Mowi slaktet 104.000 tonn laks i første kvartal av 2019, og overgår sine egne forventninger på 102.000 tonn fra forrige kvartalsrapport.
Mowi-gruppens totale driftsresultat (EBIT – før skatter og renteutgifter) ble på omtrent 194 millioner euro i første kvartal. Dette tilsvarer rundt 1,86 mrd. kroner etter dagens vekslingskurs, og er en oppgang fra rundt 1,5 mrd. kroner i samme periode i fjor.
Ifølge E24 var det ventet et driftsresultat på 199 millioner euro. Mowi melder om tallene i en markedsoppdatering mandag morgen.
Selskapet hadde klart størst slaktevolum i Norge. Hele 56.000 tonn laks ble slaktet fra norske lokaliteter. Mowi melder også at de fikk 2,1 euro per kilo laks fra Norge i driftsresultat før skatt og renteutgifter (EBIT).
Den mest lønnsomme laksen i første kvartal kommer imidlertid fra Irland, som hadde en EBIT på 4,4 euro per kilo. Laksen fra Canada er den minst lønnsomme med en EBIT på 1,4 euro per kilo.
Se hele oversikten i tabellen under:
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Selskapets rentebærende gjelde var på 1,02 milliarder euro ved utgangen av første kvartal. Gjeldsberegningen tar ikke med regnskapseffekter som følge av ny selskapets nye regnskapsstandard, IFRS 16.
Neste kvartalsrapport er ventet å komme 7. mai.
Sola kommer inn fra øst denne morgenen i DNV GLs lokaler i Bjergsted i Stavanger. Store kontorflater lyser opp og minner om at oljenedturen med nedbemanninger tross alt ikke var veldig lenge siden. Men gamle kontorer skal bemannes med nye folk.
På litt lenger sikt ser DNV GL å oppbemanne med mellom 15 og 20 stillinger i Stavanger. En ny avdeling på rundt 15 personer skal hovedsakelig støtte mindre oljeselskaper som trenger hjelp, skriver Stavanger Aftenblad.
– Vi merker at optimismen for alvor er tilbake. Nå er utsiktene veldig gode, og aktiviteten har tatt seg opp, sier Geir Egil Eie, leder for DNV GLs seksjon for undervannsteknologi og risikostyring i prosjekt og drift.
Totalt sett i Norge har ikke DNV GL tallfestet behovet for nye ansettelser, men tilpasser seg markedsbehovene og teknologiutviklingen.
Slankere organisasjoner
Eie forteller om den tydelige endringen i aktørbildet som har skjedd de siste 10-15 årene i oljebransjen nå gjør at oljeselskapene i dag trenger mer hjelp enn de gjorde tidligere.
Dette dreier seg både om at det er kommet andre aktører på den norske oljearenaen, men vel så mye som at oljeselskapene i dag rigger seg annerledes. Tidligere hadde de store driftsorganisasjoner, men i dag preges de av slanke organisasjoner som i stor grad leier inn ekstern hjelp til utbyggingsprosjekter.
Store selskap som Equinor har en stor organisasjon som dekker alle felt. De små har slankere organisasjoner, hvor de typisk er sterke på geologi og leting, men mangler teknisk spisskompetanse på kritiske områder – som rørledningsteknologi, transport, design av stigerør hvordan legge undervannsinstallasjoner og så videre, forklarer Eie.
Det finnes en rekke aktører som er i segmentet som har behov for bistand i utbyggingsprosjekter. Equinor, ConocoPhillips, Shell er eksempler på aktører som stor sett klarer seg selv, mens andre aktører som, Neptune/VNG, Faroe, Okea, Lundin, Vår Energi og selv ekspansive Aker BP og Wintershall/DEA er eksempler på selskaper som trenger bistand.
Etter noen tunge år, merker DNV GL og Geir Egil Eie at aktiviteten i oljebransjen tar seg mye opp igjen. Foto: MARIE VON KROGH
Får ned kostnadene
Eie sier at de mindre aktørene har vært en positiv tilvekst på norsk sokkel, de har også bidratt med forenkling når det gjelder bruk av standardløsninger som har redusert kostnader i prosjektene. De er også flinke til å trekke leverandører inn tidlig i prosjektet.
Uten å kritisere mindre selskap, sier Eie at det er viktig at prosjektene holder stø kurs og unngår store kostnadsprekker. DNV GL kan sitte ute i oljeselskapenes prosjekter eller lede prosjekter på vegne av mindre aktører.
Mindre selskap trenger typisk støtte på utbygging, drift, innkjøp og sikkerhets- og risikovurderinger. Alt i alt viser det seg at de mindre aktørene klarer å kjøre prosjektene bra, leverer før tiden og leverer ofte billigere enn planen, sier Eie.
Kan være verdiskapende
– For det første kan vi si at de store internasjonale selskapene har en kompetansebase som er unik. Generelt vil det være sånn at mindre selskap vil ha en smalere kompetansebase. På norsk sokkel ser vi en viss endring i aktørbildet.
– Sokkelen er moden og de store oljeselskapene – majorene – leter først og fremst etter store prosjekter. I tillegg, som vi har sett med for eksempel ExxonMobil og Shell, når det kommer til et stadie i modenhet, kan det være andre, mindre selskap med andre ideer som tar over. Noe som også kan være mer verdiskapende og bra for det aktuelle feltet, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen , administrerende direktør i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass.
I det totale bildet sier han at ved siden av Equinor, vil vi nok framover se at mellomstore selskap av typen Wintershall og Aker BP vil få relativt stor betydning på norsk sokkel.
– Hvordan vurderer dere risikobildet med en rekke nye og mindre aktører?
– Vi har en risikokultur på norsk sokkel som er veldig sterk. Selskapene passer godt på å ivareta dette. De små selskapene er heller ikke alene, de har støtte fra hele lisensen som står bak de aktuelle utbyggingene. Vi ser også at de mindre selskapene lærer av de mer etablerte, men vi må samtidig erkjenne at det er behov for at de henter inn noe mer kompetanse utenfra.
I det travle havneområdet i Singapore tar rederiet Wilhelmsen i bruk nye metoder for å frakte nødvendig utstyr til skip.
«Shore to ship» er navnet på pilotprosjektet, som er et samarbeid mellom fly- og helikopterprodusenten Airbus og det norske rederiet Wilhelmsen.
Dronene flyr fra et område på land i en 1,5 kilometer lang forhåndsbestemt korridor, før den til slutt ankommer skipet med leveransen.
En tekniker forbereder dronen før avgang mot ankerhåndteringsskipet «Pacific Centurion». Foto: Wilhelmsen
Turen fra base til og skipet og tilbake igjen, tok snaue ti minutter. På sikt håper rederiet å øke avstanden til hele tre kilometer.
Debuterte på et ankerhåndteringsskip
– Droneoperasjonen gikk sømløst fra havn til skip og tilbake i en av verdens travleste havner. Dette viser at vår tro på prosjektet de siste to årene har vært riktig, sier Marius Johansen i Wilhelmsen Ship Agency.
Mannskapet på «Pacific Centurion». Foto: Wilhelmsen
Den første flyvningen gikk til ankerhåndteringsskipet «Pacific Centurion», eid av rederiet Swire Pacific Offshore. Airbus-dronen gjennomførte turen og leverte en pakke på rundt 1,5 kilo.
– Vi er sikker på at fremtidig samarbeid vil forbedre effektiviteten og kostnadsbruken for aktørene i offshore-industrien, sier Duncan Telfer, kommersiell direktør i Swire Pacific Offshore.
Wilhelmsen har sitt eget 3D-printeverksted i Singapore som produserer erstatsningskomponenter til skipene, og delene kan være avgjørende for å opprettholde normal drift.
Kan kutte kostnader med 90 prosent
Wilhelmsen tror bruken av dronen vil være en kostnadseffektiv, raskere og sikrere måte å levere tidskritiske deler til skip. Rederiet beregner at kostnadsreduksjonen kan ligge på opp mot 90 prosent i noen havner, i tillegg til reduserte utslipp.
– Normalt går leveranser av reservedeler, medisiner og kontanter via båt. Bruken av droner er et nytt verktøy i porteføljen og en del av vår utvikling i å levere enda bedre tjenester til kundene våre, sier Johansen.
Dronen flyr fra havnen til skipet og tilbake igjen på under ti minutter. Foto: Wilhelmsen
Selskapet signerte en avtale med Airbus i juni i 2018. Wilhelmsen skulle tilby testfasiliteter i maritime miljø, mens Airbus skulle bygget arkitekturen for systemet.
– Testturen til skipet er et resultat av flere måneder med intens forberedelse fra vårt arbeidslag, i tillegg til et sterkt samarbeid med våre partnere, sier Leo Jeoh fra Airbus.
Flere kunder av Wilhelmsen har allerede sagt seg villig til å delta i prosjektet. Blant annet Optimum Marine Management, Fleet Management, Zeaborn Ship Management, Pola East, SK Shipping, og søsterselskapet Wilhelmsen Ship Management er involvert.
Regjeringen la fram en strategi for havvind i 2018, men Rederiforbundet mener den er utydelig og mangelfull.
– Norge har ikke engang noe som kan sies å ligne på en havvindstrategi, sier leder Harald Solberg i Norges Rederiforbund til E24.
Han mener strategien mangler tydelige mål.
– Du må også etablere virkemidler – verktøy – hvis du skal kunne kalle det en strategi. Målene må bli tydeligere, og vi trenger politisk engasjement hvis vi skal få til noe innen havvind, sier han.
Havvind-nestor Finn Gunnar Nielsen har tidligere sagt til Sysla at et område på 6400 kvadratkilometer på sokkelen er det som trengs for at havvind skal bli like stort som vannkraft her til lands:
Slik ser et område på 80×80 kilometer ut på sokkelen. Foto: Google /My Maps
Hvorvidt Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind, har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
En rekke aktører har den siste tiden bedt om en satsing på havvind i Norge, deriblant Aker Solutions og El- og IT-forbundet.
Solberg mener det er store muligheter innen havvind og påpeker at mange norske selskaper er allerede aktive på dette området.
Les også: Norske rederier dro inn over fire milliarder fra havvind i fjor
I Rederiforbundets konjunkturrapport for 2019 sa 27 prosent av rederiene at de mener havvindmarkedet er interessant for deres virksomhet de neste fem årene.
– Nesten like mange sier at havvind blir viktig for deres virksomhet de neste 5 årene, sier Solberg.
Les også:
Norge har færre jobber i sol og vind enn for ti år siden
Vil opprette selskapet «Norsk Havvind» for å få i gang utbygging
Riggselskapet Dolphin Drilling, som inntil slutten av desember het Fred. Olsen Energy, har vært i alvorlig krise i flere år. På grunn av skyhøy gjeld og rigger uten oppdrag har selskapet stått i overhengende fare for å gå konkurs.
I 14 måneder er det jobbet for å finne en utgang på krisen, og nå er løsningen på bordet.
– Dette betyr at Dolphin Drilling er reddet. Det er gode nyheter for ansatte og hele selskapet, som har vært i en låst situasjon, sier Bjørnar Iversen.
Han blir nå ny administrerende direktør i selskapet. Jørgen Peter Rasmussen, som tidligere har vært toppsjef i Archer og Schlumberger, blir styreleder.
Kutter gjeld
Løsningen går i korte trekk ut på at de sikrede kreditorene omgjør sin gjeld til aksjer i selskapet. Det betyr i praksis at storbanker som DNB, SEB, Danske Bank og Swedbank, samt ulike fond, blir selskapets nye hovedeiere. Eierne går samtidig inn med frisk kapital. Planen er å ta det nye selskapet av børs.
Inntil nå har Fred. Olsen-systemet vært største eier gjennom Bonheur ASA, men de ga i januar beskjed om at det ikke var aktuelt å bruke mer penger på riggselskapet.
Samtidig skilles boreskipet Bolette Dolphin ut i et eget selskap med mål om å finne en kjøper som kan ta over. Skipet ble bygget i 2013, men har ligget ubrukt og nedsyltet i gjeld. Det er også tidligere gjort forsøk på å selge skipet uten hell.
Før restruktureringen har selskapet 762 millioner dollar, om lag 6,5 milliarder kroner, i samlet gjeld. Med løsningen som nå er funnet, barberes den til om lag 250 millioner kroner.
– Selskapet har ligget helt nede uten oppgaver og med enorm gjeld. Det har også gjort noe med kundene, som vegrer seg fra å gjøre forretninger. Nå blir selskapet i praksis gjeldfritt med god likviditet. Dermed rydder vi bordet og er åpne for butikk, sier Iversen.
Bjørnar Iversen. Foto: Jon Ingemundsen
Til oljehovedstaden
Samtidig flytter Dolphin Drilling sitt hovedkvarter fra Oslo til Stavanger.
– Dette er jo oljehovedstaden. Det er den riktige plassen å være for dette selskapet. Så enkelt er det, sier Iversen.
Selskapet har i dag 14 ansatte på sitt kontor i Oslo. I tillegg kommer knapt 200 offshorearbeidere og 30 på land i Stavanger.
Når boreskipet Bolette tas ut, sitter Dolphin Drilling igjen med fire rigger. Byford Dolphin blir imidlertid trolig snart solgt til skroting.
– Vi planlegger å være et selskap med tre rigger, sier Iversen.
Gamle rigger
Alle de tre riggene er bygget på 1970-tallet og er blant de eldste på norsk sokkel. Samtidig har flere konkurrenter kjøpt inn splitter nye rigger.
Iversen avviser imidlertid at gamle rigger er en hemsko når Dolphin Drilling nå skal komme seg på fote igjen.
– Riggene er kraftig oppgradert. Vi skulle selvsagt gjerne hatt nybygg, men jeg tror disse riggene vil være attraktive i markedet. Hvis jeg ikke hadde det, ville jeg ikke tatt denne jobben, sier Iversen.
Han mener de eldre riggene er effektive og billigere i drift, noe han tror kan bli et konkurransefortrinn.
Sjekk Syslas Riggdata for å holde deg oppdatert på riggmarkedet
Alle de tre riggene ligger i dag i opplag uten arbeid, men tidligere denne uken ble det klart at én av dem skal på et tre måneder langt oppdrag på britisk sokkel fra juni.
– Jeg har god tro på å få alle riggene i arbeid neste år, sier Iversen.
Mener prisene skal opp
Riggoperatørene ble hardt rammet av oljekrisen som begynte i 2014. Mindre aktivitet førte til lavere etterspørsel etter rigger. Iversen mener det ser noe bedre ut nå.
– Kalkylene viser at det er behov for flere rigger i årene som kommer. Derfor tror jeg på arbeid også for oss, sier han.
Samtidig mener han prisene er på vei oppover. Et problem har vært at leieratene for rigger har vært så lave at det knapt har lønnet seg å ha dem i drift.
– Nå begynner de å komme på et lønnsomt nivå. Jeg tror prisene skal videre opp, sier Iversen.
Tror 2019 blir året da riggbransjen gjør comeback
Bjørnar Iversen er ikke ukjent med redningsaksjoner i riggselskaper. I 2013 ble han hentet inn som ny toppsjef i Songa Offshore, som da var i en dyp krise.
I fjor ble selskapet solgt for 27 milliarder kroner til giganten Transocean. Samtidig sluttet Iversen.
– Bakgrunnen fra Songa er nok en viktig grunn for at jeg har blitt hentet til denne jobben. Jeg kan bidra med entusiasme, erfaring, stabilitet og en visshet om hva kundene ønsker. Vi skal bygge videre på alt som allerede finnes i selskapet, sier Iversen.
Forsvars- og utanrikskomiteen på Stortinget bestemte onsdag at dei vil ha ei ekstern gransking av berginga av KNM «Helge Ingstad». Same dag kunne Bergens Tidende fortelje at polske platearbeidarar har gått opp til 77 timars veker for å få sveisa igjen hola på havaristen. Det er langt meir enn arbeidsmiljølovas maksgrenser.
– Ikkje akseptabelt
Bakgrunnen for granskingsønsket er at fregatten gjekk ned, etter eit mislykka forsøk på å sikre han etter kollisjonen, og at kostnadane nå er oppe i 640 millionar kroner, ifølgje dei siste overslaga.
Les også: Bergingsmennene: – Umulig å hindre at fregatten sank
Stortingsrepresentant Martin Kolberg (Ap) meiner det som kom fram om arbeidstidene på Haakonsvern, berre understrekar behovet for gransking.
Kolbergs partikollega, Eigil Knutsen, (Ap) er skuffa over det som er avdekt.
Hordalandsrepresentanten sende torsdag eit skriftleg spørsmål til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H). Knutsen vil vite kva statsråden har tenkt å gjere for å sikre ryddige arbeidsforhold hos Forsvarets underleverandørar.
Hadde tidspress
Polakkane på Haakonsvern arbeidde inntil 12 timar dagen, sju dagar i veka. Dei var leigd inn via bemanningsselskapet Adecco, av selskapet OneCo.
Foto: Eirik Brekke
OneCo har ein rammeavtale med Forsvaret om fregatt-vedlikehald, og fekk også jobben med å få fregatten tett slik at han igjen kunne flyte på eigen kjøl.
Forsvaret har betalt store summar for leige av lekteren der den havarerte fregatten låg, og hadde lagt ein stram tidsplan for å kunne avslutte lekter-leiga.
Les også: Taper terreng mot russiske ubåtar
Adecco har innrømt regelbrot
Adeccos direktør for construction and engineering, Erling Kornkveen, har vedgått at det har vore «avvik på maksimalt antall timer pr. uke for noen av våre ansatte».
Dagleg leiar i OneCo Safe Yards, Aage Oscar Langeland, har hittil ikkje svara på spørsmål om regelbrota, ut over å skrive at dei er i dialog «for å påse at alt er innenfor lover og avtaleverk».
Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) sa onsdag at kontrakten med OneCo er heilt klar på at lover og reglar må følgjast.
– Dette er ikkje noko vi har akseptert eller har ansvaret for, sa seniorrådgjevar Helge Olsen i FLO om dei lange arbeidsvekene.
– Bør ikkje få fleire kontraktar
Martin Kolberg meiner svara er heilt typiske.
– Det er den forklaringa alle gir, at det ikkje er dei som har ansvaret. Men oppdragsgjevar må jo alltid passe på at underleverandørar følgjer regelverket, seier Kolberg.
Han meiner saka må få konsekvensar også for OneCo.
– Selskapet som har tatt inn desse folka og operert på denne måten bør ikkje få fleire kontraktar med Forsvaret, seier Kolberg.
– Texas-tilstandar
Per Olaf Lundteigen (Sp) støttar Kolberg i at sveisinga på skroget bør inn som ein del av granskinga.
– Dette er eit eksempel på Texas-tilstandar. Vi har fått ein kultur rundt innleige som har sklidd heilt ut, seier Lundteigen. Han var ein av pådrivarane bak innstrammingane i lovverket for innleige som vart vedtatt av Stortinget i fjor sommar.
Lundteigen er provosert også av betalinga dei polske platearbeidarane fekk: 236 kroner i timen flatt, for 11 timars arbeidsdagar.
– For Forsvaret kostar dette skjorta. Medan selskapet med kontrakten ikkje ein gong har folk til å gjere jobben. I staden leiger dei inn, og betaler så dårleg. 236 kroner i timen er ikkje mykje for så krevjande arbeid, seier Lundteigen.
Onsdag denne uken kunne KNM «Helge Ingstad» atter flyte på egen kjøl. Mye av jobben med å lappe sammen skroget har polske platearbeidere gjort. Foto: EMIL WENAAS LARSEN / FORSVARET
Frostating lagmannsrett mener lederen mottok 1,22 millioner kroner i løpet av en periode på sju og et halvt år. Han får inndratt nesten 900.000 kroner.
Retten mener handlingen bærer preg av å være «veloverveid og med et fast forsett».
En 56 år gammel mann er i samme sak dømt til fengsel i ett år og fire måneder for å ha betalt lederen over 480.000 kroner i bestikkelser.
Begge de to ble frifunnet for noen av punktene de var tiltalt for. Straffen er satt ned fra da saken ble behandlet i Sør-Trøndelag tingrett i fjor høst. Da ble lederen dømt til fengsel i fire år og 56-åringen til tre og et halvt år.
En tredje mann var tiltalt for to tilfeller av grov korrupsjon. Han er frifunnet av lagmannsretten.
Tidligere er også en annen person dømt til fengsel i elleve måneder i samme sakskompleks.
Norges største offshore-rederi har i lengre tid vært i en omfattende gjeldskrise. Nå melder selskapet at et av deres datterselskaper får renteutsettelse på et gigantlån frem til sommeren.
I en børsmelding fredag kommer det frem at alle kreditorene, med unntak av én, har godtatt å utsette både renter og avdrag frem til 20. juni.
– Kreditorene knyttet til Solship Invest 3 AS, som er enige om avtalen, har bekreftet å midlertidig stoppe rente- og avdragsbetaling frem til 20. juni 2019, skriver selskapet i meldingen.
Solship Invest 3 AS fikk i fjor sommer utsettelse på betaling av renter og avdrag på deler av sine lån, frem til 31. desember i år. Totalt gjaldt den tidligere avtalen et beløp på 48 millioner dollar, skriver E24.
Selskapets ordinære drift fortsetter som vanlig, heter det i oppdateringen fra selskapet.
I selskapets siste årsregnskap (2017) kommer det frem at selskapet hadde et negativt årsresultat på 57,5 millioner dollar. Selskapets totale gjeld ved utgangen av regnskapsåret var på hele 77,3 millioner dollar.
Da oljenedturen traff Norge, møtte offshorerederiene på store problemer. I flere år har de kjempet en desperat kamp for å overleve. Er rederienes gjeldsmareritt snart over? Hør «Det vi lever av»-episoden under:
Twence, et interkommunalt avfallsselskap i regionen Twente i Nederland, omgjør hvert år én million tonn med avfall til energi. Avfallet stammer både fra husholdninger og andre kilder. For å bidra til at Nederland skal nå sine klimamål, utlyste Twence en anbudsprosess for å få en løsning for å fange og lagre CO?. Nå er det klart at Aker Solutions får jobben, melder selskapet.
– For å eliminere vår påvirkning på miljøet, ville vi ha en enkel, billig og effektiv løsning for å fange karbonet vi produserer. Vi ville også kunne stole på at teknologien og prosessen skulle være så miljøvennlig, robust og effektiv som mulig. Just Catch tilfredsstiller alle våre krav, sier administrerende direktør Marc Kapteijn i Twence.
Just Catch er altså Aker Solutions modulbaserte løsning for å fange CO2. At selskapet vant konkurransen, er administrerende direktør Luis Araujo godt fornøyd med.
– At Twence stoler på oss, viser at vi lager en løsning som er attraktiv for markedet. Vi har satset på å kutte kostnader og forenkle teknologien. Vårt mål er å gjøre karbonfangst tilgjengelig og rimelig, sier han.
Anlegget som nå skal på plass hos Twence, har en kapasitet på 100.000 tonn CO2 hvert år. CO2 blir så omgjort til væske, og så fraktet til forbrukere av CO2, som nederlandske drivhus. Anlegget skal være i drift til 2021. Det framgår ikke av meldingen hvilken økonomisk verdi avtalen har.
