En gruppe låneeiere i Dof Subsea har avvist forslaget fra selskapet om å gi en utsettelse på en betaling med forfall 22. oktober til 20 desember. Gruppen representerer mer enn en tredjedel av stemmerettighetene i obligasjonslånet “Dofsub07”.
Ikke fått nok informasjon
Gruppen mener de ikke har fått tilstrekkelig informasjon til å kunne vurdere utsettelseforslaget fra selskapet, og foreslår en kortere utsettelse til åttende november.
Gruppen innkaller til et møte for alle obligasjonseierne for å behandle saken 30. oktober.
Les også: Mons Aase tror på en løsning for DOF
Gruppen har hatt kontakt med selskapet og dets rådgivere for å prøve å nå en enighet om hvordan prosessen og diskusjonene skal gå fremover, inkludert et rammeverk for å dele informasjon, men har foreløpig ikke nådd en enighet om dette.
Vil fortsette samtalene
“Denne innkallingen foreslår derfor en kort utsettelse av tilbakebetalingen. (…) Intensjonen med utsettelsen er å gi gruppen og utstederen en periode til å fortsette prosessdiskusjonene”, heter det i innkallingen.
Les også: Klar for å skyte inn nye 200 millioner kroner i skadeskutte DOF
Dersom partene blir enig om et rammeverk for videre diskusjoner åpner obligasjonseierne for at Dof kan få videre utsettelser utover åttende november, i tråd med det opprinnelige forslaget fra selskapet.
Les også: Dette står på spill i DOF
– Det skulle være et konfliktdempende tiltak, det har det ikke vært med de svarene vi ser. Derfor har vi tenkt å legge vekk denne nasjonale rammen og si at vi ikke skal ha noen nasjonal ramme for vindkraft fremover, sier statsminister Erna Solberg til NRK.
Les også: Erna Solberg åpner for å skrote omstridt vindkraftplan
Det har kommet over 5.000 høringssvar om forslaget til nasjonal ramme for vindkraftutbygging på land som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) la fram i april.
Les også: – De er slanke, elegante og passer godt i naturen
Der pekte NVE ut 13 områder som direktoratet mener er de mest egnede for vindkraft på land i Norge. 98 kommuner har areal innenfor de 13 områdene.
Prosafe, som leier ut boligrigger, hadde i tredje kvartal en flåteutnyttelse på 48,2 prosent. Det var det samme som i tilsvarende periode i fjor.
Safe Scandinavia
Riggene Regalia, Safe Scandinavia og Safe Bristolia ligger nå i opplag i Norge.
I sommer ble det kjent at Prosafe vil kjøpe opp konkurrenten Floatel. I september varslet imidlertid Konkurransetilsynet at fusjonen kan bli stanset fordi selskapene er de eneste som tilbyr denne typen tjenester på norsk sokkel.
Seismikkselskapet PGS hadde inntekter på 277 millioner dollar i tredje kvartal, tilsvarende rundt 2,5 milliarder kroner. Det er en vesentlig forbedring fra samme periode i fjor, da selskapet hadde inntekter på 163 millioner dollar, eller 1,5 milliarder kroner, med dagens kurs.
Driftsresultatet økte til et overskudd på 50 millioner dollar fra et underskudd på 10 millioner dollar i samme periode i fjor, mens resultat før skatt ble 37,4 millioner dollar, mot et underskudd på 28,6 millioner dollar i fjor. Resultatet er godt over hva analytikerne ventet på forhånd, som ifølge estimater innhentet av Infront Data for TDN Direkt ventet et resultatet før skatt på 14 millioner dollar.
Bedre marked
– Våre kontraktsinntekter mer enn doblet seg fra tredje kvartal 2018 og fortsetter å nyte godt av et marked i bedring. For fullført og sikret arbeid i 2019 ble våre priser i snitt nesten 40 prosent høyere enn i gjennomsnittet for 2018, sier konsernsjef Rune Olav Pedersen i PGS i en pressemelding.
Selskapet brukte majoriteten av kapasiteten i kvartalet på multiklientprosjekter i den nordatlantiske regionen, samt deler av den asiatiske delen av Stillehavet, sier han.
– Tredje kvartal var nok et kvartal med sterk utnyttelse, og vi opplever vesentlig høyere etterspørsel sammenlignet med i fjor, sier Pedersen.
Selskapet er nå sikker på å nå en god utnyttelsesgrad for alle åtte aktive skip gjennom vintersesongen.
Det er Klassekampen som legger fram tallene fra Norges Vassdrags -og energidirektorat (NVE) sine analyser av det nordiske kraftmarkedet fram mot 2040.
Klimaendringene vil gjøre at det bare vil bli våtere og våtere framover, og det vil få følger for norsk vannkraftproduksjon – og har allerede fått det.
Les også: «Lettare å ruste opp gammal vasskraft enn å byggje nye vindmøller»
Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Nedbøren klimaendringene har medført i 2019, har gitt en ekstra vannkraftproduksjon på 3,5 terawattimer i år, som ville gitt 175.000 husstander strøm i ett helt år. Skulle vindmøller på land dekket samme behovet, måtte man hatt 400 stykker.
Les også: Slik vil vindkraft-boomen påvirke kraftprisen
På lengre sikt anslår NVE at det kommer til regne så mye mer at den årlige veksten i nordisk vannkraftproduksjon kan øke til hele 12 terawattimer, hvorav 11 i Norge, fram mot 2040. Anslaget er imidlertid på 6,3 terawattimer ekstra vannkraft.
Les også: NVE-analyse: Motstand i folket kan føre til stans i norsk vindkraftutbygging
Utgangspunktet for beregningene for klimaeffekten på vannkraft er at verden blir i snitt 4,5 grader varmere i 2100, noe som er sannsynlig, men dystert.
– Det er neppe noen næring i Norge med større vekstpotensial enn de maritime næringene. Det kommer av at Norge har enorme fortrinn i naturressurser og kompetanse. Men det kommer ikke til å skje av seg selv. Skal vi realisere dette, forutsetter det gode rammebetingelser fra politikerne, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid.
Rapporten viser en mulig verdiskaping på om lag 900 milliarder kroner i 2050 og om lag 140.000 jobber. Tallene inkluderer en såkalt tilleggsvekst, som er beregnet ut fra forutsetninger om at barrierer overvinnes, og at øvrige prognoser slår til.
Les også: Anbefaler samarbeid mellom hydrogen og batteri
Utredningen har kommet på oppdrag fra NHO og Norges Rederiforbund og har som mål å kartlegge mulighetsrommet for verdiskaping og sysselsetting innenfor maritime næringer i Norge fram mot 2050.
Foreslår tiltak
Almlid trekker fram at det er særlig viktig å utvikle videre offentlige ordninger som finansierer kommersialisering av forskningen og gode løsninger.
– Havnæringen må få tilgang til tilstrekkelig arbeidskraft med riktig kompetanse. Vi må ha nok studieplasser, og utdanningen må være tilpasset fremtidens digitale arbeidsliv. Da kan næringene klare å bygge opp den nødvendige kompetansen. Denne rapporten er enda et steg på veien mot NHOs veikart for fremtidens næringsliv, sier han.
Les også: Disse næringene har NHO troen på for fremtidens Norge
Kunnskapsoverføring mellom havnæringene er avgjørende for å lykkes, ifølge Almlid.
De såkalte barrierene for utvikling innenfor dette området som er trukket fram i rapporten, knyttes blant annet til finansieringskrav, mangel på samhandling og manglende forståelse av effekt av teknologivalg.
– Unik mulighet
Administrerende direktør Harald Solberg i Rederiforbundet sier at det myldrer av ideer, prosjektskisser og prototyper langs hele kysten.
– I dette arbeidet fungerer norskekysten, og særlig den nære skipstrafikken, som et teknologilaboratorium for å teste ut og ta i bruk nye løsninger som hele den internasjonale skipsfarten vil etterspørre i årene som kommer. Det gir oss en unik mulighet til å utvikle en ny norsk eksportnæring, sier han.
Les også: – Havvind er neste kapittel for havnasjonen Norge
Solberg viser til at Norge allerede har en av verdens største LNG-drevne flåter, batteriferger og hybride skip, og at det nå introduseres hydrogen som drivstoff og utvikles løsninger for skipsfarten.
Skulle du ønske at noen oppsummerte elektrifiseringen av norske skip i løpet av den tiden det tar å spise lunsj? Da må du få med deg denne utgaven av Det vi lever av.
– Salget er for å være med på veksten i fiskenæringen, og få inn frisk egenkapital så vi kan vokse videre, forteller grunnlegger og daglig leder i Aquaship, Sverre Taknes, til Sysla.
Han vil ikke diskutere prislappen, men understreker at selskapet har verdier for over 2 milliarder kroner på bok.
– Vi er veldig fornøyde med å inngå et partnerskap med Amerra, en sektorspesialist som har hjulpet vekstselskaper tidligere, sier han.
Pengene vil bli brukt til videre vekst gjennom nybyggkontrahering, nye oppkjøp og kjøp av annenhåndstonnasje.
Tilbyr båter over hele spekteret
PE-fondet Amerra forvalter rundt 1,9 milliarder dollar, eller mer enn 17 milliarder kroner, ifølge en pressemelding. Craig Tashijan, som er investeringssjef i fondet, er glad kjøpet er i boks.
– Aquaships strategiske visjon og vekst er det som fikk oss interesserte. I tillegg er vi blitt veldig imponert over kvaliteten og integriteten til ledelsen, sier han.
Aquaship tilbyr fartøy og tjenester innenfor havbruksnæringen i Norge, Island, Skottland, Irland, Middelhavet og Chile, for flere av verdens største oppdrettselskaper.
Selskapet har 28 fartøy i flåten som brønnbåter, fraktbåter, fôrbåter og arbeidsbåter.
– Vi har bygd oss opp til å være en komplett båtoperatør innen maritim-service. Vi er verdens eneste selskap som dekker alle fartøysegmenter fra brønnbåter til fôrbåter. Vi tilbyr båter over hele spekteret, sier Taknes.
Arbeidsbåten Moen Narin Nab Cat, som ble levert i våres. Foto: Aquaship
– Gira på å komme et steg videre
Mesteparten av investeringen kommer gjennom en rettet emisjon i Aquaship. Dermed har selskapet «styrket balansen vesentlig», heter det i pressemeldingen.
– Så langt ser det veldig bra ut, og vi er gira på å komme et steg videre, forteller sjefen.
Han legger til at selskapet vil vokse både organisk og gjennom nye oppkjøp. I oktober i fjor kjøpte Aquaship fôrrederiet Artic Shipping, som da hadde 75 ansatte.
Selve Aquaship er et resultat av fusjonen mellom Gripship og Johnson Marine i 2018, som fant sted like før oppkjøpet av Artic.
Det var DNB Markets som tilrettela Amerra-kjøpet av Aquaship.
Lakselus er en stor utfordring for oppdrettsnæringen, og kostnadene knyttet til behandling og bekjempelse er store.
Tirsdag møtte gründere i oppstartsbedriften Blue Lice toppsjefen i Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO, Ole Erik Almlid som ønsket å høre mer om erfaringene bedriften har gjort for å redusere fremveksten av lakselus.
– Frem til nå har testresultatene vært lovende, og så langt har vi klart å redusere lakselusangrepene med 10 prosent, der metoden har vært utprøvd, sier Gry Løkke. Hun er gründer og teknisk sjef i Blue Lice.
Les også: – Å hindre lakselus er en forutsetning for at næringen skal vokse
– Vår metode er unik, i den forstand at vi er aleine i Norge om denne fremgangsmåten, sier Gry Løkke. Ved hjelp av forskningsresultater har selskapet samlet instinktene lakselusen tiltrekkes av i et forebyggende fellesystem.
– Teknologien er der, og ved hjelp av forskningsresultater har vi utviklet vår metode, der lukt og lys inngår, sier hun.
Les også: Millionbot til oppdrettsselskap for feilrapportering av lus
Ved å fange lakselusen i en felle, er det mulig å redusere kostbar behandling som i dag fører til milliardutgifter for oppdrettsnæringen.
– Ved hjelp av denne metoden fanges lakselusen utenfor merdene, sier hun.
Og det mangler ikke på ambisiøse mål for bedriften.
– Vårt mål er å bli verdensledende innen forebygging av lakselus, sier Gry Løkke.
Fakta
Forlenge
Lukke
Lakselus og behandling
Lakselus er en art i gruppen hoppekreps. Den lever som marin parasitt på laksefisker. Den lever av slimet, huden og blodet til fisken.
Lakselus forekommer i neste alle sjøanlegg med laks eller regnbueørret i hele landet.
Ulike ikke-medikamentelle tiltak benyttes. Det mest utbredte av disse er bruk av rensefisk som spiser lus av laksen. Det benyttes ulike arter villfanget leppefisk eller oppdrettet berggylte og rognkjeks som rensefisk.
Det er også tatt i bruk ulike forebyggende tiltak mot lus, som bruk av for eksempel skjørt laget av lusetett materiale rundt merdene.
Kilde: Veterinærinstituttet
Milliard-kostnader
I en presentasjon av bedriften og utfordringene for oppdrettsnæringen fremgår det at det i 2016 ble brukt 10 milliarder kroner på behandling av lakselus i Norge. 53 millioner laks døde under behandlingen.
Blue Lice ble startet i 2017. Aftenbladet skrev om metoden til selskapet i februar 2018, og siden den gang har Blue Lice gjort større tester av metoden.
Les også: Lerøy er frifunnet og slipper å betale bot etter lakselusskader
Gry Løkke kommer fra oljebransjen, og var permittert da hun deltok i et gründerprogram.
– Nedgangstidene i oljebransjen var derfor startskuddet til etablering av bedriften som har hentet startkapital både fra Petter Stordalen, Innovasjon Norge, Skattefunn, Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond, og lokal venturekapital, blant annet fra Ekko-Invest.
Vil ha finansiering fra kunder
– Foreløpig tjener ikke selskapet penger. Når vil dere nå målet om å få omsetning gjennom kommersialisering av metoden dere har utviklet?
– Vi har gjennomført en fullskalatest fra mai til desember i fjor, og håper at vi nå vil få kunder i havbruksnæringen med på laget og betale for tjenesten og utstyret i en tidlig fase, sier Løkke.
Fra venstre Steffen Jakobsen, Lars-Kristian Opstad og Gry Løkke i Blue Lice, og regiondirektør Tone Grindland i NHO Rogaland og administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid. Foto: Fredrik Refvem
Bidrar til nye arbeidsplasser
– Hva kan NHO bidra med?
– Vi er opptatt av å legge forholdene til rette for slike gründerbedrifter som Blue Lice. NHO Gründer er et tilbud til bedrifter i oppstartsfasen, og gründervirksomheter er viktig for å skape flere arbeidsplasser, sier Ole Erik Almlid til Aftenbladet.
Han roser de mange gründer-miljøene i Stavanger-regionen, der det er stor aktivitet og mange nye virksomheter, ikke minst der tidigere ansatt innenfor olje- og gassnæringen nå benytter sin kompetanse for å etablere ny virksomhet.
– Blue Lice et stjerneeksempel på nettopp dette, sier han.
Under en tredjedel er kvinner
– NHO kan bidra med profesjonalitet, advokathjelp, og jobbe med rammebetingelser og politikk for å legge til rette for og utvikle et virkemiddelapparat som kommer oppstartsbedriftene til gode, påpeker toppsjefen i NHO.
Om lag 45 prosent av alle som ønsker å starte egen bedrift er kvinner. Kvinner utgjør derimot bare 30 prosent av dem som faktisk starter, så på veien mot å faktisk ta steget faller det av mange flere kvinner enn menn, ifølge en rapport fra Menon Economics.
Av dem som er overlever etter fem år er andelen bare 19 prosent.
Burde Norge satse på oppdrett av flere arter? Og hvilke utfordringer er det knyttet til disse? Hør Sysla-podkasten Det vi lever av:
Ratene for ankerhåndteringsskip nådde årsbeste i midten av september, men hadde en svak utvikling etter det. Nå har markedet igjen tatt seg opp, med rater på 350.000 kroner pr dag, skriver Finansavisen.
Ingen ledige skip
– For øyeblikket er det ingen ledige ankerhåndterere i Norge uten fremtidige forpliktelser, sier analytiker Inge Moy i Westshore Shipbrokers til Finansavisen.
Akktiviteten skal ha tatt seg opp før helgen, da flere ønsket å sikre seg tonnasje til riggflyttingsoppdrag. Gjennom helgen ble markedet utsolgt, og både Island Offshore, K Line, Solstad Offshore, DOF, Siem Offshore. Viking Supply Ships og Horizon Maritime fikk leid ut skip, skriver avisen.
Under 200.000 i starten av måneden
I september nådde ratene en foreløpig topp for i år. Hagland Shipbrokers rapporterte om rater helt opp på 700.000 kroner på norsk side, og 80.000 pund, tilsvarende 911.000 kroner, på britisk side i måneden.
– Særlig i midten av måneden var bra. Nå har det falt litt tilbake. Mot slutten av september lå ratene på 250-350.000 kroner, men i begynnelsen av oktober har de ligget på rundt 110-200.000 kroner, uttalte Kenneth Johansen, leder for offshore i Hagland Shipbrokers til Sysla.
Det lave tilbudet kan føre til plutselige flaskehalser, sier megler Paul Dear i Seabrokers.
Les også: Årsbeste for ankerhåndteringsskip
– Tilbudet av fartøy i spotmarkedet er relativt lavt nå, det er mange fartøy i opplag. Mange oppdrag er også relativt korte, slik at de ikke kan rettferdiggjøre å ta skipene ut av opplag, sier Dear.
Hvis det da plutselig kommer mange oppdrag på relativt kort tid, kan det oppstå flaskehalser. Dermed kan prisene bevege seg raskt, sier Dear.
– Med fallende kostnader for vindkraft blir det lønnsomt å bygge ut vindkraft flere steder i Norge. Motstanden mot vindkraft har imidlertid økt, og det er usikkert hvor mye utbygging av vindkraft vi vil få i tiden fremover, skriver NVE i analysen, ifølge Klassekampen.
Les mer: Erna Solberg åpner for å skrote omstridt vindkraftplan
Direktoratet legger i analysen fram tre scenarioer for vindkraftutbygging i Norge. I scenarioet «lav utbygging» er det tenkte bakteppet at politikerne ikke gir noen nye vindkonsesjoner fram til 2030, og at NVEs forslag til nasjonal rammeplan forkastes.
Les mer: Stor motstand mot vindkraft i potensielle vindkraftkommuner
Men selv med stans i nye konsesjoner, venter NVE at det vil bli mer vindkraft enn i dag – til 19 terrawatttimer (TWh) i 2025.
– Selv i det lave scenarioet vil kapasiteten øke sammenlignet med i dag, sier NVE-direktør Ketil Lund til avisa.
Les mer: Vindkraftbransjen vil lokke kommuner med flere skattekroner
I det høyeste scenarioet venter NVE at det bygges ut slik at produksjonen vil være på 38 TWh i 2040.
NVE har pekt ut 13 områder som direktoratet mener er de mest egnede for vindkraft på land i Norge. 98 kommuner har areal innenfor de 13 områdene. Olje- og energidepartementet har fått over 5.000 høringssvar i saken.
Les mer: Se klimafrokost om vindkraft her
Hvorfor har utenlandske selskaper investert mye i norsk vindkraft? Det – og mer – er tema er i denne tidligere episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
