– Denne utviklingskontrakten vil legge et økonomisk grunnlag for å pløye ny mark. Det er viktig for å gjøre ferjedriften vår grønn, sier veidirektør Terje Moe Gustavsen.
Det var en tilsvarende utviklingskontrakt som muliggjorde verdens første rene batteriferje i drift i et ordinært samband, mellom Lavik og Oppedal over Sognefjorden.
– Vi har allerede elektrisk ferjedrift på kortere strekninger. Nå ønsker vi å utvikle nullutslippsløsninger også på lengre og mer energikrevende strekninger der helelektrisk drift ikke er mulig, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp).
I tillegg til den hydrogen-elektriske ferja, lyses det ut ny kontrakt for sambandene Molde–Vestnes i Møre og Romsdal, og Mannheller–Fodnes og Hella–Vangsnes–Dragsvik i Sogn og Fjordane. Her legges det opp til løsninger hvor ferjene bruker elektrisitet, med biodrivstoff eller LNG som alternativ.
De 11 ferjene som inngår i torsdagens utlysningsrunde vil til sammen redusere CO?-utslippene med 30.000 tonn/år i forhold til dagens løsninger, ifølge Vegvesenet.
– Kalvingen fant sted en eller annen gang mellom mandag og onsdag da et 5.800 kvadratkilometer stor bit av isbremmen Larsen C løsnet, opplyser Swansea University i en kunngjøring.
I forrige uke viste satellittbilder offentliggjort av Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) at en 200 kilometer lang sprekk nesten hadde delt isflaket fra resten av isbremmen.
At is løsner fra Antarktis, er normalt. Men prosessen har trolig skutt fart som følge av den globale oppvarmingen. Vannet på undersiden av isbremmene langs kysten er varmere enn før, noe som bidrar til å løsne nye, store flak.
Bremmene bremser isbreer lenger inne på det antarktiske fastlandet. Hvis breene som bremses av Larsen C glir ut i havet, kan havnivået over hele verden stige med om lag 10 cm.
WindPartner i Kristiansand har inngått kontrakt med Esbjerg Shipyard i Danmark om bygging av en ny type hjelpefartøy som vil frakte servicepersonell mellom moderfartøy og vindturbiner til havs for å effektivisere vedlikehold og service av offshore vind turbiner.
Når første kunde er på plass, vil de bygge havvind-båt
– Med fartøyets spesielt gode sjøegenskaper og enkle håndtering fra moderfartøy/plattform tilbys en vesentlig mer fleksibel og kostnadseffektiv operasjon i forbindelse med konstruksjon, drift og vedlikehold av offshore vindparker, sier administrerende direktør Morten Mellerud i WindPartner i en pressemelding.
WindPartner og ESNA har samarbeidet om konseptet gjennom lang tid allerede, opplyser de i pressemeldingen.
– Byggingen av det første fartøyet er muliggjort av investorer i Kristiansand sammen med tilskudd fra ENOVA og lån fra Innovasjon Norge og DnB, uttaler selskapets styreleder, Jan Erik Tønnessen.
Av 14.228 nye personbiler som kom på norske veier i juni, for øvrig det høyeste juni-tallet siden 1986, var 3.948 nullutslippsbiler. Det er flere enn i noen tidligere enkeltmåned.
– Dette er ny rekord, sier Øyvind Solberg Thorsen, direktør i Opplysningsrådet for Veitrafikken, til NRK.
Det utgjør en markedsandel på 27,7 prosent, noe som også er rekord. I Oslo var andelen oppe i 35 prosent, mens i Akershus var den på 31,9.
– En del av årsaken til at folk i Oslo og Akershus velger elbil, er jo de restriksjonene som er varslet på bruk av biler med bensin- og dieselmotorer. Bomkostnadene kommer til å gå kraftig opp, spesielt på dager med dårlig luft i Oslo, sier Thorsen til kanalen.
Så langt i år har om lag hver femte nye bil i Norge vært en elbil.
Avgjørelsen ble tatt av Høyesteretts ankeutvalg etter at både Fosen tingrett og Frostating lagmannsrett hadde gitt klarsignal til vindkraftutbyggingen, skriver Adresseavisen.
– Vi er positivt overrasket. Nå må domstolene prøve våre reelle innsigelser, med bakgrunn i folkeretten, sier reinbeitedistriktets advokat, Geir Johan Haugen. Fosen reinbeitedistrikt går imot byggingen av en vindpark i reinbeiteområdet deres og hevder vinmøllene river unna grunnlaget for reindrift.
Prosessfullmektig for Fosen Vind, advokat Johan Fredrik Remmen, sier kjennelsen fra Høyesterett ikke får noen praktisk betydning for arbeidene som pågår.
– Dette handler om påstått feil ved saksbehandlingen. Etter ferien må tingretten ta stilling til om det skal være skriftlige eller muntlige forhandlinger. Så får vi håpe en ny rettssak kan bli gjennomført i løpet av høsten, sier han.
Vindkraftprosjektet er større enn dagens samlede norske vindkraftkapasiteten. Alle parkene skal etter planen være ferdig innen 2020.
Det norske firmaet Green Gas har utviklet et helt nytt tilsatsprodukt som øker gassproduksjonen i biogassanlegg.
Produktet har fått navnet BiogasBoost, og det er søsterselskapet Bioretur, kjent for håndtering av fiskeslam, som produserer produktet basert på blant annet avfall fra oppdrettsanlegg.
Etter mye testing det siste året er produktet nå klart for det kommersielle markedet.
Ingen kjemikalier – høyt innhold av fosfater
– Fiskeslam har stadig vært omtalt som et stort urealisert potensial for biogassproduksjon, sier Toralf Ekelund som er daglig leder i Green Gas i en pressemelding.
Selskapet utvikler produktet på en energieffektiv måte. I tillegg tørkes råvarene uten noen form for kjemiske tilsetningsstoffer.
– Problemet med en del andre metoder er at fosfater tapes gjennom fordampning i løpet av tilvirkningsprosessen, forklarer Ekelund.
BiogasBoost har høyt innhold av fosfat, noe som stimulerer bakteriene i biogassprosessen.
Dobler produksjonen
En biogassprosess kan ikke kjøres med BiogasBoost alene som substrat. Dette er et tilsatsprodukt.
– Tester viser at 20 prosentandel BiogasBoost sammen med annet organisk avfall ser ut til å være en optimal blanding, sier Ekelund.
Med tilsats av BiogasBoost i en biogassreaktor med husdyrgjødsel, viser forsøk så mye som en doblet metangassproduksjon. Per gram oppløst tørrstoff er metanproduksjonen fra BiogasBoost tre ganger høyere enn fra husdyrgjødsel.
– Det oppstår dessuten en energimessig samråtningsgevinst ved dette blandingsforholdet, noe som ikke er ukjent fra biogassproduksjon med en blanding av substrater, sier han.
Man kan anta at nesten tilsvarende gevinster kan hentes ved å tilsette BiogasBoost ikke bare til husdyrmøkk, men også kloakkslam.
Biogassanlegg som bruker matavfall som råstoff kan også være aktuelle som brukere av BiogasBoost.
– Mange biogassanlegg ønsker seg bedre lønnsomhet. Vi håper på stor pågang i tiden som kommer. Spesielt med tanke på at Innovasjon Norge gir støtte til eiere av biogassanlegg for å prøve ut alternative råstoffkombinasjoner, avslutter han.
Statoil, Vattenfall og Gasunie har undertegnet en intensjonsavtale for å vurdere muligheten for å konvertere Vattenfalls gasskraftverk Magnum i Nederland til hydrogendrift. Reduksjon i CO2-utslipp anslås til 4 millioner tonn per år.
Les også: Enova styrker hydrogensatsingen
Dette tilsvarer utslippene fra om lag 2 millioner biler.
Ser på forretningsmodeller
Avtalen omfatter mulighetsstudier for å vurdere ombygging av en av de tre Magnum-enhetene til Vattenfall i Eemshaven til hydrogendrift. Enhetene drives av det nederlandske datterselskapet Nuon. I tillegg skal Gasunie se på hvilken infrastruktur for transport og lagring som trengs.
Intensjonsavtalen innebærer også å undersøke hvordan en verdikjede i stor skala skal utformes for produksjon av hydrogen kombinert med fangst, transport og permanent lagring av CO2. I tillegg skal det ses på mulige forretningsmodeller.
Resultatene avgjør
– Vi gleder oss over at vi nå skal se på mulighetene til å konvertere et gasskraftverk til hydrogendrift. Vi er fremdeles i en tidlig fase, og i likhet med alle pionerprosjekter, er det flere usikkerhetsmomenter som må undersøkes. Potensialet for å redusere CO2-utslippene er store, sier Irene Rummelhoff, konserndirektør for Nye energiløsninger i Statoil.
Les også: Hydrogenselskap oppbemanner
Resultatene av studiene vil danne grunnlaget for en beslutning om å gå videre med prosjektet.
Magnum gasskraftverk har tre kombinerte gass-/dampturbiner som hver har en kapasitet på 440 MW. Hver enhet slipper ut om lag 1,3 millioner tonn CO2 per år.
Utforme storskala verdikjede
Teknologien for å omdanne gass til hydrogen er bevist og kjent. Det nye elementet er å utforme en verdikjede i stor skala.
– Utforming av en verdikjede i stor skala, der produksjon av hydrogen fra gass kombineres med fangst, transport og permanent lagring av CO2, kan føre til nye forretningsmuligheter, sier Rummelhoff.
Hittil har høye kostnader, kombinert med mangel på anlegg for lagring av CO2, begrenset utviklingen av en lavkarbon verdikjede for hydrogen basert på gass.
I 2016 startet norske myndigheter et nasjonalt prosjekt for CO2-fangst og -lagring. Studier bekreftet at det er mulig å lagre CO2 på norsk sokkel, og at lagerkapasiteten er så høy at det er mulig å håndtere ytterligere CO2-volumer utover det første demonstrasjonsprosjektet.
Dersom det blir realisert, er formålet å undersøke hvordan den planlagte CO2-infrastrukturen kan utnyttes til permanent lagring av CO2 fra andre prosjekter, som dette i Nederland.
– Det ser no lovande ut. Planen er å starte produksjonen i løpet av hausten, seier adm. dir. Jostein Bøe i Stryvo til nett.no.
Selskapet får ansvaret for å setje saman svenske Waves4Power sine bølgjekraftverk. Monteringa skal skje i Ulstein sin tidlegare verkstedhall på Fiskåholmen i Vanylven kommune.
Byggjer gradvis opp
Jostein Bøe seier at aktiviteten avgjer kor mange tilsette det vert snakk om.
– Vi startar litt forsiktig, og så aukar vi opp i takt med at aktiviteten aukar.
Truleg vil Stryvo etablere eit eige dotterselskap til bølgjekraftsatsinga.
– Ja, det er planen, seier Bøe.
– Har kome lengst
Han har god tru på satsinga.
– Waves4Power er den aktøren som har kome lengst innan bølgjekraft. Som den aller første aktøren leverer selskapet no energi inn på det norske kraftnettet frå testbøya som ligg utanfor Runde.
– Selskapet har også mykje nytt på gang, og det er seriøse og hyggjelege folk å arbeide saman med.
I tillegg til montering, håper Bøe at Stryvo kan verte leverandør av fleire komponentar til bøyene.
– Denne satsinga kan kome til å gi mykje arbeid både for oss og andre bedrifter i regionen.
– Det er ikkje ofte vi ser ei så spanande satsing.
Stor hall
Det er Vanylven kommune som eig hallen på Fiskåholmen. Høghallen er 128 meter lang og det er tjue meter under kranene. Hallen er i god stand og er efrdig sertifisert.
I tillegg er der arbeidsbrakker, kantine og gode kontor.
– Alt skal liggje til rette for å starte produksjonen, seier Landsverk Sande.
Store dimensjonar
WaveEl-bøya er hjartet i bølgjekraftanlegget. Bøya er åtte meter i diameter på overflata, men gjennom bøya går det ein 35 meter lang sylinder.
Inne i sylinderen er eit stempel, som bevegar seg opp og ned i takt med bølgene, og fungerer som ei gigantisk pumpe.
Bølgjeenergien frå denne pumpa vert konvertert til elektrisk energi, og vert først sendt via ein spesialutvikla dynamisk maritim kabel til ei tilsluttingsbøye og deretter til land i ein 22 kV spesialutvikla sjøkabel.
2. juni vart bøya tilslutta Tussa sitt kraftnett, og har produsert energi sidan.
Den bøya som i dag ligg ved Runde er ei stålbøye. Ved Fiskåholmen skal det produserast bøyer av kunststoffet polyetelen.
I en kasse hos Nibio i Ullensvang serveres matavfall til melbillelarver, som vokser seg store og feite. Deretter er det altså larvene selv som står på menyen når de blir brukt som fôr til oppdrettsfisk, melder NRK.
– Dette er en vinn-vinn situasjon – der larver kan være med på å gjøre matavfall til en verdifull ressurs. Vi kommer til å få store problemer med å håndtere avfall i tiden som kommer. I tillegg blir det utfordrende å produsere nok fiskefôr forklarer Gunnhild Jåstad i Nibio. Larveprosjektet er et samarbeid mellom Nibio og NIFES, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning.
Kan erstatte Soya
– Etter hvert kan vi kanskje utvikle larver for mat til kylling, sauer og kyr.
Dersom larvene kan erstatte importert soya fra Sør-Amerika, som i dag benyttes i mye dyrefôr, kan jordbruksarealer frigjøres til å produsere menneskemat, påpeker Jåstad.
På lengre sikt ser hun for seg at larvene også kan ble en proteinkilde for mennesker etter hvert som jordens befolkning øker.
–Men i første omgang er det bare snakk om larver til fisk, forsikrer hun.
– Det er et svært marked der ute. Norge må gjøre noe raskt om vi skal ha mulighet til å henge på, sier Øyvind Isachsen i Norwea, som er bransjeforeningen for vind- bølge og tidevannskraft til Aftenposten.
Prisen på havvindkraftverk har falt kraftig de siste årene. Sentrale aktører i bransjen mener strøm fra store havvindparker vil være konkurransedyktig med andre strømkilder i løpet av syv år.
Samtidig er markedet i kraftig vekst. Ifølge en ny rapport fra Norwegian Energy Partners vil Europa bruke rundt 250 milliarder kroner i året på vindkraft de neste 5–10 årene.
Statoil regner med at fornybar – og spesielt havvind – vil utgjøre 15–20 prosent av selskapets totale investeringer i 2030.
– Interessen følger oljeprisen
Men i Norge er det få konkrete utbyggingsplaner, til tross for at vi har blant de beste vindforholdene i Europa.
Og en hel skog av selskaper med spisskompetanse på drift, bygging og vedlikehold av installasjoner langt til havs, som sliter med å fylle ordrebøkene.
– Interessen for vindkraft i Norge følger oljeprisen. Det var mye snakk om havvind da oljeprisen var på bunn, men så snart den smetter opp i 50–60 dollar, klarer vi ikke holde på interessen, sier Isachsen.
Norske bedrifter har tatt under fem prosent av leveransene til det voksende markedet for havvind siden 2010, ifølge rapporten fra Make Consulting.
På den enorme vindparken Dudgeon som Statoil bygger utenfor kysten av Storbritannia, er norske underleverandører nærmest fraværende.
– Det er opp til industrien selv å henge seg på. Danskene var tidlig ute med produksjon av turbiner, og nederlenderne var tidlig ute til å ta grep om fundament-design. Men kapasiteten i bransjen må økes, så det er rom for nye leverandører, sier driftsdirektør for Dudgeon, Rune Rønvik.
Havnebyen Great Yarmouth har fått flere arbeidsplasser etter at vindkraftprodusentene kom til byen. Foto: Signe Dons
Gode på kabler og skip
På noen områder har norske selskaper imidlertid fått en god fot innenfor:
Norske olje- og gass-selskaper fikk 30 prosent av kontraktene på pilotparken Hywind som Statoil skal åpne utenfor kysten av Skottland senere i år.
Norske selskaper har mellom 20 og 30 prosent av markedet for produksjon og legging av undervannskabler, ifølge en fersk rapport fra konsulentselskapet BVG og eksportkreditt.
Rederiet Fred Olsen Wind Carriers har rundt 10 prosent av markedet for installasjonsskip, og har vunnet en større andel av kontraktene fremover.
Nye muligheter med flytende vindturbiner
Statoil åpner verdens første pilotpark for flytende havvindmøller utenfor kysten av Skottland senere i år.
– For norske bedrifter som kanskje ikke har vært de første til å utforske mulighetene innenfor bunnfast offshore vind, finnes flere muligheter i en tidlig fase for flytende havvind, sier direktør for vind- og solkraft i Norwegian Energy Partners, Jon Dugstad.
Dugstad mener det er viktig for norsk leverandørnæring å få på plass et demonstrasjonsanlegg for havvind i Norge, slik flere partier på Stortinget har etterlyst.
– Da vil de få muligheten til å teste, bruke og vise frem teknologien sin på en måte som gjør det mulig å konkurrere i det tøffere markedet utenfor Norge, sier han.
Fred Olsen Wind Carriers er ett av få norske selskaper som har etablert seg i markedet for havvind. Foto: Signe Dons
