– Dette er en vanskelig sak som vil ha store konsekvenser for mange. Jeg tar bekymringene til kommunen og innbyggerne på alvor. Det er helt avgjørende at alle kan føle trygghet for at det er en reell prøving departementet gjør, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H).
Selskapet Trønderenergi bemerker at departementet ikke har gjort noen realitetsvurdering av saken.
– Overrasket
– Vi er overrasket over vedtaket, men vi har fått forklart at utsatt iverksettelse i forkant av behandling av saker med naturinngrep er normal praksis i slike tilfeller, sier kommunikasjonsdirektør Bengt Eidem i en pressemelding fra Trønderenergi.
Han bekrefter at anleggsarbeidet nå stoppes i påvente av departementets behandling.
Utbyggingen på Frøya har vært svært omstridt i mange år. Konsesjonen ble gitt, etter mange utsettelser og reviderte konsesjonssøknader, i 2013, etter at første søknad om konsesjon kom i 2005.
Protestene kom umiddelbart, og da kraftselskapene skulle markere starten på vindkraftutbyggingen i april 2013, tok aksjonister fra Nei til vindkraftverk på Frøya oppstilling og blokkerte anleggsstarten fysisk.
Vil ferdigbehandle
I april i år, seks år senere, vedtok kommunestyret i Frøya at dispensasjonen de ga til utbygging i 2016 ikke lenger var gyldig. Dette klaget Trønderenergi inn for Fylkesmannen som 10. mai avgjorde at kommunens vedtak heller ikke var gyldig.
Da Trønderenergi skulle begynne arbeidet tidligere denne måneden, var dermed aksjonistene igjen på plass. Det har også vært hærverk på området.
Frøya kommune har bedt departementet om å omgjøre Fylkesmannens vedtak. I forlengelse av dette har kommunen også bedt om at arbeidene med vindkraftparken stanses til departementet har ferdigbehandlet kravet om omgjøring.
Les også: Klimatopp: – Vi må akseptere vindkraft i norsk natur
De siste årene har utenlandske selskaper investert for 20 milliarder i norsk vindkraft. Hva er det de ser – som ikke norske investorer lar seg lokke av? Denne er tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Gjester er Thina Saltvedt, analytiker i Nordea Markets, og sjefredaktør i Bergens Tidende, Øyulf Hjertenes. Programleder er Sigrid Haaland. Hør episoden her:
– Med dette styrker vi vår tverrfaglige kompetanse på helhetsløsninger innen produksjon og bygging av infrastruktur til markedet, sier Jannicke Hilland, konsernsjef BKK i en pressemelding.
BKK Varme eies av BKK (51%) og BIR (49%).
Selskapet har siden starten i 1999 vært ansvarlig for utbygging av fjernvarme i Bergen basert på spillvarme fra BIR sitt energianlegg i Rådalen. Selskapet leverer i dag fjernvarme til ca. 1000 bygg. Videre har de også etablert anlegg for leveranse av kjøling basert på sjøvann.
– Styrkingen av det felleseide selskapet BKK Varme gir eierne mulighet til å utvikle nye verdikjeder og tilbud i vår region. Spesielt ønsker vi å utvikle sirkulære verdikjeder hvor vi kan utnytte energi og avfall som ellers ville gått til spille, sier Steinar Nævdal, adm. direktør i BIR.
Satsingen på lokale energiløsninger ligger i dag i selskapet BKK Energitjenester. Enheten eier og drifter anlegg som produserer strøm fra solcellepanel, og leverer varmt vann og oppvarming basert på bioenergi fra blant annet skogsflis og varmepumper.
Nå samles kompetansemiljøene i selskapet BKK Varme. Endringen trer i kraft 1. juni 2019, og vil ikke få noen praktisk betydning for selskapenes kunder, melder BKK.
NVE og Miljødirektoratet har beregnet at det totale planområdet for vindkraft vil bli i underkant av 1.600 kvadratkilometer. Totalt er det 142.500 kvadratkilometer urørt natur her i landet, melder NRK.
En rekke natur- og friluftsorganisasjoner, blant dem Naturvernforbundet og Den Norske Turistforeningen, mener på sin side at vindkraften fram mot 2030 vil beslaglegge rundt 2.000 kvadratkilometer – et område på størrelse med Vestfold. I tillegg kommer anleggsveier tilsvarende Norge to ganger på langs.
Olje- og energiministeren Kjell-Børge Freiberg (Frp) påpeker at nasjonal ramme for vindkraft , som er på høring fram til 1. oktober, ikke må ses på som en utbyggingsplan.
– Utbygging av lønnsom vindkraft skaper verdier og gir inntekter til fellesskapet. I tillegg gir det klimavennlig energi som kan erstatte bruk av fossil energi i flere sektorer, sier han til NRK.
FNs naturpanel (IPBES) mener tapet av natur på grunn av arealendringer er en større trussel mot verden enn klimaendringene.
Samtidig mener Miljødirektoratet at en femdel av alle kartlagte norske arter er truet fordi vi overtar leveområdene deres. Veier og energianlegg er den største trusselen mot urørt natur.
I midten av mai meldte Golden Energy Offshore Services at de endelig hadde overtatt sitt flunkende nye offshoreskip «Energy Empress».
Mandag melder offshorerederiet at de også har overtatt søsterskipet «Energy Duchess».
– Vi er veldig glade for at vi nå har overtatt begge skipene. Vi ser et stramt sommermarked foran oss og disse to energieffektive nye fartøyene vil møte høye krav i markedet på en god måte, sier Golden Energy-sjef Per Ivar Fagervoll i en kommentar.
Begge skipene er såkalte flerbruks plattformforsyningsskip (MPSV) bygget i Kina, som rederiet sikret seg rettighetene til i juni i fjor.
Men da skipene skulle overleveres manglet rederiet kapital, og måtte gjennomføre en rettet emisjon for å hente inn kapital til å kunne overta skipene.
30. april i år kunne endelig rederiet bekrefte at de villa ta levering av de to fartøyene, med støtte fra eksisterende aksjonærer.
Det var knallharde forhandlinger med det kinesiske verftet Nantong Rainbow Offshore & Engineering Equipment om endring av vilkårene i den opprinnelige avtalen, som til slutt ga uttelling for rederiet.
De to fartøyene har en samlet kjøpspris på 37 millioner dollar, tilsvarende om lag 324 millioner kroner.
For å sikre avtalen måtte Golden Energy stille med begrenset garanti og sikkerhet i plattformforsyningsskipet «Energy Scout» for en periode.
Rederiet har tidligere uttalt at de skal ha 20 nye ansatte til de to skipene.
Forsyningsskipene kan også utføre lett konstruksjonsarbeid, og kan ifølge rederiet utruster til å kunne utføre inspeksjon, vedlikehold og reparasjonsoppdrag for en lav kostnad.
Fredag losset brønnbåten Namsos 10.000 laks i Atlantis Subsea Farming sin første nedsenkbare merd.
Den såkalte Atlantis-merden ligger ved Gjerdinga i Nærøy kommune i Trøndelag.
Atlantis Subsea Farming, er etablert av Sinkaberg-Hansen, AKVA Group og Egersund Net.
Selskapet har utviklet et konsept for nedsenkbare merder, og ble i mars i fjor tildelt en utviklingstillatelse.
– Ett år ette tildelingen av utviklingstillatelsen går den første fisken i anlegget og det er vi ganske fornøyde med, sier prosjektleder Trude Olafsen.
Målet med de nedsenkbare merdene er å drive oppdrett dypt nok til at lakselusen ikke blir et problem. Ifølge luseforsker Frode Oppedal ved Havforskningsinstituttet søker lusen lys, og liker seg best i overflaten av vannet. Fra fire meters dyp reduseres lusepåslag til en tredjedel, ifølge et forsøk Oppedal har gjort.
– Vi har hatt våre utfordringer, og det er ikke enkelt det vi prøver å få til. Men det er nettopp derfor vi trenger utviklingstillatelsen. Den gir oss mulighet for å teste teknologien på en reell biomasse i tre generasjoner – det er vi glad for, sier Olafsen.
Ifølge selskapet er målet å ha merden mest mulig nedsenket og minst mulig i overflaten. Selskapet får kun testet dette i en merd, og ikke på en hel lokalitet. De hadde nemlig søkt om seks utviklingstillatelser, men fikk kun innvilget én.
– Jeg har stor tro på at dette kan være en løsning på enkelte lokaliteter med tøffe forhold i overflaten. Vi har etter hvert mye erfaring med å holde fisken dypt i vanlige merder ved hjelp av dyp fôring og riktig lyssetting, og ser fordeler ved det i form av blant annet mindre påslag av lus. Hvis vi med teknologien fra Atlantis Subsea Farming i tillegg kan ta i bruk mer eksponerte lokaliteter, er dette en løsning for framtida, sier Finn Sinkaberg som er initiativtaker av prosjektet.
Her senkes Atlantis-merden. Foto: Thomas Sørø/SinkabergHansen
Det er administrerende direktør i Sjømat Norge Geir Ove Ystmark som sier til Klassekampen at det vil komme permitteringer, men at han foreløpig ikke har oversikt over situasjonen. Den kommende uka skal han ha møter med bransjen i Nord-Norge og forbundene som organiserer de ansette.
– Lakseoppdrett er produksjoner med høy biologisk risiko. Siden 2006 har virksomhetene vært i positiv utvikling og med bra avkastning de siste årene, poengterer Ystmark, som derfor mener det er for tidlig å si noe om hva slag type bistand som skal ytes til virksomheter, ansatte og lokalsamfunn.
Nestleder i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Jarle Wilhelmsen påpeker at organiseringen av bransjen er et problem, der oppdretterne har det store overskuddet, og slaktingen er skilt ut i en egen virksomhet uten stor fortjeneste. Mange slakterier står nå uten arbeid, uten midler å gå på og frykter permitteringer av ansatte. Flere mener oppdretterne burde bidra med støtte.
I en epost til Klassekampen utelukker ikke fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) at bransjen kan få krisehjelp, slik bøndene fikk etter tørken.
– Jeg blir bergtatt av optimismen til Rosenberg, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til Aftenbladet etter møtet.
Han og regiondirektør for NHO i Rogaland Tone Grindland fulgte nøye med da fagsjef i Rosenberg Worley, Knut Høiland, presenterte illustrasjoner av det nye havvindkonseptet.
– En ingeniør, som nå jobber 100 prosent hos oss, var permittert i nedgangstiden. Han fikk da noen ideer om hvordan man kunne finne en smartere løsning for flytende havvind, med lavere kostnad, forteller Høiland.
Han fortsetter med å si at denne ingeniøren begynte å tenke ut og tegne et konsept, hvor driveren var en betydelig vektreduksjon.
– Han har nå utviklet et konsept som går ut på at du skal bygge en stålkonstruksjon som er fleksibel og kan ligge i havet som et teppe.
Hør podkast om havvind her:
Jakter på nye løsninger
Høiland forteller at Rosenberg nå satser innen fornybar energi og har blant annet utviklet et nytt konsept for flytende havvind som kalles «Fleksifloat». Det er basert på at vindturbiner til havs monteres på en flytende fleksibel rammestruktur av stål som vil bevege seg i sjøen som et teppe.
– Vi har stor tro på at konseptet kan bli en suksess ettersom foreløpige beregninger viser at kostnaden for anlegget er på nivå med landbasert vindkraft. Med de klimautfordringer verden nå står overfor kan flytende havvind være en betydelig del av løsningen, sier Høiland.
NHO-sjef Almlid sier at nøkkelen for å lykkes i Norge de neste 30 årene, er å bruke kompetanse fra en næring i andre næringer. Han kaller det «crossovertenkning».
– Bransjer som Rosenberg må ligge flere år i forkant. Det at de kan drive med utvikling og innovasjon ved siden av full drift, og ønsker å jobbe videre for å bygge nye virksomheter er veldig bra, sier Almlid.
Rosenberg skal omstille seg fra olje og gass til havvind. Regiondirektør for NHO i Rogaland Tone Grindland (t.v) og NHO-sjef Ole Erik Almlid møtte onsdag verftet ved administrerende direktør Jan Narvestad og fagsjef Knut Høiland. Foto: Jon Ingemundsen
Nok å bite over
Både før og under møtet kom det frem at Rosenberg har mer enn nok av olje- og gassprosjekter til å fylle de to neste årene med arbeid. Men, utvikling av nye produkter og nye markeder tar tid og det er i de gode tidene man må «så for fremtiden», ifølge Høiland. Derfor satser bedriften nå på utvikling av Flexifloatkonseptet.
– Vi venter på en tilbakemelding på en søknad som vi har inne hos Regionale Forskningsfond for å få tilskudd derifra. Slår den gjennom vil vi bestille en bassengtest fra Sintef Ocean, sier Høiland under møtet.
Da vil de kunne se hvordan konstruksjonen oppfører seg, ifølge fagsjefen.
– Første fase med analyser, beregninger og bassengtest vil være ferdig til vinteren. Neste fase vil være et fullskala pilotanlegg til havs.
Administrerende direktør ved Rosenberg, Jan T. Narvestad sier at at de har mye arbeid planlagt fra før, men at de vil kunne håndtere nye satsinger.
– Det vi driver med nå, i forbindelse med prøver av nye prosjekter, er ikke veldig intensivt på antall personer. Det klarer vi å håndtere til tross for at vi har en bra aktivitet på det som er hovedbeskjeftigelsen vår, olje og gass, sier Narvestad.
– Jeg har stor medfølelse med dem som står oppe i denne situasjonen. Jeg ønsker å møte dem for å se og høre hvordan de står på for å håndtere dette. I tillegg vil jeg forsikre meg om at vi fra myndighetenes side bidrar med den praktiske tilretteleggingen som er nødvendig, eller om det er noe mer vi kan gjøre nå, sier fiskeriministeren.
Tall fra Fiskeridirektoratet viser at de giftige algene har tatt livet av 13.200 tonn laks i Nordland og Troms. Det tilsvarer rundt 7,7 millioner laks. Det er fortsatt til dels høye konsentrasjoner av alger i flere områder i både Troms og Nordland, og myndighetene har full beredskap.
Fakta
Forlenge
Lukke
Chrysochromulina leadbeateri er et planteplankton som flyter fritt i vannmassene. Arten er relativt vanlig og kan observeres om våren, men da som oftest bare i lavt antall.
En sjelden gang forekommer algene i mengder som kan omtales som oppblomstringer og som kan resultere i at fisk dør.
Det er studier som tyder på at algearten skiller ut hemolytiske forbindelser. I kontakt med gjellene hos fisken fører dette til skader som kan resultere i at fisken ikke får tilstrekkelig med oksygen og til slutt dør. Ved moderate konsentrasjoner, før det blir dødelig, kan algene føre til at fisken endrer atferd. Den trekker til overflaten og snapper eller gaper.
Algene forbruker næringssalter. Dermed vil økningen av alger reduseres etter hvert som næringssaltene er brukt opp. Skulle algene derimot transporteres til nye områder som fortsatt har næring, vil de kunne fortsette.
Rundt 7,7 millioner oppdrettslaks har dødd som følge av algeoppblomstringen i Nordland og sør i Troms.
I Nordland er disse selskapene rammet: Ballangen Sjøfarm, Ellingsen Seafood, Mortenlaks.
I Troms er disse selskapene rammet: Sørrollnesfisk, Northern Lights Salmon, Kleiva Fiskefarm, Gratanglaks, Nordlaks og Salaks.
Mandag reiser fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) til Svolvær for å møte oppdrettere som er rammet av algeoppblomstringen.
Kilde: Havforskningsinstituttet /Fiskeridirektoratet
Les også: Nesten 800.000 laks ble evakuert fra dødsalgen
Møter medlemmer
Fiskeriministeren skal delta på et medlemsmøte i regi av Sjømat Norge. Her vil alle oppdretterne som er rammet, være representert. Nesvik skal også være med Fiskeridirektoratets båt Rind for å ta vannprøver og besøke et oppdrettsanlegg.
– Dette er en svært alvorlig situasjon. Det er store økonomiske verdier som går tapt i disse dager. I tillegg skal vi ikke glemme at algene gjør at fisken ikke får puste, og at dette også er en tragedie med tanke på dyrevelferden, sier Harald T. Nesvik.
Snart milliardtap
Et omtrentlig regnestykke som Fiskeridirektoratet har satt opp, viser at oppdretterne til nå har tapt over 800 millioner kroner på algedøden. Dette er basert på en kilopris på 62 kroner.
Sjømatbedriftene har bedt regjeringen om å opprette en erstatningsordning. Næringsorganisasjonen sammenligner algesituasjonen med tørkesommeren i landbruket i fjor.
– Den gang gikk regjeringen inn med om lag 2,5 milliarder kroner i erstatning til bøndene i det såkalte tørkeoppgjøret. Jeg mener det er en klar parallell til den situasjonen algerammede oppdrettere nå opplever i Nordland og Troms, sa administrerende direktør Robert Eriksson i Sjømatbedriftene nylig.
Verden over etableres det landanlegg for oppdrett. Hva kan det bety for den norske oppdrettsnæringen? Det har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
Rettsprofessor i sjørett Trond Solvang ved Nordisk Institutt for sjørett viser til hvordan norske domstoler tidligere har behandlet lignende skipsuhell, skriver VG.
– Jeg ser for meg en modell hvor det skilles mellom det å skape en faresituasjon på den ene siden, og det å unnlate å avverge en akutt faresituasjon på den andre siden, sier Solvang.
Tankskipet kan ifølge eksperten risikere å bebreides av motparten fordi det gikk med fulle dekkslys etter avgang, noe som gjorde det vanskelig å se skipets lanterner.
– Det valgte også en nordlig kurs i strid med tanken om å separere trafikken i Hjeltefjorden, sier han.
Les også: Dette vet vi om tankskipet
På den andre siden mener Solvang at fregatten kan bebreides for ikke å avverge en akutt faresituasjon ved at den ikke har fulgt godt nok med på radar og kartplotter.
Hovedregelen i fordeling av skyldansvar er at hvis bare ett skip har vist skyld, skal det erstatte skaden. Hvis begge har utvist uaktsomhet, kan skylden fordeles etter en fastsatt brøk.
Pressetalsmann Patrick Adamson for tankskipets eiere sier til VG at det ikke er riktig å uttale seg om en hendelse som er gjenstand for en rettstvist.
Les også: Rapport: Dette er skadene på oljetankeren
Rettsprofessor i sjørett Trond Solvang ved Nordisk Institutt for sjørett viser til hvordan norske domstoler tidligere har behandlet lignende skipsuhell, skriver VG.
– Jeg ser for meg en modell hvor det skilles mellom det å skape en faresituasjon på den ene siden, og det å unnlate å avverge en akutt faresituasjon på den andre siden, sier Solvang.
Tankskipet kan ifølge eksperten risikere å bebreides av motparten fordi det gikk med fulle dekkslys etter avgang, noe som gjorde det vanskelig å se skipets lanterner.
– Det valgte også en nordlig kurs i strid med tanken om å separere trafikken i Hjeltefjorden, sier han.
Les også: Dette vet vi om tankskipet
På den andre siden mener Solvang at fregatten kan bebreides for ikke å avverge en akutt faresituasjon ved at den ikke har fulgt godt nok med på radar og kartplotter.
Hovedregelen i fordeling av skyldansvar er at hvis bare ett skip har vist skyld, skal det erstatte skaden. Hvis begge har utvist uaktsomhet, kan skylden fordeles etter en fastsatt brøk.
Pressetalsmann Patrick Adamson for tankskipets eiere sier til VG at det ikke er riktig å uttale seg om en hendelse som er gjenstand for en rettstvist.
Les også: Rapport: Dette er skadene på oljetankeren
