inn utslippstillatelsene og krevd tiltak, men en generell innstramning medfører store kostnader for bedriftene og gir ikke det mest kostnadseffektive resultatet. Over tid er dagens løsning den beste.
Totalt er det delt ut fire milliarder kroner de ti årene fondet har eksistert. I tillegg er det gitt tilsagn om ytterligere 2,5 milliarder.
Satser på rigger
I år har fondet satt i gang en målrettet kampanje for redusere utslippene fra rigger på norsk sokkel.
– Det har vært for få miljøtiltak på rigger. En slik kampanje bidrar til en vesentlig framskynding, og det trengs. Riggene står for betydelige utslipp, sier Johnsen.
Songa Offshore og Statoil er blant de første som får støtte.
Ove Stavø mener det er bra at riggnæringen nå får hjelp til å bli mer miljøvennlige.
– Jeg håper vi nå kan være med på å sette en ny standard for å gjøre boreindustrien mer miljøvennlig, sier Stavø.
– Må slike støtteordninger til for at riggselskapene skal tenke på miljøet?
– Det skal ikke stikkes under en stol at dette er en viktig pådriver. Jeg tror disse riggene uansett ville blitt oppgradert med tiden, men det skjer raskere nå. Jeg håper NOx-fondet kan være med på å endre bransjen.
Nybygg
De fire riggene er nesten helt nye og ble satt i drift i 2016.
– Hvorfor ble de ikke bygget mest mulig utslippseffektive i utgangspunktet?
– Det har hele tiden vært intensjonen, og riggene er fra starten tilrettelagt for de tiltakene som nå gjennomføres. At det ikke ble gjort under byggingen, skyldes at det trengtes operasjonell erfaring, og dermed har vi nå flere konkrete tiltak for å spare energi. Samtidig er dette en stor investering, og støtteordningen er en viktig pådriver for at det lar seg gjennomføre, sier Stavø.
Tommy Johnsen legger til:
– Riggene er bygget på asiatiske verft med standardiserte løsninger. Samtidig ser man nye muligheter for effektivisering når de har vært i drift en stund, og man kan tilpasse riggene det området og klimaet de opererer i.
EU har verkeleg vore gåvmilde med NCE Maritime CleanTech, som saman med Rogaland fylkeskommune har søkt om støtte til prosjektet som skal skaffe Stavanger-området ein elektrisk hurtigbåt, .
Klynga får heile 110 millionar kroner i støtte gjennom EU sitt forskingsprogram Horisont 2020. Det er Dagens Næringsliv som melder dette i kveld.
– Dette skal konkret resultere i ein pilot som skal setjast i drift utanfor Stavanger, men tanken er at konseptet skal ha ein gjenbruksverdi for resten av Europa, seier daglig leiar Hege Økland i NCE Maritim Cleantech til avisa.
Milestein
h
Økland seier til Stord24 at klynga aldri har vore i nærleiken av ei så stor forskingsløyving tidlegare.
– Me er kjempenøgd med dette. Dette er ein milestein for oss og noko me har jobba med lenge. No er me sikra ein veldig god finansiering. Dette er eit resultat av eit fantastisk teamarbeid i klynga og med partnarane våre i Europa, seier Økland til Stord24.
Den elektriske hurtigbåten, som har fått namnet «TrAM», skal byggast på Fjellstrand verft, og Hurtigbåten skal gå mellom Stavanger og Hommersåk. Det er også Fjellstrand som har utvikla den elektriske ferja Ampere samt den elektriske hurtigladinga på Jektevik.
Lokale ringverknader
Prosjektet kjem også til å gi arbeid til fleire lokale verksemder i Sunnhordland. Wärtsilä, Apply Leirvik og Bømlo-verksemda Servogear er involvert i prosjektet.
– Det er veldig kjekt at me har med oss lokale selskap. Apply Leirvik er med på materialteknologien, der dei mellom anna skal bygge ein terminal. Når det gjeld Wärtsilä så er det den nederlandske avdelinga me skal jobbe med, men samarbeidet kjem nok også til å gå veldig opp mot Stord-avdelinga.
Økland seier at støtta på 110 millionar frå EU-programmet Horisont 2020 er nok til å dekke 80 prosent av kostnaden ved prosjektet. Om det vil føre til nye tilsetjingar på Stord står att å sjå.
– Det er litt for tidleg å seie. Me har jo auka staben vår i 2017, så no er me seks tilsette. Men me har ein arbeidspakke i dette prosjektet som me skal levere på, så det går ein del finansiering til oss i tillegg til bedriftene.
På Themsen og i Belgia
I løpet av det fireårige prosjektet skal det byggast eit fysisk fartøy som skal gå påsambandet Stavanger – Hommersåk i Rogaland. I tillegg vil det bli gjennomført to studiar for same type fartøy i London og Belgia, for å utforske moglegheitene for gode alternativ til dieselferjer på utvalde samband i Europa
Det banebrytande prosjektet startar allereie i juni i år. Prosjektet får også støtte av Forskningsrådet og Innovasjon Norge.
– Forskningsrådet er imponert og stolt av Rogaland fylkeskommune og NCE Maritime CleanTech som har lukkast med å nå opp i konkurransen om høgthengande EU-midlar. Her er det berre dei beste i Europa som når opp, seier internasjonal direktør i Forskningsrådet, Kristin Danielsen.
Lars-Henrik Paarup Michelsen
er dagleg leiar i Norsk Klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima. Kvar fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyheitssaker frå veka som har gått. Spalta heiter “Fem på fredag”og du kan abonnere på ho her.
Kvar fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyheitssaker frå veka som har gått. Her er mine utvalde:
Tyskland bommar på klimamål: Det tyske miljødirektoratet Umweltbundesamt (UBA)offentleggjorde tysdag utrekningar som viser at Tysklands klimagassutslepp i 2016 gjekk opp for andre året på rad. Samla har landet redusert utsleppa med 27,3 prosent sidan 1990. Det nasjonale målet om 40 prosent reduksjon innan 2020 blir ikkje nådd. Tyskland er heller ikkje i rute til å nå målet om å kutte 14 prosent av 2005-nivået innan 2020. Dermed må Merkel i dei neste åra belage seg på å kjøpe utsleppskvotar frå EU-land som ikkje har brukt opp sine CO2-budsjett, skriv Wall Street Journal.
Vegtransporten har eit særleg ansvar for utsleppsauka dei siste åra. Hovudproblemet er at meir og meir gods vert frakta langs vegen, og at tyskarane vel stadig tyngre og større bilar. UBA etterlyser ein heilt ny transportpolitikk i Tyskland – med strengare utsleppskrav til alle køyretøy og elbil-kvotar. Dei er også ærlege på at Tyskland må stenge ned kullkraftverk om ein skal oppnå raske og store nok utsleppsreduksjonar. Gjer dei ikkje det, kan også 2030-målet ryke.
Fransk klimasjarm i Davos: Vi går vidare til Davos og toppmøtet i World Economic Forum (WEF). Onsdag viste president Emmanuel Macron seg igjen som storpolitikkens største klimastjerne. Han ironiserte over Trumps klimaskepsis, lova at Frankrike skal vere ein global rollemodell i kampen mot klimaendringane og gjentok løftet om å fase ut all fransk kullkraft innan 2021. Kull står for to prosent av Frankrikes elektrisitetsproduksjon (IEA), så noko stort «offer» er ikkje dette. Men inntrykket Macron etterlet seg også denne gongen er at Frankrike har ein regjeringssjef med vilje og initiativ i klimapolitikken – for augeblikket i sterk kontrast til Tyskland (Angela Merkel nemnte knapt klima i sin tale til WEF). Tida vil vise om Macron er i stand til å levere like offensivt som han kommuniserer.
Trump bygger tollmur mot solenergi: Måndag var det kjent at President Donald Trump innfører 30 prosent toll på importert solcelleteknologi. Tollsatsane skal gradvis reduserast til 15 prosent etter fire år. Les Trump-administrasjonens faktaskriv for bakgrunn og fleire detaljar. Bloomberg omtalar vedtaket som Trumps «biggest blow»mot fornybarindustrien. 80 prosent av solcelleinstallasjonane i USA er avhengig av importerte delar frå utlandet – for det meste Asia. Bransjeforeininga Solar Energy Industries Association skriv i ein pressemelding at tollvedtaket vil fjerne 23000 jobbar på grunn av redusert etterspurnad. GTM Research har rekna seg fram til at Trumps tollmur vil redusere talet på solcelleinstallasjonar med 11 prosent fram mot 2022. Senator John McCain twitra at tollforslaget er «nothing more than a tax on consumers.» Mens Kina – landet som vil bli hardast råka av vedtaket – kallar Trumps stikk for ein overreaksjon, skriv Reuters. Samstundes viser omtalen i The Hill at det også finst amerikanske industriaktørar som støttar Trump. Også Al Gore tok Trump i forsvar då han fekk spørsmål om dette i Davos. Han meiner Trump no har gjort det mange solcelleaktørar i USA har bedt om.
For spesielt interesserte anbefaler eg podcasten The Energy Gang som har via importsaka ein eigen episode. Her svarar det faste panelet på alle tenkelege spørsmål om kva konsekvensar vedtaket vil få. Les også Bloombergs Noah Smiths kommentar «Trump’s Solar Tariff Is Bad, But Not a Huge Deal».
Flaum og orkan kan gi dyrare lån: Sidan 1980 har USA i snitt hatt seks ekstremværhendingar per år som kvar har kosta over ein milliard dollar. I 2017 registrerte The National Oceanic and Atmospheric Administration 16 slike hendingar. Samla forårsaka klima og ekstremvær øydeleggingar for over 300 milliardar dollar i USA i fjor. I ein artikkel i Bloomberg kjem det fram at investorar no pressar på for meir informasjon om klimarisiko. Dette har fått kredittratingbyråa Moody og S&P til å vurdere å bake risiko for orkanar, flaumar og skogbrannar inn i analysane som avgjer kredittrating av land, byar og selskap. Slike analyser kan slå begge vegar, understreker artikkelforfattaren. For dei som er «riktig» posisjonert kan ein klimarisikovurdering faktisk gi høgare kredittrating enn dei har i dag. Men om ein er lokalisert eller opererer i område særleg utsett for ekstremvær kan ein slik analyse føre til det motsette – det vil seie lågare rating og høgare lånekostnadar. Slik klimaet no endrar seg, kan det fort bli veldig dyrt.
Tidsskrift for klimafornektarar: Ei åtvaring til slutt – henta frå The Guardian: Talet på opne «vitskaplege» nettidsskrift har dei siste åra eksplodert. Problemet er at mange av dei ber offisielle namn, men manglar mekanismar for ekstern vurdering av innhaldet (fagfellevurdering, «peer review»). Alle slepp til! Mange nettidsskrift har av den grunn blitt målskive for klimafornektarar som ikkje får publisert andre stadar. The Guardian viser til fleire konkrete saker kor dette har skjedd. For offentlegheita kan dette bli eit stort problem om utviklinga held fram. Korleis skal vi klare å navigere i kunnskapsjungelen om tidsskrift med namn som International Journal of Earth and Environmental Sciences eller International Journal of Environmental Sciences ikkje viser seg å vere vitskaplege?
Denne spalta er først publisert hos Energi og Klima.
– Tenk deg et nettverk av effektive og stillegående elektriske sjøflyhavner i fjordene langs kysten, som bringer folk inn til byene og hovedflyplassene, sier Brødreskift til VG.
Han begynte å se nærmere på fly i sin masteroppgave ved Arkitektur og designhøgskolen i Oslo i 2009.
Brødreskift mener besparelsene for samfunnet ved å bruke luften i stedet for å bygge dyr infrastruktur på land er enorm.
Flyet skal testes i lufta for aller første gang til våren.
– Etter åtte år med design og bygging av både fly og motorsystem, er det naturlig å være litt nervøs, men jeg tror det går bra, sier han til avisen.
Podcast link
Hydrogen er det første grunnstoffet i periodesystemet. Et grunnstoff er et stoff som består av en type atomer, og hydrogen er det aller enkleste vi kjenner til. Rundt alle atomer sirkulerer det elektroner, og vanligvis er det plass til åtte elektroner i atomets ytterste skall. Hydrogen har kun ett elektron i dette skallet, og nettopp denne egenskapen gjør at stoffet lett kobler seg til andre grunnstoffer.
Faktisk er 75% av universet bestående av hydrogen, og i nesten alle kroppens celler vil du finne grunnstoffet. På jorden finnes hydrogen i liten grad som gass, men store mengder finnes i vann.
Det går ikke an å lukte hydrogen, og hvis gassen brenner vil du ikke kunne se flammene. Gassen veier 14 ganger mindre enn luft, og den er ekstremt eksplosiv.
Hvordan produserer man hydrogen?
Det finnes en rekke metoder for å skille ut hydrogen fra andre stoffer, og to av de viktigste er:
SMR – Steam Methane Reforming – hvor man blander naturgassen metan med vanndamp under høyt trykk, og skiller ut hydrogen og CO2. Dette er den vanligste metoden for fremstilling av hydrogen, og brukes i industriell produksjon av gassen. En fordel med denne metoden er at CO2 fra metangassen kan lagres på stedet, og slik unngå utslipp til atmosfæren.
Elektrolyse er en annen metode for spalting av stoffer, og den nest vanligste i fremstilling av hydrogen. Enkelt forklart fører man strøm gjennom vann for å skille ut hydrogen og oksygen. Vann er et molekyl som består av to deler hydrogen og en del oksygen, og ved elektrolyse brytes molekylet opp. Resultatet er oksygen- og hydrogengass.
Mengden energi som skal til for å spalte hydrogen og oksygen fra hverandre ved elektrolyse, er større enn energien du får ut av hydrogenet i en brensellscelle. Altså vil det ikke være spesielt miljøvennlig å bruke elektrisitet produsert av for eksempel kull til å produsere hydrogen. Ved å bruke fornybare energikilder, slik som vannkraft eller solenergi, blir utslippene fra produksjonen minimale.
Samtidig må det være en grunn til å lagre energien som hydrogen, og ikke sende energien ut på strømnettet.
Hva kan det egentlig brukes til?
Hydrogen brukes i petroleums- og kjemisk industri. Blant annet til å produsere ammoniakk til gjødsel, og i petroleumsindustri for å fjerne sulfid fra råoljen. Også matindustrien bruker hydrogen i fremstillingen av margarin. Det finnes bilmodeller og busser med hydrogen-brenselsceller, men det er ikke i nærheten så utbredt som elektriske biler.
En av de første anvendelsene av hydrogen var å løfte ballonger og luftskip. Fordi gassen har en ekstremt liten tetthet, er den mye lettere enn luft. Denne bruken av gassen stoppet imidlertid i 1937 da hydrogen i luftskipet Hindenburg eksploderte mens skipet var i luften.
Man har utnyttet den eksplosive bruksverdien av hydrogen, også etter Hindenburgulykken. NASA har brukt en blanding av flytende hydrogen og oksygen til å skyte raketter ut i atmosfæren.
Men er det økonomisk?
Å produsere hydrogen til drivstoff koster mer enn det smaker. I 2004 var kostnaden ved å produsere hydrogen ved hjelp av Metan eller Elektrolyse hele tre til seks ganger kostnaden for en tilsvarende mengde energi fra naturgass.
Vi vet at det er rimeligere å produsere hydrogen i stor skala, men med en gang man skalerer ned produksjonen, slik som for eksempel i en bil, så endres kostnadsbildet fundamentalt.
Hvis etterspørsel og tilbud etter naturgass og elektrisitet endrer seg i fremtiden vil det selvsagt også endre på attraktiviteten til hydrogen.
Fremtiden for hydrogen
Hydrogen er foreslått som erstatning for fossile brennstoff i for eksempel biler og andre transportmidler. Fordelen er selvsagt at det eneste utslippet blir vann, og man unngår den farlige eksplosive delen ved å bruke det i brennselsceller som ved en elektrokjemisk reaksjon produserer strøm.
Men er dette realistisk? Det er i hovedsak tre problemer som ofte blir nevnt.
Det vil kreve en helt ny infrastruktur for å distribuere hydrogen fra produsent og inn i bilene, og dette må være trygt og samtidig kostnadseffektivt. Husk at hydrogen er svært eksplosivt.
Hydrogen gir ikke like mye energi per liter som petroleumsprodukter. Bensin gir omtrent tre ganger så masse energi som en liter flytende hydrogen.
Produksjon av hydrogen er som oftest ikke miljøvennlig. Utvinning fra metan har CO2 som et biprodukt, og elektrolyse må bruke strøm som kanskje ikke er fra fornybare energikilder.
Hydrogen er fortsatt interessant for fremtiden. Hvis fusjonsteknologien utvikler seg kan denne bli et tilstrekkelig grønn energikilde til bruk for ren fremstilling av hydrogen. Men dette ligger sannsynligvis langt frem i tid.
Regjeringen til president Donald Trump opplyste mandag at tollsatsen innføres umiddelbart, og at den gradvis skal fases ut i løpet av fire år.
I tillegg innføres det straffetoll på opptil 50 prosent på store vaskemaskiner.
Regjeringen begrunner tiltakene med at den vil hjelpe amerikanske industriprodusenter. USA importerer store mengder solcellepaneler fra Kina, mens mange vaskemaskiner importeres fra Sør-Korea.
– Sammen med andre medlemmer av Verdens handelsorganisasjon (WTO) vil Kina forsvare sine legitime interesser, heter det i en uttalelse fra det kinesiske handelsdepartementet.
Regjeringen i Sør-Korea varsler at de vil bringe saken inn for WTO.
Den amerikanske solenerginæringen er splittet i synet på straffetoll på billige kinesiske solceller. Et stort antall selskaper som jobber med å installere solcellepaneler, er sterkt kritiske til Trump-regjeringens beslutning.
23.000 arbeidsplasser i USA kan gå tapt på grunn av straffetollen, hevder bransjeorganisasjonen Solar Energy Industries Association (SEIA). Organisasjonen advarer også om at milliarder av dollar i sol-investeringer vil bli utsatt eller droppet.
Rapporten, som er utarbeidet av kunnskapssenteret De Facto, skal overrekkes til energi- og miljøkomiteen på Stortinget, ifølge Klassekampen.
– Tettere integrering i EUs strømmarked kan gjøre at Norge går fra å være blant landene med lavest strømpris i Europa til å bli blant de med høyest pris, sier Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto og forfatter av rapporten.
Tirsdag skal flere fagforeninger delta i en demonstrasjon utenfor Stortinget, med krav om at de folkevalgte må legge ned veto mot å tilslutte Norge EUs energiunion.
– Regjeringen vil at vi skal underlegge oss EUs handelsregime for energi og gi EUs energibyrå Acer myndighet over oss. Det vil føre til høyere strømpriser, sier Nei til EUs faglige leder Boye Ullmann.
Rapporten, som er utarbeidet av kunnskapssenteret De Facto, skal overrekkes til energi- og miljøkomiteen på Stortinget, ifølge Klassekampen.
– Tettere integrering i EUs strømmarked kan gjøre at Norge går fra å være blant landene med lavest strømpris i Europa til å bli blant de med høyest pris, sier Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto og forfatter av rapporten.
Tirsdag skal flere fagforeninger delta i en demonstrasjon utenfor Stortinget, med krav om at de folkevalgte må legge ned veto mot å tilslutte Norge EUs energiunion.
– Regjeringen vil at vi skal underlegge oss EUs handelsregime for energi og gi EUs energibyrå Acer myndighet over oss. Det vil føre til høyere strømpriser, sier Nei til EUs faglige leder Boye Ullmann.
