1998 droppet han videre universitetsstudier. Sammen med kameraten Larry Page etablerte og utviklet han søkemotoren Google i en garasje.
I dag er 47-åringen, som emigrerte fra Sovjetunionen som seksåring, verdens niende rikeste mann, med en anslått formue på over 50 milliarder dollar, tross en noe mer beskjeden årslønn på 1 dollar.
Fakta
Forlenge
Lukke
Dragonfly
Lengde: 73 meter
Pris: 80 millioner dollar
Byggeår: 2009
Fart: 25 knop
Mannskap: 16
Passasjerer: 14–18
Kaptein: Mike Gregory
Superyachten Dragonfly eies av verdens 9. rikeste mann: Sergey Brin.Foto: Jan Oddvar Eide
Yachten
Yachten som ble designet av nordmannen Espen Øino og bygd av Silver Yachts i Australia i 2009, kjøpte Brin i 2011 for 80 millioner dollar. Den er ikke høyere på listen enn verdens 163. største yacht. Til gjengjeld omtales den som den raskeste av de store mega-yachtene, med en topphastighet på 27 knop, skriver Fædrelandsvennen.
Sergey Brin (t.v.) og Larry Page etablerte og utviklet søkermotoren Google i en garasje i 1998. Nå er de blant verdens rikeste menn. Foto: Ben Margot/TT Nyhetsbyrån
Dragonfly
Dragonfly er ikke bare navnet på yachten til Sergey Brin. Det er også navnet på et av Googles mest kontroversielle prosjekter, som selskapet de siste årene har brukt over 100 ansatte til å utvikle i hemmelighet: En søkemotor utviklet spesielt for Kina og landets behov for å sensurere søk og overvåke sine innbyggere.
Arbeidet begynte opprinnelig i 2006, men ble avsluttet i 2010 etter at kinesiske hackere fikk hånd om kildekoden til Google, som blant annet gjorde det mulig å lokalisere og identifisere opposisjonelle i og utenfor Kina. Sergey Brin var mannen som offisielt trakk ut pluggen på prosjektet.
Fortsatte i skjul
Men å si fra seg et marked på 800 millioner internettbrukere i Kina har en økonomisk nedside. I 2015 ble det kjent at Google hadde fortsatt arbeidet med søkemotoren under kodenavnet Dragonfly.
I fjor før jul måtte administrerende direktør Sundar Pichai i Google svare på spørsmål om arbeidet i Kongressen, etter at over 1400 ansatte i Google protesterte skriftlig på det hemmelige prosjektet.
Men seinest i mars dokumenterte det velrenommerte gravenettverket The Intercept at Google fortsatt jobber og utvikler kildekoden til Dragonfly.
Dragonfly har to garasjer for mindre båter. Den ene er bak akterluken. Foto: Jan Oddvar Eide
«Snaisen» båt
Yachten har et mannskap på 16 og ni kabiner til passasjerene, inkludert en «master suite» og tre VIP-lugarer. Den har helikopterdekk, sauna, Beach Club, innendørs og utendørs kino, to garasjer for mindre båter, og selvsagt treningsrom, boblebad og det som følger med den slags aktiviteter.
Yachten kom til Kristiansand før helga fra Lürssen-verftet i Lemwerder i Tyskland, der den er blitt ombygd. Følgelig vil de kunne motta de gullkantede norske tollpapirene, som gjør det mulig for eieren å få refundert all moms på verftsarbeidet fra EU. Ifølge mannskapet reiser de videre med ukjent kurs mandag kveld. Los er imidlertid ikke bestilt før tirsdag.
Les også:
Norsk-tysk samarbeid om 100 meters yacht
Luksusyacht sparer 431 millioner på å ligge til kai i Stavanger
Skal bygge 78 meter med norskdesignet luksus
– Om lag 30 personer er evakuert fra skipet. Alt har gått bra, nå forsøker vi å finne ut hva som er skjedd, sier operasjonsleder Sindre Molnes i Møre og Romsdal politidistrikt til NTB.
Politiet fikk melding om hendelsen klokken 14.23 søndag.
Forsvaret fryktet ikke at kystvaktskipet skal synke per nå.
–Skipet ligger inntil kanten på dokken, så situasjonen er under kontroll. Vi undersøker nå om skipet er tett, eller om det er åpninger inn, sier pressetalsmann Brynjar Stordal ved Forsvarets operative hovedkvarter.
Kystvaktskipet har ligget i dokk siden 3. juni. Forsvaret kjenner ikke årsaken til at skipet fikk slagside. Slagsiden er på 5–10 grader.
Politiet melder også, via Twitter, at båten ligger med kraftig slagside, men at den er stabil.
Vegsund Slip: Det skal være en større båt tilhørende forsvaret som har fått kantringsside. Ligger med kraftig slagside, men stabilt pr nå. Alle personer i båten opplyses å være evakuert.
— Politiet MøreRomsdal (@PolitiMRpd) 9. juni 2019
We live in uncertain times
Erna Solberg, under opninga av Nor-Shipping 2019
Seglskipa på Sørlandet har gjeve oss ein av dei mest kjente lærdomane i norsk økonomisk historie. Frå midten av 1800-talet, då dampskip framleis var ny og kostbar teknologi, satsa sørlandsreiarane tungt på seglskip.
Lenge gjekk det bra. I 1880 var Arendal landets største skipsfartsby, målt i tonnasje. Men seks år seinare markerte Arendalskrakket byrjinga på slutten. Dampskipa utkonkurrerte gradvis seglskipa på fart og pålitelegheit. Arendal gjekk frå velstand til djup krise.
I alle år sidan har dette vore ei forteljing til skrekk og åtvaring: Den bedrifta som ikkje tør å satse på ny teknologi, sjølv om det på kort sikt verkar usikkert og dyrt, vil døy.
Eg vart påmint denne historia under opninga av den store skipsfartsmessa Nor-Shipping, som gjekk av stabelen i Lillestrøm og Oslo denne veka. Det var drama i lufta.
– 40 prosent av all olje, som de fraktar, går til transportsektoren. Alt det skal bort, sa professor Ramez Naam frå Singular University, til den internasjonale skipsfartseliten i salen.
– Takk for at du drap næringa vår, kvitterte president Lasse Kristoffersen i Norges Rederiforbund. Det var sikkert meint humoristisk, men eg såg ikkje noko smil.
Kåringa av «Color Hybrid» til årets skip under Nor-Shipping-konferansen viser at fornybar-vinden bles i skipsfarten. Ill: Color Line
Utfordringa skipsfartsnæringa står framfor no, er både teknologisk og regulatorisk. Klimakrisa driv fram stadige nye reguleringar, for å bremse klimautsleppa. Samstundes driv reguleringar og subsidiar fram eit ras av teknologiske nyvinningar, som i seg sjølv vil endre spelereglane.
I fjor vedtok til dømes den internasjonale skipsfartsorganisasjonen IMO eit mål om å fjerne 50 prosent av CO?-utsleppa frå skipsfarten innan 2050. Målet er ambisiøst, men kanskje likevel for lågt. Den mykje omtalte rapporten frå FNs klimapanel som kom i fjor, viste at klimautsleppa må ned til null i 2050 om den globale oppvarming skal haldast under 1,5 grader.
Men det er ikkje berre framdrifta av skipa som må endrast. Næringa risikerar, som Naam er inne på, òg at oljefrakt og andre delar av marknaden forsvinn.
Skulle du ønske at noen oppsummerte batteribruk på norske skip i løpet av den tiden det tar å spise lunsj? Da må du få med deg denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av.
Eit gjennomgangstema på opningskonferansen var at næringa sjølv må gripe fatt i utfordringane, og kome med løysingar. Underforstått: Viss ikkje risikerer ein at politikarane trer løysingar ned over hovudet på dei.
Den nobelprisvinnande økonomen Paul Romer brukte den vellykka kampen for å redde ozonlaget på 1980-talet som døme. Lærdomen til skipsfartsnæringa var: Lag reglane sjølve, og få styresmaktene til å handheve dei.
Mykje skil dagens utfordringar og overgangen til damp på 1800-talet. Likevel er det lærdom å hente frå dei for lengst døde seglskipsreiarane: Det kan vere svært vanskeleg å satse på noko nytt så lenge det går bra med det gamle.
Reiarar som satsar langsiktig på frakt av olje, gass og kol vil i det lengste tru, og kjempe for, at klimaendringane ikkje er noko ein treng å ta omsyn til. Fornekting er på mange måtar eit naturleg, om enn ikkje særleg rasjonelt, forsvar.
Les også: Hans K. Mjelva: Klimaløysing i havgapet
Sjølv om olje har teke over som Noregs viktigaste eksportnæring, er framleis skipsfarten svært viktig for landet. Ikkje minst langs kysten.
Skal ein dømme etter den dominerande rolla klima og teknologi har på Nor-Shipping, får ein tru at næringa tek utfordringane på alvor. I alle høve her i landet.
I messa på Lillestrøm var det flust med grøn skipsteknologi. Artig nok er seglskip igjen blitt eit alternativ. Det vil seie fleire moderne variantar som kombinerer motor med store loddrette blad, som kan fange vinden.
Les også: Om noen år kan dette bli et vanlig syn i norske fjorder
På ein annan stand stod NCE Maritime CleanTech, Vestlandets eiga grøne næringsklyngje for skipsfart, med hovudkontor på Stord. Noreg er allereie i front internasjonalt i grøne løysingar for skipsfarten, noko som lovar svært godt for framtida til norsk maritim næring.
For ikkje så lengje sidan fortalde ein kar høgt oppe i eit stort norsk selskap (ikkje shipping) at han var lei av at vi i Noreg heile tida skal redde verda. Tema var klimatiltak.
Viss ein hentar levebrødet frå fossilt brensel, direkte eller indirekte, er det sjølvsagt ikkje så rart at ein får slike tankar. At vi i Noreg er meir enn gjennomsnittleg opptatt av klima, og dermed legg press på næringslivet, er likevel ein stor fordel. Det er med på å setje norsk industri i førarsetet i ei omvelting som vil kome, same kor mykje ein skulle ønskje det motsette.
Så vil tida vise kven i norsk skipsfart som tilpassar seg den nye tida tids nok, og kven som følgjer strategien til 1800-talets sørlandsreiarar.
– Det er flere grunner til det. Sommeren nærmer seg brått, og flere går ut i ferie. Vi venter også på Havarikommisjonen sitt arbeid, sier påtaleansvarlig Ole Bjørn Mevatne i Vest politidistrikt til Teknisk Ukeblad.
Politiet har tidligere satt som mål å bli ferdig før sommeren med å finne ut hva som skjedde da fregatten kolliderte med tankskipet Sola TS utenfor Stureterminalen i Hordaland i november i fjor.
Nå kan beslutningen om det skal tas ut tiltale eller ikke i saken drøye til godt utpå høsten.
Tolv måneder
Havarikommisjonen har lovet å holde seg innenfor sine egne retningslinjer om å levere rapport senest tolv måneder etter ulykken. Ifølge avdelingsdirektør Dag Sverre Liseth, som leder granskingen, vil det komme en helt eller nesten ferdig rapport på årsdagen for ulykken, 8. november.
Helge Ingstad fikk en stor flenge i skroget i sammenstøtet, og marinefartøyet ble liggende under vann i tre måneder før det ble hevet og fraktet til Haakonsvern. Bergingen av skipet kostet minst 640 millioner kroner.
Lerøy Midt var tiltalt for å ha brutt dyrevelferdsloven på grunn av skader lakselus hadde påført oppdrettslaks i 2016. Fredag kom dommen, og Lerøy Midt er frikjent for alle anklagene. De får også dekket sakskostnadene på 1,9 millioner kroner, skriver Adresseavisen.
Tvil om omfang
Fosen tingrett mener det er «betydelig tvil» tilknyttet omfanget av lakselusskader. Mattilsynet opererte med at minst 170.000 fisk hadde åpne sår. I dommen kommer det fram at rapporten var skrevet av folk i Mattilsynet som ikke var med på å gjennomføre selve tilsynet.
«Retten må anta at dette beror på muntlig formidling av de funn som er gjort. Foruten et fåtall bilder av sterkt skadd fisk er det heller ikke fremlagt dokumentasjon som viser omfanget, noe som i en besetning på halvannen million individer må være av betydning», heter det i dommen.
Retten mener også at noen av bildene som viser luseskadd laks, mangler dokumentasjon på når og hvor de er tatt.
Forventer at anklager legges bort
– Dommen er svært viktig for våre dyktige ansatte og gir oppreisning for den «heksejakt» som de har måttet gå gjennom, som følge av de urimelige og hensynsløse anklagene mot dem selv og selskapet de arbeider for, skriver Helge Singelstad, styreleder i Lerøy Seafood Group ASA, i en pressemelding.
Han legger til at Lerøy nå forventer at påtalemyndigheten og Mattilsynet nå legger anklagene bort.
Mattilsynet avdekket i august 2016 store luseskader på laksen ved anlegget Fjølværet til Måsøval fiskeoppdrett og Lerøy Midt på Langskjæra utenfor Frøya.
Etter nesten to års etterforskning ga Trøndelag politidistrikt et forelegg på nesten fem millioner kroner til Måsøval og fire millioner til Lerøy Midt. Politiet mente begge selskapene brøt både dyrevelferdsloven og matloven, skriver NRK.
Selv om Måsøval ikke var enige med Mattilsynet og politiet i at de hadde brutt loven, godtok de boten. Lerøy Midt nektet å betale, og dermed havnet saken i Fosen tingrett.
Må gå gjennom dommen
– Vi har nettopp fått dommen og må få lest den grundig før vi kan kommentere de enkelte delene, sier regiondirektør Bjørn Røthe Knudtsen i Mattilsynet til NTB.
På spørsmål om måten Mattilsynet har innhentet dokumentasjonen på, sier han følgende:
– Det er klart at i et stort oppdrettsanlegg med svært mange fisk, så vil det alltid være et spørsmål om hvilken måte som egner seg best for å sikre bevis. Den metodikken som er etablert for telling av lus, er kjent og grei, men vi må vurdere om den er tilfredsstillende for bruk i en rettssak, sier Knudtsen.
Equinor har planene klare for Hywind Tampen, som etter planen skal bidra til å delelektrifisere inntil fem installasjoner på sokkelen.
– Vi håper å fatte en endelig investeringsbeslutning for prosjektet i høst, sa Hilde Røed, visepresident for bærekraft i Equinor på Fornybarkonferansen slutten av april.
Midt i gode fiskefelt
Går alt som planlagt, skal det installeres elleve vindmøller med 8 MW-turbiner.
Disse skal delelektrifisere plattformene på Gullfaks og Snorre og vil dekke om lag 35 prosent av kraftbehovet på de fem installasjonene, og kutte CO?-utslippene med rundt 200.000 tusen tonn.
Men i høringsbrevet fra Fiskarlaget påpekes det at vindturbinene er planlagt midt i gode fiskefelt i Nordsjøen.
De krever derfor at det blir foretatt en ny vurdering av plasseringen, siden den planlagte plasseringen av vindturbinene er i et område med stor fiskeaktivitet.
I et møte med Equinor tidligere i år spilte interesseorganisasjonen Fiskebåt inn at anlegget må legges parallelt med dybdekotene og flyttes lenger nord, fordi området hvor oljegiganten ønsker å legge vindmølleparken er en del av fiskeområdet Kanten/Renna som er viktig for trålerne, heter det i høringssvaret.
– Liten vilje og forståelse
Pelagiske kvoter tildelt norske fartøy i nordsjøbassenget i 2019 er:
Hestmakrell 64991 tonn
Kolmule 78149 tonn
Øyepål 67730
Makrell 152811 tonn
Nordsjøsild 114677 tonn
I tillegg til dette kommer seikvotene, og annen hvitfisk.
Fiskarlaget mener den planlagte vindmølleparken kan ødelegge for fiskeriene i området, og mener det også er fare for at fiskefartøy kan drifte inn i vindparken ved dårlig vær eller eventuell motorstopp.
– Vi har møtt liten vilje og forståelse fra Equinors side til å lytte til og ta hensyn til våre innspill, skriver Norges Fiskarlag i sitt høringssvar.
Vil ha milliardstøtte
Equinor har søkt om 2,5 milliarder i støtte fra Enova for å kunne gjennomføre utbyggingen av Hywind Tampen vindkraftanlegg. Det utgjør om lag 50 prosent av totalkostnaden på prosjektet.
I midten av mai sa klima- og miljøminister Ola Elvestuen at han er stor tilhenger av Equinors vindkraftprosjekt i Tampen-området, og mener Enova kan bruke oppsparte penger til å støtte utbyggingen.
– De økonomiske forutsetningene er til stede dersom Enova lander på at det er et riktig prosjekt å støtte, sier Elvestuen.
Høringsfristen for konsekvensutredningen for Hywind Tampen-prosjektet går ut fredag.
– Vi opplever at vi har en åpen dialog med fiskeriinteressene, sier talsperson i Equinor Eskil Eriksen.
Han sier at selskapet vil gå nøye gjennom innspillene og inkluderes behandlingen i plan for drift og utbygging.
– Vi er ennå ikke i mål når det gjelder prosjektet. En eventuell gjennomføring forutsetter støtte fra Enova og at vi lykkes å redusere kostnader til et akseptabelt nivå, sier Eriksen.
Danmark blir grønnere
Klima fikk et stort løft i den danske valgkampen. Om mye er uklart når det gjelder regjeringsdannelsen og en ny regjerings faktiske politikk, kan vi slå fast med stor sikkerhet at valget gjør Danmark grønnere. Socialdemokratiets Mette Frederiksen blir trolig ny statsminister, og alle hennes potensielle støttespillere stiller krav om en skjerpet klimapolitikk. Dette gjelder både Enhedslisten, SF og Radikale Venstre – de tre partiene som sammen med sosialdemokratene utgjør «rød blokk». De tre ønsker at Danmark skal kutte klimagassutslippene med 70 prosent frem til 2030.
Socialdemokratiet er som man kan vente mer moderat. Her er et intervju der Mette Frederiksen signaliserer hva de har tenkt å gjøre. Mer havvind og et fond for grønne investeringer er eksempler på ting hun mener vil skille hennes klimapolitikk fra Lars Løkke Rasmussens. Men hun vil trå varsomt overfor landbruket – som er en stor kilde både til inntekter og klimagassutslipp i Danmark.
Danmark har oppnådd store klimagassreduksjoner i kraftsektoren, men har aldri klart å etablere en stabil politikk som fremmer innføring av elbiler. Det er mulig det blir annerledes nå.
Det er litt av en smørbrødliste å ta av når dansk klimapolitikk skjerpes. Information har spurt en mengde kompetente mennesker og miljøer og har kommet opp med en liste på 30 punkter som en kjøreplan for en grønn regjering.
Klimapakke fra Joe Biden
Det stunder igjen mot presidentvalg i USA og Joe Biden, visepresident under Obama, er blant favorittene til å vinne frem som Demokratenes kandidat. Denne uken la han frem sin klimaplan, etter å ha blitt presset fra mer radikale krefter i partiet de siste ukene. Biden vil bringe USA til netto nullutslipp i 2050, følge Paris-avtalen og sørge for en omfattende omstilling i økonomien. Arbeidsplasser og grønn vekst skal komme parallelt med utslippsreduksjoner. Reuter skriver om Bidens plan. Denne saken i The Atlantic analyserer både Bidens plan og de (klima)politiske endringene i det Demokratiske partiet nærmere. Det har vært mye snakk om Green New Deal de siste månedene, og Biden sier at to aspekter ved denne er i kjernen av hans plan: Større ambisjoner og følelse av «urgency» relatert til klimaendringer, samt erkjennelsen av at økonomi og miljø er bundet sammen. Biden har for øvrig sagt at han ikke vil motta donasjoner fra fossile energiselskaper eller direktører.
2018 – nest verst på 60 år
På Hawaii måles CO2-konsentrasjonen i atmosfæren på Mauna Loa observatoriet. Målingene derfra forteller hvor mange såkalte ppm – parts per million – CO2 det er i atmosfæren. Mai er toppunktet hvert år, fordi det er før sommeren på den nordlige halvkule gjør at vekster og vegetasjon begynner å ta opp CO2 for alvor. I mai i år var konsentrasjonen på 414,8 ppm, 3,5 ppm høyere enn for et år siden, skriver The Guardian. Bare en gang på de siste 60 årene har veksten vært så høy fra et år til et annet. 450 ppm er sett på som terskelen der CO2-nivået som gir to graders oppvarming overskrides, med betydelig større konsekvenser enn om utslippene holdes lavere. Med tempoet vi ser nå, er det bare noen få år før vi passerer denne grensen.
Hetebølger rammer
Å begrense klimagassutslippene slik at den globale oppvarmingen holdes under to grader vil redusere antallet dødsfall i kommende hetebølger, viser ny forskning som er gjengitt i Inside Climate News. En halv grad fra eller til kan gjøre stor forskjell. Det er amerikanske forhold som er i sentrum i denne saken, men det samme bildet vil være tilfelle verden over. India opplever akkurat nå en rammende hetebølge, med temperaturer over 50 grader. Forbindelsen mellom hetebølger og klimaendringer er sterkt til stede. For eksempel ville en hetebølge i Japan i fjor sommer ikke funnet sted uten klimaendringer, skriver Quartz med det japanske meteorologiske instituttet som kilde.
Viva Chile!
Chile tok på seg ansvaret for å arrangere FNs klimakonferanse i 2019 etter at Brasil trakk seg da Jair Bolsonaro ble valgt til president. Chile er et lyspunkt i Sør-Amerika. Der populister av den ene eller andre sorten vinner makt i mange land, står Chile frem som et godt eksempel for det som gjerne kalles fremvoksende økonomier. Landet ledes nå av en moderat høyrepolitiker, Sebastian Piñera, som akkurat har lagt frem en plan om hvordan Chile kan rydde vekk kull fra sin kraftforsyning, forteller Climate Change News. Åtte kullfyrte kraftverk skal stenges før 2024 og alt skal bort til 2040. Dette er lederskap – Chile viser hvordan land med sterk vekst kan kutte klimagassutslipp og fortsette en positiv økonomisk utvikling.
Danmark blir grønnere
Klima fikk et stort løft i den danske valgkampen. Om mye er uklart når det gjelder regjeringsdannelsen og en ny regjerings faktiske politikk, kan vi slå fast med stor sikkerhet at valget gjør Danmark grønnere. Socialdemokratiets Mette Frederiksen blir trolig ny statsminister, og alle hennes potensielle støttespillere stiller krav om en skjerpet klimapolitikk. Dette gjelder både Enhedslisten, SF og Radikale Venstre – de tre partiene som sammen med sosialdemokratene utgjør «rød blokk». De tre ønsker at Danmark skal kutte klimagassutslippene med 70 prosent frem til 2030.
Socialdemokratiet er som man kan vente mer moderat. Her er et intervju der Mette Frederiksen signaliserer hva de har tenkt å gjøre. Mer havvind og et fond for grønne investeringer er eksempler på ting hun mener vil skille hennes klimapolitikk fra Lars Løkke Rasmussens. Men hun vil trå varsomt overfor landbruket – som er en stor kilde både til inntekter og klimagassutslipp i Danmark.
Danmark har oppnådd store klimagassreduksjoner i kraftsektoren, men har aldri klart å etablere en stabil politikk som fremmer innføring av elbiler. Det er mulig det blir annerledes nå.
Det er litt av en smørbrødliste å ta av når dansk klimapolitikk skjerpes. Information har spurt en mengde kompetente mennesker og miljøer og har kommet opp med en liste på 30 punkter som en kjøreplan for en grønn regjering.
Klimapakke fra Joe Biden
Det stunder igjen mot presidentvalg i USA og Joe Biden, visepresident under Obama, er blant favorittene til å vinne frem som Demokratenes kandidat. Denne uken la han frem sin klimaplan, etter å ha blitt presset fra mer radikale krefter i partiet de siste ukene. Biden vil bringe USA til netto nullutslipp i 2050, følge Paris-avtalen og sørge for en omfattende omstilling i økonomien. Arbeidsplasser og grønn vekst skal komme parallelt med utslippsreduksjoner. Reuter skriver om Bidens plan. Denne saken i The Atlantic analyserer både Bidens plan og de (klima)politiske endringene i det Demokratiske partiet nærmere. Det har vært mye snakk om Green New Deal de siste månedene, og Biden sier at to aspekter ved denne er i kjernen av hans plan: Større ambisjoner og følelse av «urgency» relatert til klimaendringer, samt erkjennelsen av at økonomi og miljø er bundet sammen. Biden har for øvrig sagt at han ikke vil motta donasjoner fra fossile energiselskaper eller direktører.
2018 – nest verst på 60 år
På Hawaii måles CO2-konsentrasjonen i atmosfæren på Mauna Loa observatoriet. Målingene derfra forteller hvor mange såkalte ppm – parts per million – CO2 det er i atmosfæren. Mai er toppunktet hvert år, fordi det er før sommeren på den nordlige halvkule gjør at vekster og vegetasjon begynner å ta opp CO2 for alvor. I mai i år var konsentrasjonen på 414,8 ppm, 3,5 ppm høyere enn for et år siden, skriver The Guardian. Bare en gang på de siste 60 årene har veksten vært så høy fra et år til et annet. 450 ppm er sett på som terskelen der CO2-nivået som gir to graders oppvarming overskrides, med betydelig større konsekvenser enn om utslippene holdes lavere. Med tempoet vi ser nå, er det bare noen få år før vi passerer denne grensen.
Hetebølger rammer
Å begrense klimagassutslippene slik at den globale oppvarmingen holdes under to grader vil redusere antallet dødsfall i kommende hetebølger, viser ny forskning som er gjengitt i Inside Climate News. En halv grad fra eller til kan gjøre stor forskjell. Det er amerikanske forhold som er i sentrum i denne saken, men det samme bildet vil være tilfelle verden over. India opplever akkurat nå en rammende hetebølge, med temperaturer over 50 grader. Forbindelsen mellom hetebølger og klimaendringer er sterkt til stede. For eksempel ville en hetebølge i Japan i fjor sommer ikke funnet sted uten klimaendringer, skriver Quartz med det japanske meteorologiske instituttet som kilde.
Viva Chile!
Chile tok på seg ansvaret for å arrangere FNs klimakonferanse i 2019 etter at Brasil trakk seg da Jair Bolsonaro ble valgt til president. Chile er et lyspunkt i Sør-Amerika. Der populister av den ene eller andre sorten vinner makt i mange land, står Chile frem som et godt eksempel for det som gjerne kalles fremvoksende økonomier. Landet ledes nå av en moderat høyrepolitiker, Sebastian Piñera, som akkurat har lagt frem en plan om hvordan Chile kan rydde vekk kull fra sin kraftforsyning, forteller Climate Change News. Åtte kullfyrte kraftverk skal stenges før 2024 og alt skal bort til 2040. Dette er lederskap – Chile viser hvordan land med sterk vekst kan kutte klimagassutslipp og fortsette en positiv økonomisk utvikling.
Lokale selvstyremyndigheter på de spanske øyene sier investeringen vil være på 860 millioner euro (8,43 milliarder kroner). Politikerne har vært i kontakt med selskaper om prosjektet siden desember 2017, melder E24.
– Vi ser på Kanariøyene som et spennende område for flytende havvind og har presentert mulighetene vi ser til både lokale myndigheter på Kanariøyene og sentralt i Spania, sier Equinor-talsmann Eskil Eriksen til avisa.
Det mangler fortsatt en reguleringsplan fra sentrale spanske myndigheter. Det aktuelle stedet for utbygging ligger sørøst i havet utenfor øya Tenerife og vest for Fuerteventura. Et anlegg kan tidligst være i gang i 2024. Flere andre selskaper skal også være interessert i gigantutbyggingen.
