Kategoriarkiv: sensorer

Neste år skal selskapet produsere 500.000 av disse

Teknologiselskapet Disruptive Technologies som ble startet i 2013 utvikler verdens minste, fullt integrerte trådløse sensorer. Brikkene, som er like stor som en tastaturknapp (2×2 centimeter og 2 millimeter tykk), er endelig i produksjon etter flere år med utvikling, og blir tilgjengelig på markedet i siste kvartal i år. Vil selge milliarder – Det er et eventyrlig stort marked for produktet vår, og vi har ambisjoner om å selge enorme antall sensorer. Det høres kanskje litt flåsete ut, men vi har ambisjoner om å selge milliarder, sier gründer Erik Fossum Færevaag. Selskapet forventer å produsere 100.000 sensorer i løpet av året, og allerede neste år skaleres produksjonen opp til 500.000 brikker. Fabrikken i Tyskland har kapasitet til å produsere 11 millioner sensorer i året. Teknologiselskapet har fått mye oppmerksomhet både for produktet og de høye ambisjonene helt fra starten, og legger ikke skjul på at både investorer og pilotkunder har høye forventninger. Satset stort fra starten Disruptive Technologies har allerede hentet inn 322 millioner investorkroner og fått 40 millioner kroner i tilskudd av Innovasjon Norge, det største tilskuddet Innovasjon Norge har gitt til et enkeltprosjekt på Vestlandet. – Vi har også satt veldig høye forventninger til oss selv helt fra starten. Det nytter ikke å lansere et produkt som dette kun for det norske eller europeiske markedet. Her må man satse stort fra starten, og sørge for at produktet er i en klasse for seg selv, sier Færevaag. Fokuset på kvalitet og globale ambisjoner har gjort det lettere å få med seg investorer, forteller gründeren. Gründer Erik Fossum Færevaag har ser store muligheter for Disruptive Technologies. Foto: Adrian Søgnen Samler informasjon Selskapet har helt fra starten uttrykket et ønske om å ta en ledende posisjon innenfor utviklingen av Internet of Things (IoT), eller tingenes internett, som innebærer at et stort antall fysiske enheter kommuniserer trådløst med hverandre og internett. Ideen bak Disruptive Technologies er at de små, energieffektive sensorene plasseres over store arealer for å overvåke og samle informasjon, som sendes til en sentral enhet for analyse og overvåkning. Til nå har selskapet utviklet tre sensorer: én for temperatur, én for å føle nærhet, og én for berøring, og har planer om å introdusere enda flere typer. Store muligheter på norsk sokkel Med 130 pilotkunder som ønsker å bruke sensorene til å optimalisere alt fra energibruk i bygg til operasjoner på norsk sokkel, har det vært noen travle år med utvikling for bergensselskapet, og store forventninger til lansering av produktet. Blant pilotkundene finnes alt fra møbelprodusenter til selskaper som drifter kantiner og bygg med inntil en halv million ansatte. Selskapet ser også stort potensiale for bruk av sensorer på norsk sokkel, og diskuterer samarbeid med flere store aktører. – Sensorene kan brukes til blant annet overvåking av maskiner, vedlikehold, operasjonell drift og varsle når temperaturen øker. Vi er også i diskusjon mer kunder om å utvikle nye sensorer spesifikt til bruk på plattformer, sier Færevaag, og påpeker at oljeaktørene for alvor har fått øynene opp for IoT i utvikling og drift av nåværende og fremtidige anlegg. Virtuell lunsj På hovedkontoret i Blomsterdalen er det lite som minner om en oppstartsbedrift. På få år har selskapet rukket å få 40 ansatte, fordelt i Bergen, Oslo, Trondheim, Volda, München, Århus, Paris og London, og skal i løpet av høsten etablere seg i New York. På en skjerm i hjørnet kan de ansatte i Bergen følge med på alt som skjer på de andre kontorene. – Vi er veldig fleksible til hvor folk jobber fra. Det er en strategi vi har valgt bevisst for å kunne rekruttere de beste hodene, sier gründeren, og forteller at det daglig er virtuell lunsj med de ulike kontorene. – Skikkelig tøft Å starte et teknologiselskap med globale ambisjoner fra Bergen har vært alt annet enn enkelt. – Mange sier at det er lett å starte et selskap, og at det bare er gøy i starten. Men det har vært enormt krevende, skikkelig tøft, sier Færevaag og forteller at det vanskeligste har vært produktdefinisjon og å få med seg de flinkeste folkene på laget. Disruptive Technologies har de siste årene sanket ansatte fra ulike fagområder, og i fjor rekrutterte de blant annet tidligere utviklingssjef for IoT i Google, Tarjei Vassbotn. – Det er ekstremt viktig med de beste ansatte innenfor alle fag, og de finner man ikke bare i Bergen, sier Færevaag. På kontoret i Bergen er det live-stream fra de andre kontorene. Fra venstre i Bergen Erik Fossum Færevaag, Sverre Mehn, Lars-Tore Skiftesvik, Hangyu Liu, Endre Bjørsvik og Karl Martin Gjertsen. Foto: Adrian Søgnen Skyndet seg sakte Forretningsmodellen til selskapet har fått navnet «Sensing as a Service», og innebærer at kundene får sensorene mot en abonnementstjeneste som koster 1 euro per sensor per måned. Ifølge gründeren har selskapet skyndet seg sakte, og brukt tid for å sørge for at teknologien er «blodtrimmet». – IoT har blitt hypet i mange år, men hele tiden blitt utsatt. Etter vårt syn er det fordi produktene så langt ikke har vært gode nok. I stedet for å skynde oss med å lansere et halvgodt produkt, har vi brukt god tid til å forsikre oss om at produktet vårt er så godt som det kan bli, og planlagt for en produksjon som kan skaleres kraftig med en gang produktet blir tilgjengelig på markedet, sier Færevaag. – Hvorfor har dere så stor tro på å lykkes i konkurranse med verdens ledende teknologiselskaper? – Størrelsen på sensoren gjør oss unik og legger til rette for veldig mange muligheter. I tillegg skiller vi oss ut på kvalitet, rekkevidde og batterilevetid, som er på 15 år. Her er ikke konkurrentene i nærheten engang, svarer Færevaag. Erik Fossum Færevaag vil erobre tingenes internett fra Norge. Hør han fortelle om ambisjonene til Disruptive Technologies i vår poskast. Podcast link

100 slike bøyer skal gi nye svar om klima og havmiljø

Hver av bøyene koster mellom 200.000 og 800.000 kroner, avhengig av hvilke sensorer som kobles på dem. Bøyene måler blant annet temperatur, saltholdighet og trykk, og dataene sendes i sanntid til land. – Bøyene kan måle både om sommeren og vinteren i krevende forhold som i Polhavet. Fra før har vi færre målinger vinterstid fordi det da er mer utfordrende å gjøre målinger fra båt, sier forsker Kjell Arne Mork ved Havforskningsinstituttet. En milliard Siden 2002 har Havforskningsinstituttet satt ut over 20 slike Argo-bøyer som en del av et internasjonalt samarbeid. Ti av dem er fremdeles aktive i dag. Nå vil Mork og kollegene sette ut 100 nye Argo-roboter. For å få til det er de avhengige av støtte fra Forskningsrådet, og fredag kom meldingen om at prosjektet er ett av dem som skal dele på en milliard som Norges Forskningsråd nå skal dele ut til ny forskningsinfrastruktur. Fakta Forlenge Lukke Argo-prosjektet I 1999 startet det internasjonale Argo-programmet — en systematisk, globalt koordinert og i nær sanntid overvåking av havklimaet. Roboten som ble valgt, var Argo-bøyen som er en selvstyrt, sylinderformet undervannsbøye. Alle Argo-data blir samlet i to globale databaser i Frankrike og USA, og er fritt tilgjengelig innen 24 timer. Målet om 3000 aktive Argo-bøyer ble nådd i 2007, og i dag er det nesten 4000 aktive bøyer i verdenshavene. Over 30 land har bidratt med utsetting. USA er klart den største aktøren med litt over 2000 aktive bøyer. De nye norske bøyene skal plasseres i Norskehavet, Islandhavet, Grønlandshavet, Barentshavet og Polhavet. 92 prosjekter søkte om til sammen 5,7 milliarder kroner. Nå er 19 av dem invitert til kontraktsforhandlinger med Forskningsrådet. – Hvis vi får de 87 millionene vi har søkt om, kan vi sette ut 100 bøyer, sier Mork. – Må ha kompetanse Den første kan komme i sjøen fra årsskiftet. – Dette hadde vi ikke hatt rom for på våre vanlige budsjetter, sier direktør Sissel Rogne ved Havforskningsinstituttet. En av de mest avanserte sensorene på Argo-robotene produseres av Aanderaa i Bergen. Næringsminister Monica Mæland er opptatt av at tildelingen til ny forskningsinfrastruktur kan gi nye arbeidsplasser. – Vi skal gjennom et grønt skifte. Det vil være krevende for industrien og næringslivet, og kreve en helt annen måte å jobbe på. Da må vi ha kompetanse til å greie å satse på kunnskap, forskning og utvikling, sier hun til Sysla. – Gir nye muligheter Hun synes det er positivt at en del av midlene fra Forskningsrådet går til teknologi som skal gi ny informasjon om havet. – De tre havnæringene er veldig store og viktige i Norge, og vi må bygge videre på dem, sier hun. Havforskningsdirektøren er også glad for at de har sluppet gjennom nåløyet. – Det er helt fantastisk, og gir helt nye muligheter. Det betyr at vi kan satse på nytt utstyr, og ta opp helt nye problemstillinger, sier Rogne. Klima og fornybar energi Milliarden som skal deles ut til forskningsinfrastruktur går til prosjekter innen næringsliv, helse, klima og fornybar energi. I ett av prosjektene har akademia og industri gått sammen om å etablere Norwegian Manufacturing Research Laboratory, som skal utvikle avanserte produksjonsmetoder. Infrastrukturen skal bidra til omstilling i norsk næringsliv og å realisere digitalisering i bransjer som olje og gass, havbruk, maritim og vare- og tjenesteproduksjon. Tre av prosjektene er innenfor fornybar energi, og alle er knyttet til forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). Alle de 19 som er valgt ut skal nå gjennom kontraktsforhandlinger som vil avgjøre nøyaktig hvor mye hvert prosjekt får tildelt.