Forutsatt at det bygges ut mer vindkraft, mener Statnett at fornybar energi kan erstatte all fossil energi i Norge.
I en rapport som selskapet la fram for noen uker siden, skriver Statnett at Norge har potensial til å bli et samfunn der all energi produseres fossilfritt.
Selskapet har beregnet at det trengs en økning i produksjonen av ren energi på 25 til 30 prosent (30-50 TWh) for å halvere norske CO2-utslipp. Ifølge Statnett kan denne produksjonen komme fra vindkraft – men også fra vannkraft og til dels solkraft.
Les også: Dette området kan produsere like mye strøm som all norsk vannkraft
– Skal vi gjøre det ved hjelp av vindkraft, må det bygges ut mye vindkraft fremover, sier Statnett-sjef Auke Lont til E24.
Sjefen for det norske kraftforsyningsnettet mener at de økonomiske drivkreftene for å få dette til, er til stede. Han tror det kan komme store internasjonale selskaper til Norge som ønsker å satse på vindkraft.
Hvorfor det i hovedsak er utenlandske selskaper som har investert i norsk vindkraft den siste tiden, er tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av:
Men vindkraftutbygging har til nå vært omstridt i Norge.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) pekte nylig ut 13 områder de mener egner seg for utbygging av vindkraft på land. Forslagene har møtt kraftig motbør. Turistforeningen kaller det «en katastrofe» at NVE har pekt ut mange flotte, spennende og mye brukte naturområder i sitt forslag.
Equinor har planene klare for Hywind Tampen, som etter planen skal bidra til å delelektrifisere inntil fem installasjoner på sokkelen. Det vil kutte CO?-utslippene med rundt 200.000 tusen tonn.
– Vi håper å fatte en endelig investeringsbeslutning for prosjektet i høst, opplyste Hilde Røed, visepresident for bærekraft i Equinor på Fornybarkonferansen i Bergen torsdag.
Trenger milliardstøtte
Equinor har søkt om 2,5 milliarder i støtte fra Enova for å kunne gjennomføre utbyggingen av Hywind Tampen vindkraftanlegg. Det utgjør om lag 50 prosent av totalkostnaden på prosjektet.
Går alt som planlagt, skal det installeres elleve vindmøller med 8 MW-turbiner.
Les også: Hywind Tampen-utbygging kan gi 3000 arbeidsplasser. Da må Equinor ha Enova-støtte
Disse skal delelektrifisere plattformene på Gullfaks og Snorre og vil dekke om lag 35 prosent av kraftbehovet på de fem installasjonene.
Gulen Industrihamn
Etter åtte år med prøvedrift utenfor Karmøy, ble Hywind-teknologien introdusert kommersielt utenfor Skottland i oktober 2017.
– Hywind-satsingen i Tampen-området vil også gi viktig læring til norsk leverandørindustri, sa Røed på konferansen.
Sammenstillingen av vindturbinene skal skje på Wergeland Base ved Gulen Industrihamn før de fraktes ut til feltet i Nordsjøen.
– Spennende søknad
Equinor-lederen forventer at kostnadene på Tampen-prosjektet blir lavere enn for Hywind Scotland, men understreker at de fortsatt er avhengig av drahjelp fra myndighetene.
Røed påpekte også at land med gode støtteordninger for flytende havvind, som Skottland og Hellas, står fremst i køen når selskapet skal vurdere nye prosjekter.
– Hvis vi skal bli konkurransedyktig på pris, vil vi trenge støtte på veien, sa Røed.
Fakta
Forlenge
Lukke
Equinor er operatør for verdens første flytende havvindpark i full skala utenfor kysten av Storbritannia (Hywind Scotland).
Selskapet har også planene klare for Hywind Tampen i havet vest for Sogn. Prosjektet vil få elleve turbiner og skal delelektrifisere flere installasjoner på feltene Snorre og Gullfaks.
I Storbritannia er Equinor også operatør for to havvindparker i stor skala med bunnfaste turbiner (Sheringham Shoal og Dudgeon). Sammen med vindparken Arkona i Tyskland (som eies sammen med EON), gir disse vindparkene fornybar energi til mer enn 1.000.000 hjem.
Selskapet er engasjert i utvikling av store havvindprosjekter utenfor Storbritannia, Tyskland, Polen og USA.
Kilde: Equinor
Toppsjefen for Enova, Nils Kristian Nakstad, kunne på konferansen ikke utstede noe endelig løfte om milliardstøtte til Tampen-prosjektet.
– Men det er en spennende søknad, sa Nakstad med et smil.
Risikoprofilen
Equinors fornybarsatsing skyldes, ifølge visepresident Hilde Røed, en erkjennelse av at verden på lengre sikt vil ha mindre behov for olje og gass.
– Vi ønsker å være med på den enorme veksten innen fornybar energi. Dessuten har fornybar energi en annen risikoprofil som kan sikre oss en jevn kontantstrøm som ikke er like sårbar for den stadig skiftende oljeprisen, sa hun.
Én million husstander
Flytende havvind var også tema på flust av fornybarkonferanser for ti-tolv år siden, men interessen dunstet stille og rolig bort her i landet.
Les også:
Freiberg: – Ikke marked for havvind i Norge
Rederiforbundet mener Norge mangler havvind-strategi
I dag er imidlertid teknologien et mer modent alternativ og på vei inn i energimiksen i flere land.
Equinor leverer nå kraft fra havvind tilsvarende forbruket til én million husstander i flere land, og på fornybarkonferansen på Høgskolen på Vestlandet ble det snakket i store ord om potensialet for havnasjonen Norge.
Like mye som vannkraften
– Vi har ikke klart å holde den farten på havvindutviklingen som vi trodde var mulig for 13–14 år siden. Men industrien har snudd seg rundt. Norge er fortsatt i førersetet, men andre land følger hakk i hæl. Vi har Europas beste vindressurser og 40–50 års historie med olje- og gassindustri. Så hvorfor nøler vi, spurte UiB-professor Finn Gunnar Nielsen, en av nestorene på havvind her i landet.
Han mener det haster med å få åpnet områder på norsk sokkel for havvind.
Nielsen har påpekt at et område på 6400 kvadratkilometer på sokkelen kan produsere like mye som vannkraften her til lands.
Havnasjonen Norge har egentlig alle forutsetninger for å bli gode på havvind. Men er vi for sent ute i dette markedet? Det er tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
Onsdag 15. mai avholder Equinor generalforsamling. I forkant av årets generalforsamling på hovedkontoret i Forus i Stavanger, har to aksjonærer foreslått at Equinor av klimahensyn og med hensyn til akjseeiernes langsiktige interesse avstår fra olje- og gassaktivitet i visse områder, skriver Stavanger Aftenblad.
Styret i Equinor, hvor Staten er den desidert største eieren med vel 70 prosent av aksjene, inkludert eierskapet via det statlige Folketrygdfondet, anbefaler å stemme mot forslaget.
Aksjonærene har fremmet forslaget med følgende begrunnelse:
«Selskapets planer om oljeboring i helt nye områder, umodne områder og områder med høy økologisk verdi og sårbarhet, er ikke i aksjeeiernes langsiktige interesser. Ettersom vi må halvere de globale klimagassutslippene innen 2030 for å unngå global oppvarming på mer enn 1,5 grader, ber disse aksjeeierne selskapet om å avstå fra olje- og gassaktiviteter i helt nye områder (som Australbukta), umodne områder (som Barentshavet sørøst) og områder av høy økologisk verdi eller sensitivitet (for eksempel sårbare marine økosystemer (VME)). Slike prosjekter medfører både omdømmerisiko og krever vesentlige kapitalutgifter. Investeringene er ikke i aksjeeiernes interesser, og medfører en uakseptabel finansiell risiko for vårt selskap.»
Forslag om å sette klimamål
Fra andre aksjonærer er det også kommet inn forslag som tilsier at Equinor tar klimahensyn og dreier forretningen i mer klimavennlig retning enn tilfellet er i dag. Equinor-styret anbefaler ikke at generalforsamlingen stemmer for forslagene.
Det ene forslaget går ut på at Equinor setter og publiserer mål som samsvarer med Paris-avtalen om å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader. Aksjonærene ber om at årsrapporteringen skal omfatte informasjon om planer og fremdrift for å nå disse målene (til rimelig kostnad og uten å frigi konfidensiell informasjon).
Forslaget avvises av Equinor-styret med følgende oppsummerte begrunnelse:
«Equinor ønsker å spille en aktiv og positiv rolle for å bidra til å redusere samfunnets klimagassutslipp gjennom samarbeid, teknologi, forretningsaktiviteter, innovasjon og investeringer. Våre forretningsaktiviteter innebærer ikke direkte kontakt med den enkelte sluttbruker av våre produkter. Vi er imidlertid involvert i prosjekter innenfor hydrogen og karbonfangst- og lagring, vi støtter karbonprising, og vi planlegger å investere i naturlig lagring av klimagasser gjennom støtte til bevaring av tropisk regnskog.»
Mer klimavennlig Equinor?
Et tredje forslag fra aksjonærer om å trekke Equinor i mer klimavennlig retning, går på at Equinor avvikler all letevirksomhet og prøveboring etter fossile energiressurser i 2021 og satser på utvikling og produksjon av fornybar energi til havs og på land med sikte på full energibalanse innen 2030. I tillegg foreslår forslagsstilleren utfasing av all fossilbasert energiproduksjon innen 2045.
Dette ønsker ikke Equinor-styret. Styret viser til at med fallende produksjon fra eksisterende olje- og gassfelt, er verden avhengig av at nye energiressurser bringes til markedet og skriver blant annet dette videre i sitt svar:
«Selv i anerkjente scenarier for fremtiden som er i tråd med Parisavtalens mål, er det behov for en betydelig andel olje og gass de neste tiårene. Equinor er opptatt av at dette skjer på en mest mulig bærekraftig måte, blant annet ved at gass erstatter kull og at produksjon av olje og gass skjer med lavest mulig energiforbruk og lavest mulig utslipp av klimagasser.»
Equinor gjorde eit stort oljefunn i Bay du Nord-feltet utanfor kysten av New Foundland i Canada i 2013. Førebelse berekningar syner eit oljefunn på over 300 millionar oljefat.
No har planane kome eit godt stykke vidare. I følgje E24 startar vil produksjonen truleg starte i 2025.
Bransjeavisa Upstream melder no at Equinor har tildelt kontrakt til Stord-selskapet Salt Ship Design for å designe skroget på det flytande produksjonsskipet.
– Her er me bunden av konfidansialitet, og eg har ikkje lov til å prate om dette. Men eg kan stadfeste at me gjer eit konseptstudie for Equinor for dette prosjektet, seier dagleg leiar Arne Stenersen i Salt Ship Design til Stord24.
Stenersen hinta om storkontrakten allereie på Stord-konferansen i fjor, då han nevnte at det var interessant å jobbe vidare med ein studie i Canada.
Milepæl
I følgje Upstream er Salt Ship Design det einaste selskapet som er involvert i den såkalla FEED-studien (front end engineering design) for skroget.
Det er første gong Salt Ship Design har fått ein kontrakt på eit skip av eit slikt format.
Kanadiske styresmakter har rekna at utbygginga i Bay du Nord vil koste om lag 42 milliardar kroner.
Les om etableringen av Salt Ship Design her: – Et tilbud vi ikke kunne si nei til
Regelverket for kvalitet på fisk og fiskevarer er nå endret.
Ifølge den nye versjonen av kvalitetsforskriften må såkalt produksjonsfisk sorteres og feilrettes før den fraktes ut av Norge.
Produksjonsfisk er fisk med synlige sår eller misdannelser.
Det du trenger å vite om slaktebåt-saken
Forskriften skal bidra til at fisk av dårlig kvalitet ikke havner ut i markedet og opprettholde det gode omdømmet norsk fisk har i utlandet, ifølge Nærings- og fiskeridepartementet.
Regelverket har vært mye omtalt i forbindelse med slaktebåten «Norwegian Gannet» som er eid av rederiet Hav Line.
Slaktebåten skal ta imot fisk rett fra merdene, slakte den om bord og gå rett fra merder på Vestlandet til en splitter ny fisketerminal i Hirtshals i Danmark.
Mens rederiet har holdt fast ved at deres metode faller innenfor regelverket og har fått medhold i Bergen tingrett, har Nærings- og fiskeridepartementet med fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) i spissen motsatt seg dette.
I slutten av januar ble det klart at departementet ønsket å endre regelverket for å forhindre at produksjonsfisken ble fraktet utsortert ut av landet.
Saken oppdateres.
Hvert kvartal sender analytikerne som følger Equinor, inn sin forventninger til oljegigantens resultater. Det skjer om lag én uke før selskapet presentere de faktiske tallene.
I årets første kvartal tror analytikerne Equinor leverer et justert driftsresultat på 3,89 milliarder dollar – knapt 34 milliarder kroner. Det er en nedgang på 11,6 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Da endte resultatet på 4,4 milliarder dollar – drøyt 38 milliarder kroner med dagens kurs.
26 analytikere har sendt inn sine spådommer. Dersom estimatet slår til, vil det ifølge E24 være Equinors svakeste resultat siden tredje kvartal 2017.
Fallet skyldes blant annet at både oljepris og produksjon var noe lavere i år enn i fjor.
Selv om selskapet satser betydelig internasjonalt, kommer det meste av inntjeningen fra norsk sokkel. Analytikerne tror på et justert driftsresultat på 2,96 milliarder dollar fra norsk sokkel, mens tilsvarende tall internasjonalt er 587 milliarder dollar. I tillegg kommer avdelingen som blant annet driver med energihandel, prosessering og vindkraft. Denne enheten ventes å levere 367 millioner dollar.
Alle de tre forretningsområdene faller sammenlignet med fjoråret.
Equinor legger fram sine tall for første kvartal fredag 3. mai.
Noen ganger skal man prise seg lykkelig over tregheten i EU-byråkratiet. Dette er én av dem.
EU-kommisjonen melder nemlig at det nå er klart for auksjonering av norske klimakvoter på den europeiske børsen EEX. Første auksjon finner sted i juni.
Norge har ventet helt siden 2013 med å få selge kvotene. Forsinkelsen skyldes juridiske diskusjoner om hvordan EØS-landene skal innlemmes i EU-markedet. Men nå er formalitetene på plass, og bare noen praktiske detaljer gjenstår, ifølge EU-kommisjonen.
Mens vi har ventet, har kvotene hopet seg opp. Til sammen har Norge nå 46,8 millioner kvoter i potten. Det meste av dette skal auksjoneres ut.
Les også: Klimakvoter har knapt gitt utslippskvoter i Norge
Samtidig har kvoteprisen mangedoblet seg. Det skyldes kraftige innstramminger i EUs klimapolitikk.
Kvoteprisen var nede på snaut 4 euro på det laveste. Den lå under 10 euro helt fram til i fjor. Men det siste året har den vokst eksplosivt, og i dag selges kvoter for rundt 27 euro på EEX-børsen.
Det betyr milliarder av ekstra inntekter til statskassen – forutsatt at kvoteprisen holder seg.
Med dagens pris vil de norske kvotene ha en samlet verdi på mer enn 12 milliarder kroner.
Hvordan kan klimaendringer påvirke den norske økonomien? Det har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
Kina bygger kullkraft i 23 land
Målene som ble satt i Paris-avtalen om å begrense oppvarmingen til ned mot 1,5 grader blir totalt umulige å nå hvis bruken av kullkraft fortsetter å vokse. Særlig nyinvesteringer må unngås. De store multilaterale finansinstitusjonene har sammen med vestlige investorer og pensjonsfond langt på vei stanset investeringer i ny kullkraft i fremvoksende økonomier, men hvem er det som rykker inn? Kineserne, selvsagt. 102 GW kullkraft i 23 land er enten vedtatt bygget eller planlagt med kinesisk støtte.
The Guardian forteller om helgens toppmøte i Kinas Belt and Road Initiative. Investeringer i møkkete energiprosjekter er blant komponentene i dette gigaprosjektet. FNs generalsekretør Antonio Guterres og IMF-sjefen Christine Lagarde er blant gjestene i Beijing, sammen med 37 statsoverhoder.
Under Obama ble det iverksatt tiltak for å stoppe de multilaterale institusjonenes kullkraft-finansiering, men uten amerikansk eller europeisk lederskap på det globale klimaområdet gjør kineserne akkurat som de vil.
Kinesiske banker finansierer nye kullkraftverk basert på kinesisk teknologi i en rekke land, først og fremst i Asia og Afrika. 21 milliarder dollar er forpliktet til nye kullkraftverk, mens prosjekter for 14 milliarder dollar er under planlegging. Det største mottakerlandet er Bangladesh, mens Pakistan, Indonesia, Vietnam følger etter. Også afrikanske land som Sør-Afrika, Kenya, Zimbabwe og Ghana blir velsignet med kinesisk kullkraft. I Europa er Serbia og Bosnia land som kinesiske kullinteresser har sett seg ut.
Regnskogen forsvinner
Regnskog ble hugget i 2018 i en fart som tilsvarer 30 fotballbaner i minuttet, ifølge BBCs oppsummering av en ny rapport fra Global Forest Watch. Biff, sjokolade og palmeolje er de viktigste driverne, skriver The Guardian i sin omtale.
Inside Climate News har mer detaljer fra rapporten i sin sak.
Hogst av urskog i Brasil – for å få tak i tømmer og rydde plass til kvegfarmer – dominerte ødeleggelsene. Brasil var det landet der det ble hogget mest, fulgt av Kongo. I Indonesia noteres en viss fremgang, der har myndighetene klart å få ned takten på avskogingen.
Utviklingen i Brasil er ennå ikke påvirket av valget av Jair Bolsonaro til president – om hans regime får noen betydning får vi først når 2019-tallene kommer.
I 2016 og 2017 ble store områder rammet av skogbranner, og 2018-tallene ser derfor bedre ut enn de to foregående årene. Men de mørke sidene skygger likevel.
– Vi er ikke i nærheten av å vinne denne kampen, sier Frances Seymour fra World Resources Institute, som er deltaker i Global Forest Watch.
Forskerne er særlig bekymret over at mye forsvant i områder som kalles «primary forest», uberørt skog der trærne kan være flere hundre år gamle. Et areal på størrelse med Belgia med slik skog ble borte i 2018.
Greta Thunberg får nye talerstoler
Like før påske ble det kjent at Greta Thunberg sammen med Natur og Ungdom ble tildelt Fritt Ords pris for 2019. Greta har fortsatt å bruke det frie ord, blant annet i en tale til det britiske parlamentet. Like før påskeferien strammet hun opp en gruppe EU-parlamentarikere, før hun tro til Roma og møtte pave Frans. Fra ham fikk hun klapp på skulderen og støtte. Men det er også mange som er ute etter å ta henne. En av dem er den britiske Labour-lederen Jeremy Corbyns bror, Piers Corbyn, som kaller Greta Thunberg et «ignorant hjernevasket barn som misbrukes av voksne». Denne saken i New Yorker forteller om Greta Thunbergs rolle og kommunikasjonsevner.
I London, og mange steder ellers, har de store klimademonstrasjonene fortsatt. 1000 arresterte er faciten etter åtte dagers demonstrasjoner i London.
Internasjonalt blikk på Equinor
Nyheten om at Equinor skjerper stresstestingen av sin portefølje og sine investeringer har fått bred internasjonal omtale. At det halvstatlige norske oljeselskapet vil bruke et 1,5 graders-scenario, ikke som nå et tograders-scenario, når det gjør sine analyser, er dekket blant annet i New York Times og på CNN. Financial Times valgte en mer kritisk vinkel, og skriver at Equinor styrer unna bindende mål. Oppmerksomheten denne saken får, viser at oljeselskapenes gjøren og laden på klimafeltet oppfattes som en viktig sak blant verdens mest innflytelsesrike nyhetsmedier.
De som vil lese om dette på norsk, kan velge DNs sak – og min blogg her på Energi og Klima.
Kullfri påske i Storbritannia
Vi har vært ofte vært innom britenes farvel til kullet i denne spalten, og tar med oss nyheten om at det i påsken ble satt ny rekord; britene skaffet all strømmen de trengte i 90 sammenhengende timer uten at det ble brent et gram kull. BBC forteller om de kullfrie timene. Helt slutt på kullet skal det bli innen 2025. Hvordan andelen blir mellom fornybar energi, kjernekraft og gass etter dette, vil avhenge av investeringene som gjøres i årene fremover. De som vil kose seg med mer tall og data om det britiske energisystemets utvikling, kan lese denne analysen fra Carbon Brief. Et viktig poeng er at fornybarandelen øker hver gang det lages en ny prognose, noe som reflekterer at sol og (offshore) vind stadig blir billigere.
Aker BP fikk et resultat før skatt på 249 millioner dollar i første kvartal, ned fra 458,5 millioner dollar for samme periode i fjor.
Det viser selskapets kvartalsrapport som ble lagt frem fredag.
Selskapet hadde inntekter på 836,3 millioner dollar, ned fra 944,5 millioner dollar i fjor.
Driftsresultatet ble 286,5 millioner dollar, mot 505,4 millioner dollar året før.
I kvartalsrapporten skriver Aker BP at alle feltutbygginger gikk som planlagt i første kvartal, og at både Johan Sverdrup og Valhall Flanke Vest er i rute til å starte produksjon senere i år.
Planlagt produksjonsstart for Sverdrup er november.
Selskapets produksjon i første kvartal var 158,7 tusen fat oljeekvivalenter per dag.
– Det er en helt annen verden nå enn for bare kort tid siden, sier Lars Erik Berntzen fornøyd til Sysla.
Berntzen er administrerende direktør og nest største eier i bedriften CAN, som ved hjelp av tau og klatreseler utfører arbeid på steder det ellers er vanskelig å komme til offshore.
Sorte tall
Bedriften har lagt bak seg noen svært tøffe år etter at markedet tørket inn under oljekrisen. Fra 2015 til 2017 falt inntektene fra 130 til knapt 58 millioner kroner. På tre år ble det bokført et underskudd på 14,5 millioner kroner før skatt.
Men i fjor snudde det. Inntektene økte med 55 prosent til 89,2 millioner kroner. Og på bunnlinjen ble det for første gang på fire år positive tall. Overskuddet før skatt endte på 1,1 millioner.
Les om selskapets historie: Eventyr startet med fjellklatring
– Det var ekstremt viktig at vi gikk i pluss. Vi har tapt mye penger, og det var avgjørende å vise markedet at vi kunne tjene penger. Samtidig hadde vi fått nye eiere som var tydelige på at vi måtte snu situasjonen, sier Berntzen.
Sommeren 2017 kom franske CAN France inn på eiersiden. Samtidig gikk Berntzen selv inn med millioner fra egen lomme. Han har aldri lagt skjul på at det sto om selskapets videre eksistens da grepene ble tatt for to år siden.
Fakta
Forlenge
Lukke
CAN AS
Etablert i 1993
Bruker tau, seler og klatreteknikk for å utføre arbeid på vanskelig tilgjengelige steder
Har tradisjonelt jobbet for oljenæringen, men ser nå også mot nye markeder
Kontor på Forus utenfor Stavanger
Knapt 90 ansatte
Eid av Can France (60 %), Lars Erik Berntzen (33 %) og ansatte (7 %)
Ny teknologi
Selv om det ble pluss i regnskapet i fjor, vedgår Berntzen at et overskudd på en drøy million fra en omsetning på nesten 90 er i minste laget.
– Derfor jobber vi videre for å bedre marginene, sier CAN-sjefen.
– Jeg vet jeg er heldig som får ha hobbyen som jobb
Han peker blant annet på at bedriften fortsatt snur alle steiner for å kutte kostnader. Samtidig er han mer selektiv til hvilke kontrakter det takkes ja til. Oppdragene må ha greie marginer og passe inn i bedriftens strategi.
I tillegg satses det mer på ny teknologi.
– Spesielt gjelder det droner. De effektiviserer inspeksjonsarbeidet og gir et godt datagrunnlag som utfyller konvensjonell inspeksjon. Det er også bra for medarbeidernes sikkerhet, sier Berntzen.
Lars Erik Berntzen. Foto: Ola Myrset
Hårete mål
Samtidig satses det på nye markeder. Bedriften har tidligere stort sett bare jobbet for oljekunder, men krisen viste tydelig behovet for å ha flere bein å stå på. Nå er klatrerne i gang med oppdrag knyttet til havbruksnæringen og inspeksjon og vedlikehold av bruer.
CAN vinner to langsiktige rammeavtaler
– Det er god bevegelse både innen olje og gass og i andre markeder, sier Berntzen.
Ordrereserven er nå omtrent like stor som hele fjorårets omsetning. Det gir Berntzen god tro på at budsjettmålet på 125 millioner kroner for inneværende år vil nås. På lengre sikt har han satt et hårete mål om en samlet omsetning på 250 millioner kroner om to år – hvorav 60 prosent skal komme fra oljebransjen og resten fra nye markeder.
Ny vår
Mens pengene rant ut under krisen, forsvant også folk ut dørene hos CAN. Om lag halvparten av de ansatte forlot bedriften fram til bunnen ble nådd i 2017. Da var det om lag 50 medarbeidere igjen i selskapet. Men i fjor vokste staben kraftig igjen.
– Nå er vi nesten tilbake på samme nivå som før krisen. Vi har i dag knapt 90 ansatte, sier Berntzen, som mener bedriften kommer til å ligge omtrent der framover.
– Det er utvilsomt mye kjekkere nå enn for noen år siden. Etter å ha dratt oss gjennom krisen er det en ny vår for meg og hele bedriften nå, sier han.
CAN AS – nøkkeltall
Infogram
