Fra nå av vil ikke KLP investere i selskaper som har over fem prosent av inntektene sine fra oljesand.
Det kommer etter at de i mai valgte å droppe investeringer i kullselskaper.
– Vi fortsetter å redusere eksponeringen mot selskaper som er involvert i aktiviteter som ikke er i tråd med togradersmålet fra Parisavtalen, og velger nå å gå helt ut av oljesand. Utvinning av oljesand er like skadelig for klima og miljø som kull. Ved å være helt fri for kull og oljesand sender vi et sterkt signal om hvor viktig det er å skifte fra fossil til fornybar energi, sier Marte Siri Storaker, rådgiver for ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning, i en pressemelding.
KLP skriver at grunnen til at de har satt grensen for inntektene fra oljesand til fem prosent, er at det er vanskelig å ha nøyaktig informasjon fra selskaper om alle inntekter under dette nivået til enhver tid.
Selskapene som nå utelukkes, er Cenovus Energy, Suncor Energy, Imperial Oil (CompagniePetroliere Imperiale LTEE), Tatneft’ PAO og Husky Energy Inc.
Toppene sier til Klassekampen at det i partiets programprosess fram til valget 2021 vil diskuteres både vern av sårbare havområder og skatteregimet for oljenæringen.
– Vi bør diskutere vern av Barentshavet nord. Det er en debatt Høyre trenger å ta, sier stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle (H).
Hun sitter i det såkalte programrådet som arbeider med forslaget til Høyres program. Før årets lokalvalg tok klimaminister Ola Elvestuen (V) til orde for vern av Barentshavet nord, noe statsminister Erna Solberg (H) avviste.
Westgaard-Halle får imidlertid støtte av Henrik Asheim, nestleder i programkomiteen og finanspolitiker i Høyre.
– Vi må ha en ærlig diskusjon om naturverndelen, om det er områder som bør vernes for olje- og gassutvinning, sier han.
Det var jubel både onshore og offshore, hos operatør, partnere og underleverandører, da den første oljen ble hentet opp på Johan Sverdrup-feltet lørdag. De tredje største oljefeltet på norsk sokkel etter Ekofisk og Statfjord, gjorde endelig det det skulle: hente opp råolje. Nå starter inntjeningen.
Så hvordan kunne gigantprosjektet starte opp produksjonen to måneder tidligere enn planlagt?
– Først og fremst skyldes det menneskene som har jobbet på prosjektet. Det har vært et usedvanlig godt samarbeid mellom alle partnerne, og ikke minst med leverandørindustrien. Prosjektet er jo bygd i en periode da det var skikkelig nedtur i oljebransjen. Det har nok bidratt til den fantastiske innsatsen og gode kvaliteten. Komplikasjoner som kan komme på så store utbygginger som dette, har vi ikke hatt på Johan Sverdrup. Dermed ble prosjektet raskere og mer effektivt gjennomfør enn forventet, sier konserndirektør Anders Opedal for Teknologi, prosjekter og boring i Equinor til Aftenbladet.
Alle går rundt med Ipad
I tillegg er er det tatt i bruk ny teknologi. Ny løfteteknologi sparte utbyggingen for mer enn to millioner arbeidstimer i havet. Dette reduserte sikkerhetsrisikoen, og forkortet utbyggingstiden med flere måneder.
– Vi har også tatt i bruk digitale løsning på feltet som forbedrer og effektiviserer driften. For eksempel går alle nå rundt med en Ipad der de for eksempel kan få tegninger rett opp på skjermen istedenfor å gå til arkivet for å hente. Også dette har spart oss for minst én måneds arbeid i gjennomføringsfasen, sier Opedal.
Én av 10 brønner åpnet
Produksjonen lørdag 5. oktober ble startet ved at ventilen ble åpnet i én brønn. I fase 1 er det totalt 10 brønner, som vil åpnes gradvis fram til neste sommer. Først da nås den fulle kapasiteten på 440.000 fat per døgn.
– Den åpnede brønnen produserer olje for rundt 30 millioner kroner i døgnet, sier Opedal.
På grunn av usikkerhet rundt produksjonsstartdatoen, finnes det ingen nøyaktig beregning på hvor mye olje som vil bli produsert – og solgt – i budsjett- og regnskapsåret 2019.
Norske flaggvimpler og jubel i kontrollsenteret på land.
I Fase 1 er produksjonen 440.000 fat olje per dag. Når Johan Sverdrup-feltet når fase 2 i 4. kvartal 2022, kan den totale daglige produksjon etter hvert bli 660.000 fat per dag. I feltets driftsfase, som er forventet å vare i mer enn 50 år, vil Johan Sverdrup-feltet gjennomsnittlig gi 3400 årsverk i året.
Positive tester på hele feltsenteret
Helt overraskende var den fremskyndede produksjonsoppstarten ikke. Equinor meldte tidlig i september at produksjonsstarten kunne komme i oktober på gigantfeltet, som ligger 160 kilometer vest for Stavanger.
Det som gjensto da var å teste utstyr og alt som trengs for at hele feltsenteret – fire plattformer – skal fungere som planlagt.
– Hvis det er tilfellet, vil produksjonen starte i løpet av oktober. Men vi starter ikke produksjonen før det er trygt og tilrådelig å gjøre det, sa Opedal da.
Offshore-personell jublet også for den første olje fra Johan Sverdrups første brønn.
– Alle smiler på plattformen
Dagen derpå er plattformsjef Ann-Cathrine Holmen er storfornøyd med produksjonsoppstarten. Søndag formiddag rapporterer hun at alt er vel og at alt så langt går etter planen.
– Alle går bare rundt og smiler her i dag. I ettermiddag skal vi 614 om bord feire det første produksjonsdøgnet med kake, sier den 51 år gamle plattformsjefen fra Stjørdal i Trøndelag til Aftenbladet.
Hun mønstret på plattformen onsdag, men har vært i rotasjon her i halvannet år.
– Alle har jobbet knallhardt for å få til en så tidlig produksjonsstart som mulig.
Selve brønnåpningen lørdag skjedde ved å trykke på en knapp som åpner brønnens ventil. Dette skjedde med link til kontrollrommet på land og til partnere.
– En operatør sto ute ved brønnen og registrerte bevegelsen da oljen begynte å strømme. Det var et stort øyeblikk, sier Holmen.
– Vi er i gang! Milepælen for Johan Sverdrup-feltet ble feiret av alle de 614 om bord.
Etter den opprinnelige planen skal en ny av de ti brønnene åpne hver sjette dag, og arbeidet fram til neste brønnåpning er allerede i gang.
– Før den kan åpne, vil vi analysere alle data fra den første brønnen, sier Holmen.
Oljedirektøren gratulerer
Det er ni år siden Johan Sverdrup-feltet ble påvist. Døgnet rundt i de neste 40 årene skal olje fra dette feltet sikre store inntekter til Norge.
– Det skulle ta mer enn 50 år med leting i dette området før Johan Sverdrup ble funnet. Våre analyser viste at store uoppdagede oljevolumer fortsatt måtte finnes i Nordsjøen. Men at så mye var samlet i ett felt, var en overraskelse for oss alle, sier oljedirektør Bente Nyland i en melding fra Oljedirektoratet.
– Johan Sverdrup er beviset på at det å se på gamle, tilgjengelige data med nye øyne og teste ut nye ideer gir resultat. Eventyret på norsk sokkel er på langt nær over, det er Johan Sverdrup et bevis på.
I henhold til gjeldende prognose, kommer Johan Sverdrup til å stå for mer enn en fjerdedel av norsk oljeproduksjon i 2023.
Nyland minner om at det er nå jobben starter:
– Selv om Johan Sverdrup inneholder store volumer olje, så vil Oljedirektoratet være tett på og se til at alle nødvendige tiltak for å utvinne alle lønnsomme dråper blir iverksatt – slik petroleumsloven krever.
– Produksjonsstart fra Johan Sverdrup er en milepæl for Equinor, våre partnere og leverandører. Når feltet når topproduksjon, vil det stå for rundt en tredjedel av all oljeproduksjon i Norge og levere svært verdifulle fat med rekordlave utslipp. Johan Sverdrup forventes å gi produksjonsinntekter på mer enn 1400 milliarder kroner, hvorav mer enn 900 milliarder kroner til den norske stat og samfunn, sier Equinors konsernsjef Eldar Sætre i en pressemelding.
De forventede utvinnbare reservene i Johan Sverdrup er 2,7 milliarder fat oljeekvivalenter, og feltet forventes å produsere opp mot mot 660.000 fat olje per dag når det produserer for fullt. Strøm fra land gir rekordlave CO2-utslipp fra feltet på godt under 1 kg per fat.
Utbyggingen ble 40 milliarder kroner lavere enn opprinnelige estimat i Plan for utbygging og drift.
saken oppdateres
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) ber regjeringen innføre en overgangsordning for briter som er midlertidig ansatt i Norge, i tilfelle Storbritannia forlater EU uten en avtale 31. oktober, skriver Dagens Næringsliv.
– Dette kan skape driftsforstyrrelser for oljeleverandørene, sier direktør for arbeidsliv Nina Melsom i NHO til avisen.
Melsom sier mange virksomheter bruker både britiske midlertidige operatører og ingeniører. NHO anslår at flere hundre briter er midlertidig ansatt i Norge.
NHO har sendt et brev til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) der de uttrykker sin bekymring.
De skriver blant annet at dersom Storbritannia går ut av EU og EØS uten en avtale, vil disse personene bli regnet som tredjelandsborgere og miste rettighetene de har under EØS-avtalene.
De skriver også at kontrakter til Nordsjøen står i fare for å bli forsinket dersom dette ikke løser seg.
Ekspedisjonssjef Einar Skancke i Arbeids- og sosialdepartementet skriver i en epost til DN at de jobber intensivt med denne problemstillingen.
– De ansatte er redd dette bare er begynnelsen, og at en utflagging av kystskipene også er på trappene. De er rett og slett redd for fremtiden sin på sjøen, sier hovedtillitsvalgt i Hurtigruten Jørn Lorentzen til NRK.
Tidligere denne uken skrev Klassekampen at Hurtigruten vurderer ulike flaggstater for minst fire av sine skip. Rederiet har uttalt at skipene som trafikkerer de tradisjonelle anløpsstedene langs norskekysten mellom Bergen og Kirkenes fremdeles vil seile under norsk flagg, men at de ser på ulike alternativer for ekspedisjonscruiseskipene som seiler med NIS-flagg (Norsk Internasjonalt Skipsregister).
Les også: Hurtigruten bryter regelverket på nytt. Får gjennomføre omstridte seilinger.
Hovedtillitsvalgte Jørn Lorentzen, som også er forbundsstyremedlem i Norsk Sjømannsforbund, sier at han frykter at NIS-flaggede skip på norskekysten vil føre til at også de tradisjonelle Hurtigruteskipene flagges ut. Og at norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel lenge har vært en kampsak.
Statssekretær Hannah Ati? (H) i Nærings- og fiskeridepartementet sier til NRK at de ikke har planer om forskriftsendringer, og at de mandag vil avholde et møte hvor blant andre Norsk Sjømannsforbund, Norges Rederiforbund og Norsk Sjøoffisersforbund skal delta. Da flere de blant drøfte spørsmål om kravene til utenlandsk havn i forbindelse med NIS-cruiseskipene langs norskekysten.
Les også: Stoppet utflagging etter press fra Statnett
Fem uker har gått siden orkanen Dorian herjet over Equinors oljeterminal ved South Riding Point på Bahamas. Øygruppen ligger i Atlanterhavet like vest for Miami i Florida i USA, og Equinors terminal ligger på den nordligste øyen Grand Bahama.
– Vi har samlet opp over 28 000 fat oljeprodukter rundt tankene, på hovedveien og i områdende rundt terminalen. På grunn av skadene etter orkanen har vi ikke hatt mulighet til å få sikker tilgang til tankene for å gjøre nøyaktige målinger på størrelsen av utslippet, uttaler pressetalsperson Eskil Eriksen i Equinor i en epost til Sysla.
Selskapet jobber for å kunne gjøre nødvendige målinger, opplyser han.
Skadde tanker hindrer måling
Equinor hadde før orkanen 1,8 millioner fat olje på lager i ti tanker ved terminalen på Bahamas. Under orkanen blåste taket av på tank nummer seks og ti, som inneholdt henholdsvis 729 681 og 730 707 fat olje hver, bekrefter Eriksen. Det var avisen The Tribune på Bahamas som først omtalte saken.
Equinors driftsdirektør på Bahamas, Kevin Stuart, sier i et intervju til The Tribune forrige uke de ikke vet hvor mye som er igjen i tankene.
Les mer: To skip og 200 personer mobilisert i Equinor-innsats på Bahamas
-To tanker ble ødelagt, og vi kan ikke vurdere dem sikkert for å slå fast volumene, sier Stuart til avisen.
Eriksen bekrefter dette, og sier selskapet fortsatt jobber med å finne ut hvor mye som er igjen.
– Vi må ha tilgang til toppen av tankene for å kunne gjøre nøyaktige målinger. Dette er ikke mulig å gjøre nå på grunn av skader på tankene fra orkanen. Vi jobber med å etablere løsninger på dette, sier Eriksen.
300 personer deltar i oppryddingsarbeid
13 pumpebiler jobbet i forrige uke med å fjerne oljesølet, ifølge The Tribune. Fredag opplyser Eriksen at 300 personer deltar i arbeidet, med “betydelige mengder maskiner og utstyr”.
Tidligere var det bekymring for at utslippene hadde nådd havet, etter at det ble oppdaget noe som lignet et oljeflak 70-80 kilometer nord-øst for terminalen. Etter å ha undesøkt dette konkluderte selskapet med at det det ikke var noen tegn til at dette stammet fra dem.
– Så langt er det kun observert olje på land. Vi overvåker og undersøker havområdene rundt oljeterminalen, men vi har ikke påvist olje på sjø. Vår vurdering er at det ikke er lekkasjer fra terminalen nå.
Hardt rammet lokalsamfunn
Ifølge Reuters er flere titalls personer bekreftet død og flere hundre savnet etter orkanen. Equinors ansatte skal være i sikkerhet, og de 54 ansatte har blitt flyttet til et hotell lenger vest på øyen, skriver The Tribune.
– Lokalsamfunnene på Bahamas er hardt rammet etter orkanen Dorians ødeleggelser. Vi jobber sammen med dem både i opprydningen på terminalen og i hjelpearbeidet på Bahamas, sier Eriksen.
– Lakserømningene er miljøkriminalitet, dårlig økonomi og skader næringens omdømme. Jeg forventer at næringen tar dette på alvor. Men jeg forventer mer enn ord; de må også vise det gjennom handling, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp).
Fredag møtte han Sjømat Norge, Sjømatbedriftene, Kystrederiene og Norsk Industri for å diskutere hvordan man kan få ned tallet på lakserømninger.
Hittil i år har 280.000 laks rømt fra norske oppdrettsanlegg, fordelt på 33 hendelser. Med det ligger 2019 an til å bli året med flest rømninger siden 2011.
Krever svar innen én uke
Fiskeriministeren forventer nå at næringen kommer med en rask tilbakemelding på hvordan de vil følge opp møtet.
– Nå vil jeg se handling fra næringen, og har bedt organisasjonene komme med konkrete tiltak innen én uke. Da vil jeg ha svar på hvilke tiltak som kan iverksettes raskt, sier Nesvik etter møtet.
Han viser til at myndighetene bruker store ressurser på å føre tilsyn, og at regjeringen har økt midlene for overvåking av rømt fisk i elver.
– Næringen har også jobbet godt med dette de siste ti årene, men så lenge det fortsatt rømmer fisk er det ikke godt nok. Til syvende og sist er det oppdretternes ansvar å sørge for at fisken holder seg inne i merden, sier Nesvik.
Fire tiltak
Administrerende direktør i arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen Sjømatbedriftene, Robert Eriksson, understreker at rømning kan skje ved hendelser man ikke rår over, som for eksempel vær og vind. Han er også klar på at mange virksomheter gjør en god jobb for å unngå rømninger.
– Men når så mye som tre av fire rømninger har skjedd etter arbeidsoperasjoner, tyder alt på at næringen som sådan må skjerpe seg og bli bedre, sier Eriksson i en pressemelding fredag.
På møtet med sin tidligere partikollega Nesvik kom han med følgende fire tiltak for å redusere rømning:
Innføre tydelige kompetansekrav
Legge større ansvar på havbruksselskapene for å ta ut rømt fisk
Stanse veksttilbudet for virksomheter med gjentatte rømninger siste to år
Pålegge kutt i produksjonen for virksomheter som bevisst unnlater å rapportere rømming
– Kjempeflott nedgang fram til 2017
Kommunikasjonssjef Øyvind André Haram i Sjømat Norge mener på sin side at hendelsene må undersøkes nærmere før de vil komme med egne forslag til nye tiltak.
– Det trengs mer kunnskap om hvorfor disse rømningene skjer før vi setter inn nye tiltak. De siste årene har det vært en revolusjonerende teknologisk utvikling av oppdrettsnæringen med merder som er 100 ganger større, større båter og bruk av miniubåter og droner. Det gjør også at det oppstår nye utfordringer, og derfor må vi spørre oss om årsakssammenhenger.
Krever merking av oppdrettslaks
Generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver mener oppdrettslaksen må merkes både slik at den kan spores tilbake til oppdrettsselskapet, og slik at man kan se tydelig forskjell på oppdretts- og villaks.
– Det gjør at man kan oppdage rømninger tidligere, og forhindre at flere laks rømmer, sier Evensen.
Lakserømming 2017-2019. Illustrasjon: Adrian Søgnen
Denne uken har vi skrevet om skipper Olav Dale som kunne hente frem milliongliset. På søndag gjorde han og mannskapet på snurperen MS «Røttingøy» rekordfangst av makrell.
Båten hadde seilt til den norske økonomiske sonen i Norskehavet, men måtte til slutt innse at de ikke fant spor av makrell. Da bestemte skipper Olav Dale at mannskapet skulle sette kurs sørover inn i EU-sonen, som skulle vise seg å være en klok avgjørelse. Ringnoten ble kastet ut rett utenfor Shetland, og opp kom 680 tonn makrell. Fangsten er nå solgt for intet mindre enn 11 millioner kroner.
De siste månedene har vært preget av flere store rømningshendelser fra norske oppdrettsanlegg. Mens 2017 representerte et bunnår med rekordlave 22.409 rømninger fra norske oppdrettsanlegg, har antallet de to siste årene økt kraftig. Hittil i 2019 er det rømt over 280 000 laks, mer enn de to foregående årene til sammen. Fiskeridirektoratet viser til at tallene skyldes store enkelthendelser, og vil ikke konkludere med at den nedadgående trenden fra 2014 nå har snudd.
– Nei, det er for tidlig å trekke en slik konklusjon, sier Øyvind Lie i Fiskeridirektoratet til Sysla.
Investerer 125 milliarder
I Sysla-podkasten Det vi lever av har vi denne uken snakket med Equinors Brasil-topp Margareth Øvrum om hvorfor selskapet vil investere 125 milliarder kroner i Brasil. Oljegiganten har allerede vært til stede i landet i 18 år. Det siste tiåret har imidlertid framfor noe vært preget av en stor korrupsjonsskandale knyttet til det statlige oljeselskapet Petrobras, som Equinor samarbeider tett med. Øvrum innrømmer at Equinor sjekker opp en del mer enn de normalt ville gjort som følge av skandalen. De siste årene har likevel Brasil seilt opp som det kanskje viktigste landet utenfor Norge for Equinor.
– Det er store muligheter i Brasil og vi kommer til å ha stor vekst. Fram mot 2030 kan vi femdoble vår produksjon i landet. Og det er bare det vi allerede har – det kan bli enda mer, sier Øvrum.
Den ferske episoden kan du høre her:
Mulig politianmeldelse
På norsk sokkel har Equinor gitt seg selv munnkurv om Martin Linge-prosjektet fram til nye tall for overskridelsene kommer i statsbudsjettet for 2020 mandag. Trolig vil arbeidet med oppkoplingen offshore pågå til etter sommeren 2020 – nærmere fire år på overtid. Prisen på prosjektet er sprukket med hele 17,4 milliarder kroner og mandag kan dette øke ytterligere når nye tall legges fram. Martin Linge kan dermed bli en av de aller største skandaleutbyggingene på norsk sokkel i moderne tid.
Også Aker BP er i hardt vær. Samtidig som selskapet skryter av erfaringene med å ha kontrollrommet for Ivar Aasen-feltet plassert i Trondheim sentrum, får selskapet kraftig refs. Miljødirektoratet vurderer nå å anmelde Aker BP for massiv forurensning av havet, skriver Dagens Næringsliv. Selskapet har sluppet ut langt mer kjemikalier fra Ivar Aasen-plattformen enn selskapet har hatt tillatelse til.
Fredag kom en nyhet av det litt sjeldnere slaget fra norsk sokkel. Nylig ble det nemlig funnet en trollflaggermus på Ula-plattformen sør i Nordsjøen, som fikk kallenavnet «Kalle». Den rødlistede flaggermusen fikk plass på første flight tilbake til land, sammen med 19 mer vanlige passasjerer. Dette er imidlertid ikke første gang det dukker opp uventede gjester offshore. I fjor dukket hornuglen «Maggie» opp på Aasta Hansteen-plattformen, og i 2015 gikk hornuglen «Hugo» inn for nødlanding på riggen Songa Delta.
Trollflaggermusen kan fly langt, opp til 2000 kilometer. Dette eksemplaret kom ikke så langt. Foto: Aker BP
Selger eierandel for 5 milliarder
Torsdag ble det kjent at Equinor selger 25 prosent av sin eierandel i den tyske havvindparken Arkona. Selskapet har i dag 50 prosent eierandel, men har inngått en avtale om å selge halvparten for et samlet vederlag på om lag 500 millioner euro, tilsvarende 5 milliarder norske kroner til fond som håndteres av Credit Suisse Energy Infrastructure AG.
På Stord har Wärtsilä fått oppdraget med å levere et nytt hybrid framdriftssystem til det Eidesvik-eide offshoreskipet «Viking Neptun», skriver Stord24. Dette oppdraget blir det tredje i rekken etter at Wärtsilä de siste månedene har mottatt to tilsvarende kontrakter for hybrid oppgradering, skriver Wärtsilä i ei pressemelding. Hybridløsningen, som vil innebære delvis framdrift på batteri, vil redusere skipets drivstoffkostnader og forbedre miljøprofilen, i tillegg til at vedlikeholdskostnadene blir redusert. Fredag kom også nyheten om at Wärtsilä har fått kontrakt på design av tre taubåter for den amerikanske marinen.
Slik blir dei tre amerikanske marinefartøya som Wärtsilä Ship Design på Stord skal teikne. Illustrasjon: Gulf Island Shipyards LLC
Vurderer utlagging
Tirsdag ble Rieber-saken anket til Høyesterett av tre sjømannsorganisasjoner på vegne av tidligere ansatte i GC Rieber. Saken handler blant annet om hvorvidt oppsigelse av ansatte var usaklig, og om bergensrederiet hadde lov til å legge ned sitt eget bemanningsselskap, GC Rieber Crewing AS, og avskjedige sjøfolkene, for så å leie inn igjen noen av de tidligere ansatte gjennom et eksternt bemanningsselskap. Norsk Sjømannsforbund har tidligere uttalt at saken er prinsipiell, og at de vil ta den så langt de kan.
Sjømannsforbundet har også reagert på nyheten om at Hurtigruten vurderer å flagge ut flere av sine skip. Fra 1. januar 2021 kan rederiets skip seile under utenlandske flagg, selv om de er på ekspedisjonscruise i norske farvann. Kommunikasjonsrådgiver Hanne Taalesen i Hurtigruten presiserer til Sysla at dette ikke vil gjelde de sju skipene i rutetrafikk mellom Bergen og Kirkenes, som rederiet vil drifte fra 2021. Hovedtillitsvalgt Jørn Lorentzen i Norsk Sjømannsforbund sier at deres hovedkrav er at fartøy som opererer i norske farvann skal ha Norge som flaggstat, norsk som språk, og må følge norske lønns- og arbeidsvilkår.
MS «Roald Amundsen» under testtur utenfor Kleven Verft på Sunnmøre. Foto: Tor Erik Kvalsvik / Hurtigruten
Mest lest:
Fanget fisk for 11 millioner i ett kast
Equinor sliter med Martin Linge – rigger seg for arbeid ut 2020
Slik skal norske skip bli meir miljøvennlege
Ukens kontrakter:
Skal bygge reservoarmodell for Draugen
Subsea 7 med mulig milliardkontrakt
Mulig milliardkontrakt for havvind-kabler for Subsea 7
Saipem får drone-kontrakt verdt 400 millioner
Wärtsilä skal gjere nytt Eidesvik-skip grønt
Mer jobb for «Polar King»
Shell tildeler Subsea 7 mulig milliardkontrakt
