Energistyrelsen i Danmark gir grønt lys til at rørledningen kan føres sørøst for Bornholm og viser til at det er dette alternativet som er mest skånsomt for miljøet og for skipsfarten i området.
Les også: Verdens største skip, med base i Kristiansand, jobber på Nord Stream 2
Nord Stream 2 skal etter planen frakte gass fra Russland til Tyskland, men har høstet krass kritikk fra USA, som hevder at rørledningen er «en gavepakke» til Russlands president Vladimir Putin.
Gassrørledningen vil nemlig gjøre det mulig for Russland å eksportere gass direkte til Tyskland under Østersjøen.
Les også: Derfor har prisen på Norges nest viktigste vare falt som en stein
Bekymringen har blant annet vært at dette vil gjøre det mulig for Russland å øke presset på Ukraina. Det skyldes at russerne ikke lenger vil være avhengige av Ukraina som transittland for gass som går til europeiske markeder.
Danmark har for sin del kommet i klemme mellom to allierte. Mens Tyskland har presset på for å få gassrørledningen ferdigstilt, har USA presset på for å få stoppet den.
Les også: Lave gasspriser er dårlig nytt for Barentshavet
Russland står for 40 prosent av gassen som importeres til EU. Norge følger på annenplass med 35 prosent.
Er gass redningen for et kullavhengig Europa og en bro til fornybarsamfunnet, eller er den bare en del av problemet? Hva vil gass bety for norsk oljebransje i framtiden? Gass har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av.
The post Danmark sier ja til Nord Stream 2 appeared first on SYSLA.
Analyseselskapet Rystad Energy har evaluert samtlige nye oljeinvesteringer siden 2010, og kommet frem til at de fleste investeringene ikke har generert noen form for verdi for oljeselskapene.
– I snitt har prosjektene hatt negativ avkastning, sier Espen Erlingsen, sjef over oppstrømsaktivitet i Rystad Energy, til Sysla.
Les også: Tror oljeservice går inn i resesjon fra neste år
Dermed kan flere år med offshore-investeringer vise seg å ha vært «verdiløse», ifølge analysebyrået.
– Mellom 2010 og 2014 investerte oljeselskapene i rundt 3000 nye oljefelt. Vi estimerer at omtrent 800 ikke har skapt verdi, sier Erlingsen.
Skylder på lav oljepris og høye kostnader
Offshore-investeringene fra lete-og produksjonsselskapene mellom 2010 og 2012 har «så vidt generert noen form for verdi», skriver Rystad i en pressemelding.
Videre skriver analyseselskapet at investeringene mellom 2013 og 2014 ikke har vært verdiskapende i det hele tatt.
– Det er vanskelig å få noen verdiskapning fra prosjektene fra 2014, sier Erlingsen til Sysla.
For at oppstrømsselskapene skal tjene penger på disse prosjektene må oljeprisen øke til 70 dollar per fat, heter det i meldingen. Onsdag formiddag handles et fat olje til 61,50 dollar.
Les også: Tror oljeinvesteringene i Brasil passerer Norge om to år
– Høye utviklingskostnader kombinert med lave oljepriser har begravd profitten på disse prosjektene, sier Erlingsen.
– Prosjektene mellom 2010 og 2014 har ikke skapt verdier på grunn av en dårlig kostnadsstruktur. Feltene fra denne perioden ble godkjent da oljeprisene handlet til over 100 dollar fatet og investeringsaktiviteten var rekordhøy. Disse to elementene førte til økte kostnader innen lete-og produksjonsindustrien, som dro opp utviklingskostnadene, forklarer han.
– Kontantstrømmen er blitt mye bedre
De siste årene har det dog sett langt lysere ut for oljeselskapene. Kostnadsstrukturen i offshoreindustrien endret seg totalt fire år tilbake som følge av lavere riggrater, simplifisering av nye prosjekter og effektivitetsgevinster.
– Med kostnadsendringene fra 2015 frem til i dag er nyere prosjekter i en mye bedre posisjon til å tjene penger enn tidligere investeringer. Det illustrerer hvordan selskaper som investerte gjennom nedgangsperioden i oljeindustrien har klart å skape verdier, selv i en tid med lave oljepriser, sier han.
Dermed vil investeringer som er blitt gjort etter 2015 og 2016 ha en «veldig høy avkastning».
– Vi ser at både økonomien i feltene og kontantstrømmen til offshorespillerne er blitt mye bedre i dag. Det er et godt signal for offshore-verdenen, sier han.
Fremover forventer Rystad en moderat økning i offshoreaktiviteten, mens oljeserviceselskapene fortsatt vil slite som følge av lavere kostnader.
The post Årevis med offshore-investeringer kan ha vært «verdiløse» appeared first on SYSLA.
Statens oljeselskap Petoro har til nå i år overført 78 milliarder kroner til fellesskapet. Det er sju milliarder mindre enn i samme periode i fjor. Fallet skyldtes først og fremst lavere produksjon og priser. I årets tredje kvartal, juli til september, overførte Petoro 19,2 milliarder kroner.
De samlede investeringene så langt i 2019 er på 19 milliarder kroner – to milliarder mer enn i fjor. Det skyldes høy aktivitet og store utbygginger.
Gigant i produksjon
Den aller største utbyggingen er Johan Sverdrup. Nylig startet gigantfeltet produksjonen i Nordsjøen. Det er en milepæl også for Petoro, som er medeier i feltet.
– Utbyggingen har vært en enestående suksesshistorie, som understreker hvilken fantastisk jobb Equinor har gjort som operatør, sammen med resten av partnerskapet, sier administrerende direktør Grethe Moen i en pressemelding.
Petoros samledet olje- og gassproduksjon var 939.000 fat oljeekvivalenter per dag i tredje kvartal, noe som var 13 prosent lavere enn samme periode i fjor.
Hør podkast om Johan Sverdrup:
The post Sju milliarder kroner mindre fra Petoro til statskassen så langt i år appeared first on SYSLA.
Vake, som har utviklet en teknologi som finner skip i satelittbilder, var en av flere oppstartsbedrifter som hadde “speeddate” med investeringsselskapet Horizons Ventures forrige uke.
Selskapet er eid av Hong Kongs rikeste mann, Li Ka-sing, og har tidligere gjort investeringer i tidlig fase i selskaper som Facebook, Skype og Spotify. Sammen med stiftelsen til Li Ka Sing har de gjort tidlig-investeringer for over 350 millioner dollar.
Forrige uke var Horizons Ventures i Bergen for å møte norske oppstartsbedrifter. Hvert selskap fikk et kvarter med de utsendte fra Horizons.
Selskapene som fanger Horizons interesse vil bli kontaktet igjen om fjorten dager, og kan ende opp med større finansielle muskler og et stort kontaktnett i ryggen.
Skipsovervåkning uten ATS
Selskapet Vake, som holder til i Oslo, har laget en teknologi som finner skip i satelittbilder. Særlig er teknologien aktuell for å finne skip som har slått av sporingsverktøyet AIS, som er installert på alle større fartøy.
Mulige kunder er både myndighetsinstanser som Kystvakten og lignende, og større selskaper med virksomhet til sjøs, for eksempel oljeselskaper som må ha full kontroll rundt plattformene sine.
Horizons Ventures ville ikke stille til verken intervju eller bilde. Foto: Bendik Støren
Grunnlegger og forretningsansvarlig i Vake, Thomas Stendahl Leira, mener møtet med Horizons hadde perfekt timing for dem. Selskapet har nå penger til å drive selskapet i ett år til, og kan bruke den tiden på å utvikle en relasjon til investorene.
Les også: Skipsovervåkningsselskap får 100-millionerskontrakt
Han sier møtet med Hongkong-investorene gikk bra.
– Det var veldig tilstedeværende folk, med gode spørsmål og observasjoner. Vi fikk det vi hadde håpet på: at noen med en veltrent bullshit-detektor scannet budskapet vårt. Når det ender i en positiv og fremoverrettet dialog er det veldig gøy, sier han.
Karbonfangst fra Bergen
Compact Carbon Capture, som har sitt hovedkontor på Marineholmen i Bergen, fikk femten minutter med investorene. Bergensselskapet ønsker å hente inn i overkant av 15 millioner dollar, tilsvarende i rundt 140 millioner kroner, i løpet av første halvår 2020, og sier møtet med Horizons var spennende.
– Det virket som de hadde god innsikt i det vi driver med. Jeg håper det vil føre til en videre diskusjon fremover, sier daglig leder Torleif Madsen til Sysla.
Torleif Madsen i Compact Carbon Capture. Foto: Bendik Støren
Selskapet har utviklet en kompakt CO2-fangstteknologi som gjør at renseanleggene blir mindre.
Les også: Internasjonal enighet rydder hinder av veien for CO2-rensing
Madsen sier selskapet er i kontakt med flere investorer. Pengene skal de til det som gjenstår av testing, samt salg og markedsføring, og bygging av et transportabelt demonstrasjonsanlegg som kan testes hos ute hos kunder.
Les også: Norge åpner for å ta regningen for CO2-lagring selv
– Vi er på pilotstadiet, og vet at teknologien virker. Vi mangler kontantstrøm i dag, men samtidig er det ikke fryktelig lenge til vi får det, så vi får se hvordan timingen passer for forskjellige investorer, sier Madsen.
Les også: CO2-rensing sliter med imageproblem
Ambisjonen for selskapet er å redusere investeringskostnaden for CO2-fangst med 50 prosent.
Vindkraft frå Voss
Et annet selskap som fikk noen minutter på enerom med storinvestorene var Voss-baserte Kitemill. Selskapet er for tiden i en prosess for å hente inn 50 millioner kroner, og har allerede en industriell investor som er klar til å gå inn med halvparten. Selskapet ønsker å matche dette med en finansiell investor, for å få inn en miks av perspektiver.
– Horizons passer veldig bra inn i dette. Vi setter pris på å komme til bordet og snakke med alle vi kan, sier Thomas Hårklau, grunder og daglig leder i Kitemill, til Sysla.
Thomas Hårklau, grunder og daglig leder i Kitemill. Foto: Bendik Støren
Har sier selskapet er i kontakt med flere interessenter, og håper å lande investeringen så fort som mulig.
Les også: Lager vindkraft uten vindmøller. Voss-selskap får 24 millioner av EU.
– Det å få inn en ny investor er litt som å gifte seg, så en må vite at kjemien stemmer. Men det var god kjemi her, så det er en god start, sier han.
Les også: Google-drage krasjet under testflyging
Han sier selskapet nå har utviklet det meste av teknologien, og at det som gjenstår nå er industrialisering av produktet. Det koster penger, og tar tid, men har mindre risiko. Selskapet vil også gå fra syv til tolv ansatte innen det neste halvåret.
Batteri fra Stavanger
Stavanger-baserte Beyonder, som lager batterier, fikk også møte investorene.
Selskapet har nylig hentet inn 20 millioner kroner. I første kvartal 2020 vil de hente inn ytterligere 150 millioner kroner, i en kombinasjon av egenkapital og annen finansiering.
– Det gjelder å gjøre et godt inntrykk der og da, og få de til å fange interessen for prosjektet. Vi er i en fase nå der vi prøver å åpne nye dører hele tiden. Vi jobber bredt for å sikre denne emisjonen, sier daglig leder Svein Kvernstuen til Sysla.
Bjarte Magnussen og Svein Kvernstuen i Beyonder. Foto: Bendik Støren
Selskapet bygger nå et produksjons og utviklingssenter på Forus utenfor Stavanger, der de skal produsere 300.000 battericeller i året. Denne satsingen skal nå finansieres, og Horizon kan være aktuelle her, sier Kvernstuen.
I tillegg vil selskapet å bygge en fullskala fabrikk i Norge. En slik beslutningen vil bli tatt i 2021, og selskapet ønsker å ha fabrikken i drift innen 2023. Det vil bli en milliardinvestering, sier Kvernstuen.
Beyonders hovedprodukt er et batteri som er en hybrid mellom et vanlig batteri og en såkalt superkondensator. Der et vanlig batteri kan holde mye energi, men har begrenset overføringsevne, kan en superkondensator lades opp og ut veldig fort, men har dårligere evne til å holde på energien.
Beyonders hybrid skal ta gode egenskaper fra begge deler, slik for eksempel en ferge skal kunne lades på to minutter og likevel komme seg helt over fjorden.
Energikuler fra Trøndelag
Heimdall Power, som lager sensorer til strømnettet, har akkurat fått med seg BKK, Lyse og Hafslund ECO på laget som investorer. I neste investeringsrunde, om 18-24 måneder, vil være snakk om en investering på rundt 100 millioner kroner. Da vil en investor som Horizons kunne passe bra, sier daglig leder Brage Johansen.
– Vi skal bli en global aktør, og snakker antakelig om hundre tusener av sensorer. Jeg tror det er få selskaper fra Norge som har et slipt potensial, sier Johansen.
Brage Johansen i Heimdall Power. Foto: Bendik Støren
Heimdall Power, som har utspring i Steinkjær og med ansatte både i Norge og Tyskland, lager kuler som festes på høyspentlednigner og overvåker tilstanden på nettet. Dette åpner for en helt annen utnyttelse av strømnettet, som i dag driftes uten direkte overvåkning av kapasiteten på linjene.
I snitt vil for eksempel det amerikanske nettet kunne øke kapasiteten med 25 prosent, sier Johansen. Det kommer godt med når samfunnet blir stadig mer elektrifisert.
Selskapet gjør nå sine første installasjoner i Norge, Sverige og Frankrike, og leverte nettopp sin første kommersielle installasjon i Tromsø.
Vi bygger nå en større teknisk og kommersiell organisasjon, og skal begynne så smått å erobre verden, sier Johansen.
Unik mulighet
Møtene var del av Norway Investor Summit 2019, arrangert av Acceler8 og ledet av Silje Vallestad.
Leira i Vake mener Norge trenger slike tiltak som kan bringe oppstartsselskaper i kontakt med potensielle investorer. Noe av det vanskeligste for en oppstartsbedrift er nettopp å komme i en posisjon til å fortelle budskapet sitt til investorer, sier han.
Et av selskapene Horizons har investert i er Impossible Foods, som lager kunstig, plantebasert kjøtt.
– Horizons sto frem tidlig som det beste investeringsfirmaet i Asia for oss. De er en veldig lidenskapelig organisasjon, sier Nick Halla, konserndirektør for internasjonale kunder og dagligvare i Impossible Foods til Sysla.
Det finnes riktig nok ikke veldig mange som investerer i selskaper i tidlig fase i Asia, vedgår Halla, men understreker at Horizons hadde høy troverdighet.
Nick Halla, konserndirektør for internasjonale kunder og dagligvare, Impossible Foods. Foto: Bendik Støren
Han sier Horizons ser etter visjonære investeringer, og råder norske selskaper til å tenke stort.
Horizons gikk inn i Impossible Foods i 2014. Etter den siste finansieringsrunden i år verdsettes nå selskapet til to milliarder dollar.
The post Disse fikk møte selskapet til Hongkongs rikeste mann appeared first on SYSLA.
Nylig forsøkte SVs Lars Haltbrekken å få svar på om Martin Linge-utbyggingen blir lønnsom for den norske staten. På et skriftlig spørsmål til olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg, kan minister Freiberg ikke svare på dette.
Men han skriver at med en internrente før skatt på 2,21 prosent over levetiden, er det beregnet en positiv avkastning på investert kapital ved en oljepris på over 61 dollar fatet.
«Linge-feltets samlede inntekter forventes å overstige summen av akkumulerte investerings- og driftskostnader i løpet av 2025», skriver Freiberg.
Martin Linge-feltet i Nordsjøen er et olje- og gassfunn som ble gjort i 1978. Equinor ble operatør for Martin Linge-feltet i mars 2018. Foto: NORSK PETROLEUM
– Har fulgt opp Linge
Men som Lars Haltbrekken påpeker, er denne beregningen sett fra når operatør regner med avkastning på investeringer – men om Staten og samfunnet går i overskudd er noe annet.
Når Aftenbladet spør departementet om hvorfor Freiberg ikke kan svare på dette, vises det igjen til når operatøren kan forvente at de samlede inntektene antas å overstige investerings- og driftskostnader.
«Hvilken lønnsomhet utbygging vil oppnå vil man først vite etter at produksjonen er avsluttet. Det er rettighetshaverne som har ansvar for gjennomføring av utbygginger på norsk sokkel. Myndighetene kan gi viktige bidrag for å bidra til god erfaringsoverføring fra utbygging til utbygging og mellom selskaper for derigjennom å bidra til å redusere sannsynligheten for kostnadsoverskridelser og forsinkelser i nye utbyggingsprosjekter. Flere tiltak er gjort de siste årene for å legge enda bedre til rette for slik erfaringsoverføring. Departementet har fulgt opp Linge-utbyggingen innenfor rammen av den veletablerte rollefordelingen i sektoren og fastlagt petroleumspolitikk.»
Fellesskapet dekker for rundt 90 prosent av overskridelsene for Martin Linge. Foto: Equinor
Fellesskapet betaler
– Vi får ikke noe klart svar på om og når feltet blir lønnsomt for den norsk staten. Dette er Goliat-saken om igjen. Goliat kan bli lønnsomt for oljeselskapet, men ulønnsomt for det norske samfunnet, som har dekket opp for overskridelsene av prosjektet, konstaterer Lars Haltbrekken og understreker alvoret:
– I praksis kan et felt med store overskridelser være god butikk for utbygger, men ulønnsomt for Staten.
Haltbrekken sikter til at om lag 90 prosent av overskridelser som Martin Linge-utbyggingen og Goliat-sprekken representerer, belastes norske skattebetalere. Mens Goliat-sprekken var på om lag 20 milliarder kroner, har Martin Linge-prisen nesten doblet seg og sprekken er nå på 25,7 milliarder kroner (2019-kroner).
Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg kan ikke svare på om Staten vil tjene penger på Martin Linge-utbyggingen. Foto: Jarle Aasland
Equinor vet ikke
Equinor kan ikke svare på om og når Martin Linge-utbyggingen blir lønnsomt for det norske samfunnet, men viser til Olje- og energidepartementet. Noe svar på om Martin Linge i løpet av levetiden blir lønnsomt for Staten kan heller ikke Oljedirektoratet gi til Aftenbladet.
«Endelig lønnsomhet ved en utbygging avhenger av mange faktorer – som kostnader, priser på olje og gass og hvor mye ressurser som hentes ut. Dette er forhold en først kjenner endelig resultat av etter at produksjonen er avsluttet», skriver Oljedirektoratet som viser til plan for utbygging og drift for hvilke vurderinger som ble gjort på forhånd.
Og i den står det følgende:
«Basert på operatørens beregninger, anslag gjort av Oljedirektoratet og vurderinger gjort av Petroleumstilsynet fremstår utbyggingen av Martin Linge-feltet som et samfunnsøkonomisk lønnsomt og tilstrekkelig robust prosjekt….»
På spørsmål om hvordan Oljedirektoratet har fulgt opp utbyggingen underveis, skriver Oljedirektoratet:
«Oljedirektoratet har, innenfor den veletablerte rollefordelingen i sektoren, fulgt opp prosjektet gjennom møter og dialog med utbygger underveis og ved ulike milepæler. Formålet med denne aktiviteten er å bidra til god erfaringsoverføring i næringen.»
Lars Haltbrekken er ikke fornøyd med de mangelfulle svarene om Martin Linge-utbyggingen vil bli lønnsom for Staten.
Bekymret for felleskassen
Men at fellesskapet taper penger på oljeutbygginger som sprekker med flere titalls milliarder kroner, bekymrer SVs Lars Haltbrekken. Han er ikke fornøyd med de mangelfulle svarene og vil følge denne saken videre. Han er tydelig på at Martin Linge-utbyggingen lider av manglende kontroll og oppfølging underveis.
– Utbyggingen viser igjen behovet for å gjøre økonomiske analyser av olje- og gassprosjekter i lys av en verden som skal nå klimamålene. En verden som skal fristille seg fra fossil energi, kan forsterke den negative spiralen for prosjektene, sier Haltbrekken.
– Hvordan følger dere opp videre?
– Vi kommer til å stille flere spørsmål. Her skal vi prøve å få svar fra statsråden. Dette viser behovet for å få en skikkelig samfunnsøkonomisk vurdering av nye olje- og gassprosjekt sett i lys av Parisavtalen – klimamålene som verden skal ha nå. Når verden skal fri seg fra fossil energi, vil olje og gass miste verdi. Da er det utrolig viktig at vi har et godt grunnlag for de beslutninger vi skal ta framover, sier han.
The post Ingen vet om Martin Linge blir lønnsomt for Staten appeared first on SYSLA.
Saken oppdateres…
Aibel har blitt tildelt en kontrakt av betydelig størrelse fra Equinor og SSE Renewables, som skal utvikle verdens største havvindpark på Dogger Bank-området i Nordsjøen, skriver selskapet i en pressemelding.
Kontrakten skal være på minst 2,5 milliarder kroner.
Omformerplattformene skal installeres på Dogger Bank på britisk sektor i Nordsjøen, omtrent 130 kilometer nordøst for Yorkshire i England.
– Dette er en viktig strategisk milepæl for Aibel. Med denne utmerkelsen bekrefter vi vår posisjon som en foretrukket leverandør i det europeiske havvindsegmentet og styrker vår rolle i den pågående transformasjonen av energibransjen, sier konsernsjef i Aibel, Mads Andersen.
Plattformene skal leveres til prosjektene Creyke Beck A og Creyke Beck B, med en opsjon på en tredje plattform, Teesside A.
De tre prosjektene vil ha en kombinert kapasitet på opptil 3,6 GW, noe som gjør Dogger Bank til den største havvindparken i verden. Vindparken vil produsere nok energi til å dekke behovet til over 4,5 millioner hjem årlig.
The post Aibel vinner milliardkontrakt med Equinor og SSE appeared first on SYSLA.
– Vi har aldri hatt høyere volumer innenfor oppdrett, salg eller fôrproduksjon. Dette resulterte i den høyeste omsetningen i et tredje kvartal noensinne, sier konsernsjef i Mowi, Alf-Helge Aarskog, i en pressemelding onsdag morgen.
Selskapet leverte en rekordhøy omsetning på 1.023 millioner euro i tredje kvartal 2019, opp fra 990 millioner euro i samme periode i fjor.
Samtidig meldte Mowi om et operasjonelt driftsresultat på 148 millioner euro, mot 207 millioner euro i tredje kvartal 2018. Tidligere i oktober varslet oppdrettsgiganten om at driftsresultatet for kvartalet ville komme på rundt 146 millioner euro.
– Mer utfordrende enn normalt
– Tredje kvartal har vært mer utfordrende enn normalt for vår oppdrettsvirksomhet, sier Aarskog i pressemeldingen.
Mowi peker på lavere priser og høyere oppdrettskostnader grunnet biologiske utfordringer som årsaket til at driftsresultatet falt mot fjorårets tredje kvartal.
I tredje kvartal i år var eksportprisen for norsk laks 12,8 prosent lavere enn i samme periode i fjor, skriver Mowi. Samtidig falt prisene rundt 6 prosent i Chile.
Slaktet 117.000 tonn laks
Totalt slaktevolum i kvartalet endte på 116.989 tonn, opp fra 109.896 tonn i samme periode i fjor. Mowi-ledelsen sikter nå mot enda høyere slaktevolum neste år.
– Vi forventer å fortsette veksten i slaktevolumer fra 430 000 tonn i år til 450 000 tonn neste år, sier konsernsjef Alf-Helge Aarskog.
Selskapet legger til at de har sterke markedsutsikter og har en solid finansiell posisjon fremover.
Mowi vil betale et utbytte på 2,60 kroner per aksje.
Hør siste episode av Det vi lever av her:
?
The post Rekordhøy omsetning for Mowi appeared first on SYSLA.
Oljeleverandøren Weatherford har bak seg en rekke tøffe år. I fjor ble det et underskudd før skatt på 361 millioner kroner i Norge. Inntektene falt fra én milliard til 838 millioner kroner. I toppåret 2014 var tilsvarende tall 1,5 milliarder kroner.
Bare ett av de siste seks årene, i 2015, har selskapet bokført positivt resultat. Det samlede underskuddet siden 2013 har vært 732 millioner kroner.
Nedbemanning
“Oljeservicebransjen er fortsatt inne i en utfordrende periode, selv om operatørselskapene nå har økt investeringene noe og en ser en forsiktig optimisme,” skriver Weatherford Norge i sin årsrapport.
Norgessjef Geir Egil Møller Olsen ønsker ikke å kommentere 2018-tallene. Han henviser til selskapets hovedkontor i Houston, som ikke har besvart Syslas henvendelse.
Oljeleverandør sliter med å tjene nok penger
Weatherford leverer produkter og tjenester knyttet til boring på norsk sokkel og har hovedkontor på Forus. Selskapet hadde rundt 330 ansatte i Norge i fjor og har hatt flere nedbemanninger de siste årene.
“Store variasjoner i aktivitetsnivået representerer utfordringer relatert til bemanningsnivået og kompetanse,” skriver selskapet i årsrapporten.
Hør podkast om oljeleverandører som fortsatt sliter:
?
Konkursbeskyttelse
Også globalt sliter Weatherford. I mai søkte konsernet om konkursbeskyttelse under amerikansk lov, såkalt Chapter 11. Selskapet er nå inne i en finansiell restrukturering for å komme ut av uføret.
Det er imidlertid ikke ventet at dette vil få direkte følger for den norske virksomheten. Det er ventet at både morselskapet og alle underliggende virksomheter vil klare å innfri sine framtidige forpliktelser.
“Konsernledelsen venter derfor at alle underliggende selskap vil fortsette driften som før,” står det i årsrapporten.
“Det er ventet at konsernet kommer fram til en gjeldsordning, og styret mener at Chapter 11-prosessen ikke vil ha vesentlig negativ innvirkning på Weatherford Norges daglige operasjonelle drift,” står det videre.
var _mqRT = _mqRT || [];
_mqRT.push(['initRT_Info', 'rtInfo_7370', '100189622S1',{graph:true,finance:true,shareholders:false,roles:false}]);
(function () {
var rtScript = document.createElement('script'); rtScript.type = 'text/javascript'; rtScript.async = true;
rtScript.src = 'https://www.regnskapstall.no/widget/js?v=1.0';
var s = document.getElementsByTagName('script')[0]; s.parentNode.insertBefore(rtScript, s);
})();
The post Tre strake år i minus for oljeleverandøren Weatherford appeared first on SYSLA.
Han er på vei opp bakken. Motorduren gir bass til den lyse sensommeren.
I det den grønne traktoren runder hjørnet, ser du at den korngule åkeren nedenfor har hvite prikker strødd utover seg.
Hvitpakkede vinterfôrpakker å gnage på når vinteren kommer.
Du sår. Du høster. Livet er en kjede av valg og tilfeldigheter, en rekke av konsekvenser som leder deg til døden, livets forglemmelse, legemets forråtnelse, og så blir du jord.
Av jord, til jord, alt du skulle fått gjort.
Han åpner traktordøren, hopper ned. Solen er lys og skygge.
Han er bekymret. I går var det valg, han ble valgt inn i bystyret i Trondheim igjen, sist gang var i 2003, Senterpartiet er på frammarsj og nestlederen er med.
Men i kveld skal regnet komme og så skal det fortsette i to uker. Nå må kornet inn. Låvedøren er åpnet. Han rygger tilhengeren inntil, tømmer den, tusenvis av rislende byggkorn seiler inn i tørkerommet, støvet står rundt dem der de sklir etter hverandre, funkler i sollyset, poserer i sakte film.
Nå skal kornet ligge her og tørke, til det er klart for mølla. Låvedørene lukkes. Ola Borten Moe ser opp. Dongeribukse, slitte joggesko, skitten, hvit T-skjorte under ei fleecejakke.
Den tidligere olje- og energiministeren ser på klokka.
– Vi rekker kaffe.
Klassekampen får noen sitater mens hengeren kjøres i posisjon. Foto: Marie von Krogh
Noe blir til olje
Skjefstad vestre. Gården ligger med utsikt over Gaula, elva ender i Trondheimsfjorden like nedenfor, bak de hvite rundballene på åkeren.
Han har vært bonde siden 1992, fortsatte å være bonde mens han var stortingsrepresentant, statsråd, innovasjonsdirektør og nå altså olje-gründer.
Ola Borten Moe var med på å etablere Okea i 2015 og er kommersiell sjef. Nylig ble det klart at han skal få opplæring som plattformsjef, og gå i ordinær rotasjonsordning, på Draugen-plattformen i Norskehavet i vinter.
Les også: Kjøpte plattform til 4,5 milliarder – usett
– Jeg vil få innsikt som det er en fordel at flere i hovedledelsen i selskapet har. Jeg vil også bli kjent med dem som jobber i Okea på en helt annen måte og det ser jeg fram til.
Okea økte med 3600 prosent
Ikke alt blir til jord når det dør. Noe blir til olje. Og så blir det til et oljefelt, en porøs undergrunn som kan tappes dråpe for dråpe.
Et oljefelt gjør noe med økonomien til et selskap. Okea økte sine inntekter i andre kvartal – altså april, mai og juni – fra 28 millioner kroner i fjor til over 1042 millioner kroner i år.
En økning på 3600 prosent. Du skal være god bonde for å få noe til å vokse så mye.
Han henter noen kopper med kaffe, en skål med sjokolade. Katten smyger seg under bordet, videre inn i de dype skyggene sola har sølt på tunet.
Snart er det av gårde til mølla på Byneset. Han må rekke dit i tide, han var heldig og fikk ordnet seg, bøndene ser regnet komme og ringer desperat for å få plass.
Yme
Ennå er det tid. Vi rekker en tur innom Yme-feltet sør i Nordsjøen. Lenge var oljefeltet regnet som en av de største skandalene i norsk oljebransje. En helt ny plattform i så dårlig stand at den måtte skrotes.
Så kjøpte Okea seg inn i prosjektet. Nå skal feltet bygges ut med å bruke en flyttbar plattform, og produksjonen skal begynne til våren.
Han er stolt her han sitter på terrassen på Skjefstad vestre. Egentlig var prosjektet dødt, milliarder tapt, forsvunnet i ingenting.
– Vi har klart å snu prosjektet. Vi fikk overtalt de andre eierne til å være med. De hadde tapt mye penger på prosjektet, og Yme hadde et dårlig omdømme. Nå blir det arbeidsplasser og verdiskapning i ti år framover. Det er jo egentlig en ganske god historie.
– For Okea?
– Både for Okea og for Norge.
Han visste at ting er større når en kommer offshore. Men det har slått ham, igjen, at utvinning av olje og gass er gigantiske investeringer.
– I første omgang er investeringene på Yme-feltet åtte milliarder kroner. Innen landbasert industri er det nesten ingen investeringer som er i nærheten av dette. Likevel ser vi at gang på gang går mye av det som skjer på sokkelen under radaren når det er snakk om verdiskapning og sysselsetting.
Ola Borten Moe er blitt lærling på sin egen plattform. Foto: Signe Dons
Oljemagnat!
Han vil videre. Bonden kan ikke hvile. På vei mot traktoren sammenligner han arbeidstidsordningene i landbruket med de i oljebransjen.
– Uten å fornærme noen tror jeg det må være mulig å si at både arbeidstidsordningene og avlønningen er noe bedre i oljen enn i landbruket, ler han.
Fortsatt er det sol, men værmeldingen lover regn. Alle vil til mølla, men det hjelper ikke å være førstemann hvis du ikke har booket tid, for nå er det fullt.
Så er den grønne traktoren på vei ned bakken fra gården, forbi åkrene med kortklippet korn, forbi de hvite rundballene som ligger strødd omkring som sukkerstrø, men fortsatt er det mer korn igjen og snart kommer regnet.
På mølla vet de alt om regn. På pc-skjermen følges bygene live. På mobilen ringer bøndene konstant.
Ola Borten Moe har ordnet seg. Han har tid. Nå drikker han kaffe og lurer på hva møllesjefen bruker for å holde mølla i gang.
– Fyringsolje, svarer Håvard Winther Storler, daglig leder på Fiskå Mølle Trøndelag.
– Har du vurdert noe annet, spør Moe, og det er fristende å foreslå vindmølle, men møllerens telefonen ringer igjen og inn gjennom døra kommer en annen kar.
– Gratulerer med valget, Ola! Jeg stemte ikke på deg, men på de andre på partilista, sier Håvard Hanger.
De to bøndene hilser og smiler. De kjenner hverandre godt.
– Jeg vil ha mer klima og miljø. Og Ola har ikke akkurat troverdighet i klimasaken, oljemagnaten!
Ola Borten Moe er egentlig ute av døra, for nå er det hans tur, så snur han.
– Så du mener at det ikke går an å holde på med olje og være opptatt av klima? Jeg er uenig, Håvard.
På mølla på Byneset har Håvard Winther Storler det travelt. Ola Borten Moe har sikret seg tid. Foto: Marie von Krogh
Perfekt for en bygdesnekker
Den grønne traktoren svinger seg gjennom det duvende landskapet med tom henger, en golfspiller svinger kølla på golfbanen, den hvite ballen forsvinner mot himmelen, mot sola, men ingen svev varer evig og snart kommer regnet.
Hjemme på gården holder skyggene pusten.
Inne skjenker han i mer kaffe. Pulveret løser seg opp i det varme vannet, han setter koppene ned på den ene enden av det lange kjøkkenbordet i tre, setter fram skålen med sjokolade.
Nylig ble det klart at den amerikanske oljegiganten Exxon Mobil selger seg helt ut av norsk sokkel og dermed føyer seg inn i rekken av store selskap som ikke vil satse i Norge lenger.
At mindre selskap er på full fart inn på norsk sokkel, mens gigantene trekker seg ut, har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Han tror ikke det er over. Han tror det kan bli mer Okea framover.
– Flere av de store, multinasjonale selskapene ser at de ikke har samme muligheter i Norge lenger. De er på jakt etter volum. De vil ha store prosjekt. Men det betyr ikke at det ikke er rike muligheter på norsk sokkel framover, noe Okea er et uttrykk for. Jeg sammenligner oss gjerne med en bygdesnekker. Du ringer sannsynligvis ikke Skanska hvis du skal bygge deg en garasje, ikke fordi de ikke kan, men fordi de satser på større jobber. Da passer det bedre å ringe bygdesnekkeren. Og på samme måte er det med norsk sokkel, hvor de lettbeinte og spesialiserte selskapene vil få en større rolle.
Midt i juni gikk Okea på børs. Det thailandske, statseide BCP er fortsatt største eier med nesten 47 prosent av aksjene.
– Vi har en langsiktig og forutsigbar eier som er opptatt av denne industrien. For oss er det en stor fordel, fordi da er vi ikke i spill på samme vis. Og så har vi tilgang på penger hvis vi har noen gode prosjekter.
Du trenger tilgang på kapital
Han har gått inn med rundt to millioner kroner av egne midler i Okea så langt.
– For meg var det mye penger å stille med. Det har vært veldig fascinerende. Vi har jo fått det til. Vi har seks stykker som startet selskapet i 2015, og da hadde vi ingen inntekter. Nå er vi 200 ansatte og har en omsetning på 3,5 milliarder kroner. Og det er ikke så verst, selv om vi ikke akkurat er kjempestore innen olje og gass.
Så Okea har blitt ikke helt ubetydelig, som han sier. Det har vært en del av motivasjonen, bygge noe, bygge noe her, i Trøndelag. Nå har de et hovedkontor i Trondheim, med alt som følger med av finansfolk og jurister.
Han har jobbet med politikk lenge, vært folkevalgt og statsråd. Men å være med på å starte opp et oljeselskap har gitt ham innsikt i ting han ikke ante noe særlig om.
– Ta for eksempel kapitalmarkedene – at du trenger tilgang til mye penger. Næringslivet fungerer ikke uten tilgang på kapital, da stopper ting opp.
– Har det gjort at du har endret politisk syn på noe?
– Nei. Men politikk må være basert på kunnskap. Da er det bra at politikere jobber i næringslivet.
Så har det slått ham at det motsatte også er viktig: Næringslivet mangler politisk kompetanse. Da bruker de dyre rådgivingsselskap i stedet.
– I et så åpent samfunn som det norske burde det være mulig å forholde seg til politikere uten å måtte bruke slike rådgivere.
– Og nå er du klar for enda mer politikk?
– Nå er jeg inne i bystyret i Trondheim og nestleder i Senterpartiet. Det er bra, det.
På vei til oljejobben. Foto: Marie von Krogh
Vindkraft for olje
Diskusjonen på mølla slipper ikke helt taket i ham. Han har ikke troverdighet i klimasaken, ble det sagt. Oljemagnat!
Ola Borten Moe drikker litt pulverkaffe, rister lett på hodet, kan lett konstatere at det ikke er mye skryt å få på klimafronten.
Han mener det er urettferdig.
Ta nå oljefeltet som Okea driver. Draugen er et gammelt felt, med en produksjon som er langt lavere nå enn da den var på topp noen år etter oppstarten i 1993. For oljefelt fungerer gjerne slik – produksjonen når raskt toppen, med de fatene som er enklest å produsere, og så kommer den såkalte haleproduksjonen.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Denne haleproduksjonen gir også mer utslipp for hvert fat olje, sammenlignet med da produksjonen var på topp.
Shell skulle drive Draugen til 2027. Okea skal produsere olje der til 2034, sju år ekstra, minst, fordi Borten Moe tror de skal klare å holde det gående til etter 2040.
– Med et så langt perspektiv har vi også en helt annen motivasjon for å få ned utslippene fra feltet. Investeringene kan skrives ned over langt flere år, så bildet blir et helt annet.
Planen er å kutte utslippene fra Draugen-plattformen ved å bruke kraft fra land.
– Noen var framtidsrettede og sørget for utbygging av vindkraft på trøndelagskysten. Dermed er tilgangen på strøm fra land veldig god. Dette vil gjøre at vi kan kutte utslippene med 200.000 tonn CO?.
Så var det Håvard på mølla. At Ola ikke har klimatroverdighet fordi han holder på med olje.
Han tenker på at 200.000 tonn CO? årlig tilsvarer utslipp fra 70.000 biler. At et slik enkelt tiltak faktisk leverer kutt som monner, at du skal sette opp ganske mange bomringer for å få til det samme.
– I Norge er det blitt sånn at olje og gass ikke går sammen med klima. Men så er det faktisk sånn at vi leverer kutt som faktisk monner.
Han setter kaffekoppen ned, løfter blikket.
– Likevel er det ikke noe skryt å få.
Han åpnet for omstridt vindkraft
– Hvem var så flink å legge til rette for vindkraftutbygging langs trøndelagskysten?
– He, he, artig at du tok den.
Han skal ikke ta hele æren selv. Senterpartiet satt med olje- og energiministeren fra 2005 til 2013, da Ola Borten Moe ble den foreløpig siste etter at Erna Solberg og de blåblå tok over.
– Utgangspunktet var at det var behov for mer energi. Vi sørget for å styrke strømnettet og fikk bygget vindkraft.
– Vindkraft på trøndelagskysten er ikke så populært for tiden?
– Nei, men all energiproduksjon medfører inngrep i naturen. Vi har alltid hatt konflikter i Norge knyttet til energi, bare tenk på vannkraft. Så er det noen som tror av vindmøller til havs ikke vil medføre konflikter. Jeg registrerer at fiskerne var raskt ute etter at Equinors planer for utbygging i Nordsjøen ble lagt fram.
Han bremset samtidig havvindsatsing
– Noen mener du satte en stopper for mye utvikling av flytende vindmøller mens du var olje- og energiminister?
– Forskningsbiten fortsatte. Men det var en veldig kostbar energi, med en absurd pris. Det ser vi jo fortsatt. Equinor er avhengig av betydelig støtte fra Enova for å vurdere utbygging i Norge. Men for all del – det er veldig spennende det som skjer nå med flytende havvind i Norge. Sokkelen er et naturlig sted å starte, fordi betalingsviljen er høy for kraft offshore.
Samtidig mener Borten Moe det er lurt å ta steg for steg.
– Skal vi nå våre mål om elektrifisering av Norge for å redusere klimagassutslippene våre, må vi øke kraftproduksjonen ytterligere i framtiden. Det kommer ikke til å skje uten at det vises. Jeg mener det er klokt å gjøre det etter hvert som vi eventuelt trenger det, og ikke bygge ned norsk natur for å eksportere til Europa.
Nå nærmer det seg en ny runde til mølla. Kornmølla, den som går på fyringsolje. Ute skinner sola som ingenting er i ferd å skje. Den hvite t-skjorten er ikke like hvit som den var, dagen har satt sitt spor og ennå er det mye som skal gjøres før det blir kveld og regnet kommer.
Nyvalgt inn i bystyret i Trondheim. Tilbake på jobb kommer gratulasjonene. Foto: Marie von Krogh
Ikke for å bli rik
Han har en melk med jordbærsmak i den ene hånden, en yoghurt med korn i den andre. Blå blazer, lyseblå skjorte, mørk bukse.
I Okeas hovedkontor i Trondheim sentrum gratuleres han med valgresultatet. Han får skryt fra nabopulten i kontorlandskapet, for sommerfesten for Okea-gjengen hjemme på gården, for førjulsturen med hest og kjerre og juletrehenting i skogen for ansatte med barn.
En ny dag. Han kom i mål med kornet. Dessuten ble ikke regnværet så ille som meldt.
Ennå er han ikke blitt rik på investeringen i oljeselskapet. De fem prosentene han eide ved oppstart, er nå nede i omtrent 0,5 prosent, samtidig som verdien til selskapet har vokst.
Nå er markedsverdien av Okea på rundt to milliarder kroner. Med videre vekstplaner, kan oljeinvesteringen kaste godt av seg for Ola Borten Moe.
Men hovedmotivasjonen med å starte et oljeselskap har ikke vært å tjene store penger, bli rik.
– Nei, det har ikke vært driveren min. Vi ønsker å få til noe nytt og viktig som kan bety noe. Og så skal vi selvfølgelig skape verdier, både for samfunnet og aksjonærene våre.
Videomøte venter
Det er på tide å avslutte. Et videomøte venter.
Nyvalgt inn i bystyret i Trondheim. Fortsatt nestleder i Senterpartiet, i Okea-ledelsen i Trondheim, snart i rotasjon ute i Norskehavet.
Alltid bonde. Noe håndfast, jordfast, du sår, du høster.
– Og så er det nå en gang sånn at jeg er så barnslig at jeg liker store maskiner.
The post Når regnet kommer, vet Ola Borten Moe at han må være ferdig appeared first on SYSLA.
De nye utslippsreguleringene, IMO 2020, skal igangsettes fra nyttår. Nå melder imidlertid flere rederier at de vil gå langt ut i 2020 før de får installert eksosrensere på sine skip, såkalte «scrubbere»
De nye reglene setter en ny standard for hva skip kan slippe ut av visse gasser, og det er særlig mengden svoveloksider (SOx), som det fokuseres på. Totalt skal mengden svovelutslipp reduseres med omtrent 80 prosent, fra 3,5 vektprosent ned til 0,5 vektprosent.
For å nå de nye utslippsbegrensningene installerer mange rederier scrubbere i sine skip.
Det er tradewinds som først meldte om saken.
Store forsinkelser
– Mindre enn halvparten av de planlagte ettermonteringene på store oljetankere har blitt gjennomført, sier oljetanker-analytiker, Anoop Singh, til Tradewinds.
Han sier videre at det vil gå langt ut i neste halvår før ettermonteringene finner sted. Det er omtrent 80 VLCC-er (Very Large Crude Carrier) som ikke enda har gått inn til planlagt montering.
Det er to grunner til dette, i følge Singh.
Store forsinkelser på verftene som gjennomfører monteringen
At rederier avventer monteringen for å få med seg de sterke ratene i markedet
Han mener at 90 prosent av skipene har brukt mer enn fire uker på å ettermontere, som rederiene og verftene først meldte at monteringen vil ta. Årsaken til dette
— Alternativkostnaden for skipene å ettermontere nå, kan være en av færre skip går inn for ettermontering, sier Singh.
Kutting av utslipp i skipsfart er et stort tema, og dette har vi diskutert i Det vi lever av. Hør den her, eller der du ellers hører på podkaster!
The post Oljetankere avventer grønn ettermontering på grunn av sterke rater appeared first on SYSLA.
