Det var bore-riggen Deepsea Bergen som boret brønnen 35/11-22 S som ligger ti kilometer fra Fram-feltet i den nordlige delen av Nordsjøen.
Resultatene etter den foreløpige beregningen viser en størrelse på mellom 0,2 og 0,7 millioner standard kubikkmeter utvinnbar olje, skriver Oljedirektoratet. Dette tilsvarer omtrent mellom 1,3 og 4,4 millioner fat utvinnbar olje.
Ikke lønnsomt å utvinne
Direktoratet melder at rettighetshaverne ikke anser det som lønnsomt å utvinne oljen slik situasjonen er i dag. Samtidig vil det bli gjort en vurdering i sammenheng med andre funn og prospekter i nærheten, står det i meldingen.
Riggen Deepsea Bergen skal etter denne jobben plugge en eldre letebrønn i nærheten av Veslefrikk-feltet nord i Nordsjøen. Equinor er oppdragsgiver også for denne brønnen.
– Vi har brukt 21 måneder fra vi og partnerne valgte konsept til produksjonsstart. Det er ny rekord for Equinor, uttaler Torger Rød, direktør for Prosjektutvikling i Equinor.
Selskapet melder i dag at produksjonsstart for Visund Nord IOR er planlagt allerede 2. september. Dette er to måneder før plan.
Fakta
Forlenge
Lukke
Visund-feltet
Ligger 22 kilometer nordøst for Gullfaks
Startet produksjon i 1999
Er bygget ut med en flytende bore-, prosesserings- og boligplattform
Oljen går i rørledning til Gullfaks for lagring og eksport
Visund Nord
Startet produksjon i november 2013
Ligger 10 kilometer fra Visund A-plattformen
Består av en standard havbunnsramme med to brønner koblet til Visund A
Forventede utvinnbare reserver: 29 mill. fat o.e
Visund Nord IOR er en utbygging på havbunnen med to nye brønner, begge boret av riggen Deepsea Bergen.
[Les mer om riggen Deepsea Bergen og andre rigger på vår nye tjeneste Riggdata]
Deepsea Bergen, en Aker H-3.2-rigg har boret de to brønnene.
Ved hjelp av en brønnramme, som er knyttet opp til eksisterende bunnramme på Visund, sendes oljen videre til Visund-plattformen.
Dette skal ifølge selskapet gi 13,3 millioner ekstra oljefat til det 19 år gamle Visund-feltet.
Sparte 200 millioner
Equinor skriver at Visund Nord IOR vært en hurtigutbygging med fokus på forenkling og standardisering. Kostnadene har sunket fra budsjetterte 1,5 milliarder til 1,3 milliarder.
Prosjektdirektør Tone Kristin Børslid i Equinor forklarer innsparingene slik:
– Vi utnytter eksisterende infrastruktur på en effektiv måte ved å gå via bunnrammen Visund C som ligger 70 meter unna. Den nye bunnrammen er en kopi av denne, uttaler direktøren.
– Vi har oppnådd synergieffekter med andre prosjekter og vi har til og med vært heldig med været under installasjonene.
Sikrer lengre levetid
Technip FMC har hatt ansvaret for selve arbeidet som har foregått på havbunnen gjennom en såkalt EPCI-kontrakt, som betyr at selskapet har gjort ingeniørarbeid, anskaffelser, konstruksjon og installasjon.
Bilde fra installasjonen av brønnrammen på havbunnen. Foto: Equinor
Gunnar Nakken, områdedirektør for Drift Vest i Equinor mener mindre utbygginger som kobles opp mot eksisterende infrastruktur er et eksempel på noe man vil se mer av fremover.
– Slik kan vi bygge ut nye funn til en lavere kostnad, og vi sikrer lengre levetid og dermed også arbeidsplasser på de eksisterende feltene, uttaler han.
«Vindkraftutbygging bidrar til samlet investeringsvekst i 2018», skriver SSB i dag. Virksomhetenes anslag for samlede investeringer tyder på vekst i år, mener de.
Fire ganger i året gjør SSB investeringsundersøkelser for å anslå hvor mye som virksomhetene selv anslår de samlet kommer til å investere i løpet av inneværende år.
Investeringsanslag registrert i 3. kvartal samme år for investeringer i olje og gass, industri og bergverksdrift og kraftforsyning. Illustrasjon: Adrian B. Søgnen / Sysla. Data: SSB
Innenfor segmentene olje, gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning peker tallene nå oppover. Samlede investeringsanslag ligger i august på 224 milliarder kroner – tilsvarende en vekst på 5,7 prosent sammenlignet med fjorårsanslaget på samme tid.
SSB peker på stor investeringsvekst innen kraftforsyning. Her er det særlig vindkraftutbygging som trekker opp veksten. Olje- og gassinvesteringene står imidlertid omtrent stille.
Olje- og gassveksten kommer neste år
For neste år er det totale anslaget på 226 milliarder kroner – en oppjustering på 7 prosent fra samme måling i mai. Dette er en vekst på 16 prosent sammenlignet med 2018 og her ligger store deler av veksten i økte investeringer innen olje og gass.
Anslagene for investeringer på felt i drift summerer seg til 59,1 milliarder kroner for 2019. Dette er 10 prosent mer enn anslagene gitt i forrige kvartal for 2019, skriver SSB.
Tallene er basert på foreløpige budsjetter levert av operatørene på norsk sokkel for neste år.
For feltutbygging er tallet for 2019 nå på 66,6 milliarder kroner – 8,7 prosent høyere enn ved forrige rapportering. Årsaken ligger ifølge SSB i at det er levert enda en plan for utvikling og drift (PUD) siden forrige måling.
Hvis resultater av boringer viser funn som lisenseieren ønsker å bygge ut vil dette heve investeringsnivået øke ytterligere, ifølge SSB. «Det vil høyst sannsynlig bli levert PUD på noen utbyggingsprosjekter til neste år, men det er usikkert hvor mange», skriver de.
Står stille for investeringsveksten i 2018
Investeringene innen rørtransport og utvinning av olje og gass i 2018 blir anslått til 156,3 milliarder. Dette er noenlunde likt anslaget gitt i mai – og også likt investeringene i 2017.
2018-tallene er kun 0,4 prosent høyere enn det samme tallet for året før.
Det er utført investeringer for svimlende 69,5 milliarder kroner på norsk sokkel i år, men hvis anslagene skal slå til gjenstår det investeringer på hele 86,8 milliarder kroner for siste halvår. De siste 17 årene har investeringene i andre halvår vært ni prosent høyere sammenlignet med første halvår.
Om anslagene slår til vil investeringene i andre halvår av 2018 være hele 25 prosent høyere enn første halvår. Dette får SSB til å tvile på om det er mulig at anslagene ikke slår til.
«Det er likevel sannsynlig at vi får en solid økning i investeringsaktiviteten i 2. halvår. Det er innen feltutbygging man venter den største veksten i 2. halvår. Dette har sammenheng med at de mange utbyggingsprosjektene som kom med i undersøkelsen i 1. kvartal i år er ventet å øke investeringstakten i 2. halvår», skriver SSB.
DNO melder i dag at de har mottatt over en halv milliard kroner fra kurdiske myndigheter for eksport av råolje fra Tawke-lisensen i Kurdistan-regionen i Irak. Transaksjonen på 69 millioner dollar skal deles mellom de to partnerne DNO og Genel Energy.
Les også: DNO får utbetalt for oljegjeld. Slik har det ikke vært alltid.
I tillegg mottar selskapet rundt 50 millioner norske kroner for produksjonen fra Tawke-feltet i mai i år.
Les også: DNO får større andel i Tawke i oppgjør for oljegjeld
DNO er operatør med 75 prosent andel i Tawke-lisensen i Irak. Lisensen inkluderer Tawke- og Peshkabirfeltene.
Hegnar melder at Norske Shell stenger ned all produksjon på Knarr-feltet som følge av streik. De siterer Bloomberg News.
Enhetene som blir påvirket er «Snorre B», «COSL Innovator», «Island Wellserver», «Askeladden», «West Elara», «Deepsea Stavanger», «Songa Enabler», «Petrojarl Knarr» og «Transocean Spitsbergen».
106 i streik på Knarr-skipet
106 offshore-arbeidere som jobber på FPSOen «Petrojarl Knarr» tas ut i streik i dag, ifølge Rederiforbundet.
Knarr-feltet produserte rundt 23.000 fat olje pr dag i april 2018, ifølge Oljedirektoratet.
Mandag forhandlet fagforbundet Safe og Rederiforbundet, som er bransjeorganisasjon for riggselskapene, om nytt lønnsoppgjør.
669 offshorearbeidere kan tas ut i streik
Partene hadde frist til midnatt med å komme fram til en løsning, men ble ikke enige.
Sentralt pensjonskrav
Dermed blir det streik, bekrefter Safe-leder Hilde-Marit Rysst overfor Sysla.
– Med bakgrunn i våre to krav kunne vi ikke signere på totalpakken vi ble tilbudt, forklarer Rysst.
11 Nordsjø-rigger solgt til skroting det siste året
Forhandlingene sto om lønn og pensjon. På forhånd hadde Rysst gitt uttrykk for at pensjonskravet var det viktigste. Safe mener Rederiforbundet vil svekke en gavepensjonsordning riggarbeiderne har i dag.
I tillegg mener Safe at riggarbeiderne har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre oljearbeidere.
I slutten av mars kom plattform-modulene til Martin-Linge-plattformen inn til Worley Parsons Rosenberg på Buøy i Stavanger etter transporten fra Asia.
Mandag morgen var boligmodulen til plattformen på vei inn til Sandnes, og rundt klokken 10.00 kom boligmodulen til Sandnes havn. Modulen er bygget i Emtunga i Sverige, og vil være den siste av de store modulene som ankommer Sandnes og Stavanger.
– I en periode vil Sandnes få et nytt stort hotell, men hotellnæringen trenger ikke å bekymre seg, for det vil ikke være mulig å sjekke inn, sier informasjonssjef i Statoil, Eskil Eriksen, til Aftenbladet.
Les også: 121 ansatte følger med når Statoil overtar Martin Linge
Oljeselskapet Total E&P ledet Martin Linge-prosjektet fram til midten av mars, da Statoil overtok operatørskapet. Plattformmodulene har vært flere år forsinket og har store overskridelser.
[Saken fortsetter under bildet]
Her er boligmodulen til Martin Linge-plattformen i Åmøyfjorden, på vei til Sandnes. Til høyre ser vi riggen Transocean Arctic. Foto: FREDRIK REFVEM
Installeres i juli
Boligmodulene, som kommer fra Sverige er derimot ferdige, og trenger en plass å lagres frem til den skal installeres på Martin Linge-feltet i midten av juli.
Les også: Her er en rådyr oljekjempe fra Asia
– Her skal det bare gjøres noen småjobber, sier Eriksen.
Oppkoblingsjobben Rosenberg skal gjennomføre for Statoil er komplisert og omfattende. Prosess- og utstyrsmodulen er ved Rosenberg, mens fakkelmodulen er i Sandnes.
– Skal lage en god plan
Et tilsyn i fjor vår avdekket en rekke feil og mye utestående arbeid på plattformmodulene. Spesielt gjaldt dette det elektriske anlegget, men også for barrierer og på det som skal være eksplosjonssikkert utstyr ble det oppdaget mangler. Petroleumstilsynet skrev i sin rapport:
«På tidspunktet for tilsynsaktiviteten pågikk det omfattende arbeid med elektro- og instrumentinstallasjoner i tillegg til korrigering av en stor mengde identifiserte feil og mangler. Det var vanskelig å få status på om installasjoner og utstyr var ferdigstilt. Det gjenstod omfattende arbeid med å ferdigstille kabelinstallasjon og feltutstyr.»
– Vi har gått systematisk gjennom modulen, men vi er ikke helt i mål med å legge en plan for å sikre oppstart av Martin Linge. Vi jobber med å få det på plass, og skal bruke god tid for å lage en god plan for sikker oppstart, sier Eriksen.
Med alle de store plattformmodulene på plass, vil Statoil selv ha anslagsvis 200 personer inkludert innleide i sving i prosjektet.
30. juni klokken 17.02 startet Statoil produksjonen på olje- og gassfeltet Gina Krog i Nordsjøen, skriver Statoil i en pressemelding.
Statoil og partnerne investerer totalt om lag 31 milliarder kroner i utbyggingen av Gina Krog-feltet.
– Vi er stolte av å ha levert Gina Krog med gode HMS-resultater og på linje med kostnadsestimatet i plan for utbygging, sier Margareth Øvrum, konserndirektør for Teknologi,
Prosjekter og Boring i Statoil, og retter samtidig en takk til leverandører og partnere for godt samarbeid i prosjektet.
Siden august i fjor har mer enn 600 personer jobbet kontinuerlig ute på Gina Krog-feltet med å gjøre plattformen klar for produksjon.
Gina Krog er et globalt prosjekt med store norske leveranser. For eksempel er boligkvarteret bygget på Stord, mer enn halvparten av utstyrspakkene kommer fra Norge og alle bore- og brønntjenester utføres av norske leverandører.
Gina Krog-plattformen knyttes opp til Sleipner A og bruker både prosesskapasitet på plattformen og eksisterende rørledninger for å sende gassen videre til markedet i Europa.
– Dette viser hvordan vi kan maksimere verdiskapning og realisere nye prosjekter på norsk sokkel ved å dra nytte av eksisterende infrastruktur, sier Øvrum.
Oljen fra feltet blir transportert via et lagerskip som skal ligge på feltet.
I utgangspunktet var Gina Krog et mindre gassfunn fra 1974. I 2007 og 2008 ble det også funnet olje, noe som viser hvor viktig det er å lete nær plattformer i produksjon.
– Vi mener at det er mulig å opprettholde et høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel til 2030 og videre. Vi har en svært god infrastruktur tilgjengelig og denne skal vi bruke for å skape verdier for Statoil og samfunnet i lang tid fremover, sier Statoils konserndirektør for Utvikling og Produksjon, Arne Sigve Nylund og legger til:
– Feltet skal driftes fra Statoils kontorer i Stavanger mens helikopter- og basetjenestene vil gå fra Sola og Dusavika.
Gina Krog vil gi arbeidsplasser både på land og til havs i 15-20 år framover. I tillegg bidrar Gina Krog til å forlenge levetiden og arbeidsplassene på Sleipner A og på Kårstø.
