Lars-Henrik Paarup Michelsen
Dagleg leiar i Norsk klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima.
Gassfyring trugar britiske klimamål
Mens elektrisiteten blir stadig grønare, slit Storbritannia framleis med ein fossildominert varmesektor. I ein ny rapport frå regjeringas eige klimaråd, The Committee on Climate Change (CCC), kjem det fram at dei juridiske bindande klimamåla ikkje vil bli nådd med mindre ein klarar å eliminere utsleppa frå energiforbruket i britiske husstandar. 24 av 27 millionar husstandar er kopla til gassnettet – opp frå 14 millionar i 1990. Bruk av gass (og litt olje) til oppvarming, varmt vatn og matlaging representerer 25 prosent av Storbritannias samla energiforbruk og 15 prosent av klimagassutsleppa. CCC – viss rolle er å overvake politikken opp mot vedtekne klimamål – foreslår fleire tiltak for å få fart på overgangen til ein fornybar varmesektor. Det mest radikale forslaget er at det ikkje seinare enn 2025 må innførast forbod mot at nye bygg koplar seg til gassnettet. Storbritannia var det landet Noreg eksporterte nest mest gass til i 2018.
Fornybar energi stod for nesten all ny kraftutbygging i EU
95 prosent av all ny kraftkapasitet installert i EU i 2018 var fornybar energi. Det er bransjeorganisasjonen Wind Europe sin siste rapport om trendar i den europeiske kraftmarknaden som viser dette. Totalt bygde EU-28 ut i underkant av 21 GW me ny kapasitet i fjor (som er det lågaste nivået på 15 år). Av dette stod solenergi for 8 GW, landbasert vindkraft for 7,4 GW og havvind for 2,7 GW. Solenergimarknaden i EU vaks med 37 prosent frå 2017 til 2018, medan vindkraftindustrien opplevde eit tilsvarande fall. Hovudforklaringa på det siste ligg mellom anna i Europas største vindmarknad, Tyskland. Her gjekk vindkraftutbygginga i 2018 ned heile 49 prosent samanlikna med året før. Ser ein på elektrisitetsproduksjonen er historia denne: 14 prosent av EUs elektrisitetsforbruk blei i 2018 dekka av vindkraft, mot 12 prosent året før. Danmark er EU-landet med aller mest vind i kraftmiksen (41 prosent). På dei neste plassane følgjer Irland (28 prosent), Portugal (24 prosent) og Tyskland (21 prosent). Kva så med Noreg? Vindkraft utgjer framleis ein liten del av samla kraftproduksjon, men på ein av Wind Europe sine statistikkar klarte vi likevel å hamne på topp: Dei 134 turbinane som vart installert på norsk jord i 2018 hadde ein gjennomsnittseffekt på 3,6 MW. Ingen andre europeiske land med landbasert vindkraftutbygging i 2018 kan vise til eit like høgt snitt.
Volkswagen-sjefen foreslår intern CO2-skatt
Kva er det mest effektive grepet eit globalt bilkonsern med eit frynsete klimarykte kan ta for å vise omverda at dei faktisk tek klimatrugselen på alvor? I eit brev til si eigakonsernleiing, omtalt i Der Spiegel, skriv Volkswagen-sjef Herbert Diess at han vil at Paris-avtalen skal vere «rettesnor for vår aktivitet». For å få det til planlegg han å innføre ein intern CO2-skatt som skal leggast på konsernets utslepp frå bruk av elektrisitet, varme og drivstoff. Avdelinga med ansvar for utsleppa må betale skatten. Dermed vil kvar del av konsernet ha insentiv til å kutte CO2 der dei kan. Diess skal ifølge den tyske storavisa ha brukt den nye elbilen ID som døme på korleis den interne CO2-skatten skal bli brukt: Bilen vil frå 2020 i all hovudsak bli produsert ved hjelp av fornybar energi, men CO2-utslepp frå produksjon av stålet som er i bilen blir ein ikkje kvitt. Desse utsleppa må kompenserast. Inntektene frå den interne CO2-skatten skal gå til skadekompenserande tiltak, som vern av regnskog.
Global kolgigant set tak på eigen kolproduksjon
Gruvegiganten Glencore, som også er verdas største eksportør av kol, offentleggjorde onsdag at dei innfører eit tak på kolproduksjonen som ikkje skal overstige det nivået selskapet reknar med å ligge på ved utgangen av 2019 (omlag 150 millionar tonn). Selskapet opplyser at det er av omsyn til klimaet dei gjer dette. Framover skal investeringane (i større grad) prioritere kobbar, kobolt og andre råvarer som understøtter overgangen bort frå det fossile framfor i ny produksjonskapasitet for kol. The Guardian gjev investorinitiativet Climate Action 100+ med The Church of England i spissen æra for Glencores snuoperasjon. Medan konkurrenten Rio Tinto alt har trekt seg ut av kol, har Glencore blitt sett på som ein av kolindustriens sterkaste forsvararar. Det er viktig å understreke at dei heller ikkje no seier farvel til alle nye kolprosjekt, slik denne saka frå Australia demonstrerer. Financial Times skriv at produksjonstaket vil tene Glencores kortsiktige økonomiske interesser. Redusert volum vil bli kompensert med høgare råvareprisar.
Trump vurderer kontroversielt klimapanel
Det var Washington Post som avslørte det først: Interne dokument som fleire aviser og nyheitsbyrå skal ha fått tilgang til, viser at Donald Trump vurderer å setje ned eit klimapanel som skal diskutere kor vidt klimaendringane representerer ei tryggleiksutfordring for USA. Utvalet i seg sjølv er ikkje ei stor nyheit, men personen som sannsynlegvis får i oppgåve å leie panelets arbeid, er høgst kontroversiell. Ifølgje The Post er denne posisjonen tiltenkt den kjende klimafornektaren William Happer – emeritus professor i fysikk ved Princeton og medlem av Trumps nasjonale tryggleiksråd. Reuters skriv at Trump-administrasjonen i dei lekka dokumenta innrømmer at klimaendringar blir sett på som eit tryggleiksproblem av føderale myndigheiter (seinast i rapporten Worldwide Threat Assessment of the US Intelligence Community 2019), men at dei stiller spørsmål ved om desse vurderingane nokon gong har vore gjenstand for uavhengige vurderingar. Sagt med andre ord: er dei truverdige? Happers tilnærming til klimaendringar er at CO2 er fordelaktig for menneska.
Da tynnplatebedriften Haaland AS flyttet inn i ny fabrikk til 220 millioner kroner i 2009, var beskjeden at de kjapt måtte begynne å tjene penger. Slik gikk det ikke, skriver Aftenbladet.
Haaland skulle få noen turbulente år. Først var Inge Brigt Aarbakke inne på eiersiden sammen med oppkjøpsfondet Hitec Vision, som solgte sin andel videre til IT-gründeren Jakob Hatteland. Men dette samarbeidet skar seg i forbindelse med en rettssak knyttet til bruk av Hattelands datasystem høsten 2010.
Ståle Kyllingstad: 28 år gammel tok han sitt livs sjanse
Egentlig var Haaland konkurs – og med eiere som kranglet i retten – da bedriften ble tatt over av banken høsten 2010 for én krone. Så kom en annen gründer inn for å satse på Vigrestad. Ståle Kyllingstad så muligheter for Haaland, som ble en del av IKM-konsernet.
Bjørn Rygg. Foto: Marie von Krogh
Og nå får han med seg nye eiere. To andre gründere kommer inn på eiersiden med én tredel hver – Bjørn Rygg (BR Industrier) og Gabriel Pollestad (Maskinering & Sveiseservice). DN skriver at de betaler 13 millioner kroner hver, i tillegg til at Rygg kjøper halvparten av selskapet som eier fabrikkbygget.
Bjørn Rygg: Begynte med traktorverksted – nå omsetter han for milliarder
Dermed skifter også IKM Haaland navn – og skal igjen hete Haaland.
Lars-Henrik Paarup Michelsen
er dagleg leiar i Norsk Klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima. Kvar fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyheitssaker frå veka som har gått. Spalta heiter “Fem på fredag”og du kan abonnere på ho her.
Gassfyring trugar britiske klimamål
Mens elektrisiteten blir stadig grønare, slit Storbritannia framleis med ein fossildominert varmesektor. I ein ny rapport frå regjeringas eige klimaråd, The Committee on Climate Change (CCC), kjem det fram at dei juridiske bindande klimamåla ikkje vil bli nådd med mindre ein klarar å eliminere utsleppa frå energiforbruket i britiske husstandar. 24 av 27 millionar husstandar er kopla til gassnettet – opp frå 14 millionar i 1990. Bruk av gass (og litt olje) til oppvarming, varmt vatn og matlaging representerer 25 prosent av Storbritannias samla energiforbruk og 15 prosent av klimagassutsleppa. CCC – viss rolle er å overvake politikken opp mot vedtekne klimamål – foreslår fleire tiltak for å få fart på overgangen til ein fornybar varmesektor. Det mest radikale forslaget er at det ikkje seinare enn 2025 må innførast forbod mot at nye bygg koplar seg til gassnettet. Storbritannia var det landet Noreg eksporterte nest mest gass til i 2018.
Fornybar energi stod for nesten all ny kraftutbygging i EU
95 prosent av all ny kraftkapasitet installert i EU i 2018 var fornybar energi. Det er bransjeorganisasjonen Wind Europe sin siste rapport om trendar i den europeiske kraftmarknaden som viser dette. Totalt bygde EU-28 ut i underkant av 21 GW me ny kapasitet i fjor (som er det lågaste nivået på 15 år). Av dette stod solenergi for 8 GW, landbasert vindkraft for 7,4 GW og havvind for 2,7 GW. Solenergimarknaden i EU vaks med 37 prosent frå 2017 til 2018, medan vindkraftindustrien opplevde eit tilsvarande fall. Hovudforklaringa på det siste ligg mellom anna i Europas største vindmarknad, Tyskland. Her gjekk vindkraftutbygginga i 2018 ned heile 49 prosent samanlikna med året før. Ser ein på elektrisitetsproduksjonen er historia denne: 14 prosent av EUs elektrisitetsforbruk blei i 2018 dekka av vindkraft, mot 12 prosent året før. Danmark er EU-landet med aller mest vind i kraftmiksen (41 prosent). På dei neste plassane følgjer Irland (28 prosent), Portugal (24 prosent) og Tyskland (21 prosent). Kva så med Noreg? Vindkraft utgjer framleis ein liten del av samla kraftproduksjon, men på ein av Wind Europe sine statistikkar klarte vi likevel å hamne på topp: Dei 134 turbinane som vart installert på norsk jord i 2018 hadde ein gjennomsnittseffekt på 3,6 MW. Ingen andre europeiske land med landbasert vindkraftutbygging i 2018 kan vise til eit like høgt snitt.
Volkswagen-sjefen foreslår intern CO2-skatt
Kva er det mest effektive grepet eit globalt bilkonsern med eit frynsete klimarykte kan ta for å vise omverda at dei faktisk tek klimatrugselen på alvor? I eit brev til si eigakonsernleiing, omtalt i Der Spiegel, skriv Volkswagen-sjef Herbert Diess at han vil at Paris-avtalen skal vere «rettesnor for vår aktivitet». For å få det til planlegg han å innføre ein intern CO2-skatt som skal leggast på konsernets utslepp frå bruk av elektrisitet, varme og drivstoff. Avdelinga med ansvar for utsleppa må betale skatten. Dermed vil kvar del av konsernet ha insentiv til å kutte CO2 der dei kan. Diess skal ifølge den tyske storavisa ha brukt den nye elbilen ID som døme på korleis den interne CO2-skatten skal bli brukt: Bilen vil frå 2020 i all hovudsak bli produsert ved hjelp av fornybar energi, men CO2-utslepp frå produksjon av stålet som er i bilen blir ein ikkje kvitt. Desse utsleppa må kompenserast. Inntektene frå den interne CO2-skatten skal gå til skadekompenserande tiltak, som vern av regnskog.
Global kolgigant set tak på eigen kolproduksjon
Gruvegiganten Glencore, som også er verdas største eksportør av kol, offentleggjorde onsdag at dei innfører eit tak på kolproduksjonen som ikkje skal overstige det nivået selskapet reknar med å ligge på ved utgangen av 2019 (omlag 150 millionar tonn). Selskapet opplyser at det er av omsyn til klimaet dei gjer dette. Framover skal investeringane (i større grad) prioritere kobbar, kobolt og andre råvarer som understøtter overgangen bort frå det fossile framfor i ny produksjonskapasitet for kol. The Guardian gjev investorinitiativet Climate Action 100+ med The Church of England i spissen æra for Glencores snuoperasjon. Medan konkurrenten Rio Tinto alt har trekt seg ut av kol, har Glencore blitt sett på som ein av kolindustriens sterkaste forsvararar. Det er viktig å understreke at dei heller ikkje no seier farvel til alle nye kolprosjekt, slik denne saka frå Australia demonstrerer. Financial Times skriv at produksjonstaket vil tene Glencores kortsiktige økonomiske interesser. Redusert volum vil bli kompensert med høgare råvareprisar.
Trump vurderer kontroversielt klimapanel
Det var Washington Post som avslørte det først: Interne dokument som fleire aviser og nyheitsbyrå skal ha fått tilgang til, viser at Donald Trump vurderer å setje ned eit klimapanel som skal diskutere kor vidt klimaendringane representerer ei tryggleiksutfordring for USA. Utvalet i seg sjølv er ikkje ei stor nyheit, men personen som sannsynlegvis får i oppgåve å leie panelets arbeid, er høgst kontroversiell. Ifølgje The Post er denne posisjonen tiltenkt den kjende klimafornektaren William Happer – emeritus professor i fysikk ved Princeton og medlem av Trumps nasjonale tryggleiksråd. Reuters skriv at Trump-administrasjonen i dei lekka dokumenta innrømmer at klimaendringar blir sett på som eit tryggleiksproblem av føderale myndigheiter (seinast i rapporten Worldwide Threat Assessment of the US Intelligence Community 2019), men at dei stiller spørsmål ved om desse vurderingane nokon gong har vore gjenstand for uavhengige vurderingar. Sagt med andre ord: er dei truverdige? Happers tilnærming til klimaendringar er at CO2 er fordelaktig for menneska.
DOF skriver i en børsmelding fredag morgen at tre av selskapet skip er sikret hver sin treårskontrakt med det brasilianske oljeselskapet Petrobras.
I tillegg har hver kontrakt en opsjonsperiode på to år.
Totalt er verdien av de tre kontraktenen 1,3 milliarder kroner.
Saken oppdateres.
– Markedet har fortsatt å være utfordrende med variasjoner i de ulike regionene gjennom hele fjerde kvartal. Vi forventer at dette vil fortsette gjennom vintermånedene, skriver styret i DOF Subsea i selskapets kvartalsrapport.
Selskapet omsatte for 945 millioner kroner i siste kvartal av 2018. Dette er en nedgang fra 2017-omsetningen på 1068 millioner. For året sett under ett solgte DOF Subsea tjenester for 3,74 milliarder, en nedgang fra 3,85 milliarder i 2017.
Driftsresultatet (EBITDA) endte på 264 millioner, en nedgang fra 292 i fjerde kvartal av 2017. For hele året er de tilsvarende tallene 1,08 og 1,135 milliarder.
Resultat før skatt ble negative 440 millioner, som er en negativ dobling fra fjorårets fjerde kvartal som endte på negative 215 millioner kroner. For året under ett tapte selskapet 622 millioner kroner mot 123 millioner i 2017.
Ved utgangen av året hadde DOF-gruppen 23 skip, i tillegg til 4 innleide skip og et fartøy under bygging. Ordreboken har en verdi på 15,5 milliarder kroner inkludert opsjoner på 33 millioner.
Driftsresultatet før ned- og avskrivninger, såkalt EBITDA, er det beste selskapet har notert i hele sin historie, skriver Wilson i en børsmelding.
Brutto driftsinntekter endte på 274 millioner euro, som er en oppgang fra 264 millioner i 2017.
Kostnadene har gått en smule ned, fra 103,9 millioner euro i 2017 til 102 millioner i 2018. Resultatet for hele året endte på 20,7 millioner euro, som er en oppgang fra 14,5 millioner i 2017.
Antallet skip rederiet eier har heller ikke vært høyere. Ved årsslutt var flåten til selskapet på 89 skip.
Rederiet ser frem til et høyere ratenivå i 2019 sammenlignet med ratene i 2018. Fornyelse av kontrakter i 2019 viser nemlig at ratene for selskapet har steget, ifølge meldingen.
– Kombinert med forventet stabilt kostnadsnivå fremover, er grunnlaget godt for at selskapet skal bedre driftsresultatet for 2019 i forhold til 2018, skriver selskapet.
Tilfeldigheter førte Bryton Shang til Bergen for å satse på teknologi til havbruk.
– Jeg fikk en utfordring fra et venture capital-selskap til å komme opp med en ny idé, og da ville jeg utvikle teknologi som kan bidra til bærekraftig produksjon av protein.
Gjennom oppstartsselskapet Aquabyte vil han bruke datasyn og maskinlæring til å løse oppdretternes problemer.
Teknologien går ut på å hente store mengder data fra bilder eller video, og bruke det til å finne mønstre for å ta bedre beslutninger.
Filmer fisken
– Et kamerasystem settes ut i merdene for å følge med på fisken. Så bruker vi algoritmer for å identifisere fisken, finne størrelse og vekt, om den er rammet av lakselus og hvor mye fôr den trenger, sier Shang.
Tanken er at teknologien skal gi oppdretterne bedre oversikt over hva som skjer i merden, som kan føre til store kostnadsbesparelser, forklarer gründeren.
– Vi ser allerede nå at oppdretterne går glipp av trender for eksempel når det gjelder lakselus. Med bedre oversikt kan man avluse på optimalt tidspunkt, og kanskje til og med redusere behovet for avlusing, sier Shang.
De siste seks månedene har Blom fiskeoppdrett testet teknologien. Tilbakemeldingene har vært svært positive, og ventelisten for å prøve produktet er allerede lang, forteller gründeren.
Salmon Valley
Aquabyte har kontorer i Bergen og San Francisco, og har vokst til 20 ansatte fra oppstarten i 2017.
Mens salgsteamet sitter i Bergen, holder utviklerne til i Silicon Valley i California.
– Vi vil ha de beste utviklerne til å jobbe med produktet. Hvis vi skal få tak i de samme hodene som utvikler teknologien til Tesla, Google og Amazon må vi ha kontor i Silicon Valley, sier Shang.
Men kunnskap om bransjen har han vært nødt til å reise til Norge for å finne. I California er nemlig oppdrett av laks i sjøen ulovlig.
– Folk vil ikke ha det. De vil ha sjøen som rekreasjonsområde, sier Shang.
Aquabyte-gründeren sammen med Amazons teknologidirektør Werner Vogels. Foto: Aquabyte
Tungvektere i ryggen
Det har heller ikke vært lett for gründeren å forklare amerikanske investorer, som inkluderer tungvektere som New Enterprise Associates (NEA) Stanford, Princeton, hva han holder på med i Norge.
Derfor har Aquabyte invitert med amerikanske investorer ut på merdkanten for å se hvordan teknologien fungerer på nært hold.
– De har ikke noe forhold til oppdrett, men skjønner at vi satser på teknologi som skal gjøre matproduksjon mer bærekraftig. Det er ganske unikt for et oppstartsselskap, sier han.
Shang tror det nettopp er det litt eksotiske ved havbruk som har sørget for at selskapet, og han selv, har fått så mye oppmerksomhet siden oppstarten.
Selskapet har flere ganger vært omtalt i Forbes, og i fjor havnet gründeren selv om magasinets prestisjetunge 30 under 30-liste.
Teknologidirektøren i Amazon, Werner Vogels, har også lagt merke til selskapet, og var i begynnelsen av februar i Bergen for å spille inn TV-serie om Aquabyte.
– Om fem år kan vi forhåpentligvis levere det vi kaller fullstendig intelligente merder. Da vil man nok tenke tilbake på hvordan man driver nå, og lure på hvordan det gikk an, sier Shang.
Tilfeldigheter førte Bryton Shang til Bergen for å satse på teknologi til havbruk.
– Jeg fikk en utfordring fra et venture capital-selskap til å komme opp med en ny idé, og da ville jeg utvikle teknologi som kan bidra til bærekraftig produksjon av protein.
Gjennom oppstartsselskapet Aquabyte vil han bruke datasyn og maskinlæring til å løse oppdretternes problemer.
Teknologien går ut på å hente store mengder data fra bilder eller video, og bruke det til å finne mønstre for å ta bedre beslutninger.
Filmer fisken
– Et kamerasystem settes ut i merdene for å følge med på fisken. Så bruker vi algoritmer for å identifisere fisken, finne størrelse og vekt, om den er rammet av lakselus og hvor mye fôr den trenger, sier Shang.
Tanken er at teknologien skal gi oppdretterne bedre oversikt over hva som skjer i merden, som kan føre til store kostnadsbesparelser, forklarer gründeren.
– Vi ser allerede nå at oppdretterne går glipp av trender for eksempel når det gjelder lakselus. Med bedre oversikt kan man avluse på optimalt tidspunkt, og kanskje til og med redusere behovet for avlusing, sier Shang.
De siste seks månedene har Blom fiskeoppdrett testet teknologien. Tilbakemeldingene har vært svært positive, og ventelisten for å prøve produktet er allerede lang, forteller gründeren.
Salmon Valley
Aquabyte har kontorer i Bergen og San Francisco, og har vokst til 20 ansatte fra oppstarten i 2017.
Mens salgsteamet sitter i Bergen, holder utviklerne til i Silicon Valley i California.
– Vi vil ha de beste utviklerne til å jobbe med produktet. Hvis vi skal få tak i de samme hodene som utvikler teknologien til Tesla, Google og Amazon må vi ha kontor i Silicon Valley, sier Shang.
Men kunnskap om bransjen har han vært nødt til å reise til Norge for å finne. I California er nemlig oppdrett av laks i sjøen ulovlig.
– Folk vil ikke ha det. De vil ha sjøen som rekreasjonsområde, sier Shang.
Aquabyte-gründeren sammen med Amazons teknologidirektør Werner Vogels. Foto: Aquabyte
Tungvektere i ryggen
Det har heller ikke vært lett for gründeren å forklare amerikanske investorer, som inkluderer tungvektere som New Enterprise Associates (NEA) Stanford, Princeton, hva han holder på med i Norge.
Derfor har Aquabyte invitert med amerikanske investorer ut på merdkanten for å se hvordan teknologien fungerer på nært hold.
– De har ikke noe forhold til oppdrett, men skjønner at vi satser på teknologi som skal gjøre matproduksjon mer bærekraftig. Det er ganske unikt for et oppstartsselskap, sier han.
Shang tror det nettopp er det litt eksotiske ved havbruk som har sørget for at selskapet, og han selv, har fått så mye oppmerksomhet siden oppstarten.
Selskapet har flere ganger vært omtalt i Forbes, og i fjor havnet gründeren selv om magasinets prestisjetunge 30 under 30-liste.
Teknologidirektøren i Amazon, Werner Vogels, har også lagt merke til selskapet, og var i begynnelsen av februar i Bergen for å spille inn TV-serie om Aquabyte.
– Om fem år kan vi forhåpentligvis levere det vi kaller fullstendig intelligente merder. Da vil man nok tenke tilbake på hvordan man driver nå, og lure på hvordan det gikk an, sier Shang.
– Prosessplattforma kom inn i løpet av ettermiddagen/tidleg kveld på onsdag, litt tidlegare enn forventa. No har me begge dei to plattformane inne på Kværner, både bustadkvarteret og prosessplattforma, fortel kommunikasjonssjef for Johan Sverdurp i Equinor, Håkon Nordang til Stord24.
Rett før helga blei den 139 meter lange prosessplattforma til Johan Sverdrup frakta til Sunnhordlandsbassenget om bord på tungløftefartøyet BOKA Vanguard.
Siste finpuss før avreise
Tungtløftefartøyet var også i Sunnhordland sommaren for to år sidan, då Aasta Hansteen vart frakta frå Sør-Korea.
– Det som er litt spesielt med Vanguard-tungttransportskipet er at den kan senke seg sjølv ned i havet. Då blir berre lekteren flytande av seg sjølv, og så blei den drege ut av taubåtan og frakta inn mot Kværner, seier Nordang.
Prosessplattforma er her løfta av lunglasteskipet og frakta over på lekter, på veg mot Stord. Foto: Equinor
Det er ikkje lenge dei to gigantane vil ruve på Eldøyane. Allereie om ein månad er dei klare til reisa mot Nordsjøen.
– No blir jobben framover å gjere bustadplattforma klar til avreise ut i feltet. Når det gjeld prosessplattfrorma skal Kværner hjelpe med å installere to kranar som er levert av Pallfinger, samt litt anna aktivitet for å førebu uttransporteringa.
Equinor tek sikte på å frakte ut prosessplattforma 15. mars. Då vil plattforma bli frakta ut til Digernessunder, der løftefartøyet «Pioneering Spirit» står klar til å frakte ho til Nordjøen. Etter planen skal det berre gå nokre dagar før Pioneering Spirit kjem tilbake for å frakte med seg bustadplattforma.
– Me skal sørgje for at me kjem så fort i gang med resten av oppkopling og ferdigstillinga av feltet etter installasjon, for å sikre effektiv og trygg oppstart av produksjon som planlagt i november i år, seier Nordang.
Prosessplattforma til Johan Sverdrup kom til Kværner Stord onsdag ettermiddag. Foto: Equinor
– Spektakulære løft på gang
Kommunikasjonssjef i Kværner, Odd Naustdal, synest det er stas å ha to Sverdrup-plattformar på verftet samtidig, i tillegg til Njord-plattforma.
Odd Naustdal i Kværner. Foto: Sysla
– Det har vel skjedd før at me har tre plattformar på ein gong, då me hadde to H6-riggar og Gjøa-riggar samtidig. Men me synest det er veldig kjekt. Det er mykje spektakulære løft på gang, både på Njord og Johan Sverdrup.
– No ligg prosessplattforma her og skin som ei perle inne i dokken. Me som likar store marineoperasjonar har mykje underhaldning no for tida. Det merkar me på at me får svært mykje besøk frå bransjefolk.
– Det er vel ekstra stas med så mykje aktivitet når verftet i år fyller 100 år?
– Ja, absolutt. Det hadde ikkje vore det same å feire 100-årsjubilanten med tomme verft og slanke ordrebøker.
