Det var i den 5. november i fjor at det oppsto brann på den flyttbare boreinnretningen West Phoenix.
Innretningen, som drives av Seadrill, holdt på med en leteboring av brønn i Norskehavet, der Equinor er operatør.
Brannen oppsto i forbindelse med testing av borevæske i en retorte i slamlaboratoriet (en retorte er et elektrisk apparat som brukes til å måle og overvåke mengden av vann, olje og fast stoff i borevæsken, skriver Ptil).
Det var 117 personer ombord, men ingen av disse var i laboratoriet da brannen startet.
– Konsekvensen av hendelsen var materielle skader i slamlaboratoriet og stans i boringen i fem dager. Ingen personer ble skadet under hendelsen, skriver Ptil på sine nettsider.
Den 7. november besluttet Petroleumstilsynet å granske hendelsen, og granskingen er nå ferdigstilt.
Fant regelbrudd og avvik
Ptil har identifisert tre avvik fra regelverket, som omfatter:
Bruk av skjøteledninger ved 16A kurs/vern
Retorte
Konstruksjon av avtrekkskabinett
I tillegg har de påpekt fire forbedringspunkter:
Løst tredjepartsutstyr som tas om bord
Kontroll av skjøteledninger
Oppbevaring av brennbart materiale i slamlaboratoriet
Vedlikehold av retorter
Også tidligere har Ptil funnet flere avvik på West Phoenix. Det kan du lese om her.
Brannen eskalerte raskt
Når det gjelder årsaken til brannen, skriver Ptil at brannstedet viste at brannen startet i avtrekksskapet der retorten var plassert.
– Retorten og skjøteledningen som var brukt i avtrekksskapet, ble tatt med til land av politiet for nærmere tekniske undersøkelser. Etter undersøkelser hos Kripos er det konkludert med at brannen sannsynligvis er forårsaket av en serielysbue i skjøteledningen som ble benyttet, skriver tilsynet.
Avtrekkskapet skulle være byggert av rustfritt stål, men var kledd innvendig med brennbare plater. Det var også oppbevart kjemikalier i skapet som var i bruk til testing av boreslam.
– Kjemikaliene og de brennbare platene på innsiden av avtrekkskabinettet bidro til at brannen raskt eskalerte, skriver Ptil.
Liv kunne gått tapt som følge av en hendelse på det Aker BP-opererte Tambar-feltet den 28. juli i fjor, skriver Ptil.
Granskingen av hendelsen er nå ferdig, og det er avdekket flere brudd på reglene.
Hendelsen inntraff da en gangbro skulle landes på den vanligvis ubemannede innretningen på feltet. Det ble benyttet en såkalt bevegelseskompenserte gangbro, som ifølge Ptil er lite brukt på norsk sokkel.
– I Norge er Tambar den eneste innretningen i drift der operatøren har forsøkt å lande en gangbro fra fartøy, skriver Ptil.
Skulle testes
Da det skulle utføres modifikasjonsarbeid på innretningen, ville Aker BP bruke en gangbro fra et fartøy for å overføre personell. Det ble gjort for å redusere helikopterturer og for å ferdigstille modifikasjonsarbeidet raskere, skriver Ptil.
Det var bygget landingsmottak på tre av sidene til Tambar-innretningen for å kunne ta imot gangbroen.
Hendelsen inntraff da gangbroen skulle prøvelandes.
– Da gangbroen skulle landes, bommet den på landingsprofilen og traff kanten av den for så å skli av. Gangbroen forsøkte da automatisk, som forutsatt i designet, å finne et fast punkt å presse mot på mottakssiden.
Som følge ble både rekkverk og kabelgater på innretningen skadet. Det var ingen personskade i forbindelse med hendelsen.
– Vår gransking har vist at denne hendelsen med mindre endrede omstendigheter kunne resultert i en storulykke med utslipp av større mengder hydrokarboner, store materielle skader og mulighet for tap av liv, skriver Ptil.
Regelbrudd på planlegging
Begrunnelsen for dette er at hendelsen kunne skjedd om man hadde brukt landingsområdet sør på innretningen, og da kunne hydrokarbonførende rør og utstyr blitt truffet.
– Granskingen vår har avdekket flere brudd på regelverket, alle med bakgrunn i Aker BPs planleggingsprosess for bruk av gangbroløsningen, skriver Ptil.
De skriver videre at hovedobservasjonene gjelder disse områdene:
Dimensjonerende ulykkeslaster
Dokumentasjon av konstruksjonsintegritet for landingsområdene
Beslutningsunderlag og planlegging
Organisering og samordning av roller, ansvar og informasjonsutveksling
– Tar funnene på alvor
Ole-Johan Faret, pressetalsmann i Aker BP, sier til Sysla at de er kjent med forholdene i rapporten, og at Ptils konklusjon om hvorfor hendelsen inntraff samsvarer med den egne granskingen de selv satte i gang.
– Vi har en felles forståelse av årsakene til hendelsen. Vi tar selvsagt funnene på alvor, og vil komme tilbake til Petroleumstilsynet med hvordan vi skal håndtere avvikene og forbedringspunktene innen fristen, sier han.
Fristen er 13. februar.
Faret påpeker at det aldri var intensjonen å sende folk mellom båt og innretning under prøvelandingen av gangbroen.
– Det er viktig å få fram, understreker han.
Han sier også at de hadde valgt dette landingsområdet for testen, og at de må komme tilbake til scenarioet Ptil beskriver, der det sørlige landingsområdet hadde blitt brukt.
Ser store fordeler med slike fartøy
Aker BP har gått tilbake til å sende personale med helikopter på resten av prosjektet som nå pågår på Tambarfeltet, gassløftprosjektet. Samtidig påpeker Faret at Aker BPs mål er å etablere praksis med bruk av fartøy med gangbro.
– Vi ser store fordeler med å benytte walk to work-fartøy, fordi alternativet er shuttlehelikopter. Jeg skal ikke overdrive risikoen med helikopter, men det er en sikkerhetsmessig forbedring med walk to work-fartøy, sier han.
Man kan også arbeide mer effektivt på denne måten, påpeker Faret.
– Vi tror det er framtidens løsning, men vi er ikke i mål med å teste hva som er det beste utstyret, sier han.
Den 5-8. februar i år førte Petroleumstilsynet tilsyn med Norske Shell og selskapets styring av tekniske barrierer på Draugen innenfor fagområdene teknisk sikkerhet og overflatebeskyttelse.
Der ble det funnet brudd på regelverket innen flere områder.
Under tilsynet ble det kjent at en gasslekkasje som skjedde den 27. desember i 2016 på Draugen ikke ble meldt til Petroleumstilsynet. Lekkasjen var i forbindelse med en ventilstem.
– Hendelsen ble ikke meldt til Ptil. Ut fra opplysninger gitt i forbindelse med tilsynet vurderer vi at denne lekkasjen kunne utgjort en fare ved endringer i omstendigheter, skriver Ptil i tilsynsrapporten.
Gasslekkasjer av mindre alvorlig karakter skal meldes skriftlig til Petroleumstilsynet første arbeidsdag etter at situasjonen inntraff eller ble oppdaget dersom de kunne utgjort en fare ved endrede omstendigheter, påpeker Ptil i rapporten.
Les også: Reuters: Shell selger seg ut av Draugen
Manglende krav og oppfølging
Kitty Eide, kommunikasjonssjef for Shell Drift og Prosjekt i Norge, ønsker ikke å svare på konkrete spørsmål om det som går fram i tilsynsrapporten på nåværende tidspunkt.
– Vi går gjennom forbedringspunktene og avvikene som er identifisert og beskrevet av Ptil, og skal svare Ptil først, sier hun.
I rapporten påpeker Ptil avvik i forbindelse med at det ikke er gjort vurderinger om Draugen tåler verste prosessbrann – det verst tenkelige brannscenarioet.
Det ble også identifisert mangelfull fastsetting og oppfølging av ytelseskrav til barriereelementer, det vil si brannbekjempelse.
Blant annet påpekes det at det på Draugen stilles krav om at sprinkelventiler skal åpne innen akseptabel tid, uten at det er oppgitt hva som er tidskravet.
Det påpekes at testingen av brannvannsystem er mangelfull. Mens det i en veiledning til en forskriftsbestemmelse anbefales å gjennomføre en test av sprinkelventilene årlig, er intervallet for fullskala test på Draugen satt til fem år.
Om det brukes andre løsninger en det som er anbefalt, skal det kunne dokumenteres at dette gir et tilsvarende sikkerhetsnivå som angitt i forskriften.
«I forbindelse med tilsynet er det ikke dokumentert at definert testfrekvens av brannvannsystemet på Draugen oppfyller forskriftens krav,» står det i tilsynsrapporten.
Ikke godt nok testet
Det heller ikke dokumentert at responstiden til alle dysene er innenfor tidskravene.
Maksgrensen for responstiden for vann i den mest fjerntliggende dysen er 30 sekunder. To av systemene er kun testet via dumpelinje til sjø. Da disse to systemene ble testet i 2013, før brannvannsystemet på Draugen ble ombygd, var responstiden på 60 og 70 sekunder.
Flere forbedringspunkter
I tillegg til regelbruddene ble det også påpekt en rekke forbedringspunkter knyttet til brannbekjempelse under tilsynet.
Norske Shell har fått frist til 31. mai 2018 med å redegjøre for hvordan avvik og forbedringspunkt vil bli håndtert.