Det viser en opptelling VG har gjort, etter at 10 av fylkeslagene har vedtatt enten varig vern av hele området eller sagt nei til konsekvensutredning. Opptellingen baserer seg på at delegatene fra de ti fylkene stemmer i tråd med vedtakene.
I 2017 gikk partiet inn for å verne mesteparten av Lofoten, Vesterålen og Senja, men åpne for konsekvensutredning av området kalt Nordland 6 sør for Lofoten og utsette beslutningen om områdene Nordland 7 og Troms 2.
Bare fylkeslagene i Telemark, Agder, Rogaland, Vestland og Finnmark står fast på kompromisset fra 2017. De har til sammen 86 delegater på landsmøtet.
Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre har så langt mandag ikke vært tilgjengelig for å kommentere vedtakene på fylkesårsmøtene.
I helgen advarte Fellesforbundets leder Jørn Eggum, som talte på årsmøtet i Trøndelag Ap, sterkt mot å endre kompromisset.
– Etter min mening kan Arbeiderpartiet aldri gå inn for å legge ned arbeidsplasser og bygge ned industri. Å ta vare på ressurser både på land og i havet kjennetegner norsk arbeiderbevegelse. La oss ikke skape unødvendig usikkerhet om Arbeiderpartiets oljepolitikk, sa Eggum.
Til tross for advarslene, vedtok Trøndelag Ap et nei til konsekvensutredning.
Det var i den 5. november i fjor at det oppsto brann på den flyttbare boreinnretningen West Phoenix.
Innretningen, som drives av Seadrill, holdt på med en leteboring av brønn i Norskehavet, der Equinor er operatør.
Brannen oppsto i forbindelse med testing av borevæske i en retorte i slamlaboratoriet (en retorte er et elektrisk apparat som brukes til å måle og overvåke mengden av vann, olje og fast stoff i borevæsken, skriver Ptil).
Det var 117 personer ombord, men ingen av disse var i laboratoriet da brannen startet.
– Konsekvensen av hendelsen var materielle skader i slamlaboratoriet og stans i boringen i fem dager. Ingen personer ble skadet under hendelsen, skriver Ptil på sine nettsider.
Den 7. november besluttet Petroleumstilsynet å granske hendelsen, og granskingen er nå ferdigstilt.
Fant regelbrudd og avvik
Ptil har identifisert tre avvik fra regelverket, som omfatter:
Bruk av skjøteledninger ved 16A kurs/vern
Retorte
Konstruksjon av avtrekkskabinett
I tillegg har de påpekt fire forbedringspunkter:
Løst tredjepartsutstyr som tas om bord
Kontroll av skjøteledninger
Oppbevaring av brennbart materiale i slamlaboratoriet
Vedlikehold av retorter
Også tidligere har Ptil funnet flere avvik på West Phoenix. Det kan du lese om her.
Brannen eskalerte raskt
Når det gjelder årsaken til brannen, skriver Ptil at brannstedet viste at brannen startet i avtrekksskapet der retorten var plassert.
– Retorten og skjøteledningen som var brukt i avtrekksskapet, ble tatt med til land av politiet for nærmere tekniske undersøkelser. Etter undersøkelser hos Kripos er det konkludert med at brannen sannsynligvis er forårsaket av en serielysbue i skjøteledningen som ble benyttet, skriver tilsynet.
Avtrekkskapet skulle være byggert av rustfritt stål, men var kledd innvendig med brennbare plater. Det var også oppbevart kjemikalier i skapet som var i bruk til testing av boreslam.
– Kjemikaliene og de brennbare platene på innsiden av avtrekkskabinettet bidro til at brannen raskt eskalerte, skriver Ptil.
Etter 115 dager i sjøen er fregatten kommet hjem igjen til Haakonsvern. Målet er at fregatten skal settes på sjøen igjen etter at våpen, ammunisjon og rundt 2500 komponenter tatt ut. 1400 komponenter er allerede hentet ut, skriver Bergens Tidende.
Det opplyste Forsvaret på en pressekonferanse på Haakonsvern mandag.
– Vårt fokus er å berge mest mulig verdier, sa flaggkommandør Thomas Wedervang.
De skal så tette skroget og få fregatten på vannet i løpet av fem-seks uker.
– Mange tøffe dager
Han understreket at Forsvaret så skal ha en oppmåling av fartøyet for å få en vurdering av tilstanden. Så kan den videre skjebnen for KNM «Helge Ingstad» bestemmes.
– Vi vil berømme alle som har vært involvert, sa Wedervang.
Først skal fregatten tømmes for verdier. Så skal skroget tettes. Målet er å få «Helge Ingstad» på vannet i løpet av fem-seks uker. Foto: Eirik Brekke
Opp til 300 personer har jobbet samtidig med redningsoperasjonen.
– Det er åpenbart at det har vært mange tøffe dager de siste tre-fire månedene. Vi er glade og lettet over at KNM «Helge Ingstad» nå ligger til kai på Haakonsvern, sa Wedervang.
Mindre oljeutslipp
Kystverket sa under pressekonferansen at det har vært et lite oljeutslipp i forbindelse med transporten av fregatten.
Det er rapportert om et 30-talls sjøfugler som har fått oljeskader. Statens naturoppsyn er nå ute og ser på dette.
– Den statlige oljevernaksjonen avsluttes nå, sa beredskapsdirektør i Kystverket, Johan Marius Ly.
Takket mannskapene
Pressekonferansen på Haakonsvern ble gjennomført foran KNM «Helge Ingstad», som fortsatt ligger sveiset fast til lekteren.
– Det er utrolig godt å få KNM «Helge Ingstad» tilbake til Haakonsvern, sa kontreadmiral Nils Andreas Stensønes foran fregatten.
Han understreket det store tapet ulykken med fregatten har vært for Forsvaret.
– Det har vært en krevende og kompleks operasjon. Det er mange som har stått på fra første stund. Jeg vil berømme dem, sa Stensønes.
– Det er utrolig godt å få KNM «Helge Ingstad» tilbake til Haakonsvern, sa kontreadmiral Nils Andreas Stensønes foran fregatten. Foto: Eirik Brekke
Han er takknemlig for at besetningen er intakt og klar for nye oppdrag.
– Jeg vil uttrykke stor takk til alle som har bidratt til heving av fregatten, sa han under pressekonferansen.
Han understreket også det gode samarbeidet.
– Jeg har sett hvordan så mange aktører – sivile, militære, statlige og utenlandske – har jobbet sømløst sammen. Ingeniører, dykkere, mannskaper, kokker, administrasjon, logistikk og sikkerhetspersonell. Tusen takk alle sammen, sa Stensønes.
Kom hjem søndag
Transporten av KNM «Helge Ingstad» startet ved 18.30-tiden søndag kveld. I 22.30-tiden var fregatten fremme ved marinebasen.
Onsdag i forrige uke ble bergingsoperasjonen flyttet fra havaristedet i Hjeltefjorden til Hanøytangen ved hjelp av de to enorme kranlekterne «Gulliver» og «Rambiz».
Søndag morgen sto fregatten tørt på lekterdekket. Den ble så sveiset fast før transportetappen hjem til Haakonsvern.
Transporten av KNM «Helge Ingstad» startet ved 18.30-tiden søndag kveld. I 22.30-tiden var fregatten fremme ved marinebasen.
Etter 115 dager i sjøen er fregatten kommet hjem igjen og blir overlevert.
BT sender direkte fra pressekonferansen som starter på Haakonsvern klokken 09.30 mandag. Du kan se sendingen her.
Da skal Forsvaret orientere om den gjennomførte hevingsoperasjonen og veien videre for KNM «Helge Ingstad».
Det er disse som vil orientere:
Sjef Sjøforsvaret, kontreadmiral Nils Andreas Stensønes
Sjef Forsvarsmateriell maritime kapasiteter, flaggkommandør Thomas Wedervang
Beredskapsdirektør Kystverket, Johan Marius Ly
Det var fra Visund A-plattformen at funnet av olje ble gjort. Gjennom letebrønnen Telesto oppdaget selskapet en mengde oljereserver som etter selskapets beregninger er på mellom 12 og 28 millioner fat olje.
– Dette er fat med god lønnsomhet som hurtig kan kobles til eksisterende infrastruktur og tilføre samfunnet store summer. Å lete nær eksisterende infrastruktur er en viktig del av vårt veikart for norsk sokkel, sier han i en melding.
Brønnen er boret direkte fra Visund A-plattformen, som ligger i Tampen-området nord i Nordsjøen.
Gunnar Nakken, områdedirektør for Drift Vest i Equinor, mener det er bygget infrastruktur som legger til rette for å utnytte slike funn.
– Vi har satt oss et krevende mål om å opprettholde høy produksjon fra norsk sokkel de neste tiårene, og slike funn er viktige bidrag. Det vil være naturlig å knytte ressursene til Visund A-plattformen, sier Gunnar Nakken, områdedirektør for Drift Vest i Equinor.
Saken oppdateres
Mandag morgen melder Aker Energy at de har funnet olje i Pecan South-1A-brønnen utenfor Ghana.
Selskapet er nå i gang med å analysere brønnresultatet og vil bore mer for å slå fast hvor stort volum det er snakk om.
Funnet ble gjort i den såkalte DWT/CTP-blokken.
– Vi er glad for å kunne annonsere nok en suksessfull brønn som operatør for DWT/CTP-blokken. Boreresultatet er nok en bekreftelse på den geologiske modellen for området. Funnet fra brønnen vil styrke utviklingen av Pecan-feltet, sier Aker Energy-sjef Jan Arve Haugen i en børsmelding.
Selskapet melder at drillskipet Maersk Viking skal bore flere brønner i Pecan-feltet, og understreker at de ser store muligheter på feltet.
Mandag morgen lå prisen på nordsjøolje på 65,26 dollar fatet. Kina og USA ser endelig ut til å finne løsning på den årelange handelskonflikten mellom landene, skriver Aftenbladet.
Ifølge NTB som viser til Wall Street Journal kan USAs Donald Trump og Kinas Xi Jinping inngå en formell handelsavtale når de møtes til et toppmøte rundt 27. mars.
Kina og USA er i den siste fasen av handelssamtalene som har pågått i rundt tre måneder.
Produksjonsfall
Ifølge Reuters, som viser til et notat fra Barclays bank, har Opecs oljeeksport falt med 1,5 millioner fat per dag siden november 2018. Framfor alt gikk Saudi-Arabisas produksjon ned i februar og nådde sitt laveste produksjonsnivå på fire år.
I november i fjor varslet Saudi-Arabia at landet skulle kutte oljeproduksjonen fra desember med 500 000 fat til dagen. Dette var blant annet fordi det ble sett med bekymring på USAs økende oljeproduksjon i fjor høst.
Tidlig i oktober var oljeprisen oppe i over 80 dollar fatet. Dette var den høyeste prisen siden november 2014. Siden den gang har prisen gått nedover, men med små svingninger opp med ujevne mellomrom.
Iran og Venezuela
Reuters viser til analysebyrået Fitch Solutions som anslår en gjennomsnittlig oljepris på 73 dollar fatet i 2019.
Nå påvirker også USAs sanksjoner mot Iran, samt Venezuelas ufrivillige, reduserte oljeproduksjon til økning i oljeprisen. Reuters viser her til notatet fra Barclays bank om at nedgangen fra Iran og Venezuela har redusert den globale oljeproduksjonen med omtrent 2 millioner fat til dagen.
Det er også klare signaler om at økningen i oljeproduksjon de siste årene viser tegn til å avta, blant annet som følge av nedgang i riggmarkedet. Siden tidlig i 2018 har USAs oljeproduksjon økt med 2 millioner fat til dagen og har nådd 12 millioner fat i daglig produksjon.
«Rig Anchor Release» er navnet på teknologien som flere rigger på norsk side nå tar i bruk.
Teknologien gir riggene muligheten for å koble seg av ankerne med et enkelt trykk på en knapp. Kombinert med egne fremdriftssystemer kan de moderne riggene gjøre mye av flytte-jobben på egenhånd, helt uten assistanse fra ankerhåndteringsskip.
Les også: Siem driver ankerskipene med tap. Nå får de mer hjelp fra bankene.
Dette kan gi følger for den allerede lave etterspørselen etter ankerskipene, mener Inge Moi i Westshore Shipbrokers.
Halverer antall arbeids-dager
– Man trenger færre ankerhåndteringsskip når riggene bruker «Rig Anchor Release», da behovet ved avkobling forsvinner helt, sier han til Sysla.
På norsk side av sokkelen tar flere aktører i bruk systemet for å spare tid og kostnader. Equinor leier i øyeblikket West Phoenix som tar i bruk systemet.
– Generelt kan man si at dette er en stor tidsbesparelse for selskapene som leier riggen. Uten egne fremdriftssystemer kan det ta opp til en uke å flytte seg fra en lokasjon til en annen. Denne tiden er nå betydelig redusert for de moderne riggene, sier Moy.
Les også: Tolv Havila-skip tjener ikke nok til å innfri krav fra bankene
Bruken av teknologien halverer antallet arbeidsdager for ankerskipene i en flytteoperasjon, og kan gjøre det enda vanskeligere å oppnå en høy utnyttelsesgrad for flåten.
Riggene seiler for egen maskin
90 % av alle flytende borerigger på norsk side av sokkelen er DP-rigger som kan flytte seg fra brønn til brønn helt på egenhånd, uten assistanse fra ankerhåndteringsskip. Andelen DP-rigger har hatt en sterk økning de siste fem årene, forteller Moy.
Les mer om Dynamisk posisjonering i faktaboksen under:
Fakta
Forlenge
Lukke
Dynamisk posisjonering (DP)
Er kanskje det viktigste norske bidraget til verdens offshoreindustri. Uten denne teknologien hadde det vært umulig å legge rør, bore brønner, drive vedlikehold eller produsere olje fra havdyp større enn 200 meter. I dag er nesten alle offshorefartøyer utstyrt med denne teknologien.
Norske leverandører har i dag rundt 80 prosent av dette markedet på verdensbasis.
Det finnes flere forskjellige klassifiseringer av DP-systemer. Et enkelt system, DP, brukes gjerne på skip, et redundant system, DP II, brukes gjerne på fartøyer hvor sikkerhetskravene til å holdes i posisjon er høyere. DP III er det mest avanserte systemet med tre systemer i parallell.
Kilde: TU
– I 2014 var halvparten av de flytende riggene DP-rigger, mens det var 12 konvensjonelle rigger i drift i Norge. I dag er det kun to konvensjonelle igjen, Deepsea Bergen og Transocean Arctic, sier Moy.
Førstnevnte er i øyeblikket på vei mot britisk side.
Forventet ankomst på Haakonsvern er litt før midnatt. Søndag morgen sto fregatten tørt på lekterdekket og det har blitt arbeidet med å sveise den fast før transportetappen hjem til Haakonsvern kan starte.
– Grunnen til at dette tar tid er at vi må få sveiset på plass alle stagene. Det var vanskelig å komme til på grunn av kranene, og derfor måtte vi flytte lekteren litt, sier Elisabeth Sandberg i Forsvarsmateriell.
Sveiset fast
I løpet av gårsdagen ble «Boabarge» 33 nøyaktig posisjonert under KNM «Helge Ingstad». Under tett overvåking ble ballastvannet pumpet ut av lekteren slik at den gradvis hevet seg opp av vannet.
Undervannsdroner (ROV) sjekket underveis løftekjettingenes posisjoner i forhold til dokkputene.
Da lekteren etter hvert var ute av vannet gikk personell om bord og begynte jobben med å sveise fregatten fast til lekteren, slik at den skulle være sikret mot vind og bølger.
Lekteren «Boabarge33» med KNM «Helge Ingstad» har startet sin ferd mot Haakonsvern. Foto: NRK
Slik så det ut ved fregatten søndag ved 16-tiden. Foto: Bård Bøe
Lørdag ble det observert mye oljesøl i naturen rundt Hanøytangen.
Kystverket jobber kontinuerlig med å samle opp de flere hundre literne med diesel som har lekket ut.
– I går ble det registrert noen sjøfugl med indikasjoner på diesel i fjærdrakten. Fra klokken ni i dag er Statens naturoppsyn igjen ute for foreta nye registreringer. Vi jobber samtidig med å sperre inne områdene med diesel for å ta dette opp, sier seksjonssjef Kjetil Aasebø i Kystverket.
Aasebø understreker at lekkasjen fra lensene har stoppet.
Sveisere i arbeid om bord på fregatten. Foto: Paul Signe Amundsen
Følg bergingen direkte her (video fra NRK):
Ungdomspartiet ville også redusere friinntekten, ha full stans av nye konsesjonstildelinger og lete- og prøveboring, avskaffe TFO-ordningen, og opprette en egen oljekommisjon etter tysk modell som skal lage en konkret plan for avviklingen av norsk oljeindustri.
Til tross for applaus og sterk støtte i eget ungdomslag fikk ikke AUF gehør hos resten av landsmøtet. Årsmøtet stilte seg bak redaksjonskomiteens flertallsinnstilling. Der ble det slått fast at bruken av fossilt brensel skal ned, men at «oljealderen» ikke er over.
– Det vil være bruk for hydrokarboner i overskuelig framtid. Trøndelag Ap vil han en fortsatt satsing på olje- og gassnæringen i Norge, med et økt fokus på bærekraftig produksjon, heter det i uttalelsen som ble vedtatt på årsmøtet.
Tordentale
Vedtaket er i tråd med oppfordringen fra Fellesforbundets leder Jørn Eggum, som holdt en tordentale om Aps oljepolitikk og kom med en klar advarsel mot oljeinnstramninger:
– Etter min mening kan Arbeiderpartiet aldri gå inn for å legge ned arbeidsplasser og bygge ned industri. Å ta vare på ressurser både på land og i havet kjennetegner norsk arbeiderbevegelse. La oss ikke skape unødvendig usikkerhet om Arbeiderpartiets oljepolitikk, sa Eggum.
På forhånd hadde Eggum varslet i VG at han også ville ta opp kampen mot varig vern mot petroleumsvirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja når han talte for Trøndelag Ap.
Det fikk han ikke støtte for. Sammen med en rekke andre fylkeslag har trønderne vedtatt at de ikke vil ha noen konsekvensutredning av disse områdene, i strid med landsmøtevedtaket fra 2017.
Oljekompromiss
Vestland Ap holder derimot fast ved oljekompromiss om Lofoten.
Før stortingsvalget i 2017 inngikk de forskjellige sidene av Arbeiderpartiet et kompromiss om oljeleting i nord.
Mens partiet skulle gå inn for å droppe en konsekvensutredning av Vesterålen, Senja og den nordlige delen av Lofoten, skulle man gjennomføre dette for den sørlige delen av Lofoten – Nordland 6.
En rekke fylkeslag i partiet har i år snudd i denne saken. Søndag skulle vestlendingene stemme over saken. Det endte med at man sto fast på vedtaket for to år siden.
Har fått konsekvenser
Spørsmålet om oljeboring i nord har lenge vært omstridt i Ap. Før helgens mange fylkesårsmøter gikk flere fagforeningstopper ut med kritikk mot Aps mulige snuooperasjon i spørsmålet om verning.
Les også: Ap i Bergen sier nei til oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja
Roar Abrahamsen i Fellesforbundet har alt varslet at han melder seg ut av Arbeiderpartiet. Bakgrunnen var nettopp denne saken.
«Trist og vemodig. I dag har eg sendt min utmeldelse av Mitt Arbeiderparti. Over 30 års medlemskap er over. Tiden i tenketanken er over», skrev lederen for Fellesforbundet avdeling 5 på Facebook lørdag.
Debatten om oljeskatten og hvor mye av oljeletingen staten skal betale har rast den siste tiden. Det har også vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Les også kommentar: Motstanden mot oljeindustrien øker. Industrien selv hjelper ikke til med å bedre omdømmet.
