– Vi er veldig stolte over vindmøllene våre. De er stilige, rett og slett. Slanke, elegante og de passer godt inn i landskapet, sier Kristin Maurstad til Bergens Tidende.
Hun står på fjellplatået over Kråkenes fyr. Rett vest er det blått hav så langt øyet kan se. Det er nesten vindstille, men de 13 hvite, svisjende turbinene i Mehuken vindpark roterer likevel i den lette brisen.
Ap-ordføreren i Vågsøy titulerer seg som kraftsosialist, og hun ønsker seg flere vindkraftverk ytterst på kysten i Nordfjord.
Det ønsket kan Maurstad få oppfylt.
Mehuken vindpark i Vågsøy på en sjeldent vindstille sommerdag, med Stadlandet i bakgrunnen. Vindkraftverket var i sin tid Norges største. FOTO: TOR HØVIK
Nytt Norges-kart
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) analyserer nå hvilke områder som kan utnyttes til vindkraftutbygging i Fastlands-Norge.
Vågsøy ligger innenfor et av de 43 områdene der positive og negative virkninger av vindkraftverk blir gjennomgått (sjekk NVE og kartet under).
Flere av sonene er mest kjent som populære turområder for friluftsinteresserte vestlendinger.
Og mens ordfører Kristin Maurstad gleder seg over at Vågsøy er innlemmet i én av sonene, er Bergen og Hordaland Turlag provosert.
Fakta
Forlenge
Lukke
Nasjonal ramme for vindkraft
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) lager nå en nasjonal ramme for vindkraft på land. Det er Olje- og energidepartementet som har bestilt det nye rammeverket.
Det er allerede laget nasjonale kart med såkalte harde og myke eksklusjoner. Dette er områder der vindkraftutbygging er vurdert som utelukket eller lite sannsynlig.
NVE sitter nå igjen med 43 områder i hele landet og disse analyseres nærmere for egnethet for vindkraft. Også innenfor disse områdene er enkelte soner utelukket for utbygging.
NVE skal presentere det endelige kartet innen 1. mars neste år og overlater den videre behandlingen til Olje- og energidepartementet. Vindkraftkartet skal danne et faglig grunnlag når myndighetens skal avgjøre søknader om konsesjon for utbygging av nye vindkraftverk. ?
Klikk for større bilde. Kilde: NVE
Den største frivillige organisasjonen på Vestlandet og deler av miljøbevegelsen er i harnisk over den pågående prosessen.
Deler av Stølsheimen, Vaksdalsfjellene, områder ved Kvamskogen og Folgefonnhalvøyen er nemlig blant områdene som analyseres for fremtidig vindkraftutbygging.
Utvelgelsen skjer i forbindelse med den nye nasjonale rammen for vindkraft som NVE nå lager for regjeringen.
Arbeidet skal munne ut i et nytt norgeskart med områder der vindkraftutbygging kan bli aktuelt.
– Venter debatt
Prosjektleder Erlend Bjerkestrand i NVE forventer debatt når de endelige kartene over egnede vindkraftområder blir lagt frem tidlig på nyåret.
NVE har allerede fastslått hvilke områder som åpenbart eller sannsynligvis er helt uaktuelle for vindkraftverk.
Etter den silingen sitter NVE nå altså igjen med 43 såkalte analysearealer.
– Noen av dem kan vise seg å være godt egnet, mens andre områder sikkert vil vise seg uaktuelle. Men nå har vi kart som gjør at vi kan analysere fordeler og ulemper på en systematisk måte, sier Bjerkestrand.
Les hele saken hos Bergens Tidende.
Den nye installasjonen på Ekofisk-feltet har fått det prosaiske navnet Ekofisk 2/4 VC. Dette vil ytterligere øke oljeproduksjonen på feltet, som var det første som ble oppdaget på norsk sokkel i 1969.
Oljedirektoratet har nå gitt Conoco Phillips grønt lys for å starte opp installasjonen, skriver direktoratet i en pressemelding.
Fire brønner for vanninjeksjon skal bores, og utbyggingen omfatter en bunnramme med fire brønner. 2,3 milliarder kroner skal investeres i utbyggingen, som vil øke oljeproduksjonen fra feltet med 17 millioner fat olje.
Utbyggingen ble godkjent av Olje- og energidepartementet i september i fjor, da den endrede utbyggingsplanen for Ekofisk sør ble godkjent.
Podcast link
Torsdag satte energi- og miljøkomiteen sitt godkjentstempel på planene, opplyser saksordfører og Arbeiderpartiets oljepolitiske talsperson Hege Haukeland Liadal til NTB.
– Det er et klart flertall for utbyggingen på Stortinget, sier Liadal. Av partiene i komiteen var det kun Miljøpartiet De Grønne (MDG) og SV som vendte tommelen ned.
Castberg-feltet er det hittil største norske oljefeltet i Barentshavet, og forventede utvinnbare oljereserver er 558 millioner fat olje, som er såpass gigantisk at planen måtte innom Stortinget før den kan bli godkjent av Olje- og energidepartementet (OED).
Naturvernforbundet mener Castberg-utbyggingen er en klimabombe og oppfordret Stortinget i april om å legge planene i skuffen, men ble altså ikke hørt.
Samtidig har Ap fått gjennomslag for kravet om at oljen fra Barentshavet, innbefattet Castberg-feltet, skal føres i land i Finnmark, opplyser Liadal.
– Oljeproduksjonen i Barentshavet skal komme folk i Finnmark til gode gjennom arbeidsplasser og styrking av lokalsamfunnene, sier hun.
Stortingsflertallet ber også om at utredningene fra Barents Sea Oil Infrastructure om ulike løsninger for ilandføring skal legges fram for Stortinget i løpet av 2018.
Fra før er det kjent at planene om å elektrifisere feltet er droppet fordi det ikke ville lønne seg. Uten elektrifisering vil feltet, ifølge Natur og Ungdom, slippe ut like mye CO2 i løpet av et år som over 120.000 biler.
Morselskapet Halvorsen group ble slått konkurs i mars i år, og det hersket en viss usikkerhet om datterselskapene ville bestå.
Få dager senere meldte Halvorsen Tec at de hadde inngått avtale om refinansiering med ny eierstruktur, og morsselskapet gjenoppsto som Tratec Halvorsen.
Det har uten tvil vært flere tunge år for bedriftene som lå under Halvorsen-gruppen, men nå har mye snudd i riktig retning.
For Halvorsen Tec, som nå eies av Blue Water Energy, har de siste tre årene gått med til kostnadskutt, oppsigelser, permitteringer og unntakstilstand.
Snudde opp ned på driften
Men så kom gigantprosjektet Johan Castberg.
Fakta
Forlenge
Lukke
Johan Castberg
Equinor og lisenspartnerne har leverte plan for utbygging og drift av oljefeltet Johan Castberg i Barentshavet i fjor, rundt 240 kilometer nordvest for Hammerfest.
Utbyggingsløsningen er en flytende produksjons- og lagerenhet tilknyttet et havbunnsanlegg. Totale investeringer er anslått til i underkant 50 milliarder kroner.
Forventede utvinnbare ressurser er anslått til 450–650 millioner fat oljeekvivalenter.
Nasjonal sysselsetting under utbygging: 23.000.
Produksjonsstart er ventet i slutten av 2022. Feltet har en forventet levetid på 30 år.
Rettighetshavere er Equinor (operatør, 50 prosent), Eni Norge AS (30 prosent), Petoro AS (20 prosent).
Olje- og energidepartementet (OED) har behandlet utbyggingsplanen og lagt den frem for Stortinget, før den så skal godkjennes av OED.
Tidligere i år fikk selskapet sin største kontrakt noensinne på Equinor-utbyggingen i Barentshavet. Over natten ble ordreboken fylt opp, og selskapet gikk fra nedbemanning til oppbemanning.
Les mer: Nær 50 milliarder skal investeres og nær halvparten går til norske bedrifter. Se hvem som får en bit av Castberg-kaken her.
Nå har Halvorsen Tec hanket inn enda en levering til Johan Castberg, nærmere bestemt tre varmegjenvinningsenheter (WHRU).
Disse vil bli montert på topsiden av FPSO-en (den flytende produksjonsenheten på bildet over), og skal gjenvinne varme fra gassturbinens eksos.
Det er Siemens og Baker Hughes som bestiller utstyret på vegne av Equinor.
Har ikke fått ordre på tre år
Samlet vekt på de tre enhetene er nærmere 600 tonn og har en total kontraktsverdi på cirka 90 millioner kroner, ifølge en melding fra Halvorsen Tec.
Prosjektet vil bli ledet fra TEC sitt kontor på Skøyen i Oslo og sikrer aktivitetsnivå et godt stykke ut i 2019, skriver selskapet.
Det er denne type varmegjenvinningsenheter som tradisjonelt har vært Halvorsen TEC sitt viktigste produkt. (Se hvordan den fungerer i faktaboksen under.)
Fakta
Forlenge
Lukke
Slik fungerer varmegjenvinningen
Eksosgassen fra gassturbinen ledes gjennom varmegjenvinningsenheten hvor eksosen avgir varme til et varmemedium (vann/glykol-blanding).
Når eksosen passerer varmeveksleren reduseres temperaturen fra ca 550 grader til rundt 100 grader. Varme-mediumet distribueres og dekker behovet for prosessvarme og boligformål på FPSO-en.
Total installert gjenvinningskapasitet er 125 MWth, som tilsvarer energibruket til 50 000 boliger.
Varmegjenvinningsenhetene bidrar til et anlegg med en total virkningsgrad på nær 80 prosent.
Kilde: Halvorsen Tec
– Vi har levert denne type produkter til nybygg markedet siden starten på 2000-tallet. Nå har vi imidlertid vært igjennom vår lengste periode uten ordreinngang, sier salgsdirektør Tommy Brudal i en melding.
– Kritisk for å kunne beholde miljøet
Slik ser varmegjenvinningsenheten som skal leveres til Johan Castberg ut. Klikk for større bilde. Foto: Halvorsen Tec
– Siste ordre fikk vi i 2015 med leveranse i 2016. Siden den gang har det i hovedsak vært tilbudsarbeid og reservedelssalg som har vært arbeidsoppgavene til gruppen som sitter på Skøyen. Første gang vi var involvert i dagens Johan Castberg het prosjektet Skrugard og årstallet var 2013. Det har vært mange møter og tilbudstimer som nå har ledet frem til at vi blir tildelt disse prosjektene, sier Brudal.
Les mer: Slik ble Castberg-utbyggingen 50 milliarder billigere
Oljenedturen har vært veldig tøff for spesialistmiljøet på Skøyen. Antall ansatte er blitt nesten halvert siden 2015.
– Å vinne disse prosjektene var kritisk for å kunne videreføre dette miljøet. Nå har vi startet prosessen med å ansette flere, sier daglig leder Svein Helge Pettersen.
Sin første dag som Equinor har selskapet brukt på å dele ut den ene storkontrakten etter den andre.
Navnebyttet beskyldes fra en rekke hold for å være en «grønnvasking» av gamle Statoil. Kritikken kommer blant annet fra Greenpeace, Bellona og Norsk Industri, der lederen Per Stein Stamnes kalte navnebyttet for «umusikalsk og provoserende».
– Statoil vil i overveiende grad satse på olje og gass i årene som kommer, sa han.
Equinor mener selv at deres grønne satsing er stor nok til å legitimere det.
Tusenvis av årsverk
Og mens sjefen selv, Eldar Sætre, var på vei ut mot Troll-feltet for å markere navneendringen, sikret Aker Solutions seg en milliardkontrakt med selskapet på samme felt.
Selskapet skal levere en ny prosessmodul til Troll fase 3-prosjektet, og verdien er på nøyaktig én milliard. Det skal sikre 900 årsverk i løpet av en treårsperiode.
Like etter fikk Kjell Inge Røkke-eide Akastor avtale med Equinor på nesten 3 milliarder kroner. De skal levere såkalte light well intervention services (LWI) på norsk sokkel. Avtalen strekker seg over fem år.
Det gjør også rammeavtalen som Equinor ga til DOF Subsea i dag. Her vil imidlertid ikke selskapene oppgi verdien.
Størst økning i ledige oljestillinger
Alt dette skjer på samme dag som SSB melder at oljenæringen har høyest vekst i antall ledige stillinger av alle næringer i landet.
Det henger sammen med rushet av selskaper som leverte planer for utbygging på norsk sokkel like før jul i fjor. Bare i desember kom det inn syv planer verdt over 100 milliarder kroner.
Siden har det vært stille, men onsdag kom årets første plan. Da leverte Wintershall og partnerne sin PUD (Plan for utbygging og drift) for Nova-feltet, som tidligere het Skarfjell. Feltet, som ligger helt nord i Nordsjøen, skal bygges ut for 9,9 milliarder.
– Vi forventer 9900 årsverk i Norge, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).
Få også med deg:
AKVA group kjøper Egersund Net for 750 millioner kroner.
Norske Shell og riggen Scarabeo 8 har fått godkjenning til å bore undersøkelsesbrønn ved Knarr-feltet i Nordsjøen.
PG Flow Solutions har vunnet pumpeleveranse utenfor Rio de Janeiro, og ser lyst på fremtiden i det brasilianske markedet.
Lakserømmingen i Flatanger var større enn forventet – 52.000 fisk rømte fra Marine Harvest sin lokalitet her. (iLaks)
Milliardærene Endre Glastad fra Farsund og Leif Hübert fra Søgne kjøper det aller meste av hjørnesteinsbedriften Båtservice i Mandal. – Her skal vi bygge noe utrolig spennende, lover tidligere toppsjef i National Oilwell Varco, Tor Henning Ramfjord, som blir sjef for det nye selskapet. (DN)
Tidewater tror på vedvarende lav flåteutnyttelse og lave rater som følge av overkapasitet i markedet for offshore serviceskip. (Finansavisen)
Eidesvik Offshore-sjef Jan Fredrik Meling venter et fornuftig supplymarked i Nordsjøen i sommer, men advarer mot risikoen for at for mange forsyningsskip tas ut av opplag. (Finansavisen)
Solenergiselskapet EAM Solar hadde 20 prosent lavere kraftproduksjon i første kvartal. (Finansavisen)
Forhandlingene om en sammenslåing av Songa Bulk og greske Star Bulk Carriers startet i vinter. Initiativet kom fra Clarksons Platou Securities. (Finansavisen)
Allerede da utbyggingen av Troll-feltet fant sted på midten av 1990-tallet, var planen klar: Gassen på den vestlige delen av feltet skulle på et tidspunkt hentes opp.
Derfor ble mye av utstyret til dette laget allerede den gang. I dag ligger rørledningen som skal brukes i Troll fase tre på bunnen av plattformskaftet på Troll A-plattformen, klar til å kobles opp.
Etter planen skal driften av denne fasen starte i 2021. Senest i høst sa konserndirektør for økonomi og finans i Statoil, Hans Jakob Hegge, at balanseprisen var på langt under 20 dollar, og at arbeidet med å presse kostnadene nedover pågikk for fullt.
Fakta
Forlenge
Lukke
Troll
– Det største olje- og gassfeltet på norsk sokkel
– Består av Troll Øst og Troll Vest, som til sammen utgjør et område på 770 km2
– Troll Øst inneholder størstedelen av gassen, Troll Vest har mesteparten av oljen
– I Troll fase tre skal gassen i Troll Vest hentes opp
– De totale gassreservene i denne delen av feltet er på 2,2 milliarder fat oljeekvivalenter
– Utbyggingskonseptet i fase tre er en undervannsutbygging hvor åtte subseabrønner skulle knyttes opp mot Troll A med to havbunnsrammer og fire brønnslotts, hver med fire brønnslisser
– Troll fase 3 skal drives med kraft fra land via Troll A-plattformen
– Gassen fra Troll sendes videre til Kollsnes
– Rettighetshavere: Statoil (30,58 % – operatør), Petoro (56 %), Norske Shell (8,10 %), Total E&P Norge (3,69 %) og ConocoPhillips Skandinavia (1,62 %)
Kilde: Statoil
Nå er balanseprisen på under 10 dollar per fat oljeekvivalenter. Det forteller prosjektdirektør for Troll fase tre, Bjørn Laastad, til Sysla.
– Det er et veldig lønnsomt prosjekt, sier han.
Gassen som skal hentes opp i denne tredje utbyggingsfasen på Troll skal bidra til å vedlikeholde den høye produksjonen på feltet.
– Produksjonen fra Troll fase tre vil utgjøre anslagsvis 40 prosent av den totale daglige gassproduksjonen fra feltet, og forlenger platåproduksjon av gass med syv år, sier Laastad.
Gassen fra Troll Fase tre skal gå gjennom denne rørledningen. Foto: Sigrid Haaland
Flere kontrakter i år
Tidligere i år ble det kjent at Aker Solutions har hanket inn en milliardkontrakt på utbyggingen. Så langt er det ikke delt ut flere kontrakter hvis man ser bort fra studiefasen.
– Det vil bli tildelt flere kontrakter senere i år i forbindelse med investeringsbeslutningen, forteller Laastad.
Det er ventet at investeringbeslutning og PUD for Troll fase tre kommer andre halvår 2018.
Ansetter flere midlertidig
På vårparten neste år etableres en prosjektorganisasjon på Troll A som skal arbeide med modifikasjoner og oppkopling av en ny prosessmodul for Troll fase 3.
– Dette teamet vil utgjøre 70-80 personer i gjennomsnitt frem til utgangen av 2020 og vil bestå av leverandøransatte og et fåtall Statoil-ansatte, sier Laastad.
Han opplyser at de har som mål at den faste driftsbemanningen på Troll A ikke skal økes som følge av Troll fase 3.
Conocophillips, Statoil og Total har gått sammen om å se på muligheter for å kollektivt utvikle tre olje- og gassfunn i Ekofisk-området i Nordsjøen.
Innlegget Tre tungvektere sammen om mulig fellesutbygging i Ekofiskområdet dukket først opp på Petro.no.
Kapasitetsmangel i gassledning.
Statoil har, ifølge offshore.no, søkt og fått innvilget en utsettelse fra Olje – og energidepartementet på fremdriften på utbyggingsprosjektet på Flyndretind-prospektet, nord for Mikkel-feltet i Norskehavet.
Et gassfunn selskapet i 2010 beskrev som “lite, men kommersielt drivverdig”.
Departementet har nå gitt Statoil frist til 1. mars 2017 for beslutning om videreføring, mens frist for beslutning om innsendelse av utbyggingsplan forblir 1. mars 2018.
Fullbooket til 2021
I følge departementet er det ikke er det ikke rom for ytterligere utsettelser, selskapet på sin side tror ikke prosjektet kan realiseres så raskt, på grunn av manglende kapasitet.
– Per i dag er det ikke ledig kapasitet i rørledningen Åsgard Transport, og det er én av grunnene til at prosjektet utsettes. Åsgard Transport System (ÅTS) er fullbooket til 2021, men dersom dette skulle endre seg, vil vi ta en ny vurdering, sier informasjonssjef Ola Anders Skauby i Statoil til offshore.no.
Lisenspartnerne i lisensen, Statoil (40,85 prosent), Eni (29,4 prosent), Petoro (19,95 prosent) og ExxonMobil (9,8 prosent), vil nå vurdere å knytte funnet opp til Åsgardfeltet.
Reklame
Aibel er ett av selskapene som jobber med en C-studie for fase to av Johan Sverdrup-utbyggingen.
Innlegget Johan Sverdrup-studie til Aibel dukket først opp på Petro.no.
Sokkelåret 2015: - På sikt venter vi en høy og stabil utvikling, men på et nivå som er mer bærekraftig. Det er trist å se at kuttene som nå gjøres igjen skremmer de unge bort fra bransjen, sier oljedirektør Bente Nyland.
Innlegget - Det blir ingen bråstopp i norsk petroleumsnæring dukket først opp på Petro.no.
