Fosen Vind har allerede installert turbiner med en effekt på 3,6 MW i Roan vindpark, og skal installere det samme på Hitra 2 og Storheia vindpark neste år.
På de planlagte vindparkene på Harbaksfjellet og Kvenndalsfjellet i Åfjord kommune og Geitfjellet i Snillfjord, vil de nå oppgradere effekten på turbinene fra 3,6 MW til 4,2 MW.
– Større, mer effektive turbiner vil gi økt kraftproduksjon uten at de negative virkningene for omgivelsene blir større, sier kommunikasjonssjef Torbjørn Steen i Fosen Bind.
– Hvorfor installerer dere ikke enda kraftigere turbiner?
– Dette er de største og mest effektive turbinene på markedet, tilpasset de gjeldende forholdene, sier han.
Får «ny» vindpark
På Kvenndalsfjellet reduserer de antallet turbiner fra 28 til 27. På Harbaksfjellet og Geitfjellet beholder de det planlagte antallet turbiner, henholdsvis 30 og 43. Samlet økes effekten med 56,4 MW, som tilsvarer størrelsen på den eksisterende vindparken på Hitra.
– I praksis får vi en vindpark til på kjøpet, sier Steen.
Han opplyser at selv om de større turbinene koster mer, holder de økte kostnadene seg innenfor investeringsrammen fra 2016. Da hadde prosjektet en prislapp på 11 milliarder kroner, ifølge Adresseavisen. Det inkluderer Harbaksfjellet, Roan, Storheia, Kvenndalsfjellet, Geitfjellet og Hitra 2.
Fosen Vind DA er et sameieforetak hvor Statkraft er største eier (52,1 prosent).
På avstand ser du bare en svart prikk som henger ytterst på vingen på vindturbinen i Midtfjellet vindpark. Men på nært hold ser du at det er et menneske som befinner seg der oppe.
Det er 45 år gamle Dennis Vos, teamleder for vedlikehold av rotorblader i MD.Wind. Turbinen han jobber i denne dagen, er 80 meter høy til senter av rotoren. Vingene har et spenn på 50 meter.
– Det er en spesiell jobb, og arbeid i høyden gir meg en følelse av frihet og tilfredsstillelse, forteller han.
– Blir du noen gang nervøs når du er oppe i vindturbinen?
– Jeg er ikke nervøs på jobb, men en sunn dose frykt har vi alltid. Det minner oss på at jobben var kan bli fatal om vi gjør små feil. Så det er alltid lurt å dobbeltsjekke at alt er sikkert, forteller han.
I vår nye podkast «Det vi lever av» kan du høre hva som er spådommen for lønnsomheten til den norske vindkraften i fremtiden – og hvilken rolle de utenlandske aktørene kan komme til å spille. Analytiker i Nordea Markets, Thina Saltvedt, og sjefredaktør i Bergens Tidende, Øyulf Hjertenes, er gjester:
Fakta
Forlenge
Lukke
Midtfjellet Vindpark
Åpnet i 2013
Ligger på Stord i Fitjar kommune i Hordaland
Er et av landets største vindkraftanlegg
Eiere: Aquila Capital, 78,4 prosent, Fitjar Kraftlag SA, 3,5 prosent, Østfold Energi Vind AS, 18,1 prosent
Har 44 vindturbiner på plass fra de to første fasene
Elleve nye turbiner ble montert i den tredje fasen
Når alle 55 turbinene er klar til drift i oktober 2018, vil parken ha en installert effekt på 150 megawatt som gir en årlig produksjon på 434 GWh. Det tilsvarer strøm til ca 22.000 husstander.
Dennis Vos er teamleder for vedlikehold av rotorblader i Md.Wind i Luxembourg. Her jobber han ytterst på den ene vingen på en vindturbin i Midtfjellet vindpark. Foto: Sigrid Haaland
11 nye turbiner
På samme måte som med fjellklatring, står det en kollega på bakken og sikrer han.
– Disse gutta har ikke høydeskrekk, sier Erik Mortensen, daglig leder i vindparken.
Det kommer godt med, for de nye turbinene er enda høyere. Med 91,5 meter opp til senter av rotoren, og en diameter på 117 meter på rotoren, er 11 nye turbiner nå på plass.
– Det er en særdeles stor logistikkoperasjon å få de til Midtfjellet, og i tillegg finne perioder på døgnet med lite vind for å klare å montere de, sa Mortensen mens arbeidet pågikk.
Erik Mortensen, daglig leder i Midtfjellet vindpark. Foto: Sigrid Haaland
Oppgradering til 350 millioner
De nye turbinene utgjør den tredje fasen av utbyggingen av parken. De 11 turbinene har 40 megawatt installert effekt, som vil gi en produksjon på 119 gigawattimer. Nå er det til sammen 55 vindturbiner i parken, med en installert effekt på 150 megawatt – som gir en årlig produksjon på 434 GWh – noe som tilsvarer strøm til ca 22.000 husstander.
Til sammen koster oppgraderingen 350 millioner kroner. Innen 1. oktober skal de nye turbinene være i drift.
Les også: Facebook kjøper all kraft fra det som blir Norges største vindpark
Les også: Vindkraftkontrakt på nær halv milliard til Stangeland
Les også: Skal bygge tre vindparker til for over 600 millioner
Vanligvis er de to personer som jobber ved Midtfjellet vindpark. Leverandøren Nordex bidrar med ni årsverk for vedlikehold gjennom hele året. Men for å ferdigstille den tredje fasen, har over 40 personer vært i sving. Det er gjennom Nordex Dennis Vos er leid inn.
– Det tar seks til syv timer å løfte vingene på plass, forteller Mortensen.
For å montere turbinene, har det tatt i bruk en kran som de har trengt 17 lastebiler for å frakte inn i parken.
De gigantiske vingene til de nye turbinene i fase tre ligger klare til å monteres. Foto: Sigrid Haaland
Tysk hovedeier
I 2016 kjøpte tyske Aquila seg opp som majoritetseier i parken. Det er kapital fra Aquila som har muliggjort denne siste utbyggingen.
En kartlegging fra Bergens Tidende, Aftenbladet og Adresseavisen viste at utenlandske selskaper har investert for 20 milliarder i norsk vindkraft.
Bunnfundamentet til en vindturbin er på plass i Midtfjellet vindpark. Foto: Sigrid Haaland
Dennis Vos har en luftig arbeidsplass i Midtfjellet vindpark. Foto: Sigrid Haaland
I Midtfjellet vindpark skal 11 nye turbiner være i drift innen oktober. Foto: Sigrid Haaland
– Vi er veldig stolte over vindmøllene våre. De er stilige, rett og slett. Slanke, elegante og de passer godt inn i landskapet, sier Kristin Maurstad til Bergens Tidende.
Hun står på fjellplatået over Kråkenes fyr. Rett vest er det blått hav så langt øyet kan se. Det er nesten vindstille, men de 13 hvite, svisjende turbinene i Mehuken vindpark roterer likevel i den lette brisen.
Ap-ordføreren i Vågsøy titulerer seg som kraftsosialist, og hun ønsker seg flere vindkraftverk ytterst på kysten i Nordfjord.
Det ønsket kan Maurstad få oppfylt.
Mehuken vindpark i Vågsøy på en sjeldent vindstille sommerdag, med Stadlandet i bakgrunnen. Vindkraftverket var i sin tid Norges største. FOTO: TOR HØVIK
Nytt Norges-kart
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) analyserer nå hvilke områder som kan utnyttes til vindkraftutbygging i Fastlands-Norge.
Vågsøy ligger innenfor et av de 43 områdene der positive og negative virkninger av vindkraftverk blir gjennomgått (sjekk NVE og kartet under).
Flere av sonene er mest kjent som populære turområder for friluftsinteresserte vestlendinger.
Og mens ordfører Kristin Maurstad gleder seg over at Vågsøy er innlemmet i én av sonene, er Bergen og Hordaland Turlag provosert.
Fakta
Forlenge
Lukke
Nasjonal ramme for vindkraft
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) lager nå en nasjonal ramme for vindkraft på land. Det er Olje- og energidepartementet som har bestilt det nye rammeverket.
Det er allerede laget nasjonale kart med såkalte harde og myke eksklusjoner. Dette er områder der vindkraftutbygging er vurdert som utelukket eller lite sannsynlig.
NVE sitter nå igjen med 43 områder i hele landet og disse analyseres nærmere for egnethet for vindkraft. Også innenfor disse områdene er enkelte soner utelukket for utbygging.
NVE skal presentere det endelige kartet innen 1. mars neste år og overlater den videre behandlingen til Olje- og energidepartementet. Vindkraftkartet skal danne et faglig grunnlag når myndighetens skal avgjøre søknader om konsesjon for utbygging av nye vindkraftverk. ?
Klikk for større bilde. Kilde: NVE
Den største frivillige organisasjonen på Vestlandet og deler av miljøbevegelsen er i harnisk over den pågående prosessen.
Deler av Stølsheimen, Vaksdalsfjellene, områder ved Kvamskogen og Folgefonnhalvøyen er nemlig blant områdene som analyseres for fremtidig vindkraftutbygging.
Utvelgelsen skjer i forbindelse med den nye nasjonale rammen for vindkraft som NVE nå lager for regjeringen.
Arbeidet skal munne ut i et nytt norgeskart med områder der vindkraftutbygging kan bli aktuelt.
– Venter debatt
Prosjektleder Erlend Bjerkestrand i NVE forventer debatt når de endelige kartene over egnede vindkraftområder blir lagt frem tidlig på nyåret.
NVE har allerede fastslått hvilke områder som åpenbart eller sannsynligvis er helt uaktuelle for vindkraftverk.
Etter den silingen sitter NVE nå altså igjen med 43 såkalte analysearealer.
– Noen av dem kan vise seg å være godt egnet, mens andre områder sikkert vil vise seg uaktuelle. Men nå har vi kart som gjør at vi kan analysere fordeler og ulemper på en systematisk måte, sier Bjerkestrand.
Les hele saken hos Bergens Tidende.
– Vi kaller dette for neste generasjons vindmølleteknologi på grunn av de mange egenskapene som gjør den bedre enn dagens løsning. Blant annet har vi lavere materialkostnader, lettere strukturer og mulighet for større rotorer med null grader rotortilt. Dette gir mer effektiv produksjon ved lav vind og høyere lønnsomhet, forteller daglig leder i Norsetek AS,Vidar Holmøy.
Det lille selskapet i Tønsberg er, etter flere år med research og patentering i blant annet USA, klare for markedet. Med vindmøller som kan settes opp uten konsesjon, mener Holmøy firmaet har funnet en nisje som kan bli god butikk.
Prislapp: Åtte millioner
– Vi tar nå teknologien inn i markedet med middels store, enkeltstående vindmøller med høyde på 60 meter og rotordiameter på 58 meter. De fungerer godt i lav vind, produserer typisk tre millioner kWh i året og har en effekt på 800 kilowatt, noe som gjør at man ikke trenger nasjonal konsesjon for å sette den opp, forklarer han.
Hvert prosjekt har ifølge gründeren en prislapp på omkring åtte millioner kroner. Ingen liten investering, men Holmøy hevder at de ser god lønnsomhet og en nedbetalingstid på investeringen på omkring seks år. Med en levetid på 15 år, betyr det mange år med potensiell profitt.
– Disruptiv teknologi
I utviklingen har Norsetek valgt å basere seg både på import og innovasjon. Rotorhuset og tårnet på vindturbinen hentes fra kontinentet og renoveres. Så følger oppsetting med selskapets egenutviklede rotorløsning.
Holmøy beskriver teknologien som disruptiv, et uttrykk som brukes om teknologi som kan endre eksisterende markeder, noe som har gjort den utfordrende å introdusere i bransjen.
– Veldig mange er gode på dagens teknologi, og mener den er best, sier den daglige lederen om opplevelsene hos en del av dem han har møtt på veien.
Motforestillinger til tross, et demonstrasjonsanlegg for teknologien er allerede i drift. Private krefter har investert og gjort det mulig å holde utviklingen oppe. Samtidig har Holmøy jobbet som konsulent for olje- og landbasert industri.
Testanlegget er allerede i drift. Foto: Norsetek
– Dette pilotprosjektet har vært omfattende, men demonstrerer at teknologien fungerer. Planen er å ha første mølle montert allerede fjerde kvartal neste år, deretter skalere opp. Vi vil være interessert i egnede lokasjoner og også kapital for å finansiere veksten, sier han.
Bare å hoppe i det
Motivasjonen for å drive selskapet fra 2008 videre, har den daglige lederen hentet fra flere hold. Som konsulent i blant annet oljebransjen, har han imidlertid et noe uvanlig mål for øyet.
– Jeg motiveres av fortjeneste, men i tillegg er det ønskelig å bruke tiden på noe som har praktisk nytte og mening i den store sammenhengen. Når vi vet at menneskeskapte klimaendringer vil gi store problemer, så er det naturlig å bidra med sitt. Jeg har bakgrunn fra teknologiutvikling, og fant etter litt studering ut at vindkraft er en viktig del av svaret og at teknologien vår løser oppgavene mer effektivt. Utviklingen siden den gang har langt på vei bekreftet dette. Vind, sol og metoder for energilagring vil være viktige elementer i den globale energiforsyningen. Skal man kunne innfri klimaavtalen en del land har skrevet under, så må det blant annet bygges både større og flere vindmøller enn i dag. Denne teknologien legger til rette for dette. Det er bare å hoppe i det, tenker jeg.
