Kategoriarkiv: Offshore.no

De ble beskyldt for å ha stjålet bedriftshemmeligheter fra verftet

– Selv om vi med oss selv har visst at vi ikke har gjort det vi har vært anklaget for, har disse årene likevel være krevende. Og i retten kan man aldri med sikkerhet si hvilken vei det går. Det sier Nere Skomedal (63) og Trygve Halvorsen Espeland (37) til Fædrelandsvennen. Tirsdag kom dommen etter at deres tidligere arbeidsgiver Umoe Mandal hadde saksøkt dem. Retten frifant de to blankt på alle punkt. Verftet har påstått at de tok med seg bedriftshemmeligheter da de to sluttet ved bedriften sommeren 2015. Etablerte eget firma De etablerte nemlig sitt eget skipsdesignfirma like etter, ESNA AS. Noen måneder etter lanserte de sin første båt, «Ternen». Om båten noen ganger hadde blitt bygd, kunne den ligget stille i mer enn to meters høye bølger inn til vindmøller – akkurat slik Umoe Mandals Wave Craft-båter gjør. – Vi kan selvsagt forstå at noen tenker tanken på at det var underlig at vi designet en båt med disse egenskapene. Men «Ternen» var tegnet fra bunnen av og hadde en rekke ulikheter som skrogform, byggemateriale, maskinsoppsett og så videre, sier de to. Slik ser designet til «Ternen» ut som Umoe Mandal mente lignet for mye på deres egen båtserie, Wave Craft. Illustrasjon: Esna AS Stridens kjerne har vært knyttet til den såkalte SES-teknologien – hvordan luftputene på fartøyet er utviklet og får den til å ligge stille. Men dette mener Skomedal og Espeland er teknologi som har vært offentlig kjent i flere tiår. Tingretten enig Det er Kristiansand tingrett enig i. «Det er ikke tale om utnyttelse av Umoes bedriftshemmelighet (…). Det er kun tale om utnyttelse av offentlig tilgjengelig opplysning om Wave Crafts ytelser», skriver retten i dommen. Det var i mars 2017 at de to eks-ansatte første gang fikk et advokatbrev fra Umoe Mandal der de ble anklaget for å ha tatt med seg bedriftshemmeligheter fra sin tidligere arbeidsgiver. – Det var jo høyst overraskende, men vi svarte på brevet. Vi forsøkte også å komme dialog med bedriften, men det var kun to ganger at vi fikk møte ledelsen ansikt til ansikt, sier de to. Ifølge dem var det selv da ikke mulig å få skikkelig rede på hvilke bedriftshemmeligheter de konkret skulle ha tatt med seg. – Vår opplevelse av dialogen var at Umoe Mandal i praksis krevde at vi skulle slutte å designe båter med SES-teknologi, sier Skomedal. Yrkesforbud I så fall mener de at det hadde betydd yrkesforbud. – Det er jo dette vi kan – dette vi ønsket å utvikle i vårt nye firma. Så det kravet kunne vi ikke akseptere, sier Espeland. I oktober i fjor kom så søksmålet – Umoe Mandal avkrevde dem for nær 25 millioner kroner for blant annet de tap de mener verftet har hatt som følge av utviklingen av «Ternen». – Det var surrealistisk å få et slikt krav mot seg. Men vi mente vi ikke hadde gjort noe galt, og egentlig var det en lettelse at saken omsider skulle avgjøres av retten. Da hadde dette vært en plage for oss i flere år, sier Skomedal. Tøft for familiene Men tøft har det vært – ikke minst for deres familier. En dommer skulle sette seg inn i en komplisert sak og på egen hånd avgjøre utfallet. – Så man vet jo aldri. Et slikt krav hadde betydd konkurs for firmaet og personlig konkurs for oss begge. Og at resten av livet hadde gått til å betale kravet, sier Espeland. Men for de to er pengekravet en ting – de kjenner på en intens lettelse over å bli frikjent for anklagene om å ha stjålet bedriftshemmeligheter. – Det har vært tungt og tøft med slike beskyldninger – og svært skuffende å få fra vår tidligere arbeidsgiver, sier de. Dette er «Sea Puffin» som er designet av Esna AS og bygget i Danmark. Den er omtrent halvparten av fartøyet firmaet designet i 2015 og som det har vært rettsstrid om. Illustrasjon: Esna AS Solgt design Mens de venter på om Umoe Mandal vil anke dommen, fortsetter de med å designe båter. Allerede har de solgt designet til båten «Sea Puffin» som er bygget ved et verft i Esbjerg. Det er en båt halvparten så stor som «Ternen» var og kan ligge stille i opp til 1,75 meter høy sjø. Les også: Har fått penger til fikst havvind-fartøy – Vi har for lengst lagt bort «Ternen»-designet som var en altfor stor og dyr båt, sier de to. Umoe-direktøren: Uenig i dommen Umoe Mandal-direktør Tom Harald Svennevig vil i svært liten grad kommentere dommen og utsagnene fra de tidligere ansatte. Umoe Mandal-direktør Tor Harald Svennevig i styrehuset til Umoe Rapid, en Wave Craft-båt som ble sjøsatt i mai 2017. Foto: Jarle R. Martinsen – Det ligger i sakens natur at jeg er uenig i dommen. Jeg er også uenig i oppfattelsen av dialogen vi hadde med de saksøkte i forkant av rettssaken. Men ut over det vil jeg ikke si noe mer. Han sier de ikke har bestemt seg for om de vil anke. – Kunne dere gjort noe annerledes i denne saken? – Det vil jeg ikke kommentere.

Her pumpes 450.000 fisk inn i splitter ny laksefabrikk

– Det er en milepæl å få inn den første fisken. Vi begynte å planlegge dette anlegget i 2014, og alt har gått akkurat etter planen. Det er sjelden, sier Viga fornøyd til Aftenbladet. Han var regionsjef i Marine Harvest i en årrekke før han begynte å jobbe fulltid for familieselskapet Fister smolt AS. Broren Roger Viga tar seg av det tekniske. Halvparten av investeringen er brukt på vannbehandlingsanlegget. Det 8 grader kalde råvannet hentes fra borebrønner, og brukes om igjen etter å ha blitt filtrert for partikler, renset for Co2, luftet og tilført nytt oksygen. Brødrene Roger, til venstre, og Nils Viga skal bygge ytterligere fire fiskehaller i Tytlandsvik, og har planer om et enda større anlegg i Årdal. Foto: Tor Inge Jøssang Om lag 300 millioner kroner har laksefabrikken ved Jøsenfjorden i Tytlandsvik kostet. Viga-familien står bak investeringen sammen med Grieg Seafood, Bremnes Seashore og Vest Havbruk, som både er medeiere og faste kjøpere av laksen. 10–12 fast ansatte i startfasen Det siste året har rundt 100 arbeidere fra Veidekke vest, TS Maskin, Aqua Group, Odda Plast og andre mindre leverandører bygd anlegget, som nå står ferdig. – Dette er spennende, sier produksjonssjef Lars Andre Frønsdal, som skal lede 10–12 ansatte. Halvparten er ingeniører, elektrikere og mekanikere, som jobber med det tekniske anlegget. Resten skal drive med vannkjemi, foring, stell av fisken og driften for øvrig. 1 kilo før de slippes på sjøen Fister Smolt er et settefiskanlegg med kar på land. Her stelles lakseyngelen det første leveåret. Når fisken er blitt 80–100 gram og kalles smolt, er den klar til å overføres fra ferskvann til sjø. Foto: Tor Inge Jøssang Før har regelverket sagt at fisken skal settes ut før den er 250 gram. Nye regler gjør det mulig å vente til smolten er 1 kilo. Det er her Tytlandsvik Aqua kommer inn. I stedet for å sette fisken på sjøen, skal smolten fortsatt bo på land i ytterligere 4–6 måneder. Kortere produksjonstid i sjø, skal gi mindre problemer med lakselus og legge grunnlaget for bedre fiskehelse, økt slaktevolum og reduserte kostnader per kilo. – I denne omgang tar vi inn 450.000 fisk. Dette er lite, først må vi få til produksjonen. Vi kjører forsiktig i gang og bruker bare fire av de åtte karene. Denne fisken skal leveres i begynnelsen av april, når den er 600 gram. Ny fisk kommer inn i midten av april, og den skal vokse til 700–800 gram, forklarer Viga. Nye utbyggingsplaner Postsmoltsanlegget har et produksjonsvolum på 3000 tonn per år i første omgang. På sikt er planen å øke til 10.000 tonn i Tytlandsvik. Med andre ord 10 millioner fisk på 1 kilo. Foto: Tor Inge Jøssang – I første byggetrinn har vi bygd to haller. Etter hvert skal vi bygge fire haller til. En i året. Vi har satset på et høyteknologisk anlegg for å kunne drive så økonomisk som mulig. Veldig mye er automatisert. Vi tror det blir kamp om arbeidskraften i tiden framover og det gjelder å ta vare på folkene, sier Nils Viga Dessuten har Viga-familien planer om å bygge et enda større postsmolt-anlegg i Årdal i 2022. Totale investeringer i Tytlandsvik og Årdal, beløper seg til over 1,5 milliarder kroner.

Oppdrettsselskap dømt til å betale bot etter fiskedød

Selskapet straffes fordi det ikke fikk gjennomført helsekontroll eller varslet Mattilsynet om fiskedøden, som skjedde i forbindelse med avlusing i oktober 2014. Dommen falt i Hålogaland lagmannsrett, opplyser Økokrim. – Dommen sender et viktig signal til oppdrettsnæringen om at reglene knyttet til fiskevelferd er strenge. Skal du utelukke sykdom som årsak, skal du være sikker. Her ble altså fisken aldri undersøkt, sier førstestatsadvokat Tarjei Istad i Økokrim til Dagens Næringsliv. Ifølge avisa vil selskapet gå grundig gjennom dommen før det tar stilling til om den ankes til Høyesterett. I tingretten ble selskapet frifunnet.

Technip FMC ansetter 30 i Stavanger

Torsdag åpnet selskapet sitt nye testsenter for MPM-målere, som måler flyten av olje og gass gjennom produksjonssystemene. Senteret ligger i Stavanger, og etableringen gjør at selskapet nå ansetter 30 nye medarbeidere. Fakta Technip FMC Fransk-amerikansk oljeserviceselskap. Hovedkontorer i Paris og Houston. 37.000 ansatte. 3000 ansatte i Norge. Norske hovedkontor på Kongsberg og Lysaker. Har fire kontorer i Stavanger-regionen. Slike målere er installert på alle havbunnsanlegg Technip FMC har globalt. Flere feltutbygginger – Veksten er tilbake i markedet. Det skyldes i første rekke flere feltutbygginger både hjemme i Norge og internasjonalt. Også framover ser det lovende ut. Derfor øker vi kapasiteten og ansetter flere, sier kommunikasjonssjef Andreas Helgesen i Technip FMC. Technip FMC-topp: – Oljekrisen har satt fart på digitaliseringen Det nye testsenteret ble åpnet av Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø torsdag. De første nyansatte har allerede kommet inn dørene. Tøffe år Som mange andre selskaper ble Technip FMC hardt rammet av oljekrisen. Mange medarbeidere mistet jobben. – Det har vært veldig tøffe år. Derfor er det ekstra gledelig at vi nå rekrutterer og investerer i Norge. Generelt merker vi betydelig positivitet i bransjen nå, sier Helgesen. Accenture vil ansette 100 nye i Stavanger Det er ikke bare i forbindelse med senteret det ansettes. – Vi har hatt en del stillinger ute i Norge den siste tiden. Det handler både om å fylle tomrom og fylle på med ny kompetanse, forteller Helgesen.

Ptil-sjefen: – Ja, vi vil politianmelde

I Riksrevisjonens svært kritiske rapportom Petroleumstilsynet (Ptil) kommer det fram at statsadvokatene etter 1986 har gitt 60 forelegg for kritikkverdige forhold i oljenæringen. Men ingen av disse foreleggene kom som følge av en politianmeldelse fra Ptil, skriver Stavanger Aftenblad. Tilsynet har nemlig aldri politianmeldt noe som helst. Også politiet er overrasket. «Kunne vært unngått» Dette står i Riksrevisjonens rapport: «Sør-Vest politidistrikt opplever at de noen ganger kommer for sent på banen, og at dette kanskje kunne vært unngått dersom saken var anmeldt av Petroleumstilsynet.» – Hvorfor har Ptil aldri politianmeldt noen saker til politiet gjennom alle disse årene? – Selv om det ikke har vært noen formelle politianmeldelser fra vår side, så har vi et svært tett og godt samarbeid med politietaten, sier Anne Myhrvold til Aftenbladet. Har hatt effekt Hun mener at Ptil sine pålegg og kritiske innvendinger til oljenæringen har hatt god effekt i det fleste tilfellene. – Det er jo også slik at dersom vi politianmelder, så overfører vi den videre behandlingen og etterforskningen av saken til politiet. Fra vår side er det ofte ønskelig å gjøre dette selv. Men for all del, jeg utelukker ikke at vi i framtiden vil politianmelde forhold der vi mener at det er nødvendig. En anmeldelse er et av verktøyene vi har, og vi har varslet at vi er beredt til å bruke dem alle. Vanskelige år Myhrvold minner om at det har vært noen vanskelige år for oljenæringen i det siste. – Er det av hensyn til oljeselskapene at dere ikke har politianmeldt noen? – Slett ikke. Hovedforklaringen er at andre framgangsmåter har vært mer relevante, og også effektive. – Allerede Engen-rapporten i 2013 ga signaler om at Petroleumstilsynet burde bruke kraftigere virkemidler, og tilsynet sa at det ville skje. Er det ikke da lettvint at dere gjentar det samme budskapet i dag, mange år seinere? – Signalene fra den gang ble fulgt opp av oss, blant annet i tilsynet med Goliat. Nå har vi fått enda sterkere signaler om å skjerpe praksisen, og det tar vi alvorlig, sier Myhrvold.

Nordsjøen er utsolgt for ankerskip. Denne båten fikk kjempeuttelling.

Det er ikke én eneste ledig ankerhåndteringsbåt ledig i spot-markedet i Nordsjøen, verken på norsk eller britisk side. – Jeg husker ikke sist dette skjedde, sier Sølve Høyrem i Westshore Shipbrokers. Toppnotering Gjennom hele fjoråret var det kun 12 båter som fikk over 500.000 i dagrate i dette markedet. Starten på 2019 har vært god. Tidligere denne uken fikk Olympic og Island Offshore slutninger med Equinor på dagrater like over en halv million. I går var det bare tre ledige båter igjen – Njord Viking og Magne Viking på britisk side og Brage Viking i Bergen, alle tilhørende Christen Sveaas’ offshorerederi Viking Supply Ships. Med så stram tilbudsside måtte Repsol Sinopec ut med over 700.000 kroner dagen for å leie inn båtene. Det er det høyeste så langt i år. – Hyggelig opptur Flyttingen og oppankringen av Stena Spey fra endt klasing på CCB til feltet på britisk sektor er ventet å ta en ukes tid. Med typiske driftsutgifter på i overkant av 100.000 kroner per båt per dag, gir det en pen gevinst for rederiet på akkurat denne jobben. – Det er en hyggelig opptur for rederne i et ellers utfordrende marked frem mot våren og sommeren, sier Høyrem i Westshore, som forventer et svakere marked allerede neste uke. – Verdens mest volatile marked Grunnen til at det løsnet i rederens favør en periode nå, er at det endelig kom et værvindu etter en lengre periode med dårlig vær. Dermed var det mange rigger som skulle flyttes samtidig, samtidig som flere båter var bundet opp mot rigger som har ligget og ventet på været. Det er ikke mange shippingmarkeder – eller andre markeder for den saks skyld, hvor prisene varierer så voldsomt som i spot-markedet i Nordsjøen. – Du finner ikke et mer volatilt marked, og det er på godt og vondt. 2-3 ledige båter kan gjøre at ratene halverer seg – alle involverte må ha full oversikt til enhver tid. Det er veldig utfordrende, men også veldig spennende, sier Høyrem.

LOS Marine sikrer 100 millioners-kontrakt

Frem til september 2019 skal LOS Marine på Rubbestaneset i Hordaland bygge om den russiske skjell-tråleren MV Kovda. Båten skal etter planen tråle etter fisk i Sør Amerika. Dette er blant de største kontraktene konsernet har signert noensinne. – Dette er veldig mye for oss. En normal årsomsetning hos LOS Marine ligger på rundt 100 millioner, så dette har stor betydning, forteller styreleder i LOS Marine, Arne Mæland til Sysla. Jobben utføres for rederiet Pesquera Azul Norge, som betaler langt over 100 millioner kroner for jobben, ifølge LOS Marine. Verftet skal installere nye motorer og ny fiskefabrikk. I tillegg må båten forlenges i forbindelse med en spesialseksjon til linefiske. Trenger flere folk Arbeidet på båten vil kreve et sted mellom 150 og 200 ansatte de neste ni månedene. Det vil bety en firedobling av antall arbeidere på verftet. – Til vanlig er vi rundt femti ansatte på verftet, men bare på dette prosjektet må vi ha inn 100 ekstra. Styrelederen forteller at selskapet har visst om kontrakten i lang tid, og at de har forberedt seg med å hente inn nøkkelpersonell i forkant av jobben. Bare i forrige uke ansatte selskapet fem personer i forbindelse med prosjektet. Mæland forteller at de er spesielt ute etter lærlinger. – De er veldig viktige for oss. Vi trenger lærlinger innenfor alle fagområdene, sier styrelederen. Ruster opp for fremtiden LOS Marine skal ruste verftet for vedlikehold av elektro- og automasjonsarbeid i tillegg til roterende maskineri, skriver selskapet. Dette gjør de for å møte en økende etterspørsel etter arbeid på hybrid-skip. Et av gruppens underselskaper, LOS Elektro, blir en av de største underleverandøren til prosjektet. Arne Mæland tror storkontrakten vil hjelpe verftet i arbeidet med å sikre nye kontrakter i fremtiden. – Vi vil absolutt være i bedre stand til å sikre mer arbeid i fremtiden etter et slikt prosjekt. Verftet ønsker å komme inn på nye storprosjekter innen hybrid-segmentet, sier han.

Her henter den omstridte slaktebåten fisk for første gang

Den omstridte slaktebåten Norwegian Gannet henter torsdag formiddag fisk for første gang fra en merd utenfor Farsund. – Det var veldig godt å komme i gang. Det koster penger å ligge i ro, sier Carl-Erik Arnesen, administrerende direktør i rederiet Hav Line. Fisken skal pakkes fredag morgen, før den skal leveres i Hirtshals. – Så langt har alt fungert utmerket. Vi ser at ting virker, og oppdretter er også strålende fornøyd, sier Arnesen som selv er med på båten. Norwegian Gannet skal ta imot fisk rett fra merdene, og slakte den om bord. Båten skal gå mellom fiskemerder på Vestlandet til en splitter nye fisketerminal i Hirtshals i Danmark. Målet er at fisken skal komme raskere ut i markedet. Båten kostet 800 millioner. Etter at den ble levert har det bare vært bråk. Her kan du lese alt om den omstridte slaktebåten.

Feilblanding av stoffer førte til evakuering av Fjord Base

– Så langt er det ikke meldt om personskade på stedet, sier markedsansvarlig Beate Grønnevik hos INC Gruppen, som eier Fjord Base i Flora. Hun forteller at hendelsen inntraff klokken 09.45 i morges. – Det er snakk om en feilfylling, der to stoff som ikke skulle bli blandet har blitt blandet i en tank. Det dreier seg om en menneskelig feil, sier hun. Som følge av feilblandingen, som fant sted på kai F på anlegget, ble det en gassutvikling på stedet. – Vi har evakuert syv bygg, og opprettet en sikkerhetssone rundt stedet. Brannvern, industrivern og helsepersonell er på stedet, sier Grønnevik. Helsepersonell foretar helsesjekk på alle som har vært involvert i hendelsen. – Nå prøver vi å avklare hvilke to stoffer det er som har blitt blandet, sier Grønnevik. Det jobber cirka 550 mennesker Fjord Base. Et skip som lå ved kaien ble flyttet etter hendelsen. – Alle om bord på skipet har det OK, sier Grønnevik.