Oljeselskapet Neptune Energy har tildelt kontrakter til tre forsyningsskip på norsk sokkel.
De tre skipene er:
«Siddis Mariner» fra Stavanger-rederiet O.H. Meling har fått kontrakt på 14 måneder og skal hovedsaklig forsyne riggen «Deepsea Yantai»
«Norsea Fighter» fra Norsea Group har fått kontrakt på 12 måneder. Skipet skal være lager- og beredskapsskip for riggen «West Phoenix». Avtalen inneholder også opsjoner på fire ganger tre måneder.
«Siem Pride» fra Siem Offshore skal forsyne «West Phoenix» i 12 måneder. Avtalen er inngått i samarbeid med oljeselskapet Okea, og skipet skal også forsyne Draugen-plattformen.
– Med disse fartøyene på plass er vi i rute for å kunne starte opp boreaktiviteten på våre tre egenopererte felt Fenja, Duva og Gjøa P1. I tillegg vil fartøyene støtte planlagt boreaktivitet av fire nærliggende letebrønner, uttaler prosjektdirektør Erik Oppedal i Neptune Energy i en pressemelding.
Viktig kontrakt
Tor Sven Slaake er daglig leder i Maritime Logistic Services, et datterselskap i Norsea Group. Selskapet drifter «Norsea Fighter». Slaake legger ikke skjul på at Neptune-kontrakten er viktig.
– Etter over ett år i spotmarkedet, med veldig varierende rater, er en slik avtale av stor betydning, sier Slaake.
Neptune i gang med offshorearbeidet på Duva-utbyggingen
Kontrakten med Neptune er verdt knapt 50 millioner kroner. I dag er «Norsea Fighter» på jobb i Karahavet i Russland.
«Norsea Fighter» har et mannskap på 28 fordelt på to skift.
Store prosjekter
I februar leverte oljeselskapet Neptune Energy utbyggingsplaner for prosjektene Duva og Gjøa P1 verdt til sammen ti milliarder kroner.
Begge prosjektene bygges ut som havbunnsinstallasjoner tilknyttet Gjøa-plattformen, der Neptune er operatør.
Hør podkast om nye aktører på norsk sokkel:
Bestillingen blir den sjette i rekken Ervik Havfiske Gruppen har fra Tersan-verftet og er det hundrede skipet verftet bygger av den modellen.
Skipet skal være klar for levering i 2021. “MS Argos Helena”, som det skal hete, har en lengde på 60,5 meter og har en kapasitet til en besetning på 30. Båten skal ha høy is-klasse og utrustes med en såkalt moonpool, som er åpning ned mot havet under skipets dekk.
“Argos Helena” skal fiske Tannfisk i Sørishavet.
Mowi topper Coller FAIRR Protein Index for 2019, som rangerer verdens største børsnoterte produsentene av kjøtt-, meieri og fiskeprodukter.
FAIRR står får Farm Animal Investment Risk and Return. Indeksen vurderer ni risiko- og mulighetsområder, blant annet drivhusgassutslipp, antibiotikabruk, avfall, arbeidsforhold og dyrevelferd.
– Dette er en stor anerkjennelse av arbeidet vi i Mowi gjør med bærekraft og dyrevelferd, sier konserndirektør for bærekraft i Mowi, Catarina Martins, i en pressemelding.
– Jeg er ekstremt stolt av arbeidet mine kolleger gjør hver dag for å redusere fotavtrykket vårt og fortsette å forbedre måten vi opererer på, sier hun.
I fjor var det Lerøy som kapret førsteplassen, men må i år ta til takke med tredjeplass. Bakkafrost kommer på plassen bak der igjen, mens Grieg Seafood får sjetteplass og Salmar kommer på niendeplass på listen over verdens mest bærekraftige proteinprodusenter. I 2018 ledet Mowi, som da het Marine Harvest, på listen.
Mandag formiddag melder Oljedirektoratet i en pressemelding at de etter et fire uker langt tokt har gjort flere funn av sulfidforekomster langs norskekysten, på Mohnsryggen, som ikke er kjent fra tidligere.
Det er det Swire Seabed eide, Seabed Constructor, som har blitt leid inn for letingen som har pågått siden august i fjor. Skipet er blitt kalt “verdens mest avanserte undersøkelsesfartøy” av The Economist, og har også vært med på å søke etter flyet, MH370, som styrtet mellom Kuala Lumpur og Beijing.
I juni i fjor ga Olje- og Energidepartementet Oljedirektoratet et oppdrag om å kartlegge og påvise mineralforekomster i dyphavet.
Håpet er å kunne utvinne edle metaller fra havbunnen som er viktige i batteriteknologi, vindmøller og mobiltelefoner.
– En banebrytende høyteknologisk operasjon
I følge Torgeir Stordal i Oljedirektoratet er operasjonen som nå er avsluttet, banebrytende, og noe man ikke har sett før.
Totalt har det Kleven-Verft bygde skipet samlet inn 3900 linjekilometer med geofysiske havbunnsdata ved bruk av såkalte AUV-er (Autonomous Underwater Vehicle). Det gikk tre AUV-er samtidig, 50 meter over havbunnen og en fart på tre knop. De ubemmanede ubåtene har i perioder vært to døgn borte fra Seabed Constructor og gått ned mot 3000 meters under havoverflaten.
– Det er gledelig at vi har identifisert, kartlagt og tatt prøver av flere nye mineralforekomster, sier Stordal i en pressemelding, før han fortsetter.
– I tillegg har vi tatt i bruk ny og svært effektiv innsamlingsteknologi i det som må betegnes som en banebrytende høyteknologisk operasjon. Det er første gang så mange autonome undervannsfarkoster har blitt brukt samtidig innenfor systematisk mineralkartlegging. Denne teknologien gjør det mulig å dekke store areal på kort tid, slik at vi kan effektivisere datainnsamlingen i dyphavet.
Prosjektet heiter Northern Lights, og er eigd av oljeselskapa Equinor, Shell og Total. Det går ut på å fanga CO? i industrianlegg med store utslepp.
I første omgang er det planlagt fangst ved avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo og sementfabrikken til Norcem i Brevik. Gassen skal så omdannast til flytande form og fraktast langs kysten i tankskip til Øygarden.
Der skal den mellomlagrast i store tankanlegg før den vert pumpa gjennom eit nytt røyr ut i Nordsjøen. Rett sør for Troll-feltet skal den skadelege klimagassen pumpast rundt tre kilometer ned i berget under havbotnen.
Her, under ei kappe av skifer, reknar geologane med at den vil bli, til evig tid.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Avhengig av EU
Ved avfallsanlegget og sementfabrikken i Noreg skal dei årleg fanga 800.000 tonn klimagass. Men anlegget i Øygarden har kapasitet til å ta imot fem millionar tonn. Dette betyr at det er mykje ledig kapasitet. Her blir Tyskland og EU invitert inn i prosjektet.
Torsdag var norske og europeiske toppar frå politikk og industri samla i Operaen i Oslo. Temaet var CCS som betyr karbonfangst og -lagring. Equinor skreiv under ein intensjonsavtale med sju store europeiske industriselskap.
– Dette er ein viktig milepæl. Prosjektet vil setja Øygarden på kartet som globalt klimafyrtårn, seier ordførar Børge Haugetun til BT.
Kostnaden ved Northern Lights er no rekna til rundt 14 milliardar kroner. Derfor er det avgjerande å få EU med på laget. Derfor er torsdagens avtalar om klimagasslagring med selskapa Air Liquide, Archelor Mittal, Ervia, Fortum Oyj, Heidelberg Cement, Preem og Stockholm Exergi eit viktig steg på vegen.
Det var EUs klimasjef, Miguel Arias Cañete, som tok initiativet til konferansen i Oslo. Men karbonlagring- og fangst har vore sterkt omdiskutert i Europa.
Planlagt CO2 anlegget i Øygarden Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
Skepsis i Tyskland
Tyskarane har vore djupt skeptiske og Luxembourg har forbode det ved lov. Argumenta mot har vore alt frå redsle for lekkasjar til at ein med fangst og lagring vil få mindre trykk på overgangen til rein energiproduksjon.
I vår tok debatten ei ny vending då Tysklands statsminister Angela Merkel uttalte at det vil bli heilt naudsynt med karbonfangst og -lagring om EU skal bli klimanøytralt innan 2050.
Også i den tyske miljørørsla har det skjedd eit skifte. Her har ein lenge frykta at teknologien skulle bli brukt for å grønvaska kraftproduksjonen ved kolkraftverka. Dette blir dyrt, og er stadig meir uaktuelt. No står ein att med sementproduksjon og andre industriprosessar som ikkje er mogelege utan utslepp av CO?.
– WWF i Tyskland støtter bruk av CCS på denne måten, opplyser Erika Bellmann organisasjonens tysklandsavdeling.
– Dersom vi meiner alvor med at vi skal nå null, er det enkelte utslepp som ikkje kan fjernast på annan måte. Då trenge vi CCS, seier ho til NTB.
EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete (i midten) saman med olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) i Brussel. Torsdag var dei to vertskap for ein internasjonal CCS-konferanse i Oslo. Foto: Kristian Nicolai Stakset-Gundersen/ Norges delegasjon til EU/ NTB Scanpix
Støtte i miljørørsla
Ei samla norsk miljørørsle med Bellona og Zero i spissen går også inn for fangst og lagring av klimagass på desse vilkåra.
Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) seier til NTB at regjeringa i statsbudsjettet for 2020 vil bruka 225 millionar kroner til arbeidet med fullskala fangst og lagring.
? Dette er tilstrekkeleg til å halda framdrift i planlegginga av prosjektet i 2020, inkludert statens del av den brunnen som skal borast, seier Freiberg.
Equinor skal alt i haust byrja å bora ein brunn for å undersøka reservoaret der klimagassen skal lagrast.
Ifølgje Equinors konsernsjef, Eldar Sætre, er håpet å fatta eit investeringsvedtak i 2020. Sætre reknar med at systemet kan vera i drift i 2023, skriv NTB.
Ordføraren i Øygarden, Børge Haugetun, er glad for at Nothern Light-prosjektet no er eit godt steg nærare realisering. Foto: Rune Sævig
Sement- og hydrogenproduksjon
I Øygarden er alt dette godt nytt for ordførar Børge Haugetun. Ikkje berre set det Kollsnes på verdas miljøkart, skaper mykje aktivitet i anleggsperioden og permanente jobbar.
– Dette vil opna for nyutvikling av industri i stor skala, seier Haugetun. Han ser for seg både produksjon av hydrogen frå naturgass og sementproduksjon på Kollsnes. Slik nyetablering vil ha eit stort konkurransefortrinn, då klimautsleppa kan sendast direkte til lagring utan transport i tankskip.
– Eg er trygg på at dette kjem, og at det får store ringverknader, seier Haugetun.
Frederik Wilhelm Mohn trekker seg fra styret i iDOF og DOF Subsea med umiddelbar virkning. Det skriver DOF i en melding mandag.
Selskapet leter nå etter en erstatning, heter det i meldingen.
Les også: Frederik Mohn eier ikke lenger direkte i DOF
Styreleder i DOF ASA, Helge Møgster, bekrefter at den profilerte næringslivsaktøren trekker seg. Han fikk selv beskjeden i går kveld, og kan ikke si noe om årsaken til at Mohn trekker seg.
– Vi har satt i gang arbeidet med å få inn en erstatter så fort som mulig, sier styrelederen til Sysla.
Les også: Mogster og Mohn vil skyte inn 400 millioner i DOF
I 2017 solgte Mohn alle sine aksjer i DOF til Helge Møgster. Senere samme år gikk Mohn sammen med Møgster om å skyte inn 400 millinoer kroner i selskapet.
77 prosent av de bedriftene som har mer enn en tredel av omsetningen sin innen oljesektoren tror på økonomisk vekst i 2020.
– Dette er svært overraskende. Mange har snakket om at nedturen nå vil komme, men undersøkelsen vår tyder på det motsatte, sier sjeføkonom Kyrre Martinius Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank til Aftenbladet.
Forventninger om vekst har steget jevnt gjennom hele 2018 og 2019.
– Denne gangen var vi veldig spente på resultatet. Ville den varslede nedgangen på norsk sokkel slå ut i 2020? Og global uro, brexit og handelskrig? Svaret er nei, og Rogaland seiler opp som det mest optimistiske fylket.
Tallene gjør at SR-Bank nå er styrket i troen på at Norges Bank setter opp renten på sitt neste rentemøte den 19. september.
– Gledelig!
SR-Bank sitt konjunkturbarometer bekrefter dermed den nylig publiserte undersøkelsen til Sparebanken Vest om at optimismen i oljen er skyhøy.
Les også: Nå er optimismen i oljen all time high
SR-Bank sitt barometer måler forventningene 12 måneder fram i tid, mens Sparebanken Vest ser seks måneder fram.
– Det er svært gledelig at oppturen fortsetter, sier Knudsen. – Det kan være flere årsaker. En av dem er den svake kronen som gjør at bedriftene eksporterer mer, og trolig også til nye markeder.
Økt innvandring
Ifølge Knudsen vil bedriftene nå få problemer med å skaffe nok folk. Barometeret viser at 66 prosent av bedriftene i Rogaland skal oppbemanne de neste 12 månedene. I Hordaland er tallet 58 prosent og i Agder 61 prosent.
Les også: Disse har søkt om lisenser på norsk sokkel
– Ledigheten er svært lav i Rogaland nå, så det er åpenbart at bedriftene må hente folk utenfra. Forrige gang Rogaland trengte arbeidskraft , i årene 2011 og 2012, var arbeidsledigheten høy i Oslo og mange flyttet vestover. Nå er ledigheten relativt lav i hele landet, og derfor tror vi at mange bedrifter må hente arbeidskraft i utlandet.
Flere briter?
Knudsen peker på at det britiske pundet, trolig på grunn av brexit-uroen, ikke har styrket seg like mye mot den norske kronen som euro og dollar.
– Dette kan bidra til at flere briter vil vurdere Norge. Tidligere har det som kjent kommet svært mange polakker hit, men økonomien i Polen er i sterk bedring og mange polakker har flyttet hjem igjen.
Konjunkturbarometeret viser også at det er 21.875 flere jobber i Rogaland i dag enn det var 1. kvartal 2017.
Bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge steg med 0,9 prosent i perioden mai -juni i år, sammenlignet med perioden februar-april.
Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå publisert mandag. På forhånd ventet et gjennomsnitt av analytikere en vekst på 0,3 prosent for fastlandsøkonomien, ifølge E24.
For hele økonomien var veksten på 0,6 prosent i perioden, og for petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart var veksten negativ, med -1,5 prosent i perioden.
Industrien hadde en vekst på 1,5 prosent i perioden. Annen vareproduksjon, der blant annet akvakultur, fiskeri og elektrisitetsproduksjon inngår, steg med hele 2,7 prosent.
Investeringene steg i perioden, der bruttoinvesteringene i fast realkapital var opp 4,7 prosent fra februar-april til mai-juli og hele 6,9 prosent fra juni til juli.
Shearwater GeoServices har vunnet en kontrakt for å hente inn og prosessere seismikkdata i Tyrkia. Oppdraget vil gjennomføres av skipet Polar Empress, etter det er ferdig med sommersesongen i Nordsjøen.
Det skriver selskapet i en melding mandag.
Kontrakten er med Tyrkias nasjonale oljeselskap, Türkiye Petrolleri Anonim Ortakl??? (TPAO), og vil bli det andre oppdraget for selskapet i 2019.
Undersøkelsen vil dekke et areal på 6.200 kvadratkilometer og inkluderer fast-track prosessering og dybdeprosessering. Undersøkelsen vil vare i fire måneder og starte i tredje kvartal 2019.
Det er en kjempe som har lagt til kai i Mekjarvik. Passasjerferjen MF “Stavangerfjord”, som ligger like bortenfor, blir en miniputt i forhold. “Bodil Knutsen” er den største av Equinors åtte bøyelastere på norsk sokkel.
Skipene ligger nesten aldri til kai – en oljetanker som ligger i ro, tjener ikke penger. Men nå er det gjort et unntak. “Bodil Knutsen” skal nemlig snart til Brasil og må oppgraderes før turen går sørover. Mer om det snart.
“Bodil Knutsen” til kai i Mekjarvik. Foto: Jon Ingemundsen
En halv milliard per tur
Først noen tall: “Bodil Knutsen” er 285 meter lang og 50 meter bred. Fra kjølen til dekket er det 24 meter opp. Med full last veier skipet 150.000 tonn. Om bord er det plass til én million fat olje. Med dagens oljepris på 61 dollar for et fat nordsjøolje betyr det at hver last er verdt om lag 500 millioner kroner.
– Siden 2011 har skipet fraktet olje for til sammen 120 milliarder kroner. Det er store verdier som er på spill og som skipet forvalter for oss, sier Kjetil Johnsen, sjef for Equinors shippingvirksomhet, til Sysla.
“Bodil Knutsen”, som eies og driftes av Haugesund-rederiet Knutsen OAS, ble levert fra verftet i Sør-Korea i 2011. Skipet har vært på kontrakt med Equinor omtrent fra første stund og betjent selskapets 13 lastepunkter på norsk sokkel – der oljen ikke fraktes til land gjennom rør. Men nå skal hun altså til Brasil.
– Det blir første gang vi frakter egen olje i Brasil, sier Johnsen.
Skipskaptein Oddmund Vestbø og shippingsjef Kjetil Johnsen i Equinor. Foto: Jon Ingemundsen
Vokser kraftig
Equinor etablerte seg i Brasil for 18 år siden, men de siste årene har satsingen tiltatt veldig. Fram mot 2030 skal selskapet investere 125 milliarder kroner i landet. I fjor kjøpte Equinor 25 prosent av Roncador-feltet nordøst for Rio de Janeiro, det tredje største feltet i Brasil. Resten eies av det statlige oljeselskapet Petrobras.
Som en del av avtalen med Petrobras skal Equinor transportere sin egen olje bort fra feltet. Derfor skal “Bodil Knutsen” sørover. I Brasil er det imidlertid andre tekniske krav til oljetankere enn i Norge, og derfor blir skipet nå oppgradert i Mekjarvik. Senere denne uken skal det testes i Åmøyfjorden.
– Det vi gjør med Bodil nå, er starten på en ny æra for oss i shipping. Aktiviteten vil øke veldig også for oss framover, sier Johnsen.
Fakta
Forlenge
Lukke
“Bodil Knutsen”
Byggeår: 2011
Lengde: 285 meter
Bredde: 50 meter
Høyde: 24 meter fra kjøl til dekk
Motorkraft: 21.770 kW (hovedmotor)
Vekt: 150.000 tonn med full last
Mannskap: 25
Flaggstat: Isle of Man
Eier: Knutsen OAS Shipping
Jobber for: Equinor
Brua på “Bodil Knutsen” må oppgraderes før avreise Brasil. Foto: Jon Ingemundsen
Fornyer flåten
Også for Knutsen OAS Shipping har Sør-Amerikas største land blitt et viktig marked. Rederiet har nå mer aktivitet i Brasil enn i Norge.
– Vi satset for fullt i Brasil fra 2011 og har vokst betraktelig siden det. Det som skjer der, blir stadig viktigere for oss, sier John Terje Karlsen, som er rederiets ansvarlige for “Bodil Knutsen”.
I Sør-Korea bygges det for tiden to nye, spesialtilpassede bøyelastere som skal betjene Roncador-feltet. Skipene blir levert neste år og skal også driftes av Knutsen OAS. Når de er klare skal “Bodil Knutsen” hjem igjen til norsk sokkel.
– Det foregår en enorm flåtefornyelse nå. Totalt har vi seks bøyelastere og åtte andre fartøy under konstruksjon, sier Johnsen.
Maskinrommet om bord går over flere etasjer. Hovedmotoren har en kraft på 27.700 kW. Foto: Jon Ingemundsen
Høye utslipp
En kjempe som “Bodil Knutsen” krever imidlertid mye drivstoff. Ved normal bruk går det med 40–50 tonn drivstoff i døgnet. Dermed blir også utslippene fra skipene svært høye.
Ifølge Kjetil Johnsen tas det grep for at de nye skipene som nå kommer, skal forurense mindre enn de eldre fartøyene.
– Nye skip har en helt annen miljøprofil enn dagens. På nye skip har vi andre valgmuligheter enn for bare få år siden, sier Johnsen, som blant annet viser til at flere av de nye bøyelasterne skal gå på flytende naturgass (lng).
– CO2-avtrykket skal ned ti prosent med den nye flåten. Noen vil si at det ikke er nok, men jeg mener det viser at vi er på riktig vei, sier Johnsen.
Skipet er 285 meter langt. Foto: Jon Ingemundsen
