Kategoriarkiv: Gronn

Dette skal bli Statoils nye ben

– Vi ønsker å bygge verdens største havmøllepark på Doggerbank, med kanskje 300 vindmøller, som skal gi 3.600 megawatt strøm til rundt 3,6 millioner husholdninger, forteller Statoil-sjefen i et intervju med VG søndag. Samlet vil utbyggingen utgjøre 5 prosent av britenes elbehov. Doggerbank ligger rundt 150 kilometer utenfor østkysten av Yorkshire i England. Vindparken skal dekke 8.660 kvadratkilometer, et område på størrelse med Vestfold og Akershus til sammen. – Vi har tre av fire lisenser på Doggerbank og har nå bestemt oss for å starte prosessen for å se om vi kan realisere prosjektet, sier Sætre. Han understreker at det er et stykke fram før prosjektet kan realiseres. Statoil har fått godkjent prosjektet for å delta i en budrunde, men må også vinne denne i konkurranse mot andre prosjekter. Statoil-sjefen sier at kompetansen selskapet har innen olje og gass til havs er lik den kompetansen som trengs for vindmøller. – Vi snakker om så store møller at de faktisk kan sammenlignes med en plattform, sier han Statoil har som ambisjon å investere 100 milliarder kroner i lønnsomme fornybare prosjekter til 2030. – Trolig mest vind, men vi ser også på sol. Risikoen innen havvind er mindre enn for olje og gass, og kostnadene er presset kraftig. Vi jobber ut ifra at vi innen fornybar energi skal ha en reell avkastning på mellom 9 og 11 prosent, sier Statoil-sjefen. Statoil opererer i dag med 25 prosent avkastning på olje- og gassprosjektene de bygger ut, basert på en oljepris på 70 dollar fatet.

Ny rapport: Kraftnettet i Norge tåler ikke at alle skal komme hjem fra jobb og lade elbilen sin

Bildet presenteres i det statlige foretaket Enovas markedsutviklingsrapport, som legges frem i dag: I en tid der stadig mer av norsk sokkel blir elektrifisert, landstrømanlegg popper opp langs kysten, og elbilene utgjør en større del av bilparken, vil fremtidens energibehov avhenge av nye løsninger. Dagens kraftnett vil ikke tåle at alle skal sette bilen sin på lading samtidig. Utviklingsdirektør i Enova, Øyvind Leistad, sammenligner det med dusjing. – Hvis alle dusjer samtidig, vil trykket i vannet være lavere. Det er nok vann i dammen til at alle kan dusje, men tykkelsen i rørledningen gjør at det er begrenset hvor mye vann som kommer igjennom. Da synker trykket. Spørsmålet er da om vi kan få folk til å dusje til ulik tid, sier han allegorisk. Enova mener løsningen ligger i forbrukermønsteret, eller i teknologi som kan forandre energiuttaket. Et eksempel kan være å hente strøm utenfor «rushtid», lagre den lokalt i et batteri, før man bruker den når det trengs. – Vi tror at mange bekker små gjør en stor å. Forbruksmønstrene kan endre det store bildet, sier han. Effektbehovet øker jevnt, og siden 2012 har maskimalt effektuttal økt noe raskere enn energibruk. “Befolkningsvekst, økt bygningsmasse, elbiler, elektrifisering av sokkelen, mer kraftkrevende industri, eksempelvis datasentre, og landstrømanlegg til batteridrevne maritime fartøy vil bidra til høyere energi- og effektbehov framover”, heter det i rapporten. Batterier kan være løsningen Odne Stokke Burheim er professor i energilagring på NTNU, og forsker på batteriteknologi. Han har ikke lest selve rapporten, men får innholdet referert av Sysla. Burheim forteller at nettleien i Norge i dag utgjør mye av strømregningen, og at en løsning med batterier kan løse problemene som Enova tegner opp. – Man kan ha et såkalt lokalt fordelingsnett. Se for deg at ti husstander deler på en batteripakke som enten lagrer strøm fra solceller på taket, eller henter billig strøm om natten. Da får man energi utenfor tidspunkt der alle vil bruke energi, og kan bruke det når man trenger det, sier han. Tesla er blitt en populær elbil i Norge. Her fra godsskipet Kvitbjørn, som var fullastet med Teslaer i fjor. Foto: Anders Sandvik Mangler kompetanse Hvis man har et solcellepanel på taket, vil panelet produsere strøm som enten må brukes med en gang, eller sendes til et annet sted. Sendes den ut på strømnettet kan man «selge» strømmen for 30 øre, og kjøpe den tilbake for 25 øre. Det høres gunstig ut, men da må du også betale for nettleie når strømmen skal tilbake. – Jeg har beregnet at det vil koste mellom 30 og 60 øre per kilowattime å lagre strøm fra solceller på taket. Det gjør at det kan konkurrere mot nettleie, sier Burheim, Prisbarrieren er dermed brutt, ifølge ham. Derimot har innovatører en del å gå på, før dette blir rullet ut til forbrukermarkedet, mener Burheim. Fakta Forlenge Lukke Det statlige foretaket Enovas rapport om markedsutvikling kommer årlig. Dette er hovedpunktene fra rapporten: – Økonomien vokser uten at klimagassutslippene øker like mye, noe som tyder på at politiske virkemidler for å redusere klimagassutslipp bærer frukter, mener Enova. – Energibruken på norsk sokkel går opp, men fastlandsindustrien krever mindre energi enn før. – Effektbehovet i kraftnettet øker, noe som gir utfordringer for forsyningssikerheten. – I bygg og boliger går energibruken per kvadratmeter ned. – Utslipp fra transport går ned, særlig for sjøtransport. – Med dagens elektrisitetsproduksjon har elnetteiere tilrettelagt for å legge solceller på taket, men det er ikke like mye støtte for å ha en lokal batteribank. Det kan virke som det er snakk om en blanding av kompetanse og at Lionebatterier først nå er billige nok til å konkurrere med nettleieprisen. Enovas rapport peker i år som i fjor på at Norge er dårligst i Norden på innovasjon. Bygger ut for 140 mrd. Leistad i Enova understreker at det ikke vil bli mørkt i Norge dersom utviklingen fortsetter, men at utviklingen går utover forsyningssikkerheten. – Vi har et veldig sterkt og godt kraftnett i Norge, og de neste fem til ti årene vil vi bygge ut det norske kraftnettet for 140 milliarder kroner. Spørsmålet hele bransjen stiller seg er derimot: Neste gang vi blir nødt til å bygge ut – går det an å se etter billigere alternativer, spør Leistad, før han svarer seg selv: – «Gamechangeren» er at vi fulldigitaliserer det norske kraftsystemet, og får tilgang på data og styringsmuligheter vi ikke har hatt før. Løsningen ligger i IKT, hvor det skjer en rask innovasjon og er billigere enn å bygge ut med stål, betong, aluminium og kobberledninger.  

I dag åpnet Statoil den gigantiske havvindparken

Med Statoil som operatør, har selskapet offisielt åpnet havvindparken Dudgeon i Great Yarmouth utenfor Storbritannia sammen med partnerne Masdar og Statkraft. I fjor vår startet installasjonsarbeidet, og i september i år var siste turbin på plass. De første husstandene fikk levert strøm allerede i begynnelsen av februar, siden har turbin etter turbin startet opp. Totalt har utbyggingen kostet 1,25 milliarder britiske pund, men siden investeringsbeslutningen ble tatt i 2014 har byggekostnadene blitt redusert med mer enn 15 prosent. – Vi har brukt 18 måneder og 4000 fartøydøgn på å bygge parken, uttalte Statoils informasjonssjef Elin Isaksen til Skipsrevyen. Vindparkene kan også bety nye oppdrag for norske fartøyer. Bidra til CO2-kutt Alle de 67 turbinene i havvindparken Dudgeon, med en kapasitet på 402MW, leverer nå strøm til det britiske strømnettet. Det gir fornybar energi til om lag 410.000 hjem. – Dudgeon er et viktig bidrag for å realisere Storbritannias strategi for fornybar energi. Storbritannia har allerede oppnådd imponerende reduksjoner av CO2-utslippene sine gjennom klare planer for utfasing av kull, og i fjor oppnådde de de laveste karbonutslippene siden før år 1900.  Statoil er stolt over å bidra til dette både ved å være en stor leverandør av naturgass og ved våre investeringer i havvind, sier Statoils konsernsjef Eldar Sætre i en presssemelding. Milliardplaner Mens det statlige danske energiselskapet Dong Energy har forlatt oljebransjen helt og gått over til fornybar energi, har også det norske selskapet grønnere ambisjoner. – Som en del av vår strategi med å utvikle oss fra et olje- og gasselskap til et bredt energiselskap, vil Statoil vokse betydelig innen lønnsom fornybar energi, med ambisjon om å investere rundt 100 milliarder kroner mot 2030, sier Sætre. – Den vellykkede Dudgeon-utbyggingen, utført i samarbeid med Masdar og Statkraft, er en avgjørende del av Statoils strategi for å supplere olje- og gassporteføljen med lønnsomme fornybare energiløsninger, i tillegg til at det styrker Statoils tilstedeværelse i Storbritannia ytterligere. Dudgeon ligger 40 kilometer utenfor kysten av Norfolk i England. Lokale leverandører står for mer enn 40prosent av verdiskapningen i Dudgeon-prosjektet. Havvindparkens driftsenter og vedlikeholdsbase ligger i Great Yarmouth. Voksende kapasitet Mot 2030 anslås det at den installerte havvindkapasiteten i Europa kan vokse fra 12 GW (2016) til 70 GW. Forbedret teknologi, økt anvendelse og lavere kostnader er de viktigste pådriverne for å gjøre havvind til en attraktiv kraftkilde som kan utkonkurrere tradisjonelle energikilder i viktige markeder. Statoils havvindportefølje har i dag kapasitet til å levere fornybar strøm til over en million hjem. Dette omfatter vindparken Sheringham Shoal i Skottland, havvindparken Akona i Tyskland, og Hywind Scotland, verdens første flytende havvindpark, som kom i produksjon i oktober.

Kina kan kutte to tredeler av CO2-utslippet innen 2050

Ifølge rapporten China Renewable Energy Outlook 2017 kan Kina klare å kutte utslippene fra dagens 10 milliarder tonn årlig til 3 milliarder ved midten av århundret. Rapporten, som er utgitt av Kinas nasjonale senter for bærekraftig energi (CNREC) med støtte fra Danmark, ble presentert på klimakonferansen i Bonn i Tyskland. På tross av at Kina er på god vei til å oppfylle klimamålene for 2020, må landet gjøre en betydelig innsats for å minske bruken av kull som kraftkilde i industrien, understreker CNREC-sjef Wang Zhongying. De siste årene har Kina satset massivt på fornybare energikilder som sol og vind.

Trosser ugle-protester mot vindmøllepark

Buheii vindkraftverk fikk konsesjon fra Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) i 2015, til å bygge en 23 vindmøller på Buheii. Området er berørt, og både naturaktivister, grunneiere og lokalpolitikere har kritisert vedtaket. De klagde til Olje- og energidepartementet som i dag har gitt sin beslutning: Vindmølleparken kan bygges. Blant annet var det hubro i området, men det er lagt opp en såkalt kompensasjonsplan for uglene. Ekstra utsatte ledningsmaster og -trekk skal sikres. Konsesjonen omfatter inntil 81 megawatt med en anslått årlig produksjon på rundt 280 gigawattimer (GWh), skriver departementet i en pressemelding. Det tilsvarer strøm for 14.000 husstander. Buheii Vindkraft AS eies av HybridTech og Nordsik Vindkraft. Bjerkreim-kraftverk fikk også ja Faurefjellet vindkraftverk i Bjerkreim i Rogaland fikk også ja fra NVE, noe som Forum for natur og friluftsliv Rogaland klagde på. Fylkesmannen fremmet også innsigelse, og mente at vindkraftverket ville være for dominerende. Departementet mente at det ikke ville være for prangende, og opprettholdt konsesjonen til NVE. Konsesjonen omfatter 60 MW med årlig anslått produksjon på cirka 180 GWh, som tilsvarer forbruk til omlag 9.000 husstander.

EU-millioner til vannkraftforskning

HydroFlex-prosjektet stakk av med forskningsmidlene fra EU-kommisjonens Horizon 2020 i konkurranse med over 130 europeiske søknader. — Dette er forskning for fremtidens vannkraftverk, og vil gjøre våre vannkraftverk mer fleksible og klar for fremtidens utfordringer, sier prosjektleder og professor Ole Gunnar Dalhaug, ved institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU, i en presssemelding. HydroFlex kommer til å ha sterke synergier med forskningen som allerede er startet opp i forskningssenteret HydroCen og HiFrancis, hvor forskerne prøver å finne ut hvordan vannkraftverk kan bli mer fleksible. Fleksibel vannkraft For i takt med at sol- og vindkraft har økt enormt i Europa har også behovet for mer fleksibel vannkraft blitt et stort tema. I utlysningen av forskningsmidlene var ett av kravene at forskerne skal utvikle en turbin som tåler at kraftproduksjonen stopper og starter 30 ganger på én dag. Det er ti ganger mer enn det de fleste turbinene tåler i dag. Fakta Forlenge Lukke Partnere i prosjektet: Forskningsinstitutt: NINA (Norsk institutt for naturforskning) og SINTEF Universitet: NTNU, Luleå University of Technology, Chalmers University, University of Strathclyde, Cyril and Methodius University in Skopje og University of Aachen. Leverandører: Rainpower, ABB Kraftselskap: Vattenfall, Statkraft og Lyse Konsulenter: EDR MEDESO, Multiconsult Assosierte forskningsprosjekt: HydroCen og NVKS (Norsk vannkraftsenter) Løsning uten sol og vind Forskerne har nå fire år seg til å finne ut en måte å sette i gang kraftproduksjon på kortest mulige måte – uavhengig av kraftverkets størrelse. Målet er å finne en løsning for at vannkraft skal kunne trå til umiddelbart når sola ikke skinner og vinden ikke blåser – slik at man kanskje ikke trenger å ha fossile reservekraftverk som i dag. – Det som gjør dette ekstra spesielt og nyttig er at tildelingen også fører med seg et omfattende samarbeid med forskere i flere land, sier Dalhaug. Påvirkning Det er definert flere hoved-forskningsområder i prosjektet: Fleksibilitet i turbiner, fleksibilitet i generatorer, konsekvenser for miljø og biologisk mangfold, formidling og utnyttelse av vannkraft. Forskere vet ikke hvordan en slik start-stopp-drift av kraftverkene vil kunne påvirke fisk og annet liv i vassdragene, så forskere fra Norsk institutt for naturforskning skal finne ut hva som må til for å bevare det biologiske mangfoldet hvis kraftverkene ikke lenger skal gå jevnt og trutt.

CO2-utslippene stiger igjen

Forskere tilknyttet Global Carbon Project anslår at de globale utslippene fra fossile energikilder og industri vil stige 2 prosent i 2017. Siden utslippene de siste tre årene har flatet ut, var det håp om at økningen var over, og at de snart ville begynne å synke. Nå ser det i stedet ut til at økningen fortsetter. – Dette er svært skuffende, sier Corinne Le Quere, som har ledet arbeidet med den nye studien, ifølge nyhetsbyrået AFP. Le Quere, som er ansatt ved University of East Anglia i Storbritannia, mener tiden er i ferd med å renne ut for målet om å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader. Økning i Kina Hovedårsaken til de økende globale utslippene er at CO2-utslippene fra fossile energikilder i Kina igjen vokser betydelig. De siste årene har Kina satset massivt på fornybare energikilder som sol og vind. Myndighetene i landet sier de jobber med en plan om å forby bensin- og dieselbiler og gå helt over til elbiler. Men Kina står samtidig for en svært stor del av verdens industriproduksjon. Alle fabrikkene bidrar til at landet med verdens største befolkning også har verdens største utslipp av klimagasser. Miljøorganisasjonen Greenpeace peker på at lokale kinesiske myndigheter har gjort store investeringer i infrastruktur og byggeprosjekter som løfter utslippene, ifølge New York Times. Trump satser på kull Den nye studien ble presentert mandag i Bonn, hvor utsendinger fra hele verden er samlet til en ny runde med klimaforhandlinger. Her forsøker de å komme videre i diskusjonene om hvordan Parisavtalen skal iverksettes – til tross for at Donald Trump har erklært at han vil trekke USA ut av avtalen. Han har tidligere kalt klimaforskning «svindel» og «bullshit». Presidenten prøver å fjerne lover og regler som begrenser utslippene i USA, og vil i stedet satse på kullkraft. I 2017 ser det ut til at CO2-utslippene i USA vil gå litt ned, i tråd med utviklingen de siste ti årene. Men bruken av kull – som forårsaker svært store CO2-utslipp – ser ut til å øke, for første gang på fem år.

Fordobler produksjonen og ansetter 100 nye

Det dreier seg om investeringer på rundt én milliard kroner. – Det pågår en revolusjon i energisektoren. Få er klar over hvor fort teknologien nå utvikler seg. Vi skal være med på det som skjer, sier Talle til Bergens Tidende. Klarer ikke holde tritt Da Hydro for ti år siden reduserte driften og la ned de gamle Søderberg-ovnene, kom solcelleselskapet Norsun til kommunen. Peder Vindedal kvalitetssjekker produksjonen. Foto: Rune Sævig Vannkraften ble tatt i bruk til å produsere såkalte monokystallinse silisium-wafere, syltynne silisiumskiver, som er komponenter til solceller. Etter år med prøving og feiling, usikkerhet og permitteringsrunder, har etterspørselen etter solceller fra Årdal eksplodert. – I dag kunne vi ha solgt ut fabrikken to ganger. Vi klarer ikke holde tritt med etterspørselen. Alt tyder på at veksten vil fortsette, sier Talle. Bare grønn energi Én årsak er at komponentene produseres på grønn energi, og ikke på energi fra kullkraftverk, som i Kina. Det har gitt konkurransefortrinn. Store solcelleprodusenter krever at delene lages av grønn energi. I tillegg får selskapet tilbakemeldinger om at komponentene gir høy effektivitet for solcellepanelet. Fakta Forlenge Lukke Norsun Det er seriegründer Alf Bjørseth som står bak ideen om etableringen av Solar i Årdal. Han står også bak det mer kjente børsnoterte selskapet REC. Etter mange år med røde tall viste driften ved Solar i Årdal i fjor overskudd på 19,8 millioner kroner. Norsun er datterselskap av Scatec, som er Alf Bjørseths inkubator og selskap for utvikling av nye selskaper. På Norsuns kundeliste står nå selskaper som Tesla, LG, Panasonic, Hyundai og Sunpower, der franske Total er eier. I fjor investerte fabrikken 70 millioner kroner i ny teknologi som gjør svinnet i produksjonen mindre. De neste årene blir investeringene langt høyere: Det skal bygges enda en fabrikk på Årdalstangen på 6000 kvadratmeter. Bemanningen skal økes med nær 100 nye personer. Det er snakk om sivilingeniører og operatører som læres opp av fabrikken. Mange unge interesserte Allerede neste år blir en ny pilotfabrikk bygget, der ny produksjonsteknologi skal testes ut. Nils Arild Neshagen håndterer metallstavene som skal sages opp i syltynne blader – wafers. Foto: Rune Sævig Planen om utvidelse har fått støtte fra ulike offentlige instanser som EUs utviklingsfond og Innovasjon Norge. Prisene raser nedover Prisen på solceller har på verdensmarkedet sunket med 90 prosent siden 2007. Talle tror prisen skal ytterligere ned, og at stadig mer effektiv produksjon er nøkkelen for å lykkes. – Jeg er brennsikker på at markedet for solceller skal vokse. For oss handler det om å fornye og effektivisere teknologien. Vi må lykkes med de teknologiske løsningene, sier Talle. Les hele artikkelen på bt.no.

Verdas auge er retta mot Oslo tingrett

Lars Henrik Paarup-Michelsen Dagleg leiar i Norsk Klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima. Har bakgrunn frå politikk og organisasjonsliv. TIdlegare prosjektleiar i Datatilsynet. Spalten heiter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på ho her. Klimarettssaka mot den norske stat som startar i Oslo ringrett neste tysdag har allereie fått stor internasjonal merksemd. Financial Times sin Norden-korrespondent Richard Milne skriv i ein kommentar (abo) at sjølv om det er stor usikkerheit om sjølve utfallet, er søksmålet symbolsk viktig og eit varsko mot oljeindustrien: «It is a warning to oil companies that drilling in environmentally sensitive areas such as the Arctic is likely to become more and more controversial. That in turn may intensify questions about the desirability and profitability of drilling in the far north.» Milne minner også leserane om at Noreg ikkje er kven som helst – men ein fossil stormakt i europeisk målestokk: «What is more, no country — aside from perhaps Russia — has been so aggressive in opening up the Arctic to oil exploration.» Ein av grunnane til at klimasøksmålet i Oslo vekker minst like store interesse utanfor landets grenser som innafor, er at liknande prosessar er på trappene fleire i andre land. Reuters har meir dette. Nokon av dei som kjem til å følgje ekstra godt med på det som skjer i Oslo neste veke er partane i Juliana v. U.S. – ein rettssak som startar i Oregon tingrett i februar neste år. Bak søksmålet står 21 barn – deriblant barnebarnet til den kjende klimaforskaren James Hansen. Barna meiner myndigheitenes manglande handtering av klimaproblemet krenkjer deira medfødde fridomar og grunnleggande rettar. National Geographic har i samband med COP23 i Bonn intervjua Hansen om kvifor han meiner klimaklimasøksmål er heil nødvendig. EU-semje om å stramme til kvotemarknaden Etter år med kniving blei EU-institusjonane torsdag morgon einige om korleis EUs kvotesystem (EU ETS) skal sjå ut etter 2020. Kvotesystemet er hovudverktøyet i det europeiske klimaarbeidet – men til no eit lite effektivt verktøy på grunn for låge CO2-prisar som følge av stort overskot av kvoter. I det nye regimet vil ein mellom anna doble talet på kvoter som frå 2019 skal takast ut av marknaden og plasserast i kvotereserven – Market Stability Reserve – som EU-landa bestemte seg for å etablere for nokre år sidan. Frå og med 2023 vil ein byrje å slette kvoter permanent frå reserven. Utover dette kan medlemsland på eige initiativ slette kvotar frå marknaden i samband med nedlegging av fossile kraftverk. Sjølv om ein også fram mot 2030 vil dele ut gratis utsleppskvoter, og reforma er polstra med solide støtteordningar for industrien, blei partane einige om at fossile energiselskap som hovudregel ikkje skal ha tilgang til omstillingsmidlar frå det såkalla moderniseringsfondet (dette fondet får pengar frå kvote-auksjonar). Unnataka gjeld for dei to fattigaste landa i unionen, Bulgaria og Romania. For meir om innhaldet i kvotemarkandsreforma, sjekk til dømes Bloomberg og Platts. Marknaden reagerte positivt på nyheita om dei nye avtalen (kvotepris +3,4 prosent), mens EU-kommisjonen skriv at endringane er i samsvar med klimaambisjonane satt for 2030. Carbon Market Watch er imidlartid ikkje imponert. I ein pressemelding skriv dei at nasjonale myndigheiter no må ta grep og innføre eigne prismekanismar. Det er særleg tempoet i kvotereforma dei reagerer på. Endringane må formelt godkjennast av Europaparlamentet og medlemslanda før endringane kan bli ny lov. Krev meir ambisiøse fornybarmål i EU Vi held oss til europeisk klimapolitikk. Seks store europeiske kraftselskap har denne veka brukt klimaforhandlinga i Bonn til å snakka opp EUs fornybarmål. Bakteppet er den pågåande debatten i EU om nytt fornybardirektiv (RED II). Målet som i dag ligg på bordet er at minst 27 prosent av EUs totale energikonsum skal kome frå fornybar energi innan 2030. Dette kallar kraftselskapa lite ambisiøst, meldar Reuters. Dei ønsker å heve fornybarmålet til 35 prosent og peikar på meir elektrifisering av transport og oppvarming som opplagte grep for å klare dette. Fleirtalet i Europaparliamentets «Miljøkomite» røysta nyleg for å heve fornybarmålet til 35 prosent, mens «Industrikomiteen», som er fagkomiteen i dette spørsmålet, skal avgjere sitt syn i slutten av november. Guide til klimaforhandlingane i Bonn Denne veka tok klimaforhandlinga i Bonn til – det som på stammespråket går under namnet COP23. Forhandlingane varer frå 6.-17. november, men kva vert det eigentleg forhandla om, og kven er pådrivarar og bremseklossar? Svara på alt du lurar på om agenda og aktørar på COP23 får du i dette ekspertintervjuet med Ciceros forskingsdirektør Steffen Kallbekken. Det er også interessant å følge med på alt som skjer ved sida av dei formelle forhandlingane, slik som lanseringa torsdag i regi av Deutshe Bank (DB): Saman med det amerikanske selskapet Four Twenty Seven har DB utvikla eit verktøy som rangerer over 1 million industrifasilitetar globalt ut frå kor utsett dei er for klimarelaterte katastrofar. For investorar som er oppteken av klimarisiko kan dette bli eit nyttig verktøy. NASA oppdaga varmekjelde under isen i Antarktis Tysdag la NASA ut ein interessant artikkel som har blitt mykje omtalt denne veka: Hot News from the Antarctic Underground. Her kan ein lese at NASA no kan ha funne svar på kvifor det er så mykje vatn som sildrar under isen i Antarktis. Ved hjelp av (det som for meg framstår som svært avansert) modellering, har forskarane klart å dokumentere at det finst ein geotermisk varmekjelde under den delen av Antarktis som heiter Marie Byrd Land (Vest-Antarktis). Artikkelen understrekar at varmekjelda ikkje er ein ny eller veksande trugsel, men det kan vere forklaring på den ustabiliteten ein ser i dag. Denne artikkelen ble først publisert hos Energi og Klima.