De fire plattformene som utgjør Oseberg har fått nedstengt prodoksjonen, men også Veslefrikk-plattformen, som leverer sin produksjon over feltsenter Oseberg, er stengt, bekrefter Equinor.
– Det er riktig at Oseberg feltsenter har vært stengt ned siden onsdag kveld. Da ble det oppdaget feil på tre av fire brannpumper, sier pressekontakt Morten Eek til Aftenbladet.
Oseberg feltsenter består av tre plattformene Oseberg A, B og D, som er bundet sammen med broer i den sørlige delen av Oseberg-feltet, og Oseberg C-plattformen som ligger 14 kilometer nord for feltsenteret.
Veslefrikk ligger i den nordlige delen av Nordsjøen, 30 kilometer nord for Oseberg.
Fakta
Forlenge
Lukke
Oseberg feltsenter
Oseberg A er en betongplattform med prosessutstyr og boligkvarter, mensOseberg B har stålunderstell med bore-, produksjons- og injeksjonsutstyr.
Oseberg D er en stålplattform med gassprosesserings- og eksportutstyr som ble knyttet til feltsenteret med en bro våren 1999.
Oseberg C er en integrert bore-, bolig- og produksjonsplattform med stålunderstell.
Veslefrikk ligger i den nordlige delen av Nordsjøen, 30 kilometer nord for Oseberg. Oljen eksporteres via Oseberg Transport System (OTS) til Stureterminalen i Hordaland. Eksportgassen transporteres gjennom Gassled-systemet til terminalen på Kårstø i Rogaland.
Kilde: Equinor og norskpetroleum.no
Kan bli stengt i fem dager
Fredag morgen var det anslått at feltet skulle starter opp igjen etter fem dager, det vil si mandag kveld.
Oseberg feltsenter har eksportert gass til Europa siden 1. oktober 2000, og er på grunn av handel med gass og konkurranseforholdene i markedet nøye med å vise til markedsinformasjon via Gasscos hjemmesider når vi spør hvor lenge feltet er ventet å være nedstengt.
Oppdaget feil
Feilen ble oppdaget under en gjennomgang og inspeksjon av brannvernsystemet på feltsenteret, ifølge Eek.
– Det ble besluttet å stenge ned produksjonen mens en driver med feilsøk og utbedring av brannpumpene, sier Eek.
Brannvannspumper de pumpene som forsyner vann til overrislingsanlegget på feltsenteret.
Equinor besluttet å stenge ned produksjonen etter et såkalt «føre var-prinsipp»
– Det trenger ikke bety at utstyret ikke virker, men at vi stenger ned for sikkerhets skyldsiden vi har registrert feil på utstyret. Vi er opptatt av å ha utstyr som vi vet fungerer som det skal, sier Eek.
Petroleumstilsynet (Ptil) er varslet.
I fjor sommer ble det kjent at Kongsberg Gruppen skulle kjøpe Rolls-Royce Commercial Marine.
Nå er det klart at oppkjøpet medfører en betydelig nedbemanning. 260 mister jobben, ifølge E24.
– Vi holder i dag og i tiden fremover town hall-møter i organisasjonen og vi vil på redusere antallet fulltidsansatte med 260 på nåværende tidspunkt, sa finansdirektør Lise E. Haugan da hun la fra konsernets tall for første kvartal, ifølge avisen.
Ifølge Haugan skal det spares 500 millioner kroner innen utgangen av 2022.
Okea vil søke om notering på Oslo Børs.
Det skriver oljeselskapet i en børsmelding fredag.
Det er ventet at selskapet vil søke om noteringen innen utgangen av juni, ifølge E24.
I forbindelse med noteringen vil selskapet hente om lag 100 millioner dollar, tilsvarende om lag 879 millioner kroner, gjennom utstedelse av nye aksjer.
De varsler også et mulig nedsalg fra de største eierne og grunnleggerne av selskapet.
Okea ble startet i 2015 av Eirik Haugane og tidligere oljeminister Ola Borten Moe.
Tidligere denne uken meldte oljeselskapet om et resultat etter skatt på 3,4 millioner kroner, mot minus 0,5 millioner kroner i første kvartal 2018.
– De første månedene av 2019 var kjempeviktige for Okea. I vårt første hele kvartal som operatør på Draugen-feltet var produksjonseffektiviteten høy, og vi gjennomførte en trygg nedstengning for utskiftning av rør, sier administrerende direktør og gründer i selskapet Erik Haugane i en kommentar.
Selskapet produserte om lag 19.500 fat oljeekvivalenter per dag i første kvartal, noe som genererte en sterk netto kontantstrøm, påpeker direktøren.
Okea vil søke om notering på Oslo Børs.
Det skriver oljeselskapet i en børsmelding fredag.
Det er ventet at selskapet vil søke om noteringen innen utgangen av juni, ifølge E24.
I forbindelse med noteringen vil selskapet hente om lag 100 millioner dollar, tilsvarende om lag 879 millioner kroner, gjennom utstedelse av nye aksjer.
De varsler også et mulig nedsalg fra de største eierne og grunnleggerne av selskapet.
Okea ble startet i 2015 av Eirik Haugane og tidligere oljeminister Ola Borten Moe.
Tidligere denne uken meldte oljeselskapet om et resultat etter skatt på 3,4 millioner kroner, mot minus 0,5 millioner kroner i første kvartal 2018.
– De første månedene av 2019 var kjempeviktige for Okea. I vårt første hele kvartal som operatør på Draugen-feltet var produksjonseffektiviteten høy, og vi gjennomførte en trygg nedstengning for utskiftning av rør, sier administrerende direktør og gründer i selskapet Erik Haugane i en kommentar.
Selskapet produserte om lag 19.500 fat oljeekvivalenter per dag i første kvartal, noe som genererte en sterk netto kontantstrøm, påpeker direktøren.
Okea vil søke om notering på Oslo Børs.
Det skriver oljeselskapet i en børsmelding fredag.
Det er ventet at selskapet vil søke om noteringen innen utgangen av juni, ifølge E24.
I forbindelse med noteringen vil selskapet hente om lag 100 millioner dollar, tilsvarende om lag 879 millioner kroner, gjennom utstedelse av nye aksjer.
De varsler også et mulig nedsalg fra de største eierne og grunnleggerne av selskapet.
Okea ble startet i 2015 av Eirik Haugane og tidligere oljeminister Ola Borten Moe.
Tidligere denne uken meldte oljeselskapet om et resultat etter skatt på 3,4 millioner kroner, mot minus 0,5 millioner kroner i første kvartal 2018.
– De første månedene av 2019 var kjempeviktige for Okea. I vårt første hele kvartal som operatør på Draugen-feltet var produksjonseffektiviteten høy, og vi gjennomførte en trygg nedstengning for utskiftning av rør, sier administrerende direktør og gründer i selskapet Erik Haugane i en kommentar.
Selskapet produserte om lag 19.500 fat oljeekvivalenter per dag i første kvartal, noe som genererte en sterk netto kontantstrøm, påpeker direktøren.
«FORNYBAR VOKSER IKKE FORT NOK!»
I 2018 ble det bygget ut like mye ny fornybar energi som året før, 177 GW, melder Det internasjonale energibyrået (IEA). Det er første gang siden 2001 at det ikke var økning fra året før. 177 GW er bare 60 prosent av nivået som er nødvendig hvis verden skal kunne nå målene i Paris-avtalen, det må opp på 300 GW i gjennomsnitt frem mot 2030. Siden 2015 har aggressiv vekst i solcellepaneler veid opp for lavere vekst i vind- og vannkraft, men i 2018 førte særlig en brå endring i Kinas solenergi-politikk til brems i utbyggingen. IEA-sjef Fatih Birol minner om at en akselererende vekst i fornybar ikke er så avhengig av støtteordninger som før, siden kostnadene har falt mye. Nå er det langsiktige og forutsigbare rammevilkår samt integrering av fornybar i kraftsystemet som vil avgjøre.
IEA-tallene vakte en del debatt fordi de ikke stemmer helt overens med data Bloomberg New Energy Finance (BNEF) publiserte i januar, som viste høyere vekst. Ifølge BNEF-gründer Michael Liebreich har IEA holdt seg til bekreftede utbyggingstall, mens BNEF har lagt til anslag over det som erfaringsmessig kommer av «etteranmeldte» prosjekter. Uansett, som Liebreich tvitret: «But the main point: whether 2018 was flat to 2017 or up 7% – RE IS NOT GROWING FAST ENOUGH!»
Rovdrift på naturen truer livsgrunnlaget
Konklusjonene fra den store internasjonale forskergruppen IPBES som står bak rapporten om tilstanden for verdens biologiske mangfold og økosystemer, er ikke til å misforstå. «Helsetilstanden til økosystemene som vi og alle andre arter er avhengig av, svekkes hurtigere enn noen gang,» sa IPBES-leder Robert Watson – vi er i ferd med å ødelegge selve menneskehetens livsgrunnlag. Forskerne gjør eksplisitte koblinger til klima: Klimaendringer er den tredje viktigste av fem årsaker til den negative utviklingen, og kan spille en enda større rolle fremover. Klimaendringer påvirker allerede naturen på alt fra økosystemnivå til genetikk. Watson peker i en egen kommentar på det gjensidige avhengighetsforholdet mellom natur og klima: Tap av biologisk mangfold er delvis forårsaket av klimaendringer, men svekket biologisk mangfold bidrar også til klimaendringer igjen, som når avskoging gir CO2-utslipp. «Vi kan ikke løse trusselen fra menneskeskapte klimaendringer og tap av biologisk mangfold hver for seg. Enten løser vi begge, eller vi løser ingen.»
Barn effektive klimapåvirkere
Det kan gjøre større inntrykk å høre sannheten fra egne barn enn fra andre. Ifølge en ny amerikansk studie kan barn bidra til at foreldrene blir mer opptatt av klimaspørsmål. Årsaken skal være at i motsetning til andre voksne kobles ikke barnas klimaengasjement til en fasttømret politisk ideologi. Dessuten er foreldre genuint opptatt av hva barna faktisk mener. Studien viste at når barn lærte om klimaspørsmål, ble kunnskapen formidlet videre til foreldrene. Særlig fedre og konservativt innstilte foreldre viste endring i holdninger.
Vil frigi utslippsdata fra alle store kraftverk – «live»
Det er mange som venter utålmodig på at teknologiske løsninger skal forsere det grønne skiftet. Her er en nyhet som kan få stor betydning: Selskapet WattTime, tankesmien Carbon Tracker og World Resources Institute vil bruke satellittdata til å måle utslippene fra alle store kraftverk i verden og gjøre dataene tilgjengelig for alle i realtid. Fremskritt i analysemetoder, ikke minst ved hjelp av kunstig intelligens, skal gjøre dette mulig. Prosjektet får overstrømmende omtale av nettstedet Vox: Lykkes det, vil dataene styrke kontroll av eksisterende utslippsregler og bidra til strengere regulering i neste omgang, i tillegg til en rekke andre potensielle positive effekter.
Olje og gull i smeltende Arktis
I Arktis er det store muligheter for utvinning av olje, gass, uran, gull og diamanter, sa USAs utenriksminister Mike Pompeo under møtet i Arktisk Råd denne uken. Til tross for akselererende oppvarming i nord nevnte ikke Pompeo klimaendringer med ett ord, noe som fikk konsekvenser for slutterklæringen. Istedenfor den vanlige felles uttalelsen ble det avgitt to. Rådets leder signerte en egen der det heter at «en majoritet blant oss» ser klimaendringer som en fundamental utfordring i Arktis, med henvisning til bl.a. Paris-avtalen. I New Yorker kobler Bill McKibben Pompeos opptreden med rapporten om biologisk mangfold: Det er sjelden man ser to diametralt motsatte syn på verdens utvikling i en så brutal frontkollisjon.
Det er Aker BP som står for mesteparten av økningen. Oljeselskapet har økt med 13,5 milliarder kroner de tre siste månedene. 647 millioner av dem var utbytte.
Økningen i Ocean Yield og Aker Solutions er på henholdsvis 0,6 og 0,4 milliarder kroner, mens Kværner har hatt en liten økning.
Samtidig steg Aker-aksjen med 42,4 prosent, som svarer til en økning på 8 prosent på hovedindeksen på Oslo Børs.
Ved årsskiftet var verdiene i konsernet beregnet til 41,7 milliarder kroner.
– Dette er vraket av den første dampskipskatastrofen i norske farvann hvor mennesker omkom, sier Frode Kvalø, arkeolog hos Norsk Maritimt Museum til Fædrelandsvennen.
Arkeologen sier at de med undersøkelsen av vraket ønsker å få et oversiktsbilde over hvordan vraket, som har ligget på havbunnen i 165 år, ser ut. Men ingen gjenstander fra skipet skal hentes opp fra havet.
– Vi lar skipet ligge på havbunnen i fred. Av respekt for de 40 omkomne skal vi la alt av gjenstander ligge igjen, sier arkeologen.
18. september 1855
D/S «Norge», som hadde kommet fra Bergen tidligere samme dag, seilte fra Kristiansand midnatt til 10. september 1855. Like etter at skipet passerte Odderøya, kolliderte den med en annen dampbåt, D/S «Bergen».
Kollisjonen førte til at sjøsikkerheten og passasjersikkerheten på denne tiden kom opp på dagsorden.
– Det var en veldig merkelig ulykke. Passasjerene hadde akkurat lagt seg. I tillegg var det helt vindstille den dagen, likevel klarte dampskipet å kollidere med en annen båt, sier Kvalø.
De 40 omkomne og D/S «Norge» skulle til Hamburg. Skipet hadde kommet fra Bergen tidligere samme dag.
– Kjempegøy for oss
Det var selskapet Bulk Infrastructure AS som fant skipsvraket. Det ble funnet i forbindelse med legging av sjøfiberkabler fra New Jersey til Kristiansand.
– Vi fant skipet helt tilfeldig. Når vi legger fiberkabler på havbunnen må vi være ekstremt nøyaktige og skånsomme. Da bruker vi undervannskameraer, da finner vi mye rart. Det er utrolig gøy at vi har funnet noe som arkeologer har lett etter lenge. Dette er stort for oss, sier styreformann Peder Nærbø i Bulk Infrastructure.
– Det er utrolig gøy at vi har funnet noe som arkeologer har lett etter lenge, sier styreformann Peder Nærbø i Bulk Infrastructure. Foto: Bulk Infrastructure AS
Spent direktør på Vest-Agder museet
Direktør John Olsen på Vest-Agder-museet synes dette er et spennende prosjekt. Han er spent på hva som avdekkes når skipsvraket undersøkes.
– All maritim historie er interessant for åpningen av det maritime museum som vi håper skal åpne i 2024 i Nodeviga i Kristiansand, sier direktøren
– Du vet den følelsen når du bare ikke har lyst å gå på jobb? Den følelsen kom til tider, men slik har jeg ikke lenger, sier Dag Aldal.
Han er sjef for subseabedriften Clampon, som har hovedkontor på Laksevåg i Bergen. Den vonde følelsen han viser til, dukket av og til opp for bedriftslederen da det sto på som verst for selskapet hans.
– Vi har tapt penger så det hyler, sa Aldal da Sysla besøkte bedriften for omtrent halvannet år siden.
Oljenedturen traff Norge i 2014, men det gikk noen år før Clampon for alvor begynte å blø. 2016 og 2017 ble kriseår for subsealeverandøren. Fra en toppbemanning på over 100 personer, måtte rundt 40 gå. Omsetningen ble halvert, og driftsresultatet var flere titalls millioner i minus.
Fakta
Forlenge
Lukke
Clampon
Ble startet i 1994 av Dag Aldal og Geir Instanes
Bergensbedrift med 80 ansatte
Hovedkontor på Laksevåg
Produserer ultralyd-teknologi til oljebransjen
– Folk har holdt motet oppe
Men i fjor snudde det. Konsernet hadde i 2018 det Aldal kaller et solid overskudd, på rundt 18 millioner.
– Det er deilig. Industrien har kommet i gang igjen. Det er en kombinasjon av at oljeprisen har gått opp, og at vi jobber mer fornuftig. Før var dette en bransje som plagde seg selv med overdokumentasjon. Det fenomenet er der fremdeles, men ikke i så alvorlig grad, forteller Aldal.
Les hvordan teknologieventyret Clampon startet: – Vi levde på bommen. Å være fattig kan være bra.
De er nå rundt 80 ansatte, i tillegg skal de ansette en håndfull til i løpet av de neste månedene. De fleste som er ansatt den siste tiden er hentet inn fra de som ble permittert eller sagt opp.
– Men noen har jo fått seg jobb andre steder, eller byttet bransje, påpeker Aldal.
Nå tikker oppdragene inn jevnt og trutt for bedriften.
– Vi har mer fremtidshåp, folk har sikrere arbeidsplasser. Folk har vært veldig flinke, og holdt ut og holdt motet oppe. Nå er vi på gang i igjen, sier Aldal.
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Har tatt på
Clampon-sjefen var denne uken i Houston, på verdens største oljemesse, OTC. Størstedelen av omsetningen til Clampon kommer fra leveranser til utlandet. Aldal trekker fram store prosjekter blant annet i Kina, India og et for ExxonMobil offshore i Guyana. I tillegg har de mange små prosjekter.
Han sitter igjen med blandede følelser etter å ledet bedriften gjennom vanskelige år.
– Vi gikk med overskudd i 19 år. Du blir vant til å lykkes, og folk føler stolthet knyttet til arbeidsplassen sin. Så går du på trynet i ett bankende kjør i 30 måneder.
– Du ser at markedet er der ikke lenger. Telefonen ringer ikke, mailene kommer ikke. Kontaktene er borte. Du sier opp folk du har jobbet med i 10-15 år. Det tar på, medgir Aldal.
Han forteller at han har lært mye av disse årene.
– Og vi fortsetter med teknologiutvikling, og har klart oss bedre enn konkurrentene, og klart å kutte kostnadene. Vi har fått til mye, men det har vært vondt, sier bedriftslederen.
Ser mot andre markeder
Ifølge Owe Hagesæther, leder for GCE Ocean Technology, er bildet for subsealeverandører for tiden svært differensiert.
– For industrien går det mye bedre nå enn det gjorde for ett eller to år siden. Men det er et ulikt bilde for ulike selskaper. Noen går det bedre med, men mange sliter ennå – men snittet er at det går bedre, forteller han.
Han sier at mange av selskapene inngikk avtaler i de dårlige tidene som ikke var særlig gode.
– Det ble tegnet avtaler med fryktelig dårlige marginer, hvis noen, sier han, og mener de store aktørene som Equinor nå må tillate sine underleverandører å tjene penger.
Få med deg denne episoden av podkasten Det vi lever av:
?
Han peker samtidig at på mange av subseaselskapene nå har funnet nye, relaterte markeder.
– Mange leverer inn mot den fornybare bransjen, særlig offshore vind. En del leverer også til neste generasjons havbruk, sier Hagesæther.
Dette er en særdeles positiv utvikling, mener han.
– Det er med på å redusere risikoen sammenlignet med å kun levere til olje og gass, som er en syklisk næring, sier han.
Et alvorlig problem oppsto 16. januar 2019 klokken 22.46 mens West Hercules var i gang med boring av letebrønn 7132/2-1 i Barentshavet.
Plutselig ble den nedre stigerørspakken frakoblet idet bunnhullsstrengen skulle passere ned gjennom utblåsningsventilen (BOP). Hendelsen skjedde i forbindelse med klargjøring til boring, ifølge Ptil. Dette skulle aldri skjedd. Ptil har gransket uhellet.
Verken folk eller miljø ble skadet, men hadde den samme hendelsen oppstått på et senere tidspunkt med hydrokarboner tilstede, kunne situasjonen blitt «mer krevende med miljøskadelige utslipp til ytre miljø», ifølge Ptil.
Bryter med regelverket
Granskingen avdekket seks avvik fra regelverket norske myndigheter har pålagt Seadrill og Equinor å følge.
Senere fant Ptil 12 avvik og tre forbedringspunkter etter et tilsyn på West Hercules. Det skjedde i perioden 4. til 7. februar 2019 de Seadrills styring avberedskap, logistikk, vedlikehold og arbeidsmiljø på den flyttbare boreriggen ble kontrollert
Den gang avslørte Ptils tilsyn også at Seadrill ikke hadde korrigert avvik som Ptil tidligere hadde påpekt.
En gransking har avdekket at årsaken til hendelsen 16. januar var «feil ved det automatiske frakoblingssystemet (ADS – Automatic Disconnect System) som ga signal til frakobling av nedre stigerørspakke fra BOP,» skriver Ptil i forbindelse med granskingen.
Det var rolig sjø og gode værforhold da hendelsen skjedde. Vanndypet er 293 meter.
Avvikene:
Det ble avdekket seks avvik fra regelverket. Disse beskriver Ptil slik:
Risikostyring
Det var ikke utført tilstrekkelige risikoanalyser eller forelå tilstrekkelig beslutningsgrunnlag før jobben startet. En gjennomgang viser blant annet at HAZOP ( Hazard and Operability Analysis), som er en metode for å identifisere sikkerhetsmessige farer og utfordringer i forbindelse med utførelse, vedlikehold og drift, ikke var ble gjennomgått da arbeidet skulle starte, ifølge Ptil.
Kompetanse og kapasitet
Personell med ansvar for planlegging og utførelse av installering hadde begrenset kompetanse om ADS systemet. Arbeidet var ikke tilstrekkelig tilrettelagt slik at sannsynligheten for feilhandlinger som kan føre til fare- og ulykkessituasjoner reduseres.
Prosedyrer og etterlevelse hadde mangler
Vedlikehold
Intervjuer og dokumentgjennomgang viste også at det ikke var etablert rutiner for og oppfølging av vedlikehold av ADS systemet i vedlikeholdsstyringssystemet.
Endringsstyring
Manglende styring av endringer knyttet til oppgraderinger av BOP og installering av ADS på West Hercules. Problemstillinger som angår helse, miljø og sikkerhet, er ikke tilstrekkelig belyst eller fulgt opp.
Påseplikt (Gjelder operatør Equinor)
Equinor fulgte ikke opp hvorvidt Seadrill hadde tilstrekkelig kompetanse til å reinstallere dette utstyret selv, og fulgte ikke opp om det ble foretatt risikovurderinger knyttet til monteringen av ekstra utstyr. Equinor forsikret seg ikke om at planlegging og forberedelse til montering av sikkerhetskritisk utstyr ble utført på forsvarlig måte og i henhold til regelverket, ifølge Ptils granskingsrapport.
«Vi har bedt Seadrill redegjøre for hvordan avvikene vil bli håndtert. Dette gjelder de fem første punktene. Det siste avviket omhandler påseplikt, og er rettet mot den ansvarlige operatøren. Vi har bedt Equinor redegjøre for hvordan dette avviket vil bli håndtert,» skriver Ptil i en melding.
