Ekstremtørke har gitt mange gleder denne sommeren, men også en del utfordringer, skriver LOS Energy i sin ukentlige markedskommentar. Selv om det ikke er tomme vannmagasiner, så er det en presset situasjon i det nordiske kraftmarkedet etter en lang periode med lite nedbør. Tørt, veldig tørt Normalt bruker vannmagasinene å fylle seg videre opp utover høsten, både på grunn av fortsatt smelting av...
Source
Da den fellesnordiske systemprisen til slutt havnet på 33,46 €/MWh for mai måned, ble den
notert som høyeste mai-pris på fem år – på tross av kraftig snøsmelting og flom flere steder i
landet. Siden denne perioden hadde minimalt med nedbør og svært lite vindkraft, falt ikke
prisen så lavt som den ofte gjør i løpet av snøsmeltingsperioden.
Sammenlikner vi prisen med snittet for maiprisene de siste fem år, havnet 2018 hele 22
prosent høyere. Men om vi i stedet sammenlikner med den siste tiårsperioden, så ble prisen
derimot nærmere gjennomsnittet.
Priskommentaren fra april: Uro i Midtøsten og kulde på Nordpolen skyter strømprisene til værs
Kraftig press på spotprisen
Fakta
Om LOS Energy:
Leverandør av kraft til det norske bedriftsmarkedet
Kundeportefølje på over 20 TWh, som tilsvarer årsforbruket til om lag 1,3 millioner husholdninger.
Heleid datterselskap av Agder Energi AS med kontorer i Oslo, Kristiansand, Södertälje, Gøteborg og Arendal.
De rekordvarme maidagene sørget for at snøsmeltingen ble intens og kortvarig. Derfor ble det også bare et kortvarig prisfall i Norden under årets vårflom. Det skjedde i uke 19, da
snøsmeltingen og flommen var på sitt kraftigste, noe som resulterte i kraftig press på spotprisen i Norden. Men, det ble med denne ene uka.
Nå som flomtoppen er tilbakelagt og prisene i Europa ligger høyere, er prisene nå tilbake der
de var før snøsmeltingen.
Priskommentaren fra mars: Rådyr strøm i mars: – Nå trenger vi at snøen smelter raskt
Nye værrekorder
Når vi sier rekordvarme, mener vi det bokstavelig: På Østlandet måtte forrige rekord fra mai 1947 vike, og måneden ble dermed den varmeste mai som noen gang er registrert siden
Meteorologisk Institutt startet målingene sine i 1937.
Samtidig har det – kanskje ikke overraskende i høytrykksperioden – vært nesten totalt fravær av nedbør, og meteorologene beregner at det i perioder fordampet mer fra snø og vann enn det kom av regn – kall det gjerne en «negativ nedbør». De høye temperaturene har naturlig nok også dempet forbruket av strøm til oppvarming.
Vannmagasinene i Norden har høyere nivåer enn normalt for årstiden, men beregninger viser at snømengden er mye lavere enn normalt. I sum blir det altså mindre tilgjengelige
vannressurser i Norden neste vinter, slik det ser ut nå.
Priskommentaren fra februar: Sjeldent værfenomen presser strømprisene opp
Markedene går så det griner
Ser vi ut i verden, noterer vi oss at gode tall fra økonomien på flere kontinenter gir press på
råvareprisene. Bare i Kina økte strømforbruket med over ni prosent det siste kvartalet. I løpet av det siste kvartalet har økningen i forbruket vært på hele 200 TWh. Dette tilsvarer halvparten av all strøm vi bruker i Norden på et helt år!
Selv om Kina er verdensmestre til å bygge fornybar kraftproduksjon, så er en vesentlig del av
kraftproduksjonen fremdeles basert på kullkraft. Samtidig ser vi at flere andre land i Asia også har kraftig vekst, og dermed også bruker masse kull. I sum har dette skapt et betydelig press på kullprisen, som har doblet seg på to år.
Priskommentaren fra januar: Tung snø tynger strømprisene
Avgift på kull-utslipp doblet på et halvt år
Det internasjonale kullprisen er viktig for prissettingen av nordisk kraft, siden både import og eksport av kraft fra Norden konkurrer med europeiske kullkraftverk. I Europa må kullkraft-produsenter også kjøpe utslippstillatelser, og dette er verdipapirer som også har hatt en kraftig oppgang de siste månedene.
Prisen for å slippe ut ett tonn CO2 har doblet seg fra 8 €/tonn i januar, til 16 €/tonn i dag.
Dette gjør det dyrere å produsere kullkraft, noe som prises rett inn i de europeiske kraftprisene.
Men først, en kikk på måneden som ligger bak oss: Den nordiske systemprisen steg 12 prosent fra oktober til 32,27 €/MWh.
Denne prisen er helt gjennomsnittlig til november å være, sammenlignet med de siste fem årene. Sammenligner vi derimot med de siste ti årene, ligger årets novemberpris rundt 20 prosent lavere enn gjennomsnittet.
Det er liten prisforskjell mellom prisområdene i Norden. I november hadde Jylland i Danmark de høyeste prisene, mens Vest-Norge – ikke uvanlig – kunne notere de laveste prisene.
Godt påfyll av vann
Siden en stor del av kraftproduksjonen i Norden er vannkraft, er vi langt mer avhengig enn andre markeder av at det er nok snø i fjellet og nok vann i magasinene. Når vi står foran den kaldeste årstiden, trenger vi god tilgang på vannressurser til kraftproduksjonen de dagene hvor alle skrur varmen på maks hjemme. Denne ressursbalansen har bedret seg vesentlig gjennom høstmånedene oktober og november.
Mye energi, men begrenset effekt
Men selv om ressursbalansen nå er bedre enn normalt, kan likevel strømprisen stige.
Hvorfor?
Når vi har så mye energi på lager i form av snøkledte fjell og fulle magasiner, burde ikke det redusere risikoen for manko på energi gjennom vinteren?
Jo, men nok ressurser er ikke alt – prisene påvirkes også av kapasiteten i kraftsystemet som transporterer strømmen.
Når vi brått våkner til mye kaldere vinterdager enn normalt, vil hele Norge hutre seg ut av senga og straks skru opp varmekabler, radiatorer og panelovner – samtidig som kaffetraktere, brødristere, hårfønere og varmtvannsberedere går for fullt på morgenkvisten.
Da settes kraftsystemet på prøve – både kapasiteten for produksjon av strøm, og ikke minst kapasiteten for å transportere den ut over landet. Begge deler har sine begrensninger, og derfor kan prisene stige ytterligere, på tross av den gode ressurssituasjonen.
Vi ser det allerede: Langtidsprognosene fra meteorologene peker mot noe kaldere enn normalt i desember. Dette har bidratt til at markedet har priset opp kontrakten for desember.
Fallende priser neste år
Markedet har også priset inn en nedgang i prisene for neste år.
Får markedet rett, skal prisen for neste år bli rundt 10 prosent lavere enn strømprisen i år.
Årsaken til denne nedgangen er todelt: Det ene er den gode ressurssituasjonen vi har i Norden. Det andre er den enorme utbyggingen av ny fornybar kraftproduksjon som skjer både i Norden og i Europa.
