Organisasjonen skal ha sitt første landsmøte på Frøya 16. november, skriver Dagens Næringsliv. Da håper stifterne at de har fått 10.000 medlemmer.
Eivind Salen fra Sandnes leder interimsstyret i organisasjonen fram til landsmøtet. Et lokalt engasjement mot utbyggingen av Vardafjell i Sandnes utviklet seg og er nå slått sammen med motstandere av utbyggingen på Frøya og Sørmarksfjellet i Trøndelag til Motvind Norge.
– Det er provoserende at de som tjener penger på fornybarutbygginger, kaller naboene som taper penger på det, for egoister, sier han til avisen.
Etter stiftelsen i september sa Salen til NRK at problemet med vindkraftutbygging etter hans mening er at utbyggerne går inn i små bygder i landet der motstand lokalt har vært vanskelig å organisere.
– Vi skal samle og forene alle disse små plassene, sier han.
Salen sa at Motvind Norge også ønsker å hjelpe huseiere og grunneiere som føler seg overkjørt av vindkraftutbyggerne, om så med rettslige skritt.
Energi frå havet, og då først og fremst vind, med både botnfast og flytande havvind. Men også offshore solkraft, bølgje- og tidevasskraft blir ein viktig del av løysinga på klimakrisa, ifølgje ein fersk rapport.
– No slår forskarane fast at havvind kan dekka verdas totale energibehov, seier Helgesen. Den tidlegare klimaministeren jobbar no internasjonalt med berekraftig havøkonomi.
Berekraftig havøkonomi
Denne veka heldt han forelesinga «Mot ein berekraftig havøkonomi» på eit havseminar ved Universitetet i Bergen. Der viste han også til dei enorme vindressursane i havet som ei potensiell løysing på verdas behov for grøn energi.
Den tidlegare klima- og miljøministeren er no norsk spesialrepresentant i eit internasjonalt høgnivåpanel for berekraftig havøkonomi.
Panelets forskargruppe har kartlagt verdas havvindressursar, og slår i ein fersk rapport fast at: «Offshore vindenergiresursar vil vera tilstrekkelege til å dekka heile verdas elektrisitetsbehov i 2050».
Sheringham Shoal utenfor kysten av Norfolk i England. Foto: NTB Scanpix
14 nasjonar er med i Havpanelet, som blir leia av Erna Solberg. 165 forskarar sit i forskargruppa som skal gi politikarane eit fagleg fundament.
Fakta
Forlenge
Lukke
Havpanelet
Det internasjonale høgnivåpanelet for berekraftig havøkonomi består av president eller statsminister i:
Australia, Canada, Chile, Fiji, Ghana, Indonesia, Jamaica, Japan, Kenya, Mexico, Namibia, Noreg, Palau og Portugal.
Lenge har ein meint at havet er så stort at det ikkje vil bli vesentleg påverka av klimaendring og temperaturstiging. I rapporten skriv forskarane at mange forskingsarbeid har slått fast kor viktig havet, som dekker 70 prosent av jordoverflata, er for klimaet på jorda.
Norsk vinnarlodd
No har dei også slått fast at klimaendringane alt påverkar verdshava sterkt og negativt med temperaturstiging og forsuring. Helgesen meiner det då er viktig å visa at havet også byr på løysinga. Noko rapporten har som eit viktig tema.
– Det er mykje som skal til for å lykkast. Det handlar om finansiering, eit skatteregime med karbonavgifter og ikkje minst infrastruktur og ein etablert kraftmarknad, seier den tidlegare ministeren.
Les også: Nå har Equinor og partnerene besluttet å investere fem milliarder i havvindparken Hywind Tampen
Han peikar på at også her har Noreg trekt eit vinnarlodd.
– Vi har fiskeresursane, vasskrafta og olja. No viser det seg at vi også har store vindressursar i havet. Dessutan ligg vi alt langt framme på offshore teknologi, og vi har ein kraftmarknad, seier Helgesen.
Ligger vi så godt an, eller kan det tenkes at Norge allerede er i ferd med å havne bakpå innen havvind? Det har vi snakket om i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
– Må bli industri
Ikkje alle havområde er like eigna for vindkraft. I Stillehavet og Karibia, som årleg blir ramma av orkanar, er det vanskeleg å få til offshore kraftproduksjon.
– Men flytande vindkraft er ikkje konkurransedyktig. Equinor måtte ha 2,3 milliardar kroner i støtte til dei elleve turbinane på Tampen?
– Dette vil endra seg når vi får ei industrialisering. Equinor har fått den enorme utbygginga på Doggerbank. Dei skal byggja turbinar utanfor New York og Kværner ser på eit havprosjekt utanfor California. Vi er langt framme i Noreg, og det skjer mykje globalt, seier Helgesen.
Les også:
Slik kan vindmøller til havs bli et norsk industrieventyr
Equinor-topp: Urealistisk at havvindparken Hywind Tampen vil bli lønnsom
Det er ingen grunn til å rope hurra for Equinor torsdag morgen. Kvartalsrapporten viser et justert driftsresultat på 2,59 milliarder dollar og 1,08 milliarder dollar etter skatt i tredje kvartal 2019. Det er en nedgang fra 4,84 milliarder kroner i samme periode i 2018.
Les også: Milliardfall for Equinor i andre kvartal
Grunnen til det svake resultatet er ifølge Equinor påvirket av lavere priser og utsatt gassproduksjon for å oppnå høyere verdi.
Les også: Lav oljepris fører til svake resultater for Equinor
– Vi opprettholder sterk kostnads- og kapitaldisiplin, men resultatene våre er preget av lavere råvarepriser i kvartalet. I tillegg har vi besluttet å bruke vår fleksibilitet til å utsette gassproduksjon til perioder med høyere forventede priser. Vi har en solid balanse og utsikter til lønnsom vekst, og derfor styrket vi i kvartalet kapitaldistribusjonen til våre aksjonærer og gjennomfører første fase av et tilbakekjøpsprogram på 5 milliarder dollar, sier konsernsjef Eldar Sætre i en pressemelding.
Sætre poengterer at de siden starten av tredje kvartal har startet produksjonen fra Trestakk, Mariner, Snefrid Nord, Utgard og Johan Sverdrup. Johan Sverdrup har allerede oppnådd en dagsproduksjon på over 200.000 fat.
– De fem nye feltene forventes å levere en gjennomsnittsproduksjon i 2020 på over 200.000 fat per dag netto til Equinor. Vi utvikler en portefølje av lønnsomme prosjekter med lave CO2-utslipp, og er i rute for å levere produksjon på tre prosent fra 2019 til 2025, sier Sætre.
De ferske kontraktene rederiet har halt i land varierer i størrelse og segment, skriver selskapet i en pressemelding.
Det er bare en måned siden rederiet kunne melde at brønnintervensjonsfartyøyet Island Frontier mistet kontrakt, og at mannskap ville bli oppsagt. Dette fartøyet skal først i opplag, og deretter flagges om til Norsk Internasjonalt Skipsregister.
Det har dermed vært en innholdsrik start på jobb for nåværende administrerende direktør i Island Offshore, Tommy Walaunet, som tok over toppvervet den 1. september.
Til å begynne med fikk forsyningsskipet Island Commander en forlengelse på et år av kontrakten sin med Lundin tidligere i høst, skriver selskapet.
I tillegg inngikk søsterskipet Island Chieftain en kontrakt på seks måneder, inkludert opsjoner, med den spanske oljekjempen Repsol.
Sikret aktivitet i LNG-segmentet
LNG-skipet Island Contender har også sikret seg jobb denne høsten. Skipet vil levere flytende naturgass med Neptune Energy og går på kontrakt om få dager, som vil vare i tre måneder med seks månedlige opsjoner.
Administrerende direktør, Tommy Walaunet.
Tidligere denne uken inngikk søsterskipet, Island Crusader, en kontrakt med Well Expertise med varighet på 30 dager.
Ledelsen i Island Offshore venter nå en vinter med mindre aktivitet og færre nye kontrakter.
Les også: Dette norskbygde skipet har funnet et japansk hangarskip på havbunnen
– Aktiviteten i LNG-segmentet har vært god i 2019, men vi venter en noe lavere aktivitet gjennom vinteren. Det er derfor gledelig å skaffe arbeid til disse skipene nå for strategisk viktige kunder, sier administrerende direktør, Tommy Walaunet, i en pressemelding.
– Veldig glade
Innen subseasegmentet kan Ocean Intervention III vise til 200 nye dager med arbeid for Oceaneering, som Island Offshore har jobbet med siden 2007.
Også brønnintervensjonsfartøyet Island Constructor kan vise til en ny kontrakt denne høsten. Fartøyet vil være på jobb på norsk sokkel for verdens største uavhengige lete-og produksjonsselskap, ConocoPhillips, i 65 dager fra og med mai neste år.
– Dette er vi selvfølgelig svært glade for og vi har høye forventninger til dette segmentet, også fremover. Arbeid gjennom vinteren er fremdeles utfordrende, og fartøyet vil derfor ligge i varmt opplag til vi kan mobilisere for mer arbeid, sier Walaunet.
I tillegg har Island Offshores to andre brønnintervensjonsfartøy, Island Frontier og Island Wellserver, fått flere nye dager med arbeid denne høsten. De vil gå på kontrakt med Equinor.
Tess skal levere slanger og slangekomponenter til Equinors anlegg både på land og offshore.
– Dette innebærer vekst for oss. Vi får mer arbeid ute på plattformene, sier daglig leder Erlend Gjerdevik i Tess Vest.
Equinor-kontrakten er verdt 200 millioner kroner og skal administreres fra selskapets kontor på Kokstad i Bergen. Avtalen har en varighet på fem år, og kan forlenges med ytterligere tre år.
Fakta
Forlenge
Lukke
Tess
Etablert i 1968 av Erik Jølberg og Olav Nygaard.
Hovedkontor i Lier ved Drammen.
1300 ansatte.
Har foruten Norge virksomhet i Danmark, Skottland, USA, Brasil, Singapore og Spania.
Har flere kontorer og 42 ansatte i Rogaland.
Norges største produsent av slanger og tilknyttede tjenester. Leverer også sveisetjenester, rør og hydrauliske systemer.
Leverer til en rekke næringer, som oljeindustrien, havbruk, anleggsentreprenører, maritim sektor og landbruk.
Sikrer jobber
Det er femte gang Tess inngår en slik avtale med Equinor. Den første ble signert i 1991.
– Det er alltid en milepæl å forlenge avtaler med Equinor. Dette medfører en sikring av de arbeidsplassene som er her, og vil også innebære at det blir skapt noen nye jobber, sier Gjerdevik.
– Lønnsspiralen er tilbake i oljebransjen
Det er i dag 190 ansatte i Tess Vest, som står for Tess-konsernets virksomhet fra Egersund til Sognefjorden. Avdelingen omsetter for om lag 700 millioner kroner.
– Så en avtale verdt 200 millioner kroner vil utgjøre en betydelig del av omsetningen, sier Gjerdevik.
Hør podkast om leverandører i oljebransjen:
?
Produksjonen er i gang igjen ved fabrikken til Norsun i Årdal, etter strømbruddet som rammet fabrikken 8. oktober.
Selskapet trekker dermed tilbake permitteringsvarselet, som ble sendt ut til 230 ansatte etter at produksjonsstansen i tilfelle fabrikken måtte ha en lengre nedstengning.
Les også: 230 ansatte i Årdal kan bli permittert
Fabrikken måtte opprinnelig ta ut 49 av de 71 smelteovnene, eller trekkerne, på fabrikken. Nå er 60 tilbake i drift.
– NorSun har god framdrift i arbeidet med å starte opp krystalltrekkerne etter det omfattende strømbruddet og spenningsforstyrrelsene. Av våre 71 trekkere er 60 alt tilbake i normal drift, sier administrerende direktør Svenn Ivar Fure i en pressemelding.
Selskapet jobber videre for å sikre trygg oppstart av de resterende trekkerne før helgen, legger han til.
Gransker strømbruddet
Strømbruddet er fremdeles under gransking, men bruddet skjedde på sentralnettet til Statnett.
Statnett bekreftet til Sysla forrige uke at strømbruddet skjedde som følge av en feil i transmisjonsnettet, som de har ansvaret for. Hendelsen kom under planlagt arbeid ved Fortun transformatorstasjon som ligger i området, ifølge pressevakt Martha Hagerup Nilson i Statnett.
Les også: Smelteovndrama hos solcelleprodusent
I forbindelse med strømbruddet ble elektronisk utstyr og batteribanker i styrings- og sikkerhetssystemene til Norsun skadet.
Dette gjorde at manuell nødkjøling av produksjonsenhetene måtte igangsettes for første gang i selskapets historie. Flere av trekkerne fikk synlige merker på utsiden. Som en følge av dette, måtte trekkerne gjennomgås nøye før oppstart.
Ved 13-tiden tirsdag ettermiddag røk fortøyningene til stålmerden «Aquatraz», som er eid av Midt-Norsk Havbruk, som følge av vindkast opp mot 36 meter i sekundet.
Den 500 tonn tunge merden var hevet over vann da uhellet inntraff, og sto på spesialbygde stållektere for vask før den skal settes i ny produksjon, opplyser selskapet i en pressemelding.
Slept til land
Ved 05-tiden natt til onsdag var redningsoperasjonen avsluttet og merden på plass i rammefortøyningen på lokaliteten Eiterfjorden i Nærøy kommune i Trøndelag. Flere servicefartøy deltok i arbeidet, og i en periode fikk Midt-Norsk Havbruk støtte og motorkraft fra redningsskøyten RS Harald V.
– Jeg vil berømme mannskapene våre for rask og resolutt handling. Nok en gang viser de sin dyktighet. I etterkant skal vi gjennomgå hendelsen for å ta lærdom av den. Dette vil endre vår prosedyre for vask og desinfeksjon av «Aquatraz», sier daglig leder Frank Øren i meldingen.
Det skal ikke være synlige skader på merden, og de neste dagene skal den gjennom en grundig inspeksjon.
«Aquatraz» er en semi-lukket, stiv, hevbar oppdrettsmerd som er utviklet for å utnytte de naturgitte forholdene for oppdrett lands Norskekysten, ifølge Midt-Norsk Havbruk.
Prosjektet har fått sitt navn fra fengselsøyen Alcatraz utenfor San Fransisco, og poenget med merden er at den skal være rømningssikker.
Tømt for fisk
Midt-Norsk Havbruk har fått fire såkalte utviklingstillatelser fra staten, som er gratistillatelser som gis for å øke innovasjon i næringen, og skal ha fire stålmerder som bygges ved Fosen Yard.
Den første fisken bisken ble satt ut i merden i november i fjor, og merden har produsert sin første generasjon med fisk og var tømt for fisk, i likhet med resten av lokaliteten i Eiterfjorden.
Merden som slet seg, er en førstegenerasjons pilotmerd, og er den del av et flerårig utviklingssamarbeid mellom Midt-Norsk Havbruk AS og Seafarming Systems.
Etter planen skal den settes i ny produksjon sammen med andregenerasjons «Aquatraz»-merder på lokaliteten Kyrøyan i Vikna i Trøndelag.
Midt-Norsk Havbruk opplyser onsdag at det var gjort ekstra sikringsarbeid med fortøyningene da det var meldt sterk vind.
Selskapet opplyser at når merden er nedsenket i sjøen og fylt med fisk, vil den ikke være utsatt for denne type vindpåvirkning.
Mens prisen har gått opp, har eksportvolumet gått ned, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag.
Totalt lå lakseeksporten på 21.025 tonn i forrige uke, 3,9 tonn lavere enn uken før. Da var volumet på 21.887 tonn.
I uke 42 ble det eksportert 555 tonn frossen laks til en pris på 54,96 kroner kiloen.
Mens prisen har gått opp, har eksportvolumet gått ned, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag.
Totalt lå lakseeksporten på 21.025 tonn i forrige uke, 3,9 tonn lavere enn uken før. Da var volumet på 21.887 tonn.
I uke 42 ble det eksportert 555 tonn frossen laks til en pris på 54,96 kroner kiloen.
Nedgangen skyldes i hovedsak en nedgang i realiserte priser på aluminium og alumina, men det ble delvis utlignet av en nedgang i råvarekostnader og økt produksjon i Brasil, skriver selskapet i en børsmelding.
– Det er oppmuntrende å se at kostnadene er på vei ned i vår oppstrømsvirksomhet, kombinert med betydelig restrukturerings- og optimaliseringstiltak nedstrøms, sier konsernsjef Hilde Merete Aasheim.
Resultat etter skatt ble minus 1,39 milliarder kroner. Dette er fjerde kvartal på rad at Norsk Hydro leverer røde tall på bunnlinjen, skriver E24.
Selskapet jobber med å trappe opp produksjonen i Brasil etter drøyt halvannet år med produksjonsbegrensninger på aluminaraffineriet Alunorte.
– Vi nådde en milepæl i september da den siste embargoen på Alunorte ble løftet. Det gir oss muligheten til å gjenoppta installasjons- og igangkjøringsaktivitetene på det toppmoderne avfallsdeponiet, DRS2. Opptrappingen går fremover og vi forventer å nå 85–95 prosent kapasitetsutnyttelse i 2020. Full kapasitet er forventet fra 2021, sier Aasheim.
