– Ja, vi mener denne dommen er feil, og derfor har vi bestemt oss for å anke. sier administrerende direktør Bjørn Torkildsen i Apply Rig & Moduls til Aftenbladet.
Han sier at dommen er blitt grundig vurdert både av advokatene som førte saken for Apply, og av uavhengige jurister.
Dermed ender saken i Gulating lagmannsrett.
– 36 millioner kroner er et betydelig beløp. Vil det ende med minus-tall i driften dersom dere må betale?
– Det vil jeg ikke kommentere. Det kommer jo uansett an på hvordan driften vår blir framover, sier Torkildsen.
Går bedre
Som så mange andre oljeservice-selskaper har Apply Rig & Modules opplevd en sterk omsetningssvikt i årene etter 2014. Fra en omsetning på 431 millioner kroner i 2015, til 177 millioner korner i 2016 og til 144 millioner kroner i 2017. Resultatet før skatt havnet på minus 8,5 millioner kroner i 2017 .
Ifølge Torkildsen går det bedre nå.
– Volumene våre øker fint, men det er jo fortsatt lave marginer i bransjen. Det er en spennende tid, sier Torkildsen, som nylig startet i stillingen.
Det var advokat Fredrik Bie som førte saken for Apply Rig & Modules i tingretten. Det er også han som har ført anken i pennen.
Det melder Kystverket onsdag.
Mannskapet på KV Svalbard har montert tre ulike systemer med posisjoneringsutstyr på havaristen for å kunne følge med på eventuelle bevegelser.
Utstyret kan også benyttes dersom havaristen blir tatt av isen, og det blir behov for å lokalisere vraket.
I siste del av toktet opplevde mannskapet en effektiv temperatur ned mot 43 minusgrader.
– Det har ikke vært gjennomført lignende operasjoner i så krevende farvann før som vi kjenner til. Veien blir til mens vi gå, og vi møter stadig nye utfordringer i det kalde klimaet, sier Rune Bergstrøm, ansvarlig for operasjonen ved beredskapsavdelingen til Kystverket.
Mannskapet har også fjernet avfall og potensielt forurensende utstyr fra «Northguider».
Det skal også settes opp et overvåkningsprogram for havaristen og isforholdene i området, opplyser Kystverket.
Rederiet Opilio, som eier tråleren, og forsikringsselskapet jobber videre med bergingsplanen i samarbeid med Kystverket. Etter planen skal tråleren fjernes fra området i august.
All boring av nye produksjonsbrønner på Gullfaks-feltet nord i Nordsjøen er stoppet etter at det ble funnet teknisk feil ved en sikkerhetsventil som skal beskytte mot utblåsing (BOP – blow out preventor), skriver Stavanger Aftenblad.
Nye sikkerhetsventiler
Alle de tre Gullfaks-plattformene (A, B og C) har fått nye sikkerhetsventiler. Disse ble montert på feltet høsten 2017 og inn i 2018, forteller talsperson Morten Eek i Equinor.
Men under testing av ventilen på Gullfaks C 21. februar ble det avdekket tekniske feil som Equinor ikke var komfortable med, opplyser Eek.
– Testingen skjedde i forbindelse med klargjøring til boreoperasjoner. Basert på de tekniske funnene fra Gullfaks C ble tilsvarende klargjøring på Gullfaks A og B stanset, brønnene ble sikret og alle de tre sikkerhetsventilene på Gullfaks-feltet ble sendt til land for utbedringer, sier han.
Ikke første gang
Gullfaks-feltet har en historie med sikkerhetsventiler. Feltet er kjent for problemer ved boring av nye brønner på grunn av overtrykk i deler av undergrunnen i området. I 2010 hadde daværende Statoil store problemer med en brønn på Gullfaks C, og det skulle gå fire måneder før selskapet fikk situasjonen under kontroll. Petroleumstilsynet konkluderte med at at hendelsen kunne endt med katastrofe. Bellona gikk til politianmeldelse av Equinor, noe som endte med en bot på 30 millioner kroner.
Talsperson Morten Eek, Equinor, er fornøyd med at testingen avdekket feil med sikkerhetsventilen. Foto: Fredrik Refvem
Karakter: 2/10
I 2015 fikk Equinor kritikk fra Petroleumstilsynet for ikke å ha fulgt sikkerhetskritisk utstyr opp etter regelverket. Her sto sikkerhetsventilen – såkalt BOP – sentralt. På Gullfaks C var det synlig rust på BOP-en, og det viste seg at ansvarlig boreselskap hadde gitt systemet to av ti mulige poeng i en tilstandsvurdering. Det tilsvarer en kritisk, ikke-reparerbar tilstand – burde skiftes ut.
Det var kun en person i kontrollrommet på Statoil-plattformen. Det skulle vært to.
– Ikke fornøyd
Nå viser det seg altså at det også er problemer med ny BOP. Talsperson Morten Eek i Equinor er fornøyd med at selskapets rutinetesting av nytt utstyr avdekket feil.
– Testen har fungert, og det er betryggende. Samtidig er vi ikke fornøyd med at utstyret må utbedres. Nå vil dette følges opp i samarbeid med leverandør, sier Eek.
Sikkerhetsventilene fra denne leverandøren er kun levert til Gullfaks-feltet, opplyser han. Petroleumstilsynet er varslet.
– Nå jobber vi med å få på plass midlertidige reserveløsninger. Disse BOP-ene vil monteres om kort tid.
– Hvilke konsekvenser får det at boringen ble stanset?
– Dette har ikke noe å si for nåværende produksjon på feltet. Men vi får tre nye brønner inn i produksjonen senere enn planlagt, så vi har tapt noe framdrift der, sier Eek.
All boring av nye produksjonsbrønner på Gullfaks-feltet nord i Nordsjøen er stoppet etter at det ble funnet teknisk feil ved en sikkerhetsventil som skal beskytte mot utblåsing (BOP – blow out preventor), skriver Stavanger Aftenblad.
Nye sikkerhetsventiler
Alle de tre Gullfaks-plattformene (A, B og C) har fått nye sikkerhetsventiler. Disse ble montert på feltet høsten 2017 og inn i 2018, forteller talsperson Morten Eek i Equinor.
Men under testing av ventilen på Gullfaks C 21. februar ble det avdekket tekniske feil som Equinor ikke var komfortable med, opplyser Eek.
– Testingen skjedde i forbindelse med klargjøring til boreoperasjoner. Basert på de tekniske funnene fra Gullfaks C ble tilsvarende klargjøring på Gullfaks A og B stanset, brønnene ble sikret og alle de tre sikkerhetsventilene på Gullfaks-feltet ble sendt til land for utbedringer, sier han.
Ikke første gang
Gullfaks-feltet har en historie med sikkerhetsventiler. Feltet er kjent for problemer ved boring av nye brønner på grunn av overtrykk i deler av undergrunnen i området. I 2010 hadde daværende Statoil store problemer med en brønn på Gullfaks C, og det skulle gå fire måneder før selskapet fikk situasjonen under kontroll. Petroleumstilsynet konkluderte med at at hendelsen kunne endt med katastrofe. Bellona gikk til politianmeldelse av Equinor, noe som endte med en bot på 30 millioner kroner.
Talsperson Morten Eek, Equinor, er fornøyd med at testingen avdekket feil med sikkerhetsventilen. Foto: Fredrik Refvem
Karakter: 2/10
I 2015 fikk Equinor kritikk fra Petroleumstilsynet for ikke å ha fulgt sikkerhetskritisk utstyr opp etter regelverket. Her sto sikkerhetsventilen – såkalt BOP – sentralt. På Gullfaks C var det synlig rust på BOP-en, og det viste seg at ansvarlig boreselskap hadde gitt systemet to av ti mulige poeng i en tilstandsvurdering. Det tilsvarer en kritisk, ikke-reparerbar tilstand – burde skiftes ut.
Det var kun en person i kontrollrommet på Statoil-plattformen. Det skulle vært to.
– Ikke fornøyd
Nå viser det seg altså at det også er problemer med ny BOP. Talsperson Morten Eek i Equinor er fornøyd med at selskapets rutinetesting av nytt utstyr avdekket feil.
– Testen har fungert, og det er betryggende. Samtidig er vi ikke fornøyd med at utstyret må utbedres. Nå vil dette følges opp i samarbeid med leverandør, sier Eek.
Sikkerhetsventilene fra denne leverandøren er kun levert til Gullfaks-feltet, opplyser han. Petroleumstilsynet er varslet.
– Nå jobber vi med å få på plass midlertidige reserveløsninger. Disse BOP-ene vil monteres om kort tid.
– Hvilke konsekvenser får det at boringen ble stanset?
– Dette har ikke noe å si for nåværende produksjon på feltet. Men vi får tre nye brønner inn i produksjonen senere enn planlagt, så vi har tapt noe framdrift der, sier Eek.
Selskapet består av bare syv personer og holder til i Strandgata 15, med utsikt over havnen i Florø, skriver Bergens Tidende.
De selger fisk fra oppdrettere på Vestlandet til kjøpere i inn- og utland.
Bravo Seafood ble nylig omtalt i forbindelse med salg av såkalt produksjonsfisk, laks av laveste kvalitet, fra Firda Sjøfarmer som endte i frysedisken hos Rema 1000.
Driften i 2018 er bedre enn i 2017, men svakere enn i 2016.
Overskuddet, resultatet før skatt, endte fjor på 14,5 millioner kroner.
Eierne, som også er ansatt i selskapet, bevilget seg et utbytte på åtte millioner kroner.
– Markedet for atlantisk laks er fortsatt sterkt, og vi forventer forholdsvis høye laksepriser også i 2019. Vi forventer noe økt tilgang på slaktefisk, og tror det er et godt utgangspunkt for å øke vår omsetning med tilfredsstillende lønnsomhet, heter det i årsberetningen.
Selskapets viktigste marked er Europa, men skriver at de også har lyktes i de asiatiske markedene.
– Vi eksporterer igjen laks til Kina og har store forventninger til dette markedet i årene som kommer, heter det i årsberetningen.
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Selskapet består av bare syv personer og holder til i Strandgata 15, med utsikt over havnen i Florø, skriver Bergens Tidende.
De selger fisk fra oppdrettere på Vestlandet til kjøpere i inn- og utland.
Bravo Seafood ble nylig omtalt i forbindelse med salg av såkalt produksjonsfisk, laks av laveste kvalitet, fra Firda Sjøfarmer som endte i frysedisken hos Rema 1000.
Driften i 2018 er bedre enn i 2017, men svakere enn i 2016.
Overskuddet, resultatet før skatt, endte fjor på 14,5 millioner kroner.
Eierne, som også er ansatt i selskapet, bevilget seg et utbytte på åtte millioner kroner.
– Markedet for atlantisk laks er fortsatt sterkt, og vi forventer forholdsvis høye laksepriser også i 2019. Vi forventer noe økt tilgang på slaktefisk, og tror det er et godt utgangspunkt for å øke vår omsetning med tilfredsstillende lønnsomhet, heter det i årsberetningen.
Selskapets viktigste marked er Europa, men skriver at de også har lyktes i de asiatiske markedene.
– Vi eksporterer igjen laks til Kina og har store forventninger til dette markedet i årene som kommer, heter det i årsberetningen.
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Fornybarfondet Nysnø investerer 20 millioner kroner i Disruptive Technologies.
Bergensselskapet, som ble startet i 2013 utvikler ifølge dem selv verdens minste, fullt integrerte trådløse sensorer.
Disruptive-sjef Erik Fossum Færevaag er godt fornøyd med å få Nysnø inn på eiersiden.
Mange bruksområder
– De trådløse sensorene våre, som er verdens minste og med 15 års batteritid, har utallige bruksområder innen energieffektivisering og ressursutnyttelse, sier han til Aftenbladet.
– Vi har satset på to typer sensorer, nemlig temperaturmålere og trykksensorer, og hittil har vi produsert 37 700 sensorer.
Trykksensorene er bare 5 millimeter tjukke. De kan typisk monteres i en dørkarm og registrere om døren lukkes eller åpnes. Et åpenbart bruksområde er alarmsentraler, men i følge Færevaag er bruksområdene svært mange.
Temperatur-kontroll
Viktige bruksområder for temperatur-sensorene er overvåkning og tilhørende energiøkonomisering i store næringsbygg, og beskyttelse av temperaturfølsom mat, noe som gir mindre matsvinn.
Selskapet har tidligere sagt til Sysla at de i løpet av 2019 skal produsere 500.000 sensorer.
Disruptive Technologies gjennomfører nå en aksjeutvidelse på totalt 85 millioner kroner. Nysnø-sjef Siri Kalvig avviser ikke at fondet seinere går inn med mer kapital.
– Pengene skal vi først og fremst bruke til salgs-satsing i USA, sier Færevaag.
– Det er veldig bra at vi har kapitalsterke miljøer utenfor hovedstaden. Det er viktig for å sikre bosetting og kystbasert næringsliv, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.
Politikerne diskuterer om det skal innføres en skatt på laksenæringens bruk av fjorder og havområder (grunnrenteskatt). Minst tre av de fire regjeringspartiene vil debattere dette på sine landsmøter denne våren, og regjeringen er i gang med en utredning.
Tilhengerne mener Norges største eksportnæring etter olje og gass kan bidra mer til fellesskapet. At oppdrettsnæringen har hatt skyhøye driftsmarginer gir dem vann på mølla.
Men Ystmark syns ikke det er noe argument at noen tjener seg rike på sjømat.
– Vi må tåle at det er noen milliardærer også utenfor Bygdøy, sier han til NTB.
– Som å skatte utsikt
Mange næringer har høy avkastning uten at de har noen særskatt, påpeker Ystmark. Han viser til at eiendomsnæringen i Oslo-området også har store inntekter.
– Jeg ser ikke noen objektiv grunn til at laksenæringens bruk av sjøvann skal skattlegges på en annen måte enn en eiendom med utsikt, mener han.
Sjømatnæringen bidrar allerede med mye til fellesskapet, påpeker han. I fjor ble det betalt rundt 20 milliarder kroner i skatt til stat og kommune, og dessuten fikk havbrukskommuner utbetalt 2,8 milliarder kroner fra Havbruksfondet. Fondet får inntekter fra salg av laksekonsesjoner, som gir oppdretterne lov til å utvide driften. En forutsetning for auksjonene er at næringen klarer å håndtere lus og andre miljøproblemer.
– I stedet for helt nye skatteregimer, må vi ha heller ha en debatt om hvordan havbrukskommunene kan få mer forutsigbare inntekter, mener Ystmark.
Han foreslår en ordning der fondsmidlene deles ut årlig i stedet får hvert annet år. Da blir ikke kommunenes inntekter like utsatt for svingninger i auksjonsprisene.
Det er langt fra sikkert at de skyhøye lakseprisene vil vare, advarer han, og viser til at norsk sjømatnæring vil bli utfordret av landbasert oppdrett i blant annet Afrika og USA.
– Næring med superprofitt
– Dette handler ikke om å ramme en næring som knapt går rundt, sier Høyres Hanne Alstrup Velure.
Velure er sentralstyremedlem i Høyre, og på partiets landsmøte i midten av mars vil hun argumentere for at oppdrettsselskapene betaler for bruken av fjord og hav.
– Næringen tar større og større plass og opererer med superprofitt, påpeker hun.
Velure avviser at dette er en særskatt for laksenæringen. Det er en betaling for bruken av fellesskapets naturressurser, noe også olje- og gassnæringen og vannkraftverk skattes for, påpeker hun.
Slik skatteinntekter fra vannkraft tilfaller vertskommunene, kan også havbruksskatt komme lokalsamfunnene til gode, mener hun.
– Diskusjonen om det skal være en lokal eller statlig skatt, må ikke gå på bekostning av om bruken av naturressurser skal beskattes overhodet.
Velure mener innbetalingene til Havbruksfondet alene ikke er noe fullgodt bidrag til fellesskapet.
– Det er et engangsbeløp og ferdig med det. En robust skatteordning må være bedre og vil gi mer langsiktige inntekter for lokalsamfunnet.
I en av hallene hos Aker Solutions i Egersund står maskinene som skjærer stålplatene. Mye av dette foregår vanligvis i Polen og så leveres det i Egersund, men bedriften på Eigerøy har to maskiner som kan gjøre jobben. Tommy Tengesdal er en av de unge egersunderne som satser på en framtid i Aker Solutions. Fagbrevet i kutt- og brennefaget, som han altså nettopp har sikret seg, er det kun to andre på bedriften som har.
– Jeg opplever det som veldig spennende. Hver stålplate er forskjellig, sier han mens han venter på å trykke på den grønne knappen sammen med Bjørn Laastad i Equinor.
Aker Solutions i Egersund startet tirsdag jobben med å bygge ny modul til Trollfeltet. Selskapet er tilbake i god, gammel form. Nå blir knekken som kom da bunnen falt ut av markedet for noen år siden, sett på som nyttig. Bedriften fikk skjerpet konkurranseevnen. Snart er virksomheten igjen oppe i 1500 ansatte. Akkurat nå arbeider avdelingen i Egersund med 17 prosjekter for Equinor. Det største er den nye prosessmodulen til Trollfeltet.
– Dette er et miljøprosjekt som vil fortrenge kullkraft på kontinentet. Det er godt dokumentert at gass fra Norge fortrenger kull. Vi er veldig stolte og ydmyke over å få jobbe fram et prosjekt som gir så mye tilbake til samfunnet, sier Bjørn Laastad i Equinor til Stavanger Aftenblad.
Viktig
Han skryter samtidig av samarbeidet med Aker Solutions i Egersund og forteller at prosjektet er «veldig lønnsomt». Balanseprisen er på under 10 dollar fatet.
Tommy Tengesdal fikk nylig fagbrev i i Kutt og brennefag. Flammen på bildet kutter det aller første stålet som skal til milliardmodulen på Trollfeltet. ARNT OLAV KLIPPENBERG
– I nåverdi snakker vi om 189 milliarder kroner. Dette er den tredje og siste utbyggingsfasen og dette prosjektet er et av de viktigste Equinor jobber med for tiden, sier Laastad.
Bjarne Berentsen ved Aker Solutions i Egersund følger opp.
– Det er et fantastisk eventyr vi opplever på bedriften med 17 Equinor-prosjekter under arbeid.
Bergen
Byggingen skjer på verftet i Egersund, mens ingeniør- og prosjekteringsarbeidet skjer i Bergen. Prosjektet vil gi rundt 500 årsverk. Det hele skal settes sammen i 2020 og produksjonsstart er satt til 2021. Den nye modulen vil forlenge levetiden på Troll-feltet til 2050.
Troll inneholder om lag 40 prosent av de samlede gassreservene på norsk kontinentalsokkel, og utgjør selve hjørnesteinen i norsk gassproduksjon. Troll er også blant de største oljefeltene på den norske kontinentalsokkelen. Det er ventet at de enorme gassreservoarene 1400 meter under havoverflaten vil kunne produsere i minst 70 år.
Fakta
Forlenge
Lukke
Troll fase 3
Kontraktverdi: 1 milliard
Toppbemanning: 500 personer.
Oppstart 5. mars 2019. Ferdig 1. april 2020.
Bergen: 150 ansatte
Egersund: 150 ansatte
Polen: 60 ansatte
Mumbai: 40 ansatte
Offshore: 100 ansatte
Troll er den største gassprodusenten på norsk sokkel og leverer alene 7-8 prosent av Europas daglige gassforbruk.
Feltet har siden oppstart i 1995 generert inntekter på anslagsvis 1400 milliarder kroner, tilsvarende 175 millioner kroner per dag.
Bjørn Laastad i Equinor forteller at 70 prosent av alle leverandører til prosjektet er norske.
Les også: Ny rapport: I år blir det økonomisk opptur for oljeservicebedriftene
Selv om Norge er en oppdrettsnasjon, er det bare noen få arter som er store innen oppdrett.
Samtidig trenger verden mer mat. Men nesten all energien vi mennesker bruker, kommer fra land.
Så hvilke arter kan vi satse på for å øke sjømatproduksjonen i Norge?
Ole Torrissen, forsker ved Havforskningsinstituttet, mener potensiale er stort lenger ned i næringskjeden enn der vi er store innen oppdrett i dag.
– Vi hadde stortare som vokste langs hele den norske kysten, men som ble nedbeitet av kråkeboller på 70-tallet. I dag har vi teknologi som gjør at vi kan rehabilitere den tareskogen vi hadde langs kysten, forteller Torrissen.
Hvilke andre arter som er aktuelle for oppdrett, kan du høre mer om i denne episoden av podkasten Det vi lever av. Der er Torrissen gjest sammen med professor og prorektor på Norges Handelshøyskole, Linda Nøstbakken:
Torrisen er redaktør for en rapport som HI slapp i fjor høst, som ser nærmere på hvilke arter som har potensiale.
– Tang og tare vil ha et enormt potensiale både til å høstes, men også i en klimasammenheng, for taren binder C02, forteller han.
– Så hvis vi virkelig skal gi et godt bidrag i et miljøperspektiv, så vil det være å reetablere tareskogen, påpeker han.
Han forteller at dette kan ha et bredt bruksområde.
– Det vil kunne gi produkter som alginater til softis, til biodiesel, fôr til fisk og andre husdyr, sier han.
Ifølge nett.no finnes det over 50 steder for produksjon av tare i Norge. Les for eksempel denne saken om Tango Seaweed.
