«Vindkraftutbygging bidrar til samlet investeringsvekst i 2018», skriver SSB i dag. Virksomhetenes anslag for samlede investeringer tyder på vekst i år, mener de.
Fire ganger i året gjør SSB investeringsundersøkelser for å anslå hvor mye som virksomhetene selv anslår de samlet kommer til å investere i løpet av inneværende år.
Investeringsanslag registrert i 3. kvartal samme år for investeringer i olje og gass, industri og bergverksdrift og kraftforsyning. Illustrasjon: Adrian B. Søgnen / Sysla. Data: SSB
Innenfor segmentene olje, gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning peker tallene nå oppover. Samlede investeringsanslag ligger i august på 224 milliarder kroner – tilsvarende en vekst på 5,7 prosent sammenlignet med fjorårsanslaget på samme tid.
SSB peker på stor investeringsvekst innen kraftforsyning. Her er det særlig vindkraftutbygging som trekker opp veksten. Olje- og gassinvesteringene står imidlertid omtrent stille.
Olje- og gassveksten kommer neste år
For neste år er det totale anslaget på 226 milliarder kroner – en oppjustering på 7 prosent fra samme måling i mai. Dette er en vekst på 16 prosent sammenlignet med 2018 og her ligger store deler av veksten i økte investeringer innen olje og gass.
Anslagene for investeringer på felt i drift summerer seg til 59,1 milliarder kroner for 2019. Dette er 10 prosent mer enn anslagene gitt i forrige kvartal for 2019, skriver SSB.
Tallene er basert på foreløpige budsjetter levert av operatørene på norsk sokkel for neste år.
For feltutbygging er tallet for 2019 nå på 66,6 milliarder kroner – 8,7 prosent høyere enn ved forrige rapportering. Årsaken ligger ifølge SSB i at det er levert enda en plan for utvikling og drift (PUD) siden forrige måling.
Hvis resultater av boringer viser funn som lisenseieren ønsker å bygge ut vil dette heve investeringsnivået øke ytterligere, ifølge SSB. «Det vil høyst sannsynlig bli levert PUD på noen utbyggingsprosjekter til neste år, men det er usikkert hvor mange», skriver de.
Står stille for investeringsveksten i 2018
Investeringene innen rørtransport og utvinning av olje og gass i 2018 blir anslått til 156,3 milliarder. Dette er noenlunde likt anslaget gitt i mai – og også likt investeringene i 2017.
2018-tallene er kun 0,4 prosent høyere enn det samme tallet for året før.
Det er utført investeringer for svimlende 69,5 milliarder kroner på norsk sokkel i år, men hvis anslagene skal slå til gjenstår det investeringer på hele 86,8 milliarder kroner for siste halvår. De siste 17 årene har investeringene i andre halvår vært ni prosent høyere sammenlignet med første halvår.
Om anslagene slår til vil investeringene i andre halvår av 2018 være hele 25 prosent høyere enn første halvår. Dette får SSB til å tvile på om det er mulig at anslagene ikke slår til.
«Det er likevel sannsynlig at vi får en solid økning i investeringsaktiviteten i 2. halvår. Det er innen feltutbygging man venter den største veksten i 2. halvår. Dette har sammenheng med at de mange utbyggingsprosjektene som kom med i undersøkelsen i 1. kvartal i år er ventet å øke investeringstakten i 2. halvår», skriver SSB.
Operatørene på norsk sokkel anslår at årets investeringer blir på 156,5 milliarder kroner. Det er 2,2 prosent lavere enn anslaget i samme kvartal i fjor. Anslaget for 2018 er 1,3 prosent høyere enn tilsvarende tall for 2017, gitt i 2. kvartal samme år. Dette er en svakere oppgang enn antydet i forrige undersøkelse. Da viste anslagene for 2018 en oppgang på 7,1 prosent, fremgår det av nye tall...
Source
Anslaget for 2018 er 1,3 prosent høyere enn tilsvarende tall for 2017, gitt i 2. kvartal samme år. Dette er en svakere oppgang enn antydet i forrige undersøkelse. Da viste anslagene for 2018 en oppgang på 7,1 prosent, fremgår det av nye tall fra Statistisk sentralbyrå.
Den mer beskjedne oppgangen kommer både som følge av nedjusteringen av årets anslag og en oppjustering i anslaget gitt for fjoråret i tilsvarende målinger i 2017.
Investeringene i næringene rørtransport og utvinning av olje og gass blir i førstegangsanslaget for 2019 oppgitt til 155,5 milliarder kroner. Det er 8 prosent mer enn tilsvarende anslag for 2018.
Det er anslagene på investeringsområdene feltutbygging og leting som bidrar til oppgangen som indikeres for 2019, mens anslagene for felt i drift, landvirksomhet, rørtransport og nedstengning og fjerning går i motsatt retning og bidrar til å bremse oppgangen.
Leteinvesteringene i 2019 blir anslått til 33,3 milliarder kroner, 24 prosent over tilsvarende anslag for 2018. Anslagene gitt i 2. kvartal for neste år er basert på operatørenes foreløpige lisensbudsjetter.
Gjennom budsjettprosessen på høsten og vinteren blir disse budsjettforslagene vurdert opp mot oljeselskapenes totale vedtatte investeringsrammer innenfor letevirksomheten. De vedtatte budsjettene blir som regel lavere enn de foreløpige budsjettene.
EU-kommisjonen går inn for et felles europeisk klassifikasjonssystem for å rangere økonomisk aktivitet ut fra bærekraft. Det nye systemet skal gjøre det lettere å sluse økonomiske investeringer over til aktivitet som er bærekraftig, miljøvennlig og klimavennlig, ifølge EU-kommisjonen. Tanken er å innføre et felles europeisk rangeringssystem der investeringene får karakter i seks forskjellige...
Source
Bedrifter innen solenergibransjen har de siste årene sett en enorm vekst i investeringer og antall aktører. Dette har blant annet ført til at prisene har blitt presset hardt nedover.
– Det jo positivt for forbrukerne at prisene går ned, men det gjør det utfordrende å få gode marginer uansett hvor i verdikjeden i solenergi-bransjen du er, det sier Ivar Slengesol, utlånsdirektør for industri og miljø i Eksportkreditt.
Sysla skrev nylig om S&P sin Clean New Energy-indeks som har sunket 80 prosent i løpet av de siste ti årene. Samtidig har S&P500 – den generelle amerikanske børsindeksen – omtrent doblet seg i verdi.
Ivar Slengesol er utlånsdirektør for industri og miljøteknologi i Eksportkreditt Norge AS.
Overkapasitet
Det er særlig land som Kina og Taiwan som har opplevd den sterkeste veksten i antall produsenter av deler til solenergi-industrien.
Ifølge Slengesol har dette gitt overkapasitet i mange ledd av verdikjeden, og gjør at det fortsatt er vanskelig å finne de veldig lønnsomme prosjektene.
– Det er fortsatt mange selskaper som har røde tall, men det er viktig å huske på at dette er relativt unge selskaper i en sterk vekstfase.
KRAFTIG INVESTERINGSØKNING: Investeringer i fornybar energi og installert kapasitet globalt har vokst mye de siste 14 årene.
Han trekker paralleller til bilindustrien som i starten flommet over av produsenter. Frem til ganske nylig har det vært få nye aktører som har klart å penetrere markedet. Slengesol nevner bilprodusenten Tesla som eksempel på et banebrytende selskap i en moden bransje.
Selskapet, som produserer el-biler i den høye prisklassen, har i likhet med mange fornybar energi-selskaper tapt mye penger over lang tid. Samtidig har de har vokst raskt. Tesla har siden 2012 seksten-doblet omsetningen, men alltid hatt røde tall ved årsslutt.
– Det tok nesten femti år før man fikk reell konkurranse fra nye bilprodusenter på grunn av høye inngangsbarrierer.
Inngangsbarrierer er hindringer som står i veien for at en bedrift kan gå inn i et marked. Et klassisk eksempel er store investeringskostnader.
Går mot mer modent marked
– Solenergi er en bransje som er i ferd med å miste sin avhengighet fra subsidier i mange land. Det vil føre til en dynamikk som etterhvert vil gi et mer modent marked. Vi ser det samme innenfor offshore-vind.
Offshore-vind er ifølge Slengesol den yngste bransjen innenfor fornybar-energi. Aker Solutions tok nettopp en posisjon i selskapet Principle Power Inc, som driver med flytende vindkraft-teknologi, og i fjor åpnet Statoil verdens første flytende havvindpark, Hywind Scotland.
– Etterhvert som etablerte aktører bruker mer ressurser og krefter på sol og vind så vil det være et signal om at disse industriene modnes.
Tyskland arrangerte i fjor to auksjoner for etablering av havvindparker. Begge anleggene skal produsere strøm uten subsidier, og konkurrere på lik linje med andre strømprodusenter. Det samme er planlagt i Nederland.
– Offshore-vind er i ferd med å bli konkurransedyktig veldig raskt, de er mindre avhengig av støtte og subsidier i dag enn de var tidligere. Strømmen man produserer fra kull-, gass og kjernekraft er i mange tilfeller mer kostbar enn fornybare alternativer, sier Slengesol.
S&P Global Clean Energy Index måler hvordan 30 selskaper innen fornybar teknolgi, utstyr og kraftproduksjon klarer seg på verdens børser. Siden 2008 har indeksen sunket med 80 prosent.
På samme tid har S&P500 – en oversikt over børsverdien til de 500 største selskapene i USA – steget med 90 prosent, mens den generelle energiindeksen til S&P har gått ned litt over åtte prosent.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aksjemarked-indeks
Er et mål på en del eller hele aksjemarkedet, utregnet av prisene på et utvalg av aksjer. Normalt er den et vektet gjennomsnitt.
Et verktøy for å beskrive markedsutvikling og for å sammenligne avkastning på investeringer innen ulike segmenter.
Noen av de mest kjente indeksene: Nikkei, S&P500 og Dow Jones.
https://en.wikipedia.org/wiki/Stock_market_index
– Grunnen til at det har vært så svak avkastning er at det er åpenbart at man skal mot mer fornybar energi. Vi ser en tydelig overinvestering i solenergi, og årsaken ligger i at det er et åpenbart alternativ. Det er det samme som når vi visste at alle ville gå for flatskjermer.
Det sier mangeårig investeringsdirektør i Nordea Investment Management, Robert Næss.
Indeksene til S&P er ment å reflektere summen av utviklingen til selskaper innenfor et segment. Kursene er omregnet til basisverdi 100 (31.01.08) for å kunne sammenlignes.
Ifølge Bloomberg New Energy Finance vil den globale etterspørselen etter kraft øke med 58 prosent fra nå og til 2040, og en stor del av dette vil komme fra fornybare ressurser. Prisene på elektrisitet produsert fra solcellepanel synker ifølge Bloomberg med 66 prosent frem mot 2040.
Spetalen ut av hydrogen
Det norske hydrogenselskapet NEL har siden oljeprisen stupte sommeren 2014 steget 250 prosent på Oslo Børs. Hadde man gått inn i selskapet for ti år siden hadde imidlertid utviklingen lignet veldig på indeksen, med et tap på 77 prosent.
Investor Øystein Stray Spetalen. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix
En av dem som kom godt ut av investeringene i NEL var Øystein Stray Spetalen. Han solgte seg ut av selskapet i mars i fjor, og tok med seg en gevinst på 177 millioner kroner, ifølge DN sine beregninger. Spetalen kom inn i selskapet første gang i 2011.
REC kan rammes av Trumps handelsbarrierer
Et annet selskap innen norsk fornybar industri er solcelleprodusenten REC Silicon. Selskapet har sunket dramatiske 99 prosent på Oslo børs de siste ti årene, og vil få store problemer om president Donald Trump opprettholder sin anbefaling om toll på importerte solceller til USA. Selskapet er ifølge The Washington Post en av de tre store leverandørene av polysilikon til det amerikanske markedet.
Tidligere i år kjøpte Jens Ulltveit-Moe-kontrollerte Umoe AS 35 500 000 aksjer i REC Silicon til en kurs på 1,16 kroner per aksje av Kagra Gruppen AS, som også er eid av Ulltveit Moe, det skriver Hegnar.no. Tilsammen eier da Umoe AS 21 prosent av aksjene i REC.
Kursutvikling siste fem år: REC og NEL. Kilde: Oslo Børs
Ifølge Robert Næss i Nordea er mange av selskapene i fornybar-industrien priset for høyt, og viser til høye price/earning-tall (P/E). Forholdstallet viser forholdet mellom aksjepris og inntjening i selskapet.
Et selskap som er korrekt priset har en P/E på rundt 16, mens mange av fornybar-selskapene ligger på rundt 30, ifølge Næss. Han mener at noe av grunnen til dette er at statlige investeringer blant annet blir brukt som et klimavirkemiddel.
Foto: Odin Drønen / Bergens Tidende
– Det betyr ikke at det er dårlige selskaper, men de er nødt til å tjene mer i fremtiden enn de gjør i dag.
Ser mot en solrik fremtid
Investeringsdirektøren ser en klar vridning fra dagens kull- og atomkraft til solenergi. Som følge av at utbyggingskostnadene for solenergi er langt lavere enn utbygging av anlegg for dagens energikilder.
– Selskaper som har en langsiktig utbyggings-strategi innen fornybar energi har hatt mye fokus på solenergi. Det er definitivt det rimeligste å bygge ut, billigere enn både kull og atomkraft. Sannsynligheten er stor for at energi-selskapene kommer til å utvide andelen av kraft produsert av sol.
Dagens nyhetsbrev
For et drøyt år siden meldte Bloomberg at verdens største oljeselskap, Saudi Aramco, skulle investere 40 milliarder i selskaper innen fornybar energi.
Også oljegigantene BP, Shell og Total er blant oljegigantene som gjør grønne investeringer. Dong Energy meldte i fjor høst at de gikk helt ut av olje og gass.
Fra 2015 til 2016 mer enn doblet de største oljeselskapene i verden sine investeringer i fornybar energi, ifølge forskning fra Bloomberg New Energy Finance. Den totale summen som brukes på fornybar energi er likevel bare en brøkdel av beløpet selskapene investerer i råolje.
I perioden 2012-2016 har 3,6 prosent av Statoils totale investeringer gått til fornybarprosjekter, ifølge Aftenbladet. Forsvinnende lite i forhold til investeringer i høyrisikoprosjekter i olje og gass, mener miljøvernorganisasjoner.
I fjor meldte Statoil at de planlegger å investere 100 milliarder kroner i fornybar energi til 2030. Til sammenligning anslår konsernet at deres samlede investeringer i år vil være i overkant av 90 milliarder kroner.
Det største oljeselskapet i Tyskland, Wintershall, har imidlertid ingen planer om å investere i fornybar energi. Det forteller konsernsjef Mario Mehren til Sysla i dag.
Mehren mener Wintershall best bidrar til grønn utvikling ved å sørge for at gass kan overta for verre alternativer, som kull.
– Vårt ansvar er å sørge for stabil produksjon og å fremme bruk av gass i det europeiske markedet, sier han.
Han peker også på at Wintershall er et mindre selskap enn de største oljegigantene.
– Derfor må vi være smalere i valg av forretningsområder, geografi og teknologi, sier han.
Få også med deg:
Stjernekokken Christopher Haatuft tror «det nye Apple» kan finnes i norsk havbruk. Sammen med Obamas tidligere landbruksminister og Jamie Oliver leter han etter bærekraftige løsninger i matproduksjonen.
På kvinnedagen kårer næringslivet de 50 fremste IT-kvinnene i Norge. Anette Ståløy er en av dem.
Statoil var ifølge Upstream blant budgiverne på konkursrammede Cobalt International Energys dypvanns-eiendeler i Mexicogulfen tirsdag. Statoil og Total la inn bud på den største delen, på 339 millioner dollar, melder TDN Direkt. (Hegnar.no)
Havila Shipping ASA selger forsyningsfartøyene Havila Faith og Havila Favour. Fartøyene forventes overlevert til ny eier innen kort tid. (Newsweb)
Statoil har tildelt Aker Solutions en kontrakt for modifikasjonsarbeid på Åsgard A. Kontrakten omfatter engineering, innkjøp, konstruksjon og installasjon for prosjektet som har til hensikt å optimalisere produksjonen og verdiskapningen på feltet. (Petro)
Fylkesmannen i Finnmark vurderer å halvere MTB-grensen til en Salmar-lokalitet grunnet «uakseptabel miljøtilstand». – Vi gjør tiltak for å bedre situasjonen, sier Salmar. (Intrafish)
Europeiske markeder kjøper stadig mer torsk, men salget av skrei har gått ned. Fiskerne får godt betalt for skreien og nå blir det skreikampanje fremover. (Fiskeribladet)
Bravo Seafood tapte søksmål mot den polske importøren Jan Pulawski for 1,7 millioner kroner. Bravo Seafood mener importøren ikke har betalt for leveranser til røkeriet BK Salmon, hvor Pulawski tidligere var sjef. (ilaks)
Hydros Brasil-trøbbel har så langt kostet aksjonærene flere milliarder kroner. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen har full tillit til selskapet. (Finansavisen)
Ragnar Nystøyl i Kontali Analyse er klar på at laksemarkedet vil se en lavere tilbudsvekst i år. Han forventer en volumvekst på 4 prosent. (Finansavisen)
Torstein Hagen plasserer sin største ordre noensinne ved italienske Fincantieri. Verftsgruppen skal levere ytterligere seks cruiseskip til Viking Ocean Cruises. Pris: opp mot 20 milliarder kroner. (Finansavisen)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Mandag investerte Njord Shipping i sitt tolvte skip siden tørrlastkrisen i 2016.
– Det var akkurat på denne tiden for to år siden at markedet nådde sitt bunnpunkt. Siden har vi kjøpt oss inn i tørrlast jevnt og trutt, sier Henrik Ness, daglig leder i Njord Shipping.
Mosvolds Rederi AS er investor i selskapet. De er eid av Farsund-familien Glastad, med Endre Glastad i spissen.
Glastad og Ness har investert rundt 20 prosent av egenkapitalen i alle de 12 prosjektene, med førstnevnte som majoritetseier, mens tyske og norske medinvestorer har stått for resten.
Les også: Det hugges som aldri før i tørrbulkmarkedet
Til sammen anslår de å ha investert om lag 120 millioner kroner i de ulike tørrlastprosjektene.
Legger man til medinvestorene og belåning er det samlede investeringsbeløpet på rundt 150 millioner dollar, tilsvarende 1,2 milliarder kroner med dagens kurs.
– Vi er opportunistiske
Selskapene påpeker at de ikke ønsker å bygge opp noe nytt tørrlastrederi.
– Vi er opportunistiske, og ønsker å dra nytte av oppgangen i fraktmarkedet for tørrlastvarer. Den gir utslag i skipsverdiene, sier Ness.
Han viser til at Njords første prosjekt, tørrbulkskipet «Nordic Malmoe», har steget i verdi med om lag 50 prosent siden skipet ble kjøpt i august 2016.
Det var deres eneste kjøp i 2016. Året etter var Glastad og Njord involvert i prosjekter med ti skip, hvorav åtte var av typen tørrlast.
– Vi har fortsatt forventning om en positiv verdi- og rateutvikling, sier Ness.
Les også: Satser på Bergen for å komme nærmere en helt egen tørrbulknisje
Tørrbulkindeksen Baltic Dry Index gir et samlet bilde av ratenivået innen tørrbulk. I 2016 nådde den et historisk bunnivå på 290 poeng. Ikke siden 80-tallet har fraktratene vært på samme nivå.
(Artikkelen fortsetter under grafen).
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
– Historisk lav flåtevekst og ordrebok
Flere analytikere har spådd at 2018 blir et vendepunkt for tørrlastmarkedet, men hvor rask økningen kommer til å bli er det uenighet om.
Tidligere i år doblet Seamos Steamship salgssummen da de kvittet seg med et 11 år gammelt tørrbulkskip. Bjørn Bodding hos Clarksons Platou anslo da at etterspørselsveksten for tørrbulkskip økte med rundt 6 prosent fra 2016 til 2017, mens flåten økte med cirka 3 prosent i samme periode.
I en 2016-analyse fra sjøfartsorganisasjonen Bimco kommer det frem at etterspørselen på tørrlastskip vil stige med kun to prosent i året fra 2017 til 2023.
– Vi har forventning om fortsatt positiv utvikling på grunn av historisk lav flåtevekst, og historisk lav ordrebok på denne typen skip – under 6 prosent, sier Ness i Njord Shipping.
En verdensøkonomi i vekst er også en svært viktig årsak til investorenes entusiasme.
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Korte kontrakter
– Helt enkelt skyldes prisøkningen i tørrbulkmarkdet generelt sterkere vekst i verdensøkonomien, som igjen har generert sterk vekst i tonnasjebehovet for bulkskip, forklarte tørrlastanalytiker Bjørn Bodding i januar.
Han pekte på at blant annet Kina har opplevd solid økonomisk vekst i 2017. I følge Reuters vil Kina ende med en vekst på cirka 6,8 prosent i 2017, og prediksjonene for 2018 er satt til 6,4 prosent.
Kina er svært viktig for tørrlastmarkedet, fordi landet står for mer enn 40 prosent av den totale tørrbulk-importen i verden.
Ti av skipene til Njord og Mosvolds rederi er bulkcarriere. Tre av dem er resalgskontrakter for nybygg, hvorav to er levert.
Alle tørrlastskipene er av typen handysize, altså rundt 35.000 dødvekttonn.
Njord beskjeftiger skipene på korte timecharter-kontrakter, som regel fire til seks måneder.
– Vi kjøper skipene og trader skipene i markedet på kortere certepartier for å dra nytte av et forventet høyere marked. Når ratene går opp, går også verdiene opp. Når vi skal selge er en løpende vurdering av fremtidsutsiktene, sier Ness.
Dagens nyhetsbrev
Den ferske konsernsjefen i DEA, Maria Moræus Hanssen, forteller i dag at selskapet står klar med 20 milliarder kroner som skal investeres i Norge fram mot 2021.
Hun trekker fram at flere internasjonale oljeselskaper, som Exxon Mobil og BP, har solgt seg ut eller ned på norsk sokkel de siste årene, og mener derfor at satsingen er spesielt interessant.
– Nå får vi jo nærmest et nytt selskap som blir en stor aktør, og som kan investere mer og ta på seg større oppgaver. Det må jo være en fordel både for partnere og norske myndigheter, sier hun.
Nylig ble det kjent at DEA skal slå seg sammen med den tyske konkurrenten Wintershall. Fusjonen skal etter planen sluttføres i løpet av 2018. Wintershall skal også satse investere 20 milliarder kroner i Norge de neste fire årene, med mandat fra morselskapet, den tyske kjemigiganten BASF.
– Vi har full støtte til å opprettholde et høyt aktivitetsnivå. En sterk og solid eier gir oss mulighet til å fortsette investeringene og tenke langsiktig. Nå blir det min oppgave å sørge for at vi lever opp til den tilliten vi har fått, sa Wintershall-sjef Hugo Dijkgraaf til Sysla i november.
Milliardene skal blant annet investeres i prosjekter som er under utvikling, som Maria, Skarfjell og Aasta Hansteen, samt videreutvikling av Brage-feltet, som Wintershall overtok operatørskapet for fra Statoil i 2014.
Få også med deg:
Monica Førland og Eli Marie Sundt ble sagt opp fra jobben i Aker Solutions under oljekrisen. Nå er de tilbake. Aker Solutions skal ansette opp mot 100 ingeniører i Stavanger, etter å ha nedbemannet flere tusen under oljenedturen.
Nyutnevnt klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) tilbakeviser at utlysningen av 103 nye leteområder bryter med regjeringsplattformen eller Venstres politikk.
Shearwater GeoServices får stor seismikkontrakt med Total og Eni, og skal samle inn oljedata utenfor Myanmar.
Deep Sea Mooring har fått i oppdrag av OMV å fortøye og forankre Oddfjell-riggen Deepsea Bergen, som ligger på norsk kontinentalsokkel.
Med klarsignal fra Petroleumstilsynet vil Statoil etter planen starte boring i februar på Lille Prinsen i lisens 167 med Deepsea Bergen. (Petro)
En langvarig test av Alta-funnet i vår kan avgjøre om Lundin klarer å realisere Barentshav-utbyggingen tross en rekke leteskuffelser i området rundt. (DN)
Norges og Venstres nye klima- og miljøminister Ola Elvestuen lover fortsatt oljeproduksjon og mer nullutslippsteknologi som statsråd. (DN)
Lundin Petroluem tar store tap. Selskapet har meddelt at lønnsomheten i fjerde kvartal 2017 vil være påvirket av visse letekostnader, tap fra eiendelssalg samt negative valutaeffekter. (Finansavisen)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
I våres lanserte selskapet to fossilfrie aksjefond, og nå fjerner Storebrand fossile investeringer også fra sitt største rentefond, opplyser selskapet i en pressemelding. Endringen kunngjøres i forbindelse med toppmøtet «One Planet» i Paris denne uken.
– Fossilfrie strategier er et kraftig verktøy som hjelper oss med å skifte milliarder bort fra investeringer uten fremtid og til attraktive investeringer med positiv klimapåvirkning. Med denne endringen så viser vi en tydelig posisjon innenfor fossilfrie investeringer, sier administrerende direktør Jan Erik Saugestad i Storebrand Asset Management.
Les også: Storebrand har solgt kullaksjer for 750 millioner
I pressemeldingen beskrives fondet Storebrand Global Kreditt IG som «et aktivt rentefond som hovedsakelig investerer i internasjonale bedriftsobligasjoner». Fondet investerer ikke i energisektoren og unngår dermed selskaper som i hovedsak driver med til kull-, olje- og gassutvinning eller relaterte aktiviteter.
Storebrand skriver også at de oppfordrer investorer til å «flytte pengene sine i en mer bærekraftig retning».
Ifjor kastet Oljefondet ut 59 kullverstinger på bakgrunn av det nye kullkriteriet. Dette er positivt, men arbeidet går for tregt, mener Greenpeace. Tidligere generalsekretær i WWF-Norge og nyansatt sjef for Røkkes forskningsskip, Nina Jensen, mener de potensielle klimagevinstene av å la Oljefondet få investere direkte i fornybar energi er enorme.
Også universiteter skal begynne å investere grønnere, og har helt fossilfrie investeringer som mål innen fire år.
