Ungdomspartiet ville også redusere friinntekten, ha full stans av nye konsesjonstildelinger og lete- og prøveboring, avskaffe TFO-ordningen, og opprette en egen oljekommisjon etter tysk modell som skal lage en konkret plan for avviklingen av norsk oljeindustri.
Til tross for applaus og sterk støtte i eget ungdomslag fikk ikke AUF gehør hos resten av landsmøtet. Årsmøtet stilte seg bak redaksjonskomiteens flertallsinnstilling. Der ble det slått fast at bruken av fossilt brensel skal ned, men at «oljealderen» ikke er over.
– Det vil være bruk for hydrokarboner i overskuelig framtid. Trøndelag Ap vil han en fortsatt satsing på olje- og gassnæringen i Norge, med et økt fokus på bærekraftig produksjon, heter det i uttalelsen som ble vedtatt på årsmøtet.
Tordentale
Vedtaket er i tråd med oppfordringen fra Fellesforbundets leder Jørn Eggum, som holdt en tordentale om Aps oljepolitikk og kom med en klar advarsel mot oljeinnstramninger:
– Etter min mening kan Arbeiderpartiet aldri gå inn for å legge ned arbeidsplasser og bygge ned industri. Å ta vare på ressurser både på land og i havet kjennetegner norsk arbeiderbevegelse. La oss ikke skape unødvendig usikkerhet om Arbeiderpartiets oljepolitikk, sa Eggum.
På forhånd hadde Eggum varslet i VG at han også ville ta opp kampen mot varig vern mot petroleumsvirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja når han talte for Trøndelag Ap.
Det fikk han ikke støtte for. Sammen med en rekke andre fylkeslag har trønderne vedtatt at de ikke vil ha noen konsekvensutredning av disse områdene, i strid med landsmøtevedtaket fra 2017.
Oljekompromiss
Vestland Ap holder derimot fast ved oljekompromiss om Lofoten.
Før stortingsvalget i 2017 inngikk de forskjellige sidene av Arbeiderpartiet et kompromiss om oljeleting i nord.
Mens partiet skulle gå inn for å droppe en konsekvensutredning av Vesterålen, Senja og den nordlige delen av Lofoten, skulle man gjennomføre dette for den sørlige delen av Lofoten – Nordland 6.
En rekke fylkeslag i partiet har i år snudd i denne saken. Søndag skulle vestlendingene stemme over saken. Det endte med at man sto fast på vedtaket for to år siden.
Har fått konsekvenser
Spørsmålet om oljeboring i nord har lenge vært omstridt i Ap. Før helgens mange fylkesårsmøter gikk flere fagforeningstopper ut med kritikk mot Aps mulige snuooperasjon i spørsmålet om verning.
Les også: Ap i Bergen sier nei til oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja
Roar Abrahamsen i Fellesforbundet har alt varslet at han melder seg ut av Arbeiderpartiet. Bakgrunnen var nettopp denne saken.
«Trist og vemodig. I dag har eg sendt min utmeldelse av Mitt Arbeiderparti. Over 30 års medlemskap er over. Tiden i tenketanken er over», skrev lederen for Fellesforbundet avdeling 5 på Facebook lørdag.
Debatten om oljeskatten og hvor mye av oljeletingen staten skal betale har rast den siste tiden. Det har også vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Les også kommentar: Motstanden mot oljeindustrien øker. Industrien selv hjelper ikke til med å bedre omdømmet.
De siste ukene har debatten om leterefusjonsordningen (se faktaboks) blusset opp igjen.
Arbeiderparties klimapolitiske talsperson, Espen Barth Eide, etterlyste en diskusjon rundt ordningen – noe som vekket kraftige reaksjoner.
Men diskusjonen er for snever, mener Jonny Hesthammer, administrerende direktør i det bergenske leteselskapet M Vest Energy, som har Trond Mohn og Lars Moldestad med på eiersiden.
– Skal man lete etter olje og gass i Norge, eller skal man ikke lete? Det man gjør nå, er å gripe fatt i ett enkelt element, som er leterefusjonsordningen. Det blir stykkevis og delt. Hvis man skal lete, er leterefusjonsordningen en fantastisk ordning, som har bidratt til store inntekter for Norge siden den ble etablert. Men skal man ikke lete etter olje og gass, er det en helt annen debatt.
Fakta
Forlenge
Lukke
Leterefusjonsordningen
Ble innført i 2005, fordi leteaktiviten på norsk sokkel var fallende.
Går ut på at staten tar 78 prosent av letekostnadene for selskapene.
Ordningen gir oljeselskaper som ennå ikke er i skatteposisjon mulighet til å få refundert få refundert skattefradraget for letekostnader allerede påfølgende år.
Dette er for å gjøre terskelen for å etablere seg på norsk sokkel mindre, og for å likestille nye og etablerte petroleumsselskaper.
Selv om staten tar store kostnader for selskapene i letefasen, får den også store deler av oljeinntektene når selskapene finner olje.
Kilde: Norsk olje og gass
– Mister mangfoldet
Hesthammer har startet flere oljeselskaper de siste ti årene, og er tydelig på at ordningen har vært helt avgjørende for virksomheten han har deltatt i.
– Uten leterefusjonsordningen hadde vi ikke gjort det. Så enkelt er det. Det koster så mye å lete etter olje og gass på norsk sokkel. De store selskapene har produksjon, og kan føre utgiftene mot produksjonen sin. Små selskap vil ikke ha ryggrad til å kunne drive virksomheten sin uten leterefusjonsordningen, sier oljesjefen.
Om det kun er de store som kan drive, mister man mangfoldet blant leteaktørene, mener han.
– Det som små selskaper bidrar med, er raske beslutninger, de kommer med nye perspektiver, de tenker annerledes enn de store selskapene gjør. Uten dem vil vi finne mindre, og det vil bli dyrere å finne. Mangfoldet er helt nødvendig for at vi skal ha en effektiv virksomhet på norsk sokkel.
– Vi kan ikke fortsette å pumpe opp olje hvis vi skal nå klimamålene. Hva er dine tanker rundt det?
– Jeg synes det er en sunn debatt, og tror det fornybare regimet vil komme. Det som er vanskelig å forholde seg til, er hvor lang tid det tar før det skjer. Noen mener det skal skje i løpet av noen veldig få år, og så er det andre – som meg – som mener at dette dessverre kommer til å ta ganske lang tid. Det er en fornuftig del å ta med i debatten som ofte glemmes litt, sier han.
Hesthammer sier han ønsker seg et tettere samarbeidet mellom oljeselskapene og den fornybare bransjen, og trekker blant annet fram at søsterselskapet til M Vest Energy driver med vannrensing som renser olje fra vann.
– Det kan vi bruke til å rense avløpsvann, til vannrensing innen fiskeopprett, og i Førdefjorden med gruvevirksomhet. Dette er teknologi som kommer i tilknytning til oljebransjen, som kan bidra til å akslerere fornybar teknologi, sier han.
Laboratorieprøver av vannrensingsteknologien til M Vest Energy. Foto: M Vest Waters
– Vi tenker også miljø
Samarbeidet mellom bransjene er i dag dårlig, mener han.
Fakta
M Vest Energy
Leteselskap som ble etablert i 2016
Holder til i Bergen
Har Trond Mohn og Lars Moldestad med på eiersiden
Fikk fire nye lisenser i år
Satser på å bli et fullverdig oljeselskap som driver både leting, utvikling og produksjon.
Er i dag 14 ansatte
Har søkt om å bli prekvalifisert som operatør
– Slik det er nå, sitter vi på hver vår haug og krangler, og det synes jeg er synd. Jeg skulle ønske debatten skjedde raskere.
– At du som oljesjef heier på det fornybare skiftet, høres litt rart ut?
– Nå er det ikke sånn vi som er oljesjefer ikke er opptatt av miljøet. Det betyr ikke at vi ikke bryr oss om hva som skjer i verden med globale klimautslipp. Det er overhode ikke sånn. Det er ikke slik at vi er kapitalister som ikke tenker miljø, sier Hesthammer.
Han mener oljesjefer ikke er negative til at det er en debatt om energibruk, men at de vil at den skal skje på en konstruktiv måte.
– Vi ønsker ikke at vi skal fremstå som de dumme personene som ikke ønsker verden noe godt, for det er ikke sant. Vi tenker også miljø, sier han.
Er det på tide med en ny vurdering av oljeskatten? Det er tema i denne episoden av podkasten Det vi lever av:
– Ikke mulig å bare stoppe
Hesthammer peker på at verdens energiforbruk øker, og sier at verden på nåværende tidspunkt er avhengig av olje og gass.
– Vi er positive til at det kommer ny teknologi, og vi har lyst å være med å bidra, for vi har så mye kunnskap og kompetanse som kan brukes til å etablere ny teknologi innenfor fornybar. Men så lenge verden trenger olje og gass, så er det ikke mulig å bare stoppe, sier han.
– Det er ofte sånn man tenker i Norge, at vi skal gå foran med et godt eksempel, og alt det er vel og bra, men verdensbehovet er slik det er i dag. Da kan vi prøve å akslerere det og være aktive, og det kan myndighetene hjelpe til med også, og det kan ikke minst oljeselskapene være med å bidra til. Og det ser vi at en del oljeselskaper gjør i dag, sier Hesthammer.
Les også: Med en gjeng dataspill-utviklere lager M Vest Energy sitt eget «Google Maps» over norsk sokkel.
Snur seg raskt
M Vest Energy ble etablert i 2016, og holder til i Bergen.
– Vi har tradisjonelt hatt fokus på leting, men nå har vi ønske om å bli et fullverdig oljeselskap som driver både leting, utvikling og produksjon. Og sånne ting tar tid i denne bransjen, forteller Hesthammer.
I dag er de 14 ansatte, med spesialkompetanse på undergrunnen på norsk sokkel.
– Så har vi fått inn noen som kan mer om topside-biten den siste tiden, forteller han.
I følge Hesthammer jobber de effektivt som et lite selskap.
– Alle her må være involvert i alt vi holder på med. Vi kan snu oss fort rundt og ta raske beslutninger. Strategiske beslutninger kan skje uten at vi må gjennom masse systemer, sier han.
Flere ansettelser
Slik det ser ut nå, kommer de likevel til å ansette flere. Selskapet har søkt om å bli prekvalifisert som operatør.
– Det betyr at vi er nødt til å tillegge oss mer kunnskap. da må vi i løpet av et år eller to bygge opp organisasjonen til å ta hånd om det, sier Hesthammer.
I år fikk de andeler i fire nye lisenser. I den ene lisensen, som ligger i Egersundbassenget, er det påvist 50-60 millioner fat olje. Der sikter de nå mot utbygging.
– Skal vi gjøre det, må vi tilegne oss kunnskap og kompetanse innenfor det området, og prøve å se om vi kan komme oss inn i produksjon.
Han ser for seg at de kan klare seg med totalt 20 ansatte.
– Men det er kjekt å ikke bli for store, vi klarer oss veldig godt som et lite selskap, understreker oljesjefen.
Wellesley Petroleum AS er et av etterhvert mange norske olje- og gasselskaper som jobber med å lete etter olje og gass på norsk sokkel. Dette er en lukrativ bransje når man lykkes, men veien til mål er dyr, og det illustreres godt med regnskapstallene til Wellesley.
Selskapet gikk fra å ha oppført null i inntekter i 2016, til å levere en inntekt på 3.055.000 kroner i fjor. Det hadde kanskje ikke vært så ille hvis det var et typisk norsk oppstartsselskap, men dette er oljebransjen og her er tallene store.
Så viser da også regnskapet at selskapet hadde driftskostnader på hele 545.965.000 kroner, altså godt over en halv milliard. Av dette utgjorde leteutgifter 461,6 millioner kroner, mens lønnsutgiftene endte på 40,9 millioner kroner fordelt på 22,3 årsverk.
Dermed endte driftsresultatet med et underskudd på hele 542,9 millioner kroner.
– Offshore oljeleting er en kapitalkrevende bransje, og våre tall reflekter den høye aktiviteten vi har hatt, og planlegger for det neste året, sier Kari Langvik Østhus, country manager i Wellesley Norge, til enerWE.
Det sier seg selv at det skal litt til å bære underskudd i denne størrelsesordenen, men selskapet får refundert store deler av underskuddet gjennom leterefusjonsordningen. Den gir selskapet 78 prosent av de bokførte tapene i refusjon i november året etter. For Wellesley betyr det at de får en skatterefusjon på totalt 425.107 millioner kroner for 2017.
– Vi er ikke i skatteposisjon på nåværende tidspunkt, da vi ikke har produksjon. Fra vårt ståsted er leterefusjonen helt avgjørende for å kunne konkurrere på like vilkår som våre konkurrenter som allerede er i skatteposisjon, sier Langvik Østhus.
I motsetningen til hva mange later til å tro, er ikke leterefusjonsordningen en subsidie. Det er en ordning som sikrer at oppstartsselskaper og nye aktører får like vilkår som de store etablerte selskapene. De kan avskrive sine kostnader før overskuddene skattlegges, og kan dermed regne de løpende investeringskostnadene opp mot de enorme overskuddene som genereres når man lykkes i olje- og gassbransjen.
Med leterefusjonsordningen får aktører som Wellesley like vilkår til å dekke utgiftene, og de er store selv med leterefusjonen.
Etter at finansinntektene og -utgiftene er regnet med, ender årsresultatet med et underskudd på 127.918.000 millioner kroner.
Det er fortsatt mye penger, men selskapet har en bokført egenkapital på 207 millioner kroner, og lån på til sammen 737,6 millioner kroner, så det bør ikke by på noen problemer.
På spørsmål fra enerWE om hvordan Wellesley vil tjene penger i fremtiden, forteller Norges-sjefen at det er to veier å gå.
– Wellesley planlegger å realisere verdiene av eventuelle funn gjennom salg, eller ved å bygge ut og produsere, slik som vi nå gjør med Cara-funnet, sier Langvik Østhus.
Hvis selskapet lykkes kan det bli store gevinster – både for selskapet og for den norske stat. I går skrev enerWE om Statoils kvartalspresentasjon, og det faktum at de allerede har betalt 23,3 milliarder kroner i skatt i år.
Så skal det sies at Statoil er den soleklart største aktøren på norsk sokkel, og at ingen andre når helt opp på det nivået. Det blir likefullt fort snakk om milliarder når oljeselskapene går fra minus til pluss.
Miljøpartiet De Grønne vil tvinge Venstre til enten å stemme mot sitt eget landsmøte, eller gå mot regjeringspartnerne i oljepolitikken.
Torsdag skal Stortingets energi- og miljøkomité avgi klimameldingen, og i den forbindelse vil MDG fremme forslag om å avskaffe den såkalte leterefusjonsordningen.
– Å ikke fjerne denne ordningen gjør at vi låser oss fast til oljeutvinning til langt ute på 2030-tallet, sier MDGs stortingsrepresentant Per Espen Stoknes til NTB.
– Det virker nå som at klimaministeren og Venstre har forhandlet bort sin egen miljøpolitikk for å få noen statsrådsposter, fremholder Stoknes.
Leterefusjonsordningen er en viktig rammebetingelse for norsk oljenæring og innebærer at staten dekker 78 prosent av leteutgiftene for selskaper som ikke er i skatteposisjon. For bare halvannen uke siden vedtok Venstres landsmøte å skrote ordningen, men regjeringen lover i sin plattform å sikre næringen stabile vilkår.
– Hører ikke hjemme
Venstres Ketil Kjenseth bekrefter at partiet ikke kommer til å støtte MDG-forslaget.
– Vi kommer ikke til å støtte dette forslaget. Det hører heller ikke hjemme i behandlingen av en melding som handler om ikke-kvotepliktig sektor, sier energi- og miljøkomiteens leder til NTB.
Klima- og miljøminister og Venstre-nestleder Ola Elvestuen stemte på landsmøtet selv mot å skrote leterefusjonsordningen.
MDG viser til at Elvestuen før valget i fjor høst varslet at kutt i ordningen kom til å bli et sentralt krav for Venstre i eventuelle regjeringsforhandlinger. Venstre gikk som kjent inn i regjeringen i januar.
Kompromisser
Venstre stemte også i februar i år mot sin egen oljepolitikk. I april i fjor sa nemlig partiets landsmøte ja til å stanse 24. konsesjonsrunde, mot partiledelsens vilje.
Men for to måneder siden stemte partiet mot MDGs forslag om å stanse denne konsesjonsrunden.
– Vi kunne valgt å stå sammen med SV og MDG her, men det ville fortsatt vært et lite mindretall. Vi velger å ta kampen for lavutslippssamfunnet på et annet vis enn å dulte mot flertallet i denne saken, sa Kjenseth til Aftenposten i februar.
Stiller krav
I forkant av torsdagens avgivelse av den hardt kritiserte stortingsmeldingen om norsk klimapolitikk fram til 2030 har Arbeiderpartiet og SV krevd at meldingen skjerpes. Aps Åsmund Aukrust krever at det settes et mål om norske utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor.
– For første gang har vi en klimamelding uten utslippsmål – og det skjer med Venstre i regjering og Ola Elvestuen som ansvarlig statsråd, sa han nylig til NTB.
Nå håper han å samle flertall bak et mål om at norske klimagassutslipp innen transportsektoren og landbruket skal være kuttet med minst 40 prosent innen 2030 fra 1990-nivå.
Aukrust minner også om at Elvestuen nå som statsråd har mulighet til å rette opp det han selv beskrev som en betydelig svakhet ved meldingen, nemlig at regjeringen ikke var tydelig på hvor mye som skulle kuttes i Norge.
(©NTB)