Bosnierne, som jobber på en kraftlinje i Rogaland, er gjennom arbeidskontraktene sine pålagt å sende halve lønna til en bankkonto i Bosnia og forplikte seg til å bli i Norge på ubestemt tid, melder NRK.
Statnett-leverandøren Valard Constructing har ansatt bosnierne, som er rekruttert av et bosnisk selskap. I kontrakten til bosnierne heter det at «ansatte forpliktes til å (…) overføre 50 % av sin nettolønn» i Norge til selskapet som rekrutterte dem. Det bosniske selskapet har ikke besvart NRKs henvendelser.
– Var uvitende
– Vi betalte det bosniske firmaet en «finnerlønn» for å sende oss disse linjearbeiderne. De ble så ansatt i vår norske avdeling til norsk lønn, og vi var uvitende om noen form for tilbakebetalingsavtale «under bordet», sier Valards direktør for europeiske operasjoner, John Carroll.
– Dette kan ikke karakteriseres som noe annet enn slavekontrakter, sier forbundsleder Jan Olav Andersen i El og IT Forbundet.
Carroll hevder selskapet ikke var kjent med kontraktene, som han dessuten mener er i strid med Valards kontrakt med det bosniske selskapet.
– Fullstendig uakseptabelt
Statnett har meldt forholdet til Arbeidstilsynet og krever at Valard rydder opp:
– Dette er meget alvorlige forhold og fullstendig uakseptabelt for Statnett. Vi holder vår kontraktspartner ansvarlig for forholdene og forventer at det ryddes opp umiddelbart, sier konserndirektør Elisabeth Vike Vardheim i Statnett i en pressemelding.
Lars Ursin
Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Ryktet har gått en stund, men nå har kinesiske myndigheter endelig erklært at det skal bli slutt på salg av nye fossilbiler. Nøyaktig når vil bli fastsatt i «nær fremtid». Kina er verdens største personbilmarked, med 30 prosent av verdens personbilsalg. Dermed burde dette påvirke prognosene for det globale salget av elbiler.
Så langt har nemlig for eksempel ExxonMobil vært heller pessimistisk på elektriske kjøretøyers vegne. I sin «Outlook for Energy 2017» fra desember i fjor anslo oljegiganten at fossilt og hybrid fortsatt ville dominere nybilsalget i 2040.
Den prognosen vil nok endre seg i neste års utgave, tatt i betraktning det økende antallet som har vedtatt å stanse salg av fossilbiler i løpet av de neste par tiårene, som Norge (2025), India (2030), Frankrike og Storbritannia (begge 2040). Bloomberg New Energy Finance har allerede justert sin prognose for nybilsalget i 2040, fra 35 prosent elektrisk til 54 prosent. Og det var før Kinas kunngjøring.
Mange bilfabrikanter har inngått partnerskap med kinesiske aktører for å få en større andel av det kinesiske markedet. Også Tesla utreder nå muligheten for å flytte produksjon til Kina, mens andre bilfabrikanter vil satse mer på å utvikle ny teknologi i samarbeid med sine kinesiske partnere.
Det betyr ikke at bilfabrikantene er udelt begeistret for Kinas nye politikk: Tvert om har flere drevet lobbyvirksomhet mot Kina for å få redusert landets salgsmål for elbiler de neste årene.
Samtidig kan dette være puffen bransjen trenger: Det er nemlig også kjent at Europeiske bilfabrikanter er lei av å bli pålagt utslippsmål uten at europeiske myndigheter investerer mer i nødvendig infrastruktur, melder The Times. Enkelte analytikere mener også at Kina rett og slett er et så stort marked at industrien nå uansett bare må føye seg.
Mer elbil:
Internationale Automobil-Ausstellung, også kjent som Frankfurt Motor Show, er bilbransjens viktigste fesjå og pågår akkurat nå. I år er elbilene stjerner: Voksende etterspørsel, for eksempel i USA, politisk press og ikke minst Teslas suksess har fått fart på utviklingen.
Enkelte av modellene som presenteres kan du se på veiene snart: Den fullelektriske utgaven av Mini kommer i 2019, det samme gjør Hondas Urban EV Concept. BMW slipper en sportslig utgave av sin i3, BMW i3s, allerede neste år. Også noen nye hydrogenbiler, som Mercedes’ hydrogendrevne plugin-hybrid-SUV GLC F-Cell kommer neste år. Ellers er mange av elbil-modellene som vises frem i Frankfurt kjent fra før, som Jaguars i-Pace.
Frankfurt Motor Show er imidlertid også en arena for konseptbiler, som BMW i Vision Dynamics, som ventes å konkurrere med Tesla i luksusklassen. Den kommer imidlertid neppe for salg før i 2021.
Bitte lille Smart EQ vekker oppsikt – en selvkjørende bil med plass til to voksne. Den er først og fremst ment for bildeling – den henter deg der du er, kjører deg der du skal, og gjøres så tilgjengelig for andre. I noe høyere prisklasse finner vi Audi Aicon, også den uten ratt, pedaler og det vi normalt bruker til å kjøre biler med. Den er ment å fungere mer som din personlige assistent på hjul, og ikke en autonom drosje du deler med andre.
For dem som synes dette blir i overkant futuristisk: Jaguar Land Rover planlegger å elektrifisere den klassiske sportsbilen Jaguar E-type, E-type Zero. Den skal klare 0-100 km/t på 5,5 sekunder og ha en rekkevidde på 270 kilometer. Den kommer med både ratt og pedaler. Helt til slutt: Tesla har endelig bekreftet at de lanserer sin trekkvognneste måned. 26. oktober kommer «beistet», som Tesla-gründer Elon Musk omtaler den som.
Ansvar for klimautslipp:
Mens stadig flere stater trekkes for retten i klimasøksmål, er det voksende interesse også for hvor stort ansvar foretakene som forurenser har. En utfordring er da å finne ut hvordan man kan tilskrive ansvaret for klimaendringer – og konsekvensene av dem – individuelle selskaper.
Det høres kanskje på overflaten nærmest umulig ut, men nå har forskere utviklet modeller som går langt i å oppnå nettopp dette. Tidligere har det for eksempel blitt vist at 90 av verdens største karbonprodusenter – først og fremst olje-, kull- og gasselskap og sementprodusenter – har stått for 57 prosent av den totale økningen av CO2 i atmosfæren fra 1880-2010.
Listen toppes av den tidligere Sovjetunionen, tett fulgt av Kina. Verstingen blant foretak, både statlige og privateide, er saudiarabiske Saudi Aramco, mens norske Statoil kommer omtrent midt på treet.
I en fersk artikkel i den vitenskapelige journalen Climatic Change, tar forskere for seg individuelle bidrag fra de største selskapene, og regner ut den nøyaktige andelen av temperaturøkning og havstigning de mener kan tilskrives dem. Igjen kommer Saudi Aramco verst ut, spesielt for perioden 1980-2010.
Amerikanske Chevron tilskrives imidlertid ansvar for mer av både havstigning og temperaturøkning for hele perioden, fra 1880-2010. Selv om denne typen forskning er nokså ny, kan dette potensielt få rettslige følger for forurensere i fremtiden, skriver advokatene Sophie Marjanac og Lindene Patton i Carbon Brief.
Havvind billigere enn gass:
Statkraft vant sammen med sin tyske partner Innogy en kontrakt på videreutbygging av offshore-vindparken Triton Knoll, i den siste britiske vindkraft-auksjonen.
Auksjonen har imidlertid fått overskrifter av en helt annen årsak: I to andre prosjekter gikk danske Dong og spanske EDP i en budkrig om kontraktene, som endte med at den ble priset til rekordlave £57,50/MWh for prosjekter på til sammen 2,3 GW.
Det betyr at offshore vindkraft nå er sammenliknbart i pris med de billigste formene for energi man har i Storbritannia, vindparker på land og solkraft, og vesentlig billigere enn både gasskraft og kjernekraft. Triton Knoll-prosjektet på 850 MW, til sammenlikning, gikk til en pris på £74,75/MWh. Dette var omtrent som forventet, men likevel vesentlig billigere enn både gasskraft og den stipulerte prisen på det kontroversielle, planlagte kjernekraftprosjektet Hinkley Point C. Dermed er det duket for energidebatt igjen i Storbritannia.
Kaffe og junk food:
Det kan bli knapt med kaffe i 2050, fordi klimaendringene gjør det vanskeligere å dyrke kaffebønner, ifølge en ny studie. Det er to ulike utfordringer kaffebønder står overfor: Det første er at klimaendringene i seg selv vil gjøre mye av arealet som i dag brukes til kaffeproduksjon uegnet til samme formål om drøyt 30 år.
Avhengig av nøyaktig hvor mye gjennomsnittstemperaturen øker, kan så mye som 73-88 prosent av dette arealet være uegnet i 2050. I tillegg ventes det at det vil bli noe færre arter av bier til å pollinere kaffeplantene – 8-18 prosent færre arter, igjen avhengig av hvilket utslippscenario som benyttes.
I mellomtiden sliter andre bønder med at maten de gror blir mindre næringsrik: Den inneholder stadig mer sukker samtidig som innholdet av proteiner, vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer blir relativt lavere.
Lenge har man antatt at årsaken rett og slett har vært kunstig seleksjon: Man har vært opptatt av å øke avlingen, og dyrket frem varianter som kanskje er mindre næringsrike, men som vokser raskere og blir større. Forskning på noe som ikke utsettes for slik seleksjon, dyreplankton, viser imidlertid at forklaringen kan være økt CO2 i atmosfæren.
Dyreplankton som spiste alger som hadde blitt ekstra belyst, vokste raskere, men begynte snart å slite med helsen. Det viste seg å være fordi lyset stimulerte fotosyntesen, og algene inneholdt mer sukker enn andre næringsstoffer. Algene ble med andre ord til junk food, og plankton som spiste dem ble syke.
Det samme kan være tilfellet med plantene vi spiser: Frukt, grønnsaker og korn inneholder stadig mer sukker og mindre av alt det andre – fordi plantene vokser i omgivelser med høyere CO2-konsentrasjon enn tidligere, som også stimulerer fotosyntesen. Denne artikkelen i Carbon Brief forteller hele historien. God helg!
Denne artikkelen ble først publisert hos Energi og Klima.
Langs norskekysten finnes det i dag over 1.000 oppdrettsanlegg, og omlag halvparten av disse får energi fra dieselaggregat.
Teknologiselskapet har i over ett år jobbet med et konsept hvor solcellepaneler kombineres med vindturbiner som blir installert på en egen energiflåte. Dette kombinert med en batteribank gjør det mulig å redusere driftstiden på dieselaggregatene med over 50 prosent.
Thomas Flinskau
Gevinst
– Når oppdrettsanleggene tar i bruk fornybar energi fra våre kraftflåter vil de oppleve en trefoldig gevinst. De får lengre levetid av aggregatet, de sparer penger på reduserte vedlikeholds- og dieselutgifter og de reduserer miljøutslipp, forteller Thomas Flinskau, daglig leder i Integrated Renewables i en melding.
– I følge våre analyser bruker dieselanleggene i snitt 200.000 liter diesel i året, noe som tilsvarer nærmere halvannen million kroner i utgifter. Med kraftflåten «IRene» vil denne utgiften halveres. Samtidig får aggregatene lengre levetid og rimeligere driftskostnader.
Dersom flere anlegg i fremtiden vil etablere seg lenger ut på havet, vil det kreve nye løsninger innenfor energiforsyning.
Optimaliserer
– Vår løsning optimaliserer den fornybare energiproduksjon og lagring i forhold til forbruket på fôrflåten. Det vil blant annet sørge for at det i perioder av året ikke vil være behov for å bruke dieselaggregatene i det hele tatt, forklarer Flinskau.
I dag er fôrflåtene ofte utstyrt med ett stort og ett lite aggregat. Den nye løsningen gjør det minste aggregatet overflødig.
– Fornybar teknologi og fornybare løsninger vil alltid være i utvikling, og vår energiflåte er konstruert slik at den kan tilpasses nye teknologier uten å forstyrre driften, sier fornybarsjefen.
Foruten reduserte dieselkostnader, vil både risiko for utslipp og støynivået reduseres.
– Vi mener solenergi har store fordeler også i Norge. Får vi mer solenergi på plass i byggsektoren, frigjøres elektrisitet som kan brukes på andre områder, for eksempel i transportsektoren, industri og eksport til utlandet, sier Ragnhild Bjelland-Hanley, genrealsekretær i Norsk Solenergiforening til Aftenbladet.
Totalt utgjør strømproduksjonen fra solceller i Norge i dag 10 gigawattimer per år. Dette tilsvarer årsforbruket til mellom 600 og 700 eneboliger.
Les også: Da bygget var nesten ferdig, kom ideen om solceller på taket
Økte med 300 prosent
Fra 2015 til 2016 økte den akkumulerte effekten fra solceller med 75 prosent. For eneboliger økte kapasiteten med 300 prosent, mens den for næringsbygg økte med 793 prosent, ifølge en rapport som er utarbeidet av Multiconsult.
– Veksten er veldig god, men skjer fra et lavt utgangspunkt. Fortsatt er det norske markedet veldig lite, sier Bjelland-Hanley.
– Er solceller først og fremst for idealister og spesielt interesserte?
– De fleste vanlige huseiere er nok drevet av teknologi- og klimainteresse. Men prisene går nedover i anleggene for boligmarkedet, og blir bedre og bedre sett fra en forbrukers ståsted. Tatt i betraktning at levetiden for solcelleanlegg er 30-40 år, kan de aller fleste regne med å få tilbakebetalt investeringen godt innenfor levetiden av anlegget.
– Men for at flere skal synes at en solcelleinvestering skal bli akseptabel, bør nok nedbetalingstiden ligge på mellom 10-12 år eller litt under, tror Bjelland-Hanley.
Les også: BKK leverer ikke tall på hvor mye strøm Lars har produsert
Vil ha mer støtte
Norsk Solenergiforening jobber for at myndighetene skal bedre støtteregimet. Bjelland-Hanley skulle gjerne sett at Enova-støtten var bedre enn dagens støtte på 10.000 kroner for et produksjonsanlegg, pluss 1250 kroner ekstra per kilowatt installert effekt opp til 15 kilowatt. Totalt kan Enova-støtten beløpe seg på drøyt 28.000 kroner.
– Vi mener at Enova-støtten bør ligge på 40 prosent av investeringskostnadene. Da kommer folk inn på den mer behagelige tilbakebetalingstiden, hvor de kan se innen relativt kort tid at investeringen lønner seg. Dette ville gjort at markedet hadde vokst raskere, og økt volum ville også gitt rimeligere installasjonskostnader, sier Bjelland-Hanley.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.
De norske selskapene Nel og Hexagon og svenske Powercell inngikk i april en intensjonavtale om å gå sammen i et felles selskap. Nå er selskapet, som har fått navnet Hyon AS, lansert.
– Det skandinaviske markedet er klart for hydrogen og brenselcelleteknologi, spesielt den maritime industrien, som vi allerede har mottatt en rekke forespørsler fra, sier Tomas Tronstad i en melding. Han er ny daglig leder i Hyon, og kommer fra stillingen som overingeniør i DNV GL.
Hyon skal tilby integrerte løsninger for hele verdikjeden innen hydrogen.
– Hyons løsninger vil være interessant for flere maritime segmenter, som cruise-, offshore- og fergeselskaper på jakt etter ren fornybar energi og stille kraftproduksjon, sier Arild Eiken, som er marin teknologidirektør i selskapet.
Selskapet vil i starten rette seg mot nettopp maritime og marine segmenter.
– Vi får stadig oftere henvendelse fra aktører som har ambisjoner innen hydrogen som går utover det vi selv kan svare på. Vi kan enkelt dekke alt som har med hydrogenproduksjon og fylling, men når det gjelder løsninger for transport og lagring og brenselceller, har vi utfordringer med å svare på alt, sa konsernsjef Jon André Løkke i Nel til Sysla da nyheten om det felles selskapet ble kjent.
Head Energy sikrer seg Vattenfall-kontrakter innen offshore vind.
Avtalene omfatter henholdsvis at Head Energy representerer kunden og håndterer kvalitetsovervåkning i forbindelse med montering, utskiping, installasjon og ferdigstillelse av vindturbiner, samt ekspertise til Horns Rev 3-prosjektet.
Det syv år gamle selskapet Head Energy har hovedkontor i Bergen, men leveransene mot Vattenfall skal koordineres fra selskapets avdeling i Esbjerg.
-Vi er meget stolte over å bli tildelt disse avtalene og ser det som en bekreftelse på kvaliteten i våre leveranser knyttet til offshore vind. Vattenfall er en svært anerkjent aktør og vi gleder oss til å levere førsteklasses personell og tjenester, sier Anders Frederiksen, daglig leder i Head Energy Danmark A/S i en pressemelding.
De nye avtalene er signert med Vattenfall Europe Windkraft GmbH og Vattenfall Vindkraft HR 3.
Tidlig i vår fikk det norske hydrogenselskapet Nel sin største enkeltkontrakt noensinne, med bygging og vedlikehold av hydrogenstasjoner for Shell i California.
Nå har Nel Hydrogen Solutions fått en ekstra ordre på utstyr og tjenester under rammeavtalen i California.
De nye ordrene har en samlet verdi på godt 50 millioner kroner med planlagt levering og installasjon i 2018.
– Vi er glade for å ha mottatt en tilbakekjøpsordre under rammekontrakt med Shell. Bestillingen på 50 millioner kroner kommer i tillegg til bestillingen
annonsert i mars i år, og videre markerer den sterke starten på hydrogenet vårt partnerskap i California, sier Jacob Krogsgaard, Senior Vice President i Nel Hydrogen Solutions i en børsmelding.
– I løpet av sommeren flyttet vi inn i en ny fabrikk i Herning, Danmark hvor vi har startet produksjonen av H2Statoins til Shell forventes installert i California i løpet av neste år.
Havvindparken vil få en kapasitet på 1386 MW, som er nok til å gi strøm til over 1,3 millioner hjem i Storbritannia. Det gjør Hornsea Project Two til den største havvindparken i verden, og den blir dermed større enn Hornsea Project One som Dong Energy for tiden har under bygging.
Hornsea Project Two vil bli bygget 89 kilometer fra kysten av Yorkshire og er ventet å være i drift fra 2022.
Prisen budet vant på er 57,50 MWh, som er 50 prosent lavere enn i den tilsvarende runden for to år siden, ifølge en melding fra Dong.
Målet til energiselskapet er å ha en havvindkapasitet på 11-12 GW innen 2025.
– Vi har alltid ment at størrelse er en nøkkeldriver for kostnader. Den ideelle størrelsen på en havvindpark er på mellom 800 og 1500 MW, og det er derfor naturlig at Hornsea Project Two vil levere rekordlave kostnader til samfunnet, sier vindkraftdirektør Samuel Leupold i Dong Energy i meldingen.
