Teknologiselskapet Disruptive Technologies som ble startet i 2013 utvikler verdens minste, fullt integrerte trådløse sensorer.
Brikkene, som er like stor som en tastaturknapp (2×2 centimeter og 2 millimeter tykk), er endelig i produksjon etter flere år med utvikling, og blir tilgjengelig på markedet i siste kvartal i år.
Vil selge milliarder
– Det er et eventyrlig stort marked for produktet vår, og vi har ambisjoner om å selge enorme antall sensorer. Det høres kanskje litt flåsete ut, men vi har ambisjoner om å selge milliarder, sier gründer Erik Fossum Færevaag.
Selskapet forventer å produsere 100.000 sensorer i løpet av året, og allerede neste år skaleres produksjonen opp til 500.000 brikker. Fabrikken i Tyskland har kapasitet til å produsere 11 millioner sensorer i året.
Teknologiselskapet har fått mye oppmerksomhet både for produktet og de høye ambisjonene helt fra starten, og legger ikke skjul på at både investorer og pilotkunder har høye forventninger.
Satset stort fra starten
Disruptive Technologies har allerede hentet inn 322 millioner investorkroner og fått 40 millioner kroner i tilskudd av Innovasjon Norge, det største tilskuddet Innovasjon Norge har gitt til et enkeltprosjekt på Vestlandet.
– Vi har også satt veldig høye forventninger til oss selv helt fra starten. Det nytter ikke å lansere et produkt som dette kun for det norske eller europeiske markedet. Her må man satse stort fra starten, og sørge for at produktet er i en klasse for seg selv, sier Færevaag.
Fokuset på kvalitet og globale ambisjoner har gjort det lettere å få med seg investorer, forteller gründeren.
Gründer Erik Fossum Færevaag har ser store muligheter for Disruptive Technologies. Foto: Adrian Søgnen
Samler informasjon
Selskapet har helt fra starten uttrykket et ønske om å ta en ledende posisjon innenfor utviklingen av Internet of Things (IoT), eller tingenes internett, som innebærer at et stort antall fysiske enheter kommuniserer trådløst med hverandre og internett.
Ideen bak Disruptive Technologies er at de små, energieffektive sensorene plasseres over store arealer for å overvåke og samle informasjon, som sendes til en sentral enhet for analyse og overvåkning.
Til nå har selskapet utviklet tre sensorer: én for temperatur, én for å føle nærhet, og én for berøring, og har planer om å introdusere enda flere typer.
Store muligheter på norsk sokkel
Med 130 pilotkunder som ønsker å bruke sensorene til å optimalisere alt fra energibruk i bygg til operasjoner på norsk sokkel, har det vært noen travle år med utvikling for bergensselskapet, og store forventninger til lansering av produktet.
Blant pilotkundene finnes alt fra møbelprodusenter til selskaper som drifter kantiner og bygg med inntil en halv million ansatte.
Selskapet ser også stort potensiale for bruk av sensorer på norsk sokkel, og diskuterer samarbeid med flere store aktører.
– Sensorene kan brukes til blant annet overvåking av maskiner, vedlikehold, operasjonell drift og varsle når temperaturen øker. Vi er også i diskusjon mer kunder om å utvikle nye sensorer spesifikt til bruk på plattformer, sier Færevaag, og påpeker at oljeaktørene for alvor har fått øynene opp for IoT i utvikling og drift av nåværende og fremtidige anlegg.
Virtuell lunsj
På hovedkontoret i Blomsterdalen er det lite som minner om en oppstartsbedrift. På få år har selskapet rukket å få 40 ansatte, fordelt i Bergen, Oslo, Trondheim, Volda, München, Århus, Paris og London, og skal i løpet av høsten etablere seg i New York.
På en skjerm i hjørnet kan de ansatte i Bergen følge med på alt som skjer på de andre kontorene.
– Vi er veldig fleksible til hvor folk jobber fra. Det er en strategi vi har valgt bevisst for å kunne rekruttere de beste hodene, sier gründeren, og forteller at det daglig er virtuell lunsj med de ulike kontorene.
– Skikkelig tøft
Å starte et teknologiselskap med globale ambisjoner fra Bergen har vært alt annet enn enkelt.
– Mange sier at det er lett å starte et selskap, og at det bare er gøy i starten. Men det har vært enormt krevende, skikkelig tøft, sier Færevaag og forteller at det vanskeligste har vært produktdefinisjon og å få med seg de flinkeste folkene på laget.
Disruptive Technologies har de siste årene sanket ansatte fra ulike fagområder, og i fjor rekrutterte de blant annet tidligere utviklingssjef for IoT i Google, Tarjei Vassbotn.
– Det er ekstremt viktig med de beste ansatte innenfor alle fag, og de finner man ikke bare i Bergen, sier Færevaag.
På kontoret i Bergen er det live-stream fra de andre kontorene. Fra venstre i Bergen Erik Fossum Færevaag, Sverre Mehn, Lars-Tore Skiftesvik, Hangyu Liu, Endre Bjørsvik og Karl Martin Gjertsen. Foto: Adrian Søgnen
Skyndet seg sakte
Forretningsmodellen til selskapet har fått navnet «Sensing as a Service», og innebærer at kundene får sensorene mot en abonnementstjeneste som koster 1 euro per sensor per måned.
Ifølge gründeren har selskapet skyndet seg sakte, og brukt tid for å sørge for at teknologien er «blodtrimmet».
– IoT har blitt hypet i mange år, men hele tiden blitt utsatt. Etter vårt syn er det fordi produktene så langt ikke har vært gode nok. I stedet for å skynde oss med å lansere et halvgodt produkt, har vi brukt god tid til å forsikre oss om at produktet vårt er så godt som det kan bli, og planlagt for en produksjon som kan skaleres kraftig med en gang produktet blir tilgjengelig på markedet, sier Færevaag.
– Hvorfor har dere så stor tro på å lykkes i konkurranse med verdens ledende teknologiselskaper?
– Størrelsen på sensoren gjør oss unik og legger til rette for veldig mange muligheter. I tillegg skiller vi oss ut på kvalitet, rekkevidde og batterilevetid, som er på 15 år. Her er ikke konkurrentene i nærheten engang, svarer Færevaag.
Erik Fossum Færevaag vil erobre tingenes internett fra Norge. Hør han fortelle om ambisjonene til Disruptive Technologies i vår poskast.
Podcast link
En idé etter studietiden har nå utviklet seg til klokken Arild Sæle bærer på håndleddet. Klokken har ingen visere, men er utstyrt med en peiler som sender trådløse signaler til sensorer koblet til vanlige stikkontakter rundt på skipet.
På den måten kan kapteinen vite hvor mannskapet er, skulle en nødsituasjon oppstå.
Scandinavian Reach Technologies-gründeren står på North Sea Giant, et av de største offshoreskipene i Norge. Her har systemet blitt testet den siste måneden. 111 sensorer og klokker på alle i mannskapet, gjør at en nødsituasjon vil være langt mindre kaotisk enn tidligere.
Alle på skipet skal ha på seg en slik klokke, eller et smykke. Ved en nødsituasjon skrus systemet på, og fra broen kan da kapteinen på en Ipad se hvor alle på skipet befinner seg. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
– Folk lurte jo på om jeg var dum. Men nå har vi knekt koden. Heldigvis er jeg kanskje dum og naiv, og gikk løs på dette med liv og lyst. Det har gått så mye penger og energi i dette før, men ingen har lykkes, så vidt jeg vet. Nå har vi en skalerbar teknologi som mannskapet selv monterer, sier han.
Bryter gjennom stål
Det kan jo høres såre enkelt ut, men utfordringen, og Arild Sæles dypeste forretningshemmelighet, er hvordan de trådløse signalene bryter gjennom stål.
– Det er forretningshemmeligheten vår. Det får du ikke ut av meg, smiler Sæle.
Arild Sæle. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
På veien til ScanReach, ble Sæle fortalt at han var en naiv tulling. Å gjøre dette hadde mange gjort før ham, og feilet. Med fremveksten av internet of things (IoT), kunne han bytte ut avanserte ombygginger med omkabling av hele skip. Sensorene står som perler på en snor og sender hverandre signaler, og fungerer helt fint slik Sæle demonstrerer overfor Sysla.
– Jeg lurte på hvordan folk forholdt seg til mønstring. Det er mye armer og bein, og for mange av dagens rutiner er med penn og papir hvor man tikker av på mannskapslisten, sier han.
Bytter ut avkryssing på tavle
I en nødsituasjon i dag, er det manuell telling som gjelder, demonstrerer Odd Inge Gribbestad på broen på North Sea Giant.
– Her må jeg stå og krysse av folk fra listen og tusje over områdene vi har søkt. Mangler vi noen, kan det ta flere timer å finne dem, sier Odd Inge Gribbestad.
Tavle og liste. Kaptein Odd Inge Gribbestad viser. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Med hvit skjorte og et anker som henger på et gullsmykke rundt halsen hans, er det ikke vanskelig å gjette hva han jobber med her på skipet.
Kaptein på skipet de siste to årene og med totalt 36 sjøår under beltet, burde han vite hva han snakker om.
– Med dette systemet vil man kunne spare tid i en nødsituasjon. Og i en nødsituasjon koker alt ned til tid, sier Gribbestad.
Har ikke tjent penger
I fire år har gründer og sotrabu Arild Sæle jobbet frem teknologien.
Men rett skal være rett, han er ikke i mål enda. Selv om det står svarte sensorbokser rundtomkring på North Sea Giant, har selskapet aldri sett et svart tall på bunnlinjen. Det er bare blodrødt å se i regnskapstallene fra oppstarten og til i dag. Først fra januar 2019 skal de gå kommersielt, og begynne å tjene penger. De ansatte, eller «teamet vårt» som Sæle kaller dem, har blitt lønnet i aksjer frem til nylig.
Med et interaktivt kart på en datamaskin viser ScanReach-gründer Arild Sæle frem systemet. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Selv eier han og konen 23,6 prosent av selskapet, og er hovedaksjonær. De har også fått tilført risikokapital gjennom Momentum Partners. Gjennom dem har også Frank Mohn blitt styreleder i selskapet.
Sæle ønsker andre investorer velkommen til å både kjøpe opp eller kjøpe seg inn i ScanReach.
– Det er ikke uvanlig at et teknologiseslskap som oss fort kan komme på radaren til andre. Kommer det en større aktør og vil kjøpe oss, er jeg positiv til det i utgangspunktet. Men vi ønsker jo å sitte dette så lenge som vi klarer, sier han.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["vZaBn"]={},window.datawrapper["vZaBn"].embedDeltas={"100":333.011364,"200":260.011364,"300":235.011364,"400":235.011364,"500":211.011364,"700":211.011364,"800":211.011364,"900":211.011364,"1000":211.011364},window.datawrapper["vZaBn"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-vZaBn"),window.datawrapper["vZaBn"].iframe.style.height=window.datawrapper["vZaBn"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["vZaBn"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("vZaBn"==b)window.datawrapper["vZaBn"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Sa opp kontorjobb og ble fisker
For å få råd til å gründe frem prosjektet, dro Sæle til sjøs og fikk friuker. Med intensivt arbeid på fiskebåt, samlet han inn nok penger til å starte, og samtidig kunne jobbe litt med Scandinavian Reach Systems på si. Med bakgrunn fra sjøen selv, er den uttalte motivasjonen hans å bedre sikkerheten til sjøs.
– Hvis Odd Inge her ringer til meg en morgen og sier at det har vært brann på båten, men at alle ble reddet fordi de fikk kontroll fra første sekund, så er dette en suksess, sier han.
North Sea Giant er et offshoreskip av vanvittige dimensjoner. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
ScanReach er ferdig med det vanskeligste, sier Sæle, nemlig å opprette trådløs kommunikasjon i et stålmiljø. De ønsker også å utvide systemet til å kunne fungere på oljeplattformer også.
Etter hvert som bestillingene kommer, planlegger de å legge til ekstrafunksjoner, skreddersydd til hver sin bruk. Et slikt eksempel er at klokkene er utstyrt med en tablett som oppløses i saltvann.
Fakta
Forlenge
Lukke
Scandinavian Reach Technologies
Teknologibasert selskap, basert på Straume i Fjell kommune.
Startet opp i 2015.
Gründer Arild Sæle er største aksjonær.
Har utviklet teknologien InReach, et IoT-system som kartlegger mannskapet på skip i en nødsituasjon.
Går kommersielt tidlig 2019.
Sikkerhet på leasing
Planen er å tilby rederier systemet på leasing, hvor de betaler en inngangskostnad for å betale årlig når de bruker systemet. Antall sensorer og armbånd varieres fra kunde til kunde, fra båt til båt.
Sæle tror det er betalingsvilje for et slikt system.
– Man kan ikke sette en pris på et liv. Mange rederier er opptatte av sikkerhet, og er villige til å investere for økt sikkerhet for sine ansatte. Vi jobber samtidig med forsikringsselskaper, etter en modell der en kan få refundert deler av forsikringspremien dersom man har installert systemet, sier han.
Til nå i pilotprosjektet har de med et kystvaktfartøy, fiskebåten Atlantic Star, og nevnte North Sea Giant.
North Sea Shippings gigant North Sea Giant ved kaien på Ågotnes. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
– Ikke et underholdningssystem for broen
I Dagens Næringsliv tidligere denne måneden slo tillitsvalgte alarm om at et selskap brukte overvåkningsmateriale som skulle ivareta sikkerhet ble brukt til å harselere med ansatte. Det ble også hevdet at selskapet ville sette sensorer på folk for å logge hvor folk befant seg på plattformen.
Sæle fremholder at dette ikke skal være et overvåkingssystem utenfor nødsituasjoner.
– Systemet er sovende, og det er først når man trykker på alarmen at systemet virker. Dette er ikke et overvåkingssystem uten at en alarm har gått, eller et underholdningssystem for at broen skal finne ut hva stuerten gjør på kvelden, sier han.
Hun hadde akkurat fullført industriell økonomi-utdannelse på NTNU, et av studiene med høyest poengkrav i en årrekke. Masteren om optimalisering i oljeproduksjon var levert. Hun hadde vært utplassert hos både Petrobras og IBM, og hadde minst en fot innenfor dørstokken begge steder.
Isteden skrev Sheri Shamlou (30) under kontrakt for Solution Seeker, et selskap som på det tidspunktet ikke hadde noe annet å vise til enn et par patenter. Samtidig kjøpte hun seg inn i selskapet.
Bjørn-Erik Dale og Sheri Shamlou i Solution Seekers lokaler Foto: Chris Ronald Hermansen
– Jeg har nok en liten gründer i meg. Det var tanken på å være med å utvikle noe selv som var utslagsgivende. Jeg ville bruke ingeniørkunnskapene mine, ikke bare jobbe kommersielt, sier 30-åringen
Kunstig intelligens tar kontroll
Selv om de sier at det er et stykke frem i tid, er de fleste store oljeselskapene tydelige på at oljenæringen beveger seg i en retning hvor ubemannede plattformer vil bli stadig mer vanlig.
Fjerne fremtidsprofetier, tenker du kanskje? Vel, ikke så fjern som du kanskje tror.
For i en kjeller i Forskningsparken, bare et halvgodt steinkast fra Blindern i Oslo, sitter et selskap som har utviklet en kunstig intelligens som, i hvert fall i teorien, kan drive en plattform helt selv.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["Kvzop"]={},window.datawrapper["Kvzop"].embedDeltas={"100":323,"200":273,"300":273,"400":248,"500":248,"700":248,"800":248,"900":248,"1000":248},window.datawrapper["Kvzop"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-Kvzop"),window.datawrapper["Kvzop"].iframe.style.height=window.datawrapper["Kvzop"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["Kvzop"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("Kvzop"==b)window.datawrapper["Kvzop"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
– Men selv om det er mulig, så er det ikke der vi setter inn støtet fra start. Målet vårt nå er å hjelpe produksjonsingeniøren til å ta smartere avgjørelser. Men på sikt, hvem vet, sier daglig leder i Solution Seeker, Vidar Gunnerud.
Drev med AI før AI var et ord
Historien om Solution Seeker er ikke historien om et plutselig innfall som tilfeldigvis viste seg å være en brilliant idé. Historien handler snarere om tålmodig og strukturert arbeid over tid. Faktisk har de som har vært med lengst jobbet med det som Solution Seeker nå lanserer, i over ti år.
Vidar Gunnerud, daglig leder i Solution Seeker. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Dette var lenge før big data, AI og maskinlæring var blitt buzz-ord. Det var vel knapt ord i det hele tatt, faktisk, sier Gunnerud.
37-åringen har i tillegg til 10 (av 12) andre ansatte i selskapet, bakgrunn fra NTNU. Denne gjengen er et resultat av arbeidet som nedlegges ved det såkalte IO-senteret, Center for Integrated Operations in the Petroleum Industry (Se faktaboks).
Etablert “midt i” oljekrisen
Sheri Shamlou er en av flere ansatte som hadde Gunnerud som veileder på masteroppgaven sin.
Fakta
Forlenge
Lukke
Center for Integrated Operations in the Petroleum industry
Forskningsbasert innovasjonssenter med fokus på hvordan ny teknologi kan effektivisere oljeproduksjon.
Senteret er et samarbeid mellom forskningsrådet, flere internasjonale oljselskaper og tre ulike forskningsinstitusjoner. NTNU og institutt for olje- og gassteknologi er vertskap for senteret.
BP, ConocoPhillips, DNV GL, Engie, IBM og Kongsberg er blant partnerne i senteret.
Kilde: NTNU
– Jeg har bevisst prøvd å rekruttere de flinkeste jeg jobbet med fra NTNU-miljøet, sier han.
Selskapet ble etablert kort tid før oljeprisen stupte. For et selskap som henvender seg til potensielle kunder i oljesektoren, skulle man tro det var en maks uflaks. Tvert imot, forteller Gunnerud.
– Vi opplever at digitalisering nå er blitt selve svaret på hvordan oljenæringen skal reise seg igjen, og den reisen har startet. Uten oljeprisfallet hadde neppe oljeselskapene vært like interessert i optimalisere produksjonen sin, så timingen vår har egentlig vært optimal, sier han.
– Verdens første av sitt slag
Like før jul tikket det inn en pressemelding til utvalgte norske redaksjoner der systemet ble lansert for alvor.
“World’s first AI for oil & gas production optimization” stod det i emnefeltet, og Solution Seekers med-gründer og arbeidende styreformann Bjørn-Erik Dale stod som avsender. Dale og Gunnerud studerte sammen på NTNU.
Idéen har de jobbet med lenge, nå er de i gang.
– Det er litt nervepirrende å skulle fortelle verden om det vi har jobbet med så lenge, men dette er opplagt mest gøy, sier Dale.
Bjørn-Erik Dale i Solution Seeker ser frem til internasjonal lansering. Foto: Chris Ronald Hermansen
20. februar presenterer han teknologien internasjonalt for aller første gang, under International Petroleum Week i London. Dagen etter står han på scenen under Sysla Live: Fra plattform til plattform.
Kunstig intelligens som kan se fremtiden
Spørsmålet melder seg. Hva er det egentlig Solution Seeker har brukt de siste ti årene på?
– I industrien har man allerede i mange år benyttet seg av såkalte “digital twins”. Altså en digital versjon av en ressurs, for eksempel en brønn, et anlegg, en plattform, hva som helst. Denne gir deg mulighet til å teste ulike metoder før du faktisk gjennomfører endringer i praksis, forteller Shamlou.
De tolv teknologene i Solution Seeker, ønsker å ta dette minst ett steg videre.
– En digital tvilling er kun en modell på ressursen, ikke ressursen selv. I vår løsning kobler vi oss direkte på feltets sensorer og lærer hvordan det faktisk oppfører seg. Vi kombinerer historikk og sanntidsdata. På toppen av dette lager vi modeller basert på kunstig intelligens, som blant annet åpner for langt mer nøyaktige prediksjoner enn noen gang før, forklarer daglig leder Vidar Gunnerud.
– Systemet kan se inn i fremtiden?
– Ja, men ikke mer enn maksimalt et par uker, sier Gunnerud.
– Foreløpig, legger han til.
Tror ingen kan ta dem igjen
De gjør et poeng av at de er først i verden med denne typen teknologi. Men hva skjer den dagen de store ønsker å lage det samme som Solution Seeker nå baserer sin eksistens på?
Solution Seeker planlegger for vekst. I dag holde de til i Forskningsparken. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Jeg er ikke redd for det. Vi er så dypt inne i den materien her. Jeg har jobbet lange dager i ti år, og sammen har vi gått oss vill så mange ganger. Den kunnskapen vi har opparbeidet oss om teknologien er ikke noe du kan lære deg på en dag eller to.
– Ingen kan ta dere igjen?
– Nei. Det tror jeg ikke. Det kan du gjerne sitere meg på, så får jeg heller jobbe litt ekstra fremover for å forsikre meg om at jeg ikke har tatt meg vann over hodet, smiler Gunnerud.
– Vi tror det smeller nå
Allerede har Solution Seeker hatt pilotavtaler med Conoco Phillips, Engie og Wintershall i noen år, nå er også Lundin og Aker BP med. Går alt som det skal, får selskapet for mye å gjøre fremover.
Vidar Gunnerud har jobbet med teknologien i ti år. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Vi tror det smeller nå. Når det skjer, blir det en kapasitetsbegrensning for vår del. Vi må selvsagt ruste oss for etterspørselen, men i begynnelsen må vi prioritere de kundene som har gitt oss tillit fra starten av, sier Gunnerud.
– Går alt som det skal, hva er da status i slutten av 2018?
– Vi skal oppnå suksess med oljeselskapene vi allerede samarbeider med. Så håper vi at vi for alvor er på radaren til de internasjonale oljegigantene, det mener vi er realistisk i løpet av dette året, sier en offensiv Dale.
Bjørn-Erik Dale i Solution Seeker. Foto: Chris Ronald Hermansen
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Hun hadde akkurat fullført industriell økonomi-utdannelse på NTNU, et av studiene med høyest poengkrav i en årrekke. Masteren om optimalisering i oljeproduksjon var levert. Hun hadde vært utplassert hos både Petrobras og IBM, og hadde minst en fot innenfor dørstokken begge steder.
Isteden skrev Sheri Shamlou (30) under kontrakt for Solution Seeker, et selskap som på det tidspunktet ikke hadde noe annet å vise til enn et par patenter. Samtidig kjøpte hun seg inn i selskapet.
Bjørn-Erik Dale og Sheri Shamlou i Solution Seekers lokaler Foto: Chris Ronald Hermansen
– Jeg har nok en liten gründer i meg. Det var tanken på å være med å utvikle noe selv som var utslagsgivende. Jeg ville bruke ingeniørkunnskapene mine, ikke bare jobbe kommersielt, sier 30-åringen
Kunstig intelligens tar kontroll
Selv om de sier at det er et stykke frem i tid, er de fleste store oljeselskapene tydelige på at oljenæringen beveger seg i en retning hvor ubemannede plattformer vil bli stadig mer vanlig.
Fjerne fremtidsprofetier, tenker du kanskje? Vel, ikke så fjern som du kanskje tror.
For i en kjeller i Forskningsparken, bare et halvgodt steinkast fra Blindern i Oslo, sitter et selskap som har utviklet en kunstig intelligens som, i hvert fall i teorien, kan drive en plattform helt selv.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["Kvzop"]={},window.datawrapper["Kvzop"].embedDeltas={"100":323,"200":273,"300":273,"400":248,"500":248,"700":248,"800":248,"900":248,"1000":248},window.datawrapper["Kvzop"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-Kvzop"),window.datawrapper["Kvzop"].iframe.style.height=window.datawrapper["Kvzop"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["Kvzop"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("Kvzop"==b)window.datawrapper["Kvzop"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
– Men selv om det er mulig, så er det ikke der vi setter inn støtet fra start. Målet vårt nå er å hjelpe produksjonsingeniøren til å ta smartere avgjørelser. Men på sikt, hvem vet, sier daglig leder i Solution Seeker, Vidar Gunnerud.
Drev med AI før AI var et ord
Historien om Solution Seeker er ikke historien om et plutselig innfall som tilfeldigvis viste seg å være en brilliant idé. Historien handler snarere om tålmodig og strukturert arbeid over tid. Faktisk har de som har vært med lengst jobbet med det som Solution Seeker nå lanserer, i over ti år.
Vidar Gunnerud, daglig leder i Solution Seeker. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Dette var lenge før big data, AI og maskinlæring var blitt buzz-ord. Det var vel knapt ord i det hele tatt, faktisk, sier Gunnerud.
37-åringen har i tillegg til 10 (av 12) andre ansatte i selskapet, bakgrunn fra NTNU. Denne gjengen er et resultat av arbeidet som nedlegges ved det såkalte IO-senteret, Center for Integrated Operations in the Petroleum Industry (Se faktaboks).
Etablert “midt i” oljekrisen
Sheri Shamlou er en av flere ansatte som hadde Gunnerud som veileder på masteroppgaven sin.
Fakta
Forlenge
Lukke
Center for Integrated Operations in the Petroleum industry
Forskningsbasert innovasjonssenter med fokus på hvordan ny teknologi kan effektivisere oljeproduksjon.
Senteret er et samarbeid mellom forskningsrådet, flere internasjonale oljselskaper og tre ulike forskningsinstitusjoner. NTNU og institutt for olje- og gassteknologi er vertskap for senteret.
BP, ConocoPhillips, DNV GL, Engie, IBM og Kongsberg er blant partnerne i senteret.
Kilde: NTNU
– Jeg har bevisst prøvd å rekruttere de flinkeste jeg jobbet med fra NTNU-miljøet, sier han.
Selskapet ble etablert kort tid før oljeprisen stupte. For et selskap som henvender seg til potensielle kunder i oljesektoren, skulle man tro det var en maks uflaks. Tvert imot, forteller Gunnerud.
– Vi opplever at digitalisering nå er blitt selve svaret på hvordan oljenæringen skal reise seg igjen, og den reisen har startet. Uten oljeprisfallet hadde neppe oljeselskapene vært like interessert i optimalisere produksjonen sin, så timingen vår har egentlig vært optimal, sier han.
– Verdens første av sitt slag
Like før jul tikket det inn en pressemelding til utvalgte norske redaksjoner der systemet ble lansert for alvor.
“World’s first AI for oil & gas production optimization” stod det i emnefeltet, og Solution Seekers med-gründer og arbeidende styreformann Bjørn-Erik Dale stod som avsender. Dale og Gunnerud studerte sammen på NTNU.
Idéen har de jobbet med lenge, nå er de i gang.
– Det er litt nervepirrende å skulle fortelle verden om det vi har jobbet med så lenge, men dette er opplagt mest gøy, sier Dale.
Bjørn-Erik Dale i Solution Seeker ser frem til internasjonal lansering. Foto: Chris Ronald Hermansen
20. februar presenterer han teknologien internasjonalt for aller første gang, under International Petroleum Week i London. Dagen etter står han på scenen under Sysla Live: Fra plattform til plattform.
Kunstig intelligens som kan se fremtiden
Spørsmålet melder seg. Hva er det egentlig Solution Seeker har brukt de siste ti årene på?
– I industrien har man allerede i mange år benyttet seg av såkalte “digital twins”. Altså en digital versjon av en ressurs, for eksempel en brønn, et anlegg, en plattform, hva som helst. Denne gir deg mulighet til å teste ulike metoder før du faktisk gjennomfører endringer i praksis, forteller Shamlou.
De tolv teknologene i Solution Seeker, ønsker å ta dette minst ett steg videre.
– En digital tvilling er kun en modell på ressursen, ikke ressursen selv. I vår løsning kobler vi oss direkte på feltets sensorer og lærer hvordan det faktisk oppfører seg. Vi kombinerer historikk og sanntidsdata. På toppen av dette lager vi modeller basert på kunstig intelligens, som blant annet åpner for langt mer nøyaktige prediksjoner enn noen gang før, forklarer daglig leder Vidar Gunnerud.
– Systemet kan se inn i fremtiden?
– Ja, men ikke mer enn maksimalt et par uker, sier Gunnerud.
– Foreløpig, legger han til.
Tror ingen kan ta dem igjen
De gjør et poeng av at de er først i verden med denne typen teknologi. Men hva skjer den dagen de store ønsker å lage det samme som Solution Seeker nå baserer sin eksistens på?
Solution Seeker planlegger for vekst. I dag holde de til i Forskningsparken. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Jeg er ikke redd for det. Vi er så dypt inne i den materien her. Jeg har jobbet lange dager i ti år, og sammen har vi gått oss vill så mange ganger. Den kunnskapen vi har opparbeidet oss om teknologien er ikke noe du kan lære deg på en dag eller to.
– Ingen kan ta dere igjen?
– Nei. Det tror jeg ikke. Det kan du gjerne sitere meg på, så får jeg heller jobbe litt ekstra fremover for å forsikre meg om at jeg ikke har tatt meg vann over hodet, smiler Gunnerud.
– Vi tror det smeller nå
Allerede har Solution Seeker hatt pilotavtaler med Conoco Phillips, Engie og Wintershall i noen år, nå er også Lundin og Aker BP med. Går alt som det skal, får selskapet for mye å gjøre fremover.
Vidar Gunnerud har jobbet med teknologien i ti år. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Vi tror det smeller nå. Når det skjer, blir det en kapasitetsbegrensning for vår del. Vi må selvsagt ruste oss for etterspørselen, men i begynnelsen må vi prioritere de kundene som har gitt oss tillit fra starten av, sier Gunnerud.
– Går alt som det skal, hva er da status i slutten av 2018?
– Vi skal oppnå suksess med oljeselskapene vi allerede samarbeider med. Så håper vi at vi for alvor er på radaren til de internasjonale oljegigantene, det mener vi er realistisk i løpet av dette året, sier en offensiv Dale.
Bjørn-Erik Dale i Solution Seeker. Foto: Chris Ronald Hermansen
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Det var ingen lett oppgave han fikk, John Markus Lervik, da han i sommer ble omtalt som “mannen som skal digitalisere sokkelen for Kjell Inge Røkke”.
At han ikke kunne noe særlig om oljebransjen fra før, gjorde ikke det hele noe enklere.
Under Atea Community-konferansen i høst var John Markus Lervik en av gjestene som ble intervjuet på scenen under Sysla Live. Foran publikum, og kameraene, lovet Lervik at Cognite skulle ha klart sitt første produkt før jul.
– Nå leverer vi, sier Cognite-sjefen, tydelig fornøyd.
Dr. Ing. i teleteknikk, John Markus Lervik i Cognite. Foto: Chris Ronald Hermansen
Selskap i sterk vekst
Næringsområdet på Lysaker huser noen av landets mest innbringende virksomheter. Aker ASA, og en rekke av selskapene de eier, holder til i næringsklossene som ruver i området bare noen hundre meter fra Lysaker stasjon.
I en av etasjene, vegg i vegg med Aker BioMarine, har de blitt stadig flere i løpet av de siste 12 månedene. Da Cognite ble stiftet 7. desember i fjor, var Cognite for alle praktiske formål et enkeltmannsforetak bestående av nettopp Lervik.
Fakta
Forlenge
Lukke
Cognite AS
Stiftet 7. desember 2016.
Teknologiselskap med hovedsete på Lysaker.
Har 51 ansatte per. 10. desember 2017. I januar hadde selskapet to ansatte.
Styreleder er Øyvind Eriksen, som også er daglig leder i Røkke-eide Aker ASA.
I sommer investerte Aker ASA 50 millioner kroner inn i Cognite. Hensikten var å ruste Cognite for å digitalisere deler av Aker BPs oljerelaterte virksomhet.
Har nå levert de to første av digitaliseringstjenester til oljeselskapet.
– Jeg ser vi har passert 50 nå, sier han, og peker på tavlen med bilde av alle “Cogniters” på tavlen i inngangspartiet.
Like før jul 2017 får 51 ansatte lønn fra selskapet.
Se hele Sysla Live med John Markus Lervik og Åshild Hanne Larsen fra Statoil i videovinduet under:
– Vi regner med å være 100 i løpet av utgangen av neste år, sier Lervik.
Eier stiller krav
Det hele startet da Lervik i 2016 ble kontaktet av en tidligere samarbeidspartner som nå arbeider i Aker-systemet. Kjell Inge Røkke var fast bestemt på at Aker BPs oljevirksomhet måtte digitaliseres, og Lervik skulle bidra i arbeidet med strategien. Men det ble raskt aktuelt å utvide samarbeidet.
– I et av møtene sa Kjell Inge direkte at “vi skal jobbe mye sammen fremover”, smiler Cognite-sjefen.
Det lå nok i kortene, men først i midten av juli ble det formelt klart at Aker ASA gikk i kompaniskap med Lervik og hans Cognite. Det Røkke-kontrollerte konsernet ble hovedeier i Cognite etter en investering på 50 millioner kroner. I tillegg spyttet Aker BP inn om lag ti millioner, og ble Cognites første kunde.
– Tilgang på kapital og en krevende kunde har vært suksesskriterier for oss, sier Lervik.
Intens høst
Siden i sommer har Cognite-teamet jobbet intenst med å lage det som de håper kan bli en grunnmur som kundene skal kunne høste en rekke frukter av i årene som kommer.
Cognite Data Plattform er navnet på teknologien som ligger i bunn. Ved hjelp av svært avanserte algoritmer og finjustert datahåndtering, kan plattformen hente inn data fra en rekke ulike kilder, og bearbeide dem til forståelig og verdifull informasjon i motsatt ende.
– Mange selskaper kjører pilotprosjekter og “proof of concepts” som sjelden eller aldri blir noe av. Vi konsentrerer oss om løsninger som skaper verdi for kunden fra dag én, sier Lervik.
Til: Røkke – Fra: Lervik
De siste månedene har to av Cognites ansatte, produktutviklerne Fredrik Anfinsen (22) og Martin Røed (26) vært offshore ved flere anledninger. For første gang for begge.
De har vært i møter, intervjuer og sett med egne øyne hvordan Aker BPs arbeidsflyt er, ute på plattformene. Deres første produkt er allerede tatt svært godt imot av de ansatte, forteller Fredrik.
Martin Røed (26, t.v.) og Fredrik Anfinsen (22) demonstrerer systemet som er tatt i bruk. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Frem til nå har mannskapet der ute måtte ha med seg tykke dokumentmapper rundt på plattformen under vedlikehold og inspeksjon. Nå utstyrer vi dem med et offshore-godkjent nettbrett som kan gi dem all tilgjengelig informasjon om alle plattformens deler ved å peke dets kamera mot utstyret, forteller han.
Med bildegjenkjenningsteknologi kan utstyrets unike ID-kode skannes. Dersom ID-koden er lite synlig etter årevis av drift i all slags vær og vind, kan systemet likevel kjenne igjen utstyret basert på utseende og posisjonsdata.
Ettersom tableten er koblet på nett, vises umiddelbart vedlikeholdshistorikk, realtidsdata, rutiner og en rekke annen informasjon på skjermen.
– På Ivar Aasen-plattformen har vi tilgang til informasjon fra nesten 100 000 sensorpunkter, og vi kan hente ut realtidsdata til systemet fra i løpet av millisekunder, sier produktutvikler Martin Røed.
Cognites system viser nøyaktig hvor en enkelt pumpe befinner seg på en 3D-modell av Ivar Aasen. Foto: Chris Ronald Hermansen
Neste steg for verktøyet er å gjøre det tilgjengelig gjennom AR-briller. Dermed vil de ansatte kunne se realtidsdata fra sensorene gjennom brillene, rett og slett ved å se på det aktuelle utstyret med brillene på.
Samler tilgjengelige data
De to unge produktutviklerne har også vært delaktig i arbeidet med en ”kontor-løsning” som Aker BP tar i bruk denne uken.
Ved å bruke sensordataene som finnes i Cognites dataplattform, kan man skreddersy hvordan dataene vises i et avansert analyseverktøy.
Martin Røed (t.v), Burak Kara og Fredrik Anfinsen i Cognite. og Foto: Chris Ronald Hermansen
– Dataene har eksistert lenge. Problemet er at ulike typer data ligger i egne separate systemer, som er tidkrevende og vanskelig å hente vesentlig informasjon ut fra. Med dette verktøyet kan man be ett enkelt system om å vise nøyaktig hva man ønsker, forklarer han.
Jobber med AI-løsning
På skjermen demonstrerer han et eksempel, selvsagt i realtid, fra Ivar Aasen-plattformen, 175 kilometer ute i Norskehavet.
– Her kan man se hvordan trykket har utviklet seg i et ”juletre” (rør og ventil på borehodet journ. anm.) i løpet av siste tre år, sier han og gjør noen tastetrykk.
– Noen millisekunder senere vises det på skjermen. Dette kan man vise uansett hvor man er i verden, uavhengig av plattform, sier han.
Siden januar har Cognite vokst fra to til 51 ansatte. I 2018 satser de på å bli minst 100. Foto: Chris Ronald Hermansen
På sikt arbeider selskapet med å utvikle avanserte maskinlæringsalgoritmer til analyseverktøyet.
Rapport: 30 mrd. kan spares
I tilegg til de historiske data som er lagt i systemet, mottar Cognites dataplattform hver eneste dag nå over 150 gigabyte med data fra Ivar Aasen-plattformen. Totalt hentes det ut sensordata fra 200 000 sensorer på Aker BPs fem plattformer. Dette kan innebære 800 000 sensorverdier per sekund.
I en McKinsey-rapport anslår konsulentselskapet at det på norsk sokkel er mulig å oppnå årlige besparelser på opp mot 30 milliarder ved hjelp av digitalisering innen 2020. Aker BP alene ønsker besparelser på 2-3 milliarder.
– Se for deg at visualiseringsverktøyet vårt kan bidra til å redusere manuelle inspeksjons- og vedlikeholdskostnader med opp til femti prosent. Samlet, blir dette fort store besparelser, sier Lervik.
Raskere enn noen gang før
Systemet er bevisst bygget på en slik måte at det relativt enkelt ikke bare skal kunne brukes på Aker BPs fem plattformer, men også hos andre selskaper.
I samtaler med andre næringer
– Med vår teknologi, og dataplattformen vi har laget i bunn, kan man nå utvikle nye applikasjoner på toppen av datagrunnlaget raskere enn noen gang før.
Han viser til et eksempel, som du kan se demonstrert i videovinduet over.
– Vi fikk laget en virtuell 3D-modell av Ivar Aasen plattformen, hvor man kan sitte hjemme og undersøke alt utstyr fra land – på to dager! Tenk hvor lang tid det hadde tatt for noen år siden, sier Lervik.
Selv om Cognite har gått i partnerskap med Framo, GE, Honeywell og Sintef, er det fortsatt digitaliseringen av hovedeier Aker BPs virksomhet som er hovedfokus for Cognite.
Men på sikt har Lervik på ingen måte tenkt å nøye seg med olje- og gassnæringen.
– Vår grunnleggende filosofi er at Cognite skal fungere som et bindeledd mellom den fysiske og den digitale verden. Vi mener at systemet vårt, med få modifikasjoner, er mulig å bruke innenfor alle industrinæringer med såkalte “heavy assets”, sier han.
Han nevner maritim-, produksjons- og energisektoren som potensielle kandidater.
– Vi er allerede i samtaler med aktører utenfor olje- og gassektoren, men det er for tidlig å gå i detalj om dette nå, sier han.
John Markus Lervik er allerde i samtaler om utvidelse av Cognite Data Platform. Foto: Chris Ronald Hermansen
Da Rune Wilhelmsen begynte i Telenor i 1997, var selskapet mest opptatt av å levere best mulig dekning, flest mulig steder. Nå, 20 år senere har regionsjefen for Vestlandet fått ansvar for å lede telegiganten inn i oppdrettsnæringen.
– Hva har skjedd?
– I mange deler av samfunnet er dekning i dag en selvfølge. Over tid, og spesielt i de siste årene, har det skjedd en dreining mot datainnsamling, analyse og nye tjenester. Vi må være i forkant for å holde oss relevante, sier Wilhelmsen.
Dingser til rørleggeren
For som Telenors digitaliseringssjef uttalte til Sysla i september, er det ikke lenger nok å levere god dekning. Telegiganten med røtter tilbake til 1855, brer i disse dager om seg i stadig nye næringer.
Rune Wilhelmsen er blant gjestene på Sysla Live 29. november. Mer info og påmelding på ocean2017.no.
– Et eksempel: I disse dager har vi lansert en rekke tjenester hvor vi retter oss inn mot håndverkere. Timeføring, dokumentasjon, registrering av arbeid og fakturering blir av mange i dag gjort med penn og papir. Vi tilbyr løsninger hvor dette kan gjøres digitalt, for eksempel fra mobilen, forteller regionsjef Wilhelmsen.
Trinnvis forretningsplan
Handel, helse og kommuner er noen av områdene Telenor allerede har begynt å spise av. Nå står en storstilt satsing på oppdrettsnæringen for tur.
– Som sagt ser mange på dekning som en selvfølge, men i oppdrettsnæringen er det ikke dét. Vårt første pilotprosjekt handler om å utnytte dagens infrastruktur smartere for å tilby bredbånd fra merdene til utvalgte oppdrettere i Finnmark, Midt-Norge og Rogaland, sier han.
Planen videre er tredelt. Etter at infrastrukturen er på plass, er målet å tilby tjenester gjennom hele “data-kretsløpet”.
Tett dialog med gigantene
– Vi ser på sikt for oss å kunne levere tjenester knyttet til sikkerhet, applikasjoner og datasinnsamling og i siste ledd analyse av disse dataene, sier han.
Wilhelmsen, som holder til i oppdrettsbyen Bergen, tror mulighetene innenfor næringen er enorme.
– Vi har hatt tett dialog med flere av de store selskapene i en årrekke, og tror vi har en god forståelse av hvilke tjenester de vil behøve fremover.
Tror AI-kompetansen må opp
Tidligere i år ble det kjent at Telenor spytter om lag 50 millioner kroner inn i en AI-lab (kunstig intelligens) som blir ledet av blant andre NTNU og SINTEF. Wilhelmsen mener at dette er et viktig satsingsområde for Norge.
Rune Wilhelmsen i Telenor. Foto: Chris Ronald Hermansen
– En bakenforliggende årsak til at vi satser på for eksempel oppdrett, er at vi oppriktig mener at Norge må få bedre kompetanse på analyse av store data. Vi tror dette bare blir viktigere og viktigere fremover, sier han.
IBM rappet storkunde
I vår valgte sjømatklyngen NCE Seafood Innovation Cluster IBM som hovedpartner i deres stordata-prosjekt Aqua Cloud. Wilhelmsen frykter ikke at en internasjonal gigant som IBM skal gjøre det vanskeligere for Telenor å bli store på analysetjenester.
– Jeg synes det er bra at internasjonale giganter som IBM vier norsk næringsliv oppmerksomhet, og jeg er helt sikker på at det er rom for flere aktører i denne nye næringen. Det er mange utfordringer som skal løses, og vi tror uansett at det er essensielt at analysekompetansen på dette også bygges opp i Norge, sier han.
De nye digitalsjefene
En ny generasjon ledere er i ferd med å vokse frem i norsk næringsliv.
De har ansvar for å drive frem den digitale utviklingen i sine respektive selskaper.
Hva er de opptatt av og hvorfor? Hvordan vil digitaliseringen endre deres selskap? Og hva med næringslivet for øvrig?
Ny episode hver uke. Få med deg alle ved å abonnere i iTunes.
Vet du om noen vi bør snakke med i denne serien? Tips oss!
– Hva opptar deg mest i jobben din akkurat nå?
– Å gjøre produktene våre smartere. For eksempel innenfor det marine, ser vi at stadig flere utforsker muligheter innenfor autonome skip. Hvis et skip uten mannskap kommer til kai, må våre kraner være tilpasset en slik situasjon. Våre folk må vite hva som skal gjøres når den tid kommer. Og mye tyder på at den tiden kommer ganske snart. Vi må være forberedt.
– Hvordan blir du målt i din innsats som CDO, helt konkret?
– Akkurat nå er nesten alt jeg foretar meg prosjektbasert, og da blir jeg målt veldig direkte i form av hvordan prosjektet gir resultater. Noen aspekter av jobben min er mer langsiktig, og da skjer målingen mer kontinuerlig. Til syvende og sist handler det mest om hva det jeg driver med fører til på bunnlinjen.
– Hva er det beste leder-rådet noen har gitt deg?
– Det må være at 70 prosent er bedre enn ingenting. Det gjelder i alle deler av virksomheten, men kanskje spesielt innenfor digitalisering, i den fasen vi er i nå. Jeg mener at man ikke må være redd for å ikke oppnå perfekte resultater på første forsøk. Man må tørre å utforske ulike områder, og heller se hva man kan lære av prosessen.
– Følger du det rådet/lever du etter det?
– Ja, som jeg var inne på er dette særlig relevant for digitalisering, som jeg naturlig nok er ganske opptatt av for tiden.
– Hva er ditt beste råd til bedrifter som driver digitaliseringsarbeid nå?
– Det er ikke det mest konkrete rådet, men jeg tror det er ekstremt viktig å holde seg oppdatert om hva som skjer i næringslivet. Søk kunnskap, følg med, gå på konferanser. Det er utfordrende å stake ut en retning for egen bedrift, men ved å dele og motta kunnskap fra andre kan man ha bedre forutsetninger for å vite hva som funker i sin virksomhet.
Hør hvordan Bakelaar har tenkt å digitalisere TTS Group i denne ukens episode av “De nye digitalsjefene”:
Podcast link
– Hvor mange konferanser har du vært på i år?
– Fem konferanser, og en rekke webinars. Det blir nok flere før året er omme.
– Digitalisering er et bredt ord, og det finnes mange buzz-ord i denne sfæren. Har du en digitaliserings-floskel du liker?
Fakta
Forlenge
Lukke
CV-en min
Navn: Mark Bakelaar
Alder: 44
Stilling: Chief Digital Officer (CDO) i TTS Group
Bor: Fana i Bergen
– Ja! Jeg synes veldig, veldig mange bruker ordet disrupsjon på en feil måte. Ordet blir ofte brukt for å illustrere at noen bruker teknologiske hjelpemidler for å endre måten man jobber på. Veldig ofte er det bare snakk om å bruke eksisterende teknologi på en helt ordinær måte. Det er ikke disrupsjon.
– Er det sant at kultur spiser strategi til frokost?
– Absolutt. Dette har jeg merket veldig i min jobb, spesielt gjennom hvordan jeg har sett en tydelig endring i vårt selskap. Før var digitalisering noe man nesten fryktet litt, nå virker det som hele tankegangen har modnet veldig hos mange. Jeg tror noe av grunnen er at mediene er teppelagt av saker som handler om dette, alle skjønner at det skjer uansett. Det gjør noe med folks innstilling til endringene.
– Hva er din hobby?
Jeg er veldig glad i å sykle, og bruker spesielt helgene til å komme meg ut på setet. Sykkel VM i Bergen blir en stor glede å følge, det gleder jeg meg veldig til.
Få med deg resten av episodene i serien her:
Podcast link
Podcast link
Podcast link
De nye digitalsjefene
En ny generasjon ledere er i ferd med å vokse frem i norsk næringsliv.
De har ansvar for å drive frem den digitale utviklingen i sine respektive selskaper.
Hva er de opptatt av og hvorfor? Hvordan vil digitaliseringen endre deres selskap? Og hva med næringslivet for øvrig?
Ny episode hver uke. Få med deg alle ved å abonnere i iTunes.
Vet du om noen vi bør snakke med i denne serien? Tips oss!
“GC Rieber søker CTIO – Chief Technology Innovation Officer”.
Slik lød overskriften på stillingsutlysningen som selskapet publiserte like før sommeren.
– Nå er jo den tittelen litt voldsom, flirer konsernsjef Paul-Christian Rieber.
Men likevel helt nødvendig, mener lederen for et av Bergens eldste familiedrevne konsern.
– Aldri opplevd verre
Noe av bakgrunnen er fjorårets resultat. Fasiten er blodrød: 811 millioner kroner i underskudd. For å sette det i perspektiv: En tredjedel av konsernets egenkapital er borte.
Hovedårsaken er svikt i shippinginntektene og nedskrivning av verdier på selskapets skip. For selv om konsernets grunnleggende filosofi er tuftet på tanken om aldri å plassere for mange egg i samme kurv, har oljeprisfallet som startet i 2014 svidd. Kraftig.
Fakta
Forlenge
Lukke
GC Rieber
Bergensbasert familieselskap etablert i 1879.
Paul-Christian Rieber er fjerde generasjons konsernleder.
Gikk i fjor med 811 millioner kroner i underskudd. Nedturen startet med oljeprisfallet i 2014.
Er for tiden i sluttfasen i prosessen hvor selskapet skal ansette en ny digitaliseringssjef i konsernledelsen.
– Det er et helt forferdelig tall, som jeg aldri har opplevd i min 30-årige karriere i dette selskapet, sier Rieber hoderystende.
Toppsjefen vil bli utfordret
GC Rieber har fortsatt midler å ta av, men sjefen selv er klokkeklar på at en slik situasjon ikke kan fortsette for lenge. Ett av flere tiltak for å snu situasjonen er den nevnte stillingsutlysningen.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["PLgZO"]={},window.datawrapper["PLgZO"].embedDeltas={"100":324,"200":299,"300":274,"400":274,"500":274,"600":274,"700":274,"800":274,"900":274,"1000":274},window.datawrapper["PLgZO"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-PLgZO"),window.datawrapper["PLgZO"].iframe.style.height=window.datawrapper["PLgZO"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["PLgZO"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("PLgZO"==b)window.datawrapper["PLgZO"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
GC Rieber jakter i disse dager en digitalsjef som skal inn i konsernledelsen. Den erfarne næringslivs-toppen vil at vedkommende skal utfordre det etablerte.
– Det er alltid en fare for at man gjør de samme tingene som før i et “langvillig” selskap som vårt. Jeg ser med glede frem til å få en utfordrer inn i konsernledelsen. En som kan tørre å stille de litt vanskelige spørsmålene. Vi skal ha inn en provokatør som kan utfordre de etablerte sannhetene i selskapet, sier Rieber.
Lanseres med hornmusikk
Paul-Christian Rieber er ingen hvem som helst i norsk næringsliv. Han har vært med en stund, og forteller at han drar kjensel på den fasen som næringslivet er inne i nå.
– Dette går i sykluser. På et tidspunkt var det produktivitetsledere som var det store, de skulle øke effektiviteten i selskapet. Deretter kom en fase hvor alle måtte ha en kvalitetssikringssjef. Nye roller opprettes ofte med hornmusikk, før de glir over til å bli en helt naturlig del av bedriftens kompetansebase, sier Rieber.
Han mener vi nå ser starten av en ny, slik fase med fremveksten av digitaliseringssjefer.
– Vi kan sitte på konferanse hver eneste dag i uken og høre store, flotte ord om 3D-printing, tingenes internett og lignende. Det mange sliter med er å se hvordan man gjøre dette relevant for sin bedrift og sine kunder, mener Rieber.
– Skal ikke ha noen “nerd”
Det er ventet at beslutningen tas i løpet av utgangen av denne måneden. Rieber avslører at han er overrasket over interessen.
– Det er ikke noen digital nerd vi skal ha. Vi skal ha en leder med digital innfallsvinkel. Det er gledelig for meg å se at toppledere, konsulenter og andre med bred kompetanse har søkt stillingen. Det var gøy å se, sier han.
Om vedkommende bidrar til at 2017-resultatene bli noe penere enn 2016 ble, vil tiden vise.
Paul-Christian Rieber, konsernsjef i GC Rieber. Foto: Chris Ronald Hermansen
