Kategoriarkiv: Offshore.no

Oppdrettskommuner må ha forutsigbarhet

Nylig har både Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet sagt nei til statlig grunnrentebeskatning for norsk oppdrettsnæring. Dermed er kanskje faren over for en ny og stor skattebyrde, som i sin konsekvens kunne gått i disfavør kystsamfunnene. Grunnrentebeskatning brukes i tilfeller der man regner med at råvarer og naturressurser utgjør den største verdien i en næring. For eksempel regner man olje og gass på norsk sokkel som store verdier som er eid av fellesskapet. Dermed er det naturlig at utvinningen beskattes, slik at fellesskapet får noe tilbake for den kommersielle utnyttelsen av ressursene. Fornuftig Samme logikk har blitt brukt for havbruk, og i høst oppnevnte regjeringen et utvalg som skulle vurdere beskatningen av oppdrett og havbruk. Målet var et skattesystem som bidrar til at fellesskapet får en andel av den ekstraordinære avkastningen som kan oppstå i oppdrettsnæringen. Ved oppnevnelsen av utvalget, la finansminister Siv Jensen (Frp) vekt på at skattesystemet samtidig måtte innrettes slik at selskapene har insentiver til å gjennomføre lønnsomme investeringer. Bare et halvt år senere har tre av fire partier i regjeringen som stod bak initiativet og utvalget, vendt tommelen ned for en slik beskatning. Det er fornuftig. Vertskommunene Det er imidlertid verdt å merke seg at det ikke bare er selskapene som trenger stabile rammevilkår. Et av hovedpoengene i Stortingets anmodningsvedtak i juni i fjor var at vertskommuner for havbruksnæring «skal sikres stabile og forutsigbare årlige inntekter for bruk av areal, og for å tilrettelegge for nytt areal når det ikke er vekst». Dette er en erkjennelse av at det koster å legge til rette for oppdrettsvirksomhet. Og en erkjennelse av at næringen trenger gode og attraktive lokalsamfunn for å kunne utvikle seg. Det må norske fjord- og kystkommuner kompenseres for. I dag har vi allerede Havbruksfondet som sørger for at disse kommunene får en respektiv andel av inntektene fra framtidig vekst i oppdrettsnæringen. Ordningen har imidlertid svakheter. Avhengig av vekst For det første er dette inntekter som er avhengig av vekst. Det kan ingen garantere for. For det andre kan denne avhengigheten føre til at man går på akkord med biologisk bærekraft for å sikre seg inntekter. Det er ingen tjent med. Det naturlige må være at vertskommunene også sikres inntekter som er uavhengig av vekst, og som speiler den ressursen kommunene stiller til rådighet. Enkelte tar nå til orde for at havbruksskatte-utvalget bør legges ned. Da har de kanskje glemt at en sentral del av Stortingets bestilling var, at vertskommuner skal sikres stabile og forutsigbare årlige inntekter for bruk av areal og for å tilrettelegge for nytt areal når det ikke er vekst. Les også: Utvalg skal fortsette å utrede lakseskatt

Større usikkerhet rundt Spirits Fogelberg-prosjekt

I forrige uke startet Oda-feltet i Nordsjøen produksjonen, drøyt fire måneder tidligere og 15 prosent rimeligere enn planlagt. For Spirit Energys neste prosjekt, Fogelberg-feltet i Norskehavet, er det imidlertid skjær i sjøen. Fakta Forlenge Lukke Spirit Energy Olje- og gasselskap Etablert da Centricas oljeavdeling fusjonerte med Bayerngas Norge i 2017 Eid av Centrica (69 prosent) og Stadtwerke München Virksomhet i Norge, Storbritannia, Nederland og Danmark 150 ansatte i Norge, 1000 globalt Produserer 85.000 fat oljeekvivalenter daglig fra 14 felt på norsk sokkel Operatør for feltene Vale og Oda i Norge Norsk hovedkontor i Stavanger Vanskelig I fjor boret selskapet en såkalt avgrensningsbrønn for å finne ut mer om feltet og gassmengden der. Resultatet var en nedtur. – Vi testet både volum og egenskaper ved reservoaret. Testene viste at reservoaret var mer komplisert enn antatt, og at det er vanskeligere enn ventet å få ut gassen derfra, sier administrerende direktør Rune Martinsen i Spirit Energy Norge til Sysla. Selskapet jobber fortsatt sammen med partnerne Faroe, PGNiG og Dyas for å tolke resultatene. – Dette var ikke planen, men vi må finne ut hva det betyr. Det er ikke åpenbart hvor dette ender, sier Martinsen. Rune Martinsen, Spirit Energy. Foto: Jon Ingemundsen Utsettelse Det var ventet at utbyggingsplanen (PUD) for Fogelberg skulle leveres i løpet av 2019. Slik blir det neppe. – Jeg tviler på om den kommer i år, sier Martinsen, som understreker at dette er noe partnerskapet skal finne ut av sammen. Spirit Energy bruker 16 milliarder i Norge – Kan det ende med at feltet ikke bygges ut? – Nå skal vi først gjøre oss ferdige med arbeidet som pågår, så får vi se hvor vi lander. Fogelberg ble funnet i 2010. De første signalene fra partnerskapet gikk ut på at en utbyggingsplan kunne kommer allerede i 2013. Men etter det har ting gått treigere enn ventet, og nå er det altså uvisst om og når en plan kan bli levert. Dersom Spirit og partnerne bestemmer seg for å bygge ut Fogelberg, vil det skje gjennom en havbunnsinstallasjon som knyttes opp mot Åsgard B-plattformen. Nytt selskap Spirit Energy ble etablert i desember 2017, da britiske Centricas olje- og gassavdeling fusjonerte med Bayerngas Norge. Centrica hadde da vært til stede på norsk sokkel siden 2006. – Vi har bygget oss opp fra et rent leteselskap til å bli operatør. Filosofien har vært å bygge opp organisasjonen først, for så å vokse, sa Martinsen til Sysla i forrige uke. Spirit Energy har investert åtte milliarder kroner i Norge de siste tre årene og planlegger å bruke det samme de neste tre.

Her vil de bygge Europas største landanlegg: – Beliggenheten er avgjørende

Onsdag ble det klart at oppdrettsselskapet Salmon Evolution kjøper næringseiendommen på Indre-Harøy i Fræna kommune, hvor selskapet lenge har hatt planer om et landbasert anlegg for oppdrett av laks. Næringseiendommen eies i dag av kommunen, og er allerede regulert til industriformål. Vil bli størst i Europa På den gamle pukkverkstomten har selskapet planer om å bygge Europas største landbaserte anlegg. Styreleder i Salmon Evolution, Kristoffer Reiten, vil ikke gå ut med hva selskapet skal betale for tomten men sier til Sysla at de satser på å komme i gang med grunnarbeidet på tomten i slutten av året. Selskapet jobber nå med å bygge opp organisasjonen rundt anlegget, detaljprosjektering og ansettelser. Så langt har de ansatt 6 personer, og det er planer om ytterligere ansettelser i tiden fremover. Se listen: Disse selskapene satser på lakseoppdrett på land I første omgang bygges en tredjedel av matfiskanlegget. – Grunnen til at vi gjør det på denne måten er å lære av egne erfaringer til vi skal bygge resten av anlegget, sier Reiten. Skal bygge for 3 milliarder Stadig flere norske aktører satser på oppdrett av laks på land, hvor fisken avles opp i kjempestore vanntanker, i stedet for i merder eller lukkede anlegg i sjøen. Store miljøutfordringer, rømming og enorme summer i kampen mot lus har ført til at flere satser på å flytte all produksjon på land for å få bukt med problemene. Det var i juni i fjor at Salmon Evolution fikk tillatelse til anlegget som skal ligge utenfor Molde. Tillatelsen innebærer en årlig produksjon på 28.000 tonn laks, som tilsvarer 100 millioner laksemåltider i året. Bygger oppdrettsanlegg på land for milliarder I januar hentet selskapet 50 millioner til prosjektering av første byggetrinn, organisasjonsutvikling og ansettelser av nøkkelpersoner. Et av verdens største brønnbåtrederier, Rostein AS, var blant dem som sikret seg eierpost i emisjonen. Prislappen for full utbygging av anlegget er anslått til om lag 3 milliarder kroner. Fra hoderisting til vekkelsesmøte Styrelederen sier selskapet har opplevd et stort skifte i interessen for landbasert oppdrett i de to årene de har holdt på med prosjektet. – Før var det mye hoderisting, nå er det som stemningen på et vekkelsesmøte. Det gjelder både for investorer og nye prosjekter, sier Reiten. Siden 2012 har pilene pekt oppover for oppdrettsselskapene i Norge. Pengene strømmer inn, og økende etterspørsel av norsk laks gjør at eksporten setter nye rekorder hvert år. Men lønnsomheten til tross, volumet av produsert oppdrettsfisk har stått på stedet hvil siden 2012. Problemer knyttet til lus og miljø har satt en stopper for videre vekst i næringen. – I vår region begynner lokaliteter i sjø å bli vanskelig å oppdrive, og det er vanskelig å skaffe seg gode lokaliteter. Det er også mye lokal motstand mot nye lokaliteter, og veksten i de eksisterende er svært begrenset, sier Reiten. Hva skjer med norsk oppdrett hvis fisken kan ales opp på land hvor som helst i verden? Hør mer i vår podkast Det vi lever av: Unik beliggenhet Han mener landanlegget i Fræna ikke utgjør noen trussel for den etablerte oppdrettsnæringen. – Dette anlegget kunne ikke blitt bygget hvor som helst. Vi er helt avhengige av at beliggenheten gir oss tilgang på friskt sjøvann med riktig temperatur, sier Reiten. Landanlegget skal bygges med et såkalt gjennomstrømningsanlegg, hvor 30 % av vannet skiftes ut hele tiden. Reiten mener det er svært få steder i Norge hvor det vil være mulig å bygge et anlegg av denne størrelsen. – Det er kanskje snakk om bare 4-5 steder hvor det er realistisk. Her har vi en tomt som allerede er regulert for industri, ferdig planert og gir oss umiddelbar nærhet til sjø. Det hadde vært noe helt annet hvis vi skulle begynne å sprenge i en uberørt naturperle langs kysten.

Lavt oljetrykk var årsak til motorstans hos «Viking Sky»

>Den tunge sjøen på Hustadvika medførte trolig så store bevegelser i tankene at smøreoljepumpene mistet tilførsel. Dette utløste alarm på lavt smøreoljetrykk, noe som igjen førte til automatisk nedstenging av motorene kort tid etter, opplyser Sjøfartsdirektoratet onsdag. Ifølge Sjøfartsdirektoratet var nivået av smøreolje på tankene innenfor de fastsatte grensene, men likevel relativt lavt da skipet gikk ut på Hustadvika. Nivåalarmene på tankene ble dermed ikke utløst før skipet kom ut i tung sjø, noe som medførte såpass store bevegelser i tankene at smøreoljepumpene mistet tilførsel av olje og alarmene for lavt oljetrykk ble utløst. Dette førte igjen til at motorene ble stengt ned automatisk for å hindre skader. Pressekonferansen pågår nå! Få siste nytt her!

Nå er markedet støvsugd for supply-skip

Ifølge en daglig oversikt fra skipsmegleren R.G. Hagland er spotmarkedet tømt på norsk side. Nå begynner det å snevre seg inn også på britisk side. – Dette har vært en trend over en lang periode, sier Kenneth Rogne Johansen, skipsmegler i R.G. Hagland til Sysla. Utnyttelsesgraden har steget betraktelig i løpet av årets første tre måneder. Etter å ha vaket rett over 60 prosent før jul endte utnyttelsen for store supply-skip på nærmere 90 prosent i februar. Tror ratene vil stige over 200.000 Mandag denne uken meldte Westshore at utnyttelsesgraden lå på 88 prosent, og at flere skip nå tas ut av spotmarkeder for lengre terminkontrakter. Blant annet har rederiet Allseas hentet inn flere skip til en rørleggings-operasjon, sier Johansen i Hagland. For øyeblikket er det tynt i rekkene av norske supplybåter i spotmarkedet. NAO «Thunder» er et av fartøyene som er på vei inn i spotmarkedet. Ratene ligger for tiden på rundt 160.000 kroner på britisk side, og rett under 200.000 kroner dagen på norsk side, forteller megleren. Han tror på ytterligere forbedringer. – Hadde man fått så mye hele året hadde det vært veldig bra. Vi tror dagratene vil løfte seg over 200.000 kroner om ikke lenge, sier Johansen. Etterspørselen etter skip er den underliggende driveren når ratene nå stiger. Blant annet er ConocoPhillips ute etter en supply-båt med oppstart 1. april. Kan koste 15 millioner å klasse skip ut av opplag Flere rederier har derfor tatt ut skip av opplag for å betjene markedet. – North American Offshore har tatt ut to båter og Havila har tatt ut et supplyskip fra terminkontrakt til spotmarkedet, sier Johansen. Skipene Havila Clipper, NAO Thunder og NAO Protector vil komme på markedet i starten av april, melder skipsmegleren. Det er spesielt de store supply-båtene som kan se litt lysere på fremtiden. I en selskapets februar-rapport kom det frem at store NOR-registrerte supply-skip er svært begrenset i antall, og at kostnaden for å ta dem ut av opplag er høy. De mindre skipene er dyre å ta ut av opplag og vil ikke ha like høy inntjening. Johansen mener det kan koste så mye som 15 millioner kroner å ta ut og klasse et supply-skip. – Det er færre båter å hente ut i år og årsaken er så enkelt og greit at alle båtene som kunne bli tatt ut er tatt ut, sier han.

Norsk tråler i arrest i Russland

Ifølge VG avventer UD nærmere informasjon fra russiske myndigheter. Rederiet melder at mannskapet har det bra og er ved godt mot, ifølge en melding fra organisasjonen Fiskebåt. – Generalkonsulatet i Murmansk gir konsulær bistand til kaptein og mannskap og er i kontakt med skipets agent på stedet, sier pressetalsperson Astrid Sehl i UD. Overfor VG ønsker ikke Remøy Rederi å kommentere saken. Ble beordret til Murmansk etter motorproblemer Bransjeorganisasjonen Fiskebåt melder at reketråleren ble beordret til Murmansk for kontroll tirsdag kveld, etter at den seilte ut av russisk sone. Etter at båten hadde vært i fiske i et par dager måtte den avbryte på grunn av motorproblemer. – Fartøyet har rapportert korrekt kvantum, men det er usikkerhet knyttet til korrekt anvendelse av omregningsfaktor. Vi håper fartøyet raskt kan komme i fiske igjen, sier reder Einar Jan Remøy i meldingen. Han sier at hvis det er gjort formalfeil må rederiet ta ansvare for det. Samtidig mener han at det er gitt korrekte rapporter av kvantum fisket for de dagene båten var i arbeid. Bygget i Tomrefjorden Båten er en frysetråler som «Arctic Swan» er bygget ved Solstrand Verft i Tomrefjorden i 2002, mens skroget ble bygget ved Celik Tekne Sjipyard i Istanbul, Tyrkia, skriver organisasjonene Fiskebåt på sine nettsider. Skipet har en lengde på 64 meter og en bruttotonnasje på 2574 tonn. Saken oppdateres

Lundin bygger ut felt i Nordsjøen for 6,5 milliarder kroner

Investeringen i feltet som skal hete Solveig og er tilknyttet Edvard Grieg-plattformen, er beregnet til 6,5 milliarder kroner, ifølge en pressemelding fra Olje- og energidepartementet. Det er snakk om en undervannsutbygging tilknyttet plattformen. Feltet består av tre produksjonsenheter og to vanninjektorer. Utvinnbare reserver er anslått til rundt 57 millioner fat oljeekvivalenter. Planlagt produksjonsstart er i 2021. Operatøren forventer et norsk innhold på over 60 prosent, noe som betyr 4.000-5.000 årsverk i utbyggingsfasen. – Denne utbyggingen er viktig for å opprettholde produksjonen og øke verdiskapingen i området rundt Grieg-feltet. Solveig-feltet vil bidra med store verdier til fellesskapet gjennom å utnytte allerede etablert infrastruktur, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp). Det er Lundin (65 prosent), OMV (20 prosent) og Wintershall (15 prosent) som har rettighetene i Solveig-feltet. Det er samme eierfordeling som på Grieg-feltet.

Norled vinner fergerute i Troms

Det er Troms fylkeskommune som tildeler kontrakten til Stavanger-rederiet Norled. Sambandet i Troms var tidligere driftet av fergeselskapet Torghatten Nord. – Vi er meget glade for at vi har vunnet et nytt samband hvor vi skal levere gode reiseopplevelser for våre passasjerer, sier Lars Jacob Engelsen, vise-administrerende direktør i Norled i en melding. Kontrakten har oppstart 26.04.2019 og skal vare i to år, i tillegg til ett år med opsjon på driften. Selskapet opplyser at tildelingen har en karensperiode på ti dager før kontraktssignering.

Norge har færre grønne jobber enn for ti år siden

Ved inngangen til 2010-tallet fantes det fortsatt enkelte som omtalte vind og sol som «alternativ energi.» Ikke nå lenger, og trenden fortsetter. Sol- og vindenergi vil stå for 80 prosent av investeringene i ny kraftproduksjon globalt fram mot 2050, anslår analyseselskapet Bloomberg New Energy Finance. Det grønne skiftet i kraftsektoren skaper nye arbeidsplasser. Mer enn 4,5 millioner jobbet med sol- og vindenergi verden over i 2017, en dobling fra fem år tidligere. Sterk vekst internasjonalt, færre arbeidsplasser i Norge I Norge – motsatt av alle politiske visjoner – var det færre sol- og vindarbeidsplasser i 2017 enn i 2009. Disse næringene hadde i underkant av 4 000 arbeidsplasser i 2017, en nedgang på noen hundre fra åtte år tidligere. Det viser en kartlegging Menon Economics har gjort for Eksportkreditt Norge. Fire tusen utgjør om lag to promille av arbeidsstyrken her i landet. Også eksporten av fornybar teknologi, utstyr og tjenester ble redusert i perioden, fra 8 milliarder kroner i 2009 til litt under 6 milliarder kroner i 2017. Samlet norsk eksport i 2017 var om lag 1 200 milliarder. Tall for 2018 er ennå ikke klare, men de vil uansett ikke vise veldig store endringer. Det var færre sysselsatte og mindre eksport innen sol- og vindenergi i Norge i 2017 enn i 2009, viser Eksportkreditts tall. Potensial for solenergi Bak både eksport- og sysselsettingsfallet ligger nedstengingen av solselskapet RECs produksjon i Norge i 2012. En del mindre solselskap gikk med i det dragsuget. Det gror i asken fra REC. Fra midten av 2010-tallet ble det igjen liv i i RECs gamle fabrikkhaller på Herøya (Elkem Solar, nylig omdøpt til REC Solar Norway) og i Glomfjord (Norwegian Crystals). Disse to selskapene pluss Norsun i Årdal har vist at norske solleverandører kan hevde seg i knallhard internasjonal konkurranse. (REC Solar Norway og Norwegian Crystal er nå i vinter rammet av permitteringer etter kraftige prisfall i verdikjeden til sol). Scatec Solar har brøytet vei som internasjonal utbygger og solstrømprodusent. Solpotensialet er stort. Kan 2020-årene bli tiåret for flytende offshore vind? Men kanskje er det vindenergi som skal sørge for gjennombruddet for norsk grønn energiteknologi inn i 2020-tallet. Antall vindarbeidsplasser er tredoblet og eksporten femdoblet fra 2009 til 2017, riktignok fra svært lave nivåer. Utbyggingen av vindparker på land skaper arbeidsplasser, men havvind står for brorparten. Det er innen offshore vind potensialet for en global norsk leverandørindustri ligger. De store oljeserviceselskapene Kværner og Aker Solutions satser nå på vind. Equinor har en posisjon på utbygging av bunnfaste prosjekter og er ledende på flytende teknologi med Hywind-konseptet. I dag står det mer enn 6 000 bunnfaste turbiner i sjøen verden over, og bare 11 flytende. Flytende havvind kan nå stå foran sitt kommersielle gjennombrudd. Hvis det skjer kan flytende vind skape mellom 16 000 og 43 000 arbeidsplasser i Norge innen 2030, gitt en utbygging på 1 GW i Norge kombinert med en sterk norsk eksportindustri. Det anslo Multiconsult i en rapport tidligere denne uka om samfunnsøkonomiske ringvirkninger av Equinors planlagte Hywind Tampen-prosjekt. Flest fornybararbeidsplasser finnes innen vannkraft: om lag 8 000. Kompetansen må vedlikeholdes, men vekstpotensialet er mer begrenset. Eksporten er på om lag en halv milliard kroner, under en halv promille av total eksport. Stort håp, men spredte resultater Det grønne skiftet kan skimtes innen andre næringer. Norske selskaper har lederposisjoner innen grønn maritim. For eksempel skal 70 elferjer bygges innen 2022. Leverandører av ballastvannrenseanlegg sliter med å levere raskt nok, inkludert til kunder i utlandet. Innen olje og gass utvikles grønne løsninger. Det samme innen prosess- og sjømatindustriene. Og i løpet av 2010-årene har det vært vekst i kunnskapsnæringene, som konsulenttjenester knyttet til bærekraft. Men – foreløpig – har AS Norge ikke kunne cashet ut så veldig mye i form av grønne arbeidsplasser (eller eksport og verdiskapning). Når vi skal se oss tilbake, tror jeg 2010-tallet vil bli husket for stort håp og mye prat om grønn næringsutvikling i Norge, men ganske spredte resultater – og mest i form av nye næringsspirer. Grønn optimisme for det neste tiåret Jeg er optimistisk på vegne av 2020-årene fordi den globale trenden mot klimavennlige løsninger blir tydeligere og tydeligere. De grønne markedene vokser og modnes verden over. I Norge mangler det ikke på politiske tiltak og kommersielle ideer, fra blant annet regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft i 2016 og alle veikartene de ulike næringene laget i den forbindelsen. Forbedringspotensialet ligger i en enda sterkere kobling mellom næringsutvikling, arbeidsplasser og klimatiltak. Vi må bli bedre på kommersialisering – på å omsette ideer til arbeidsplasser. Fersk inspirasjon kan hentes fra Brexit-rammede Storbritannia. Sektoravtalen for offshore vind ble lansert forrige uke. Den er ambisiøs og konkret – og utviklet i samarbeid mellom industrien og myndighetene. Å tredoble antall arbeidsplasser til 27 000 og å femdoble eksporten til 2,6 milliarder pund årlig innen 2030, er blant målene. Det er et eksempel til etterfølgelse. Denne kommentaren er også publisert hos Energi og Klima.