Aktivister både fra Bellona og Natur og Ungdom er på vei ut i båt.
– Vi venter å ankomme stedet i kveld og er dermed framme i god tid før oljeriggen kommer, sier Bellona-leder Frederic Hauge til NTB.
Boreriggen West Hercules satte lørdag kursen nordover for en prøveboring nær Trænarevet. Ifølge Hauge vil riggen ankomme i løpet av natten eller onsdag morgen.
Det er undersøkelsesbrønn 6611/1-1 i utvinningstillatelse 896 i Norskehavet som West Hercules er på vei til. Det er DEA Norge AS som er operatør.
Avslag på klage
Natur og Ungdom, Bellona, Norges Miljøvernforbund (NMF) og Norges Kystfiskarlag vant ikke fram med sin klage på et vedtak om å tillate prøveboring nær Trænarevet på Helgeland.
Mandag ble det kjent at Klima- og miljødepartementet opprettholder Miljødirektoratets tillatelse etter forurensningsloven for letebrønnen Toutatis i Norskehavet.
Direktoratet har tidligere konkludert med at boringen er planlagt gjennomført innenfor gjeldende regelverk.
Bellona-Hauge provosert
– Etter en omfattende saksbehandling og faglig gjennomgang finner departementet at det ikke er grunnlag for å kunne omgjøre den beslutningen, sa klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).
Denne uttalelsen provoserer Hauge.
– Vi har et behov for å markere at det i denne saken har gått skikkelig galt. Vi ble ikke akkurat mindre provosert av Elvestuens uttalelser, sier Hauge.
The post Bellona aksjonerer mot oljeinstallasjon ved Trænarevet appeared first on SYSLA.
Undersøkelsesbrønnen 32/4-3 S nær Troll-feltet i nordsjøen er tørr, det melder Oljedirektoratet tirsdag morgen.
Det var Equinor Energy AS som var operatør av utvinningstillatelsen, 921, og det var boreriggen West Hercules som ble brukt i boreforsøket.
Brønnen ligger omtrent 30 kilometer sørøst for Troll-feltet og 60 kilometer nordvest for Bergen.
Det primære letemålet var å påvise petroleum i øvre jura reeservoarbergarter og det sekundære målet var å påvise gass i midtre og nedre jura.
Oljedirektoratet melder at Equinor i det primære målet traff 155 meter mektige reservoarbergarter i Sognefjordformasjonen med om lag 115 meter sandstein av god til meget god reservoarkvalitet.
Selv om brønnen ikke ga Equinor det ønskede funnet av energiressurser, har det imidlertid blitt samlet inn «omfattende mengder data» som skal sjekke ut muligheten for lagringspotensial av c02 i reservoarbergartene.
Lurer du mer om karbonfangst? Dette har vært tema tidligere i vår podkast Det vi lever av. Hør den her, eller der du ellers hører podkaster!
The post Equinor boret tørt nær troll-feltet appeared first on SYSLA.
Det farligste landet for aktivister var Filippinene, skriver naturvernorganisasjonen i en ny rapport. Der ble 30 personer som kjemper for miljøet og jordrettigheter drept.
Den bygger på intervjuer med 25 organisasjoner rundt omkring i verden. 22 av organisasjonene oppgir at situasjonen for sivilsamfunnet i landene deres er blitt verre de siste årene.
Nesten en firedel av dem opplyser at ansatte eller personer fra den målgruppen man arbeider med og for, er blitt drept som følge av innsatsen sin.
Les også: Equinor-olje truer grunnvannet på Bahamas
Miljøkonfliktene dreier seg ofte om utnytting av naturressurser.
– At organisasjoner og mennesker som forsvarer miljøet overvåkes, trakasseres og blir drept, er en trussel mot demokratiet og et brudd mot de grunnleggende menneskelige rettighetene, sier Karen Lexén, generalsekretær for svenske Naturskyddsföreningen i en pressemelding.
The post Miljøaktivister drepes og trues appeared first on SYSLA.
Det er et lag med forskere fra Syddansk Universitet (SDU) som tirsdag offentliggjør en foreløpig rapport som skisserer muligheten for å fly grønt, melder Politiken.
Løsningen skal være å framstille drivstoffet av en blanding av blant annet CO2, hydrogen og biogassen som slippes ut når husdyrgjødsel, halm og matavfall brytes ned. Biomasse skal gjøres om til grønn energi.
Det er mulig
Den nordiske luftfartsnæringen og konsulentvirksomheten Niras har støttet rapporten, som også har blitt gjennomgått av ett stort antall eksterne eksperter og aktører i energibransjen. Langt de fleste er positive.
– Rapporten vår viser at teknologien for å fremstille bærekraftig flydrivstoff i Danmark og i Norden finnes. Vi kan sette i gang med etableringen av produksjonen i løpet av få år, og at det er en bærekraftig, attraktiv og mengdemessig tilstrekkelig løsning på globalt nivå, sier professor Henrik Wenzel, som har ledet arbeidet.
Les også: Flere Equinor-plattformer får kraft fra land: – Omfatter totalt 10 felt
Det siste er et viktig poeng for lønnsomheten. For halvannet år siden forklarte den samme Wentzel til Teknisk Ukeblad hvorfor ikke biogass til grønt drivstoff har blitt en realitet ennå. Han sa da at et av de store problemene er at produksjon av flytende biodrivstoff krever svært store anlegg for å bli lønnsom. Dermed må biomasse flyttes over store avstander, og det er ikke bra for CO2-regnskapet.
Komplisert prosess
Den kompliserte prosessen som nå skisseres er blant annet basert på at det må være jevn og rikelig tilgang til organisk avfall – for eksempel fra landbruket – og et godt fjernvarmenett. I Danmark har de begge deler.
Tanken er at biogassen fra gjødsel halm, matavfall og spillvann tilføres hydrogen, som man får ved å splitte vann – H2O – i hydrogen og oksygen. Resultatet er electrofuels – biodrivstoff.
Samtidig dannes det overskuddsvarme, som kan brukes til industri eller boliger.
The post Danske forskere mye nærmere å utvikle klimavennlig flydrivstoff appeared first on SYSLA.
Nekkar, tidligere TTS Group, er i gang med å utvikle en lukket fiskemerd i samarbeid med en av de store fiskeoppdretterne på Oslo Børs, melder selskapet.
Ifølge en presentasjon fra Nekkar vil det føre til at anlegget blir rømningssikkert, lusefritt og miljøvennlig med god fiskevelferd.
– Det er absolutt et dristig prosjekt, vi beveger oss inn i en ny bransje. Men vi kommer også med helt nye løsninger som bransjen ikke har sett før, sier Toril Eidesvik, konsernsjef i Nekkar, til Sysla.
Tidligere har selskapet vært en stor aktør i offshore, men etter sommerens salg av mesteparten av virksomheten, skal de satse på teknologiske løsninger til sjøs og levering av skipsheiser for verft.
Ekspert: – Positivt initiativ
Lukkede oppdrettsanlegg har blitt heftig debattert, og mange mener det er fremtiden for norsk fiskenæring.
Pådrivere fremhever at lukkede anlegg er bra for miljøet og fiskevelferden, fordi det kan være en effektiv forebygging av lakselus, sykdom og rømming. I tillegg kan anleggene samle opp og gjenbruke fiskens avføring og overskuddsfôr som ellers ville sunket ned til havbunnen.
Olav Vadstein, professor ved NTNU. Foto: NTNU
– Det er mange gode initiativ for å unngå lus, og jeg mener det er en bedre strategi å unngå lus enn å bearbeide lusen. Det er det mange som ikke forstår – så jeg synes det er et positivt initiativ, sier Olav Vadstein, professor i mikrobiell økologi ved NTNU, til Sysla.
Men Vadstein mener det fortsatt er vanskelig å beregne energi-og driftskostnadene til teknologien.
– Det er alltid en fordel med entusiaster som kommer inn og ser problemene og prøver å tenke nytt. Det har vært litt lite nytenking rundt luseproblemene i næringen, så det er forfriskende å se så mange prøve seg med noe nytt. Men foreløpig er det vanskelig å si hva som blir fremtiden til fiskenæringen, sier han.
Håper Nekkar vinner tøff konkurranse
De siste årene er det kommet mange nye oppdrettselskaper som prøver å løse luseproblemet med lukkede merd.
– Vi håper dette blir en av produktene som vinner. Så langt ser det bra ut, og vi får positive tilbakemeldinger fra industripartneren vår, sier Toril Eidesvik.
Hun viser til at deres produkt er billigere enn alternativene, som landbaserte anlegg, samtidig som de har utviklet unike løsninger.
– Det er et spennende produkt, og vi har løsninger som ikke finnes i dag, blant annet med avføringshåndtering, sier Eidesvik.
Planen er at fiskeavføringen skal samles opp, konverteres til gjødsel og selges for profitt.
Ment for fjord
De lukkede merdene er ment til fjordoppdrett, ifølge konsernsjefen.
Dersom de lykkes, vil de ha løst fiskenæringens kanskje aller største problem.
Lakselusen koster oppdretterne flere milliarder kroner i året i behandling og dødelighet, og Mowi-sjef Alf-Helge Aarskog har omtalt lakselus som selskapets «største utfordring» ved en tidligere anledning.
– En lukket merd kan sette en stopper for luse-problematikken. Vi håper å få merdet i fjorden allerede neste halvår, forteller Eidesvik.
– Vi bruker kompetansen vi har fra offshore-industrien til å utvikle nye produkter, og vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på dette prosjektet.
Hvorfor gå inn i fiskenæringen, noe dere ikke har holdt på med tidligere?
– For det første har vi et konkurranseforbud som følge av salget, som fikk oss til å tenke over hva det er vi virkelig kan og har jobbet med. Svaret er hav, sier konsernsjefen.
Prosjektet går under Nekkars tredje og nyeste segment, «Aquaculture».
De neste årene skal norske oppdrettere satse milliarder på havmerder. Ligger fremtiden til næringen offshore? Hør siste episode av podkasten Det vi lever av:
Hør siste episode av Det vi lever av her:
?
The post Nekkar utvikler lukket oppdrettsanlegg som skal være lusefritt appeared first on SYSLA.
Sysla som er eid av Bergens Tidende blir en del av denne satsingen. Det betyr at leserne vil få enda mer og bedre journalistikk på næringene vi lever av, ifølge redaktør i Sysla, Marit Holm.
– Vi skal bygge videre på Syslas sterke posisjon, men kommer etter hvert til å gjøre dette under E24-navnet. Det regner vi med går helt fint. Kan Statoil bytte navn til Equinor, kan vel vi bytte navn på Sysla.
– Vi gleder oss til å være med på den nye kraftsamlingen, og kommer til å sørge for at både leserne, abonnentene og annonsørene blir ivaretatt.
– Gir Norge et kjempeløft
I den nye storsatsingen fra Schibsted ligger det allerede klart at det skal ansettes inntil 30 nye journalister.
– Skal man forstå samfunnet, må man vite hvor samfunnets verdier skapes, og hvordan denne verdiskapingen henger sammen med samfunnets velferd. Derfor er det dypest sett en styrke for demokratiet når E24 – og Schibsted – nå gir næringslivsjournalistikken i Norge et kjempeløft, skriver Kristin Skogen Lund, konsernsjef i Schibsted i en pressemelding.
– BTs lesere får bedre næringslivsjournalistikk
Øyulf Hjertenes, sjefredaktør i Bergens Tidende, forteller at bakgrunnen for satsingen er å styrke næringslivsjournalistikken i Norge, samt å gi et bedre tilbud til avisenes lesere og abonnenter.
– Vi skal formidle nyheter fra næringslivet, fortelle viktige historier og sette dagsorden med kritisk, undersøkende journalistikk. Dette handler om både å øke forståelsen for næringslivet og verdiskapingen på Vestlandet, samtidig som vi må sette dagsorden.
E24 blir samlepunktet
Nettstedet E24 blir knutepunkt for næringslivsjournalistikken fra alle mediehusene.
VG, Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad blir også felles eiere av E24, hvor Christian Haneborg blir styreleder.
I praksis betyr dette at all næringslivsjournalistikk vil bli publisert i E24, men innholdet produseres i de ulike mediehusene, hvor journalistene er ansatt.
Sakene vil kunne ligge på fronten til alle avisene, men når du klikker for å lese en sak, lander du på E24. Også i papiravisene vil saker publiseres under E24-merkevaren.
– Vestlandet er den fremste eksportregionen i Norge. Viktige saker for næringslivet langs kysten og på Vrestlandet t er ikke bare lokalsaker, de bør også nå ut nasjonalt. Det kan vi bidra til gjennom en satsing som dette, sier Hjertenes.
Tilsynet mener fusjonen ville gitt økte priser for bedrifter som etterspør offshore innkvarteringstjenester, ifølge en pressemelding mandag, skriver Aftenbladet.
Transaksjonen, som involverer de to største og nærmeste konkurrentene i det norske markedet for offshore innkvarteringstjenester, ble kjent i juni. Konkurransetilsynet sitt vedtak ble sendt til partene mandag.
– Skader konkurransen
– Konkurransetilsynet skal stanse oppkjøp som skader konkurransen. Vi frykter at kundene som etterspør innkvarteringstjenester på norsk sokkel ville hatt få eller ingen konkurrerende leverandører i fremtidige anbudskonkurranser dersom foretakssammenslutningen ble gjennomført, sier konkurransedirektør Lars Sørgard i meldingen.
Prosafe og Floatel er de eneste tilbydere av moderne halvt nedsenkbare boligplattformer på norsk sokkel. Andre leverandører på norsk sokkel tilbyr ikke enheter som er fullt sammenlignbare med partenes, og som derfor ikke kan konkurrere om alle oppdrag.
– Prosafe og Floatel er de to største aktørene i et norsk marked med få aktører samlet sett. Konkurransetilsynet er av den oppfatning at partene i liten grad møter konkurranse fra andre aktører, sier Sørgard.
Riggselskapene ble ikke hørt
Etterspørselen etter offshore innkvarteringstjenester har falt etter oljeprisfallet i 2014. Partene hevder at uten fusjonen vil dagens tilbudssituasjon i det norske markedet for offshore innkvarteringstjenester, ikke opprettholdes, ifølge meldingen.
Konkurransetilsynet har i sin vurdering innhentet betydelig informasjon fra partene, kunder og andre aktører i markedet.
– Vår vurdering er at det vil være etterspørsel etter offshore innkvarteringstjenester de neste fem årene og videre etter dette. Den informasjonen vi har gjennomgått gir ingen holdepunkter for at Prosafe og Floatel vil trekke seg ut av det norske markedet dersom fusjonen ikke gjennomføres, sier nestleder Marita Skjæveland i Konkurransetilsynet.
– Vår vurdering er at partene uten fusjonen vil konkurrere hardt med hverandre om fremtidige oppdrag på norsk sokkel, sier hun.
Fra og med 2022 skal Johan Sverdrup-feltet forsyne feltene Gina Krog, Ivar Aasen og Edvard Grieg med landkraft.
Det skriver Equinor i en pressemelding mandag.
Lisenspartnere i området har nå blitt enige om å maksimere utnyttelse av kraft fra land til området ved også å legge til rette for delelektrifisering av Sleipner feltsenter.
– Norsk sokkel er ledende når det gjelder å produsere olje og gass med lave klimagassutslipp. Når vi nå legger opp til å delelektrifisere Sleipner og tilknyttede felt, maksimerer vi utnyttelsen av områdeløsningen for kraft fra land til Utsirahøyden. Det reduserer utslippene ytterligere fra norsk sokkel, sier Anders Opedal, konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring i Equinor i meldingen.
Den opprinnelige områdeløsningen for kraft fra land til Utsirahøyden omfatter feltene Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Gina Krog og Ivar Aasen. Kraft fra land til områdeløsningen er en del av andre fase av Johan Sverdrup-utbyggingen og blir utviklet med en tilleggskapasitet på 35 MW for å kunne dekke ytterligere kraftbehov framover.
For norsk oljebransje er Storbritannia et viktig marked. Svært viktig – de siste årene har rundt 20 prosent av norsk eksport gått dit og mye av det skyldes eksport av olje og gass, skriver Aftenbladet.
De siste ti årene har for eksempel mellom 40 og 50 prosent av alle eksporterte oljefat gått til Storbritannia (ifølge Statistisk sentralbyrå). I 2018 gikk rundt 35 prosent av all gasseksport til britiske mottak (Oljedirektoratet).
Likevel ser ikke den største aktøren – Equinor – at en britisk utmelding av EU (brexit) vil gi noen store konsekvenser for dem.
Salg av gass og olje påvirkes ikke
Konserndirektør Eldar Sætre fortalte til Aftenbladet i forbindelse med presentasjonen av de siste regnskapstallene at leveransene av olje og gass ikke blir påvirket.
– Men vi har mange ansatte i Storbritannia, og litt avhengig av de løsningene man faller ned på, kan det oppstå mer eller mindre problemer rundt det, sa han.
Men hvordan kan det ha seg, når et av målene med EU er å gjøre handel mellom medlemslandene – og tilsluttede land som Norge – så enkel som mulig?
– Salg av gass og olje fra Norge og Storbritannia er bestemt av bilaterale avtaler. De påvirkes ikke av om Storbritannia er medlem av EU eller ikke, sier talsperson Erik Haaland i Equinor.
Bilateral betyr tosidig. Kort fortalt – Norge og Storbritannia har altså egne avtaler for olje og gass.
Havvind
Og annen aktivitet Equinor har i Storbritannia vil heller ikke rammes av brexit, forteller Haaland. Foruten å selge olje og gass til landet, produserer selskapet olje på Mariner-feltet og har tre anlegg for produksjon av vindenergi.
– Med Doggerbank er et fjerde på vei. Aktiviteten vi har i Storbritannia, er regulert av lovverket der. For eksempel leverer vi strømmen fra vindparkene til det britiske markedet, og det vil ikke bli påvirket av potensielle endringer i utenrikspolitikken, sier Haaland.
Så det eneste er det Haaland kaller litt praktiske ting, for eksempel for ansatte.
– Vi er vant med å jobbe i et globalt marked, med ulike regimer og handelsavtaler, så det vil vi håndtere.
– Arbeidstillatelser?
– Vi ser norske myndigheter har en god dialog med de britiske, så det vil gå greit i tilfelle brexit kommer.
Viktig marked
Heller ikke når det gjelder finansiell aktivitet, mener Haaland at Equinor vil merke brexit, fordi selskapet er involvert i finansmarkeder i alle deler av verden.
– Så brexit vil ikke ha noe å si for prioriteringene til Equinor?
– Nei, Storbritannia er et veldig viktig marked for oss, og et hvor vi er etablert i som et bredt energiselskap gjennom både gass, olje og fornybar. Nå skal vi bygge Doggerbank (verdens største anlegg for havvind) og har kjøpt oss inn i Rosebank (olje og gass). Så vi ser en økende tilstedeværelse i Storbritannia framover.
– Bør Storbritannia være medlem av EU eller ikke?
– Det er opp til britene å bestemme. Vi har ikke noen mening om valget de tar. Vi skal innrette oss etter det de velger, sier Haaland.
Mandag ble det kjent at Klima- og miljødepartementet opprettholder Miljødirektoratets tillatelse etter forurensningsloven for letebrønnen Toutatis i Norskehavet.
Direktoratet har tidligere konkludert med at boringen er planlagt gjennomført innenfor gjeldende regelverk.
– Etter en omfattende saksbehandling og faglig gjennomgang finner departementet at det ikke er grunnlag for å kunne omgjøre den beslutningen, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).
Venter protester
Boreriggen West Hercules satte lørdag kursen nordover for en prøveboring nær Trænarevet. Der venter trolig kraftige protester fra miljøorganisasjoner.
Det er ventet at boreriggen vil bruke mellom fire og fem dager på seilasen fra Bergen til Toutatis-feltet, som ligger i Norskehavet 50 kilometer nord for Træna. På veien får riggen følge av et kystvaktskip.
Det tyske oljeselskapet DEA Wintershall fikk i midten av juli klarsignal av Miljødirektoratet til å starte prøveboring på feltet utenfor Lofoten.
– Vi må følge regelverket, sier statsråden til NTB.
I Wintershall Dea er man tilfreds med avgjørelsen
– Dette er som ventet. Beslutningen viser at vi har gjort det vi skulle i saken. Nå har alle relevante myndigheter godkjent denne boringen, sier kommunikasjonssjef Kjetil Hjertvik i Wintershall Dea til Sysla.
Han viser til at både Miljødirektoratet, Klima- og miljøverndepartementet, Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet nå har godkjent leteboringen.
Åpnet i 2011
Letebrønnen ligger i et område som er åpnet for petroleumsvirksomhet i Nordland V i Norskehavet. Blokken ble innlemmet i ordningen med tildeling i forhåndsdefinerte områder av den rødgrønne regjeringen i 2011. Lisensen for boringen ble tildelt første gang i 2012 og senere på nytt i 2016.
– Denne klagesaken dreier seg derfor ikke om hvorvidt det skal åpnes for petroleumsvirksomhet i området eller ikke. Temaet for klagesaken har vært en miljømessig vurdering etter forurensningsloven av den konkrete boretillatelsen, sier Elvestuen.
Brønnen ligger om lag 7,5 km nord for Trænarevet og om lag 83 km fra Røst. Blokken grenser mot det petroleumsfrie området ved Røstbanken og Lofoten.
Møter motbør
Boringen vil ikke foregå i et område som etter gjeldende forvaltningsplan er identifisert som et særlig verdifullt og sårbart område. Tillatelsen er gitt på strenge vilkår, ifølge Elvestuen.
Miljøorganisasjoner har like fullt reagert både på selve leteboringen, men også på at boreriggen satte kursen nordover før saken var ferdig behandlet i departementet.
– Oljeboring ved Trænarevet er en gedigen trussel mot korallrev, gytefelt og sårbar natur, sier Natur og Ungdoms leder Gaute Eiterjord.
– Vi reagerer sterkt på at Wintershall DEA sender riggen nordover før klagene våre er behandlet, legger han til.
