– Riksrevisjonens funn er alvorlige, særlig de om Goliat, sier saksordfører Bente Stein Mathisen (H) i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité til NTB.
Mandag er det duket for høring om den knusende dommen Riksrevisjonen kom med 15. januar i år etter en gransking av Petroleumstilsynet (Ptil).
Der ble det slått fast at alvorlige sikkerhetsutfordringer ikke blir avdekket, at reaksjonsmidler ikke tas i bruk når det er behov for det, og at selskapet Eni fikk samtykke til å ta i bruk Goliat-plattformen før det var sikkerhetsmessig forsvarlig.
Les også: – Totalsvikt av Petroleumstilsynet
Krever svar
Ptil-direktør Anne Myhrvold og hennes arbeidsgiver, arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H), er blant dem som mandag må svare på Riksrevisjonens kritikk.
I tillegg kommer en rekke aktører fra petroleumsnæringen, både på arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden.
– Vi vil vite hva som er gjort for å rette opp i problemene Riksrevisjonen pekte på. Stortinget har vedtatt et mål om at vi skal være verdensledende på helse, miljø og sikkerhet i offshorenæringen, og da forventer vi at aktørene har lært, sier Mathisen.
Tillitsbasert
Det er petroleumsselskapene selv som til sjuende og sist har ansvaret for å sikre at reglene for helse, miljø og sikkerhet (HMS) blir fulgt på norske plattformer for utvinning av olje og gass.
Ptil gjennomfører stikkprøver for å sikre at ansvaret følges opp, ilegger pålegg dersom det er mangler og kan også ettersjekke om påleggene blir fulgt opp.
Systemet er basert på tillit. Leder Dag Terje Andersen (Ap) i kontroll- og konstitusjonskomiteen mener rapporten viser at verken oljeselskapene eller Ptil har gjort seg denne tilliten verdig.
– Når vi har et tillitsbasert system og rapporten avdekker at det ikke har vært grunnlag for den tilliten, er det veldig alvorlig for det systemet vi har, sier han til NTB.
– Jeg tror det er bred politisk enighet om at det her er godt grunnlag for Riksrevisjonens kritikk og håper det er mulig å komme fram til enstemmighet om denne kritikken, fortsetter Andersen.
Delvis enige
Ptil sa seg tidligere i år delvis enige i Riksrevisjonens kritikk av deres manglende oppfølging av Goliat-plattformen, som siden den startet sin drift i mars 2016 har hatt en lang rekke alvorlige problemer.
De presiserte imidlertid at oppfølgingen av Goliat ikke er representativ for verken norsk petroleumsvirksomhet generelt eller Petroleumstilsynets tilsynspraksis.
Fakta
Forlenge
Lukke
Riksrevisjonens tilsyn med Petroleumstilsynet (Ptil) har tatt form av et dypdykk i fire konkrete saker:
Arbeidskonflikten og andre hendelser på Shells anlegg på Nyhamna
Utbyggingen av Goliat-feltet – der Eni var operatør
Sikkerhetshendelse på boreriggen Songa Endurance i 2016 – der Equinor var operatør
Gasslekkasje og IKT-sikkerhetshendelse på Equinors anlegg på Mongstad
Et av de mest alvorlige tilfellene er ifølge Riksrevisjonen at Ptil ga Eni Norge grønt lys til å ta i bruk Goliat-plattformen uten at plattformen var i sikkerhetsmessig stand.
Ved alle fire undersøkte tilfeller konkluderte Riksrevisjonen med at Ptils tilsynspraksis har hatt begrenset effekt på selskapenes oppfølging av helse, miljø og sikkerhet.
Tilsynsdirektør Myhrvold erkjente også at det i enkelte tilfeller stemmer at Petroleumstilsynet ikke har benyttet reaksjonsmidler når det har vært nødvendig.
– I etterkant av undersøkelsen fra Riksrevisjonen har vi gjennomgått vår praksis og konkludert med at det er nødvendig å bruke verktøykassen på en tydeligere måte. Dette vil innebære en mer bevisst bruk av formelle reaksjonsmidler som pålegg og stans av aktivitet, sa hun.
Fornyet tillit
Flere krevde Myhrvolds avgang i kjølvannet av Riksrevisjonens knusende rapport, deriblant oljearbeiderforeningen SAFE i Equinor.
Hauglie erklærte imidlertid i slutten av mars at hun fortsatt har tillit til tilsynsdirektøren, som da ble åremålsbeskikket i statsråd for seks nye år i rollen.
Også Hauglie og Arbeids- og sosialdepartementet fikk kritikk av Riksrevisjonen, som mener de ikke sikret seg relevant styringsinformasjon om Ptils effekt. Det ble også påpekt at departementet ikke følger opp at tilsynet ivaretar sitt ansvar for IKT-sikkerhet på en god nok måte.
I Riksrevisjonens svært kritiske rapportom Petroleumstilsynet (Ptil) kommer det fram at statsadvokatene etter 1986 har gitt 60 forelegg for kritikkverdige forhold i oljenæringen. Men ingen av disse foreleggene kom som følge av en politianmeldelse fra Ptil, skriver Stavanger Aftenblad.
Tilsynet har nemlig aldri politianmeldt noe som helst. Også politiet er overrasket.
«Kunne vært unngått»
Dette står i Riksrevisjonens rapport:
«Sør-Vest politidistrikt opplever at de noen ganger kommer for sent på banen, og at dette kanskje kunne vært unngått dersom saken var anmeldt av Petroleumstilsynet.»
– Hvorfor har Ptil aldri politianmeldt noen saker til politiet gjennom alle disse årene?
– Selv om det ikke har vært noen formelle politianmeldelser fra vår side, så har vi et svært tett og godt samarbeid med politietaten, sier Anne Myhrvold til Aftenbladet.
Har hatt effekt
Hun mener at Ptil sine pålegg og kritiske innvendinger til oljenæringen har hatt god effekt i det fleste tilfellene.
– Det er jo også slik at dersom vi politianmelder, så overfører vi den videre behandlingen og etterforskningen av saken til politiet. Fra vår side er det ofte ønskelig å gjøre dette selv. Men for all del, jeg utelukker ikke at vi i framtiden vil politianmelde forhold der vi mener at det er nødvendig. En anmeldelse er et av verktøyene vi har, og vi har varslet at vi er beredt til å bruke dem alle.
Vanskelige år
Myhrvold minner om at det har vært noen vanskelige år for oljenæringen i det siste.
– Er det av hensyn til oljeselskapene at dere ikke har politianmeldt noen?
– Slett ikke. Hovedforklaringen er at andre framgangsmåter har vært mer relevante, og også effektive.
– Allerede Engen-rapporten i 2013 ga signaler om at Petroleumstilsynet burde bruke kraftigere virkemidler, og tilsynet sa at det ville skje. Er det ikke da lettvint at dere gjentar det samme budskapet i dag, mange år seinere?
– Signalene fra den gang ble fulgt opp av oss, blant annet i tilsynet med Goliat. Nå har vi fått enda sterkere signaler om å skjerpe praksisen, og det tar vi alvorlig, sier Myhrvold.
– Vi er i tettere oppfølging av selskapene, når det gjelder avvik, vi har gitt flere pålegg og vi jobber mye med å vurdere hvordan tilsynene våre skal gi effekt, sier Myhrvold til Aftenbladet.
Bakgrunnen, sier hun, er at stortingsmeldingen om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsnæringen, som kom i fjor vår, slo fast mye av det samme.
Riksrevisjonren med sterk kritikk av Petroleumstilsynet
– Hvordan kommenterer du kritikken i rapporten?
– Riksrevisjonen vurderer deler av vår tilsynspraksis og retter kritikk på flere punkter. Det tar vi på alvor. Samtidig er rapporten bygget på fire dybdestudier og er sånn sett ikke dekkende for alt vi gjør. Når vi skal vurdere arbeidet vårt, er det viktig at vi ser det opp mot alt vi gjør.
– Er det noe i rapporten som overrasker deg?
– Nei, og vi har jo også sett utkast underveis i arbeidet.
– Er det konklusjoner eller anbefalinger her du er uenig i?
– Nei, det er ingen jeg er uenig i, og vi er i gang med å jobbe med disse tingene.
Mener selskapene har hovedansvaret
– Riksrevisjonen påpeker at Ptil ikke avdekker alvorlige sikkerhetsutfordringer. Hvordan kommenterer du det?
– I de tilfellene Riksrevisjonen peker på viser det seg at enkelte forhold ikke er avdekket av oss. Samtidig er det helt avgjørende at selskapene gir oss den informasjonen vi skal ha. Sikkerheten er deres ansvar, vårt ansvar kommer i tillegg, sier Myhrvold.
– Riksrevisjonen påpeker også at Ptil ikke bruker reaksjonsmidler når det er behov for det?
– Vi har tatt det signalet, også fordi det kom i stortingsmeldingen. Vi har gitt flere pålegg den siste tiden.
– Det blir også kritisert at Eni fikk samtykke til å ta i bruk Goliat-plattformen før den var sikkerhetsmessig forsvarlig?
– Goliat har vært et krevende prosjekt, både for operatørene og for oss. Mange uvanlige virkemidler er tatt i bruk og vi har startet et prosjekt som gjelder utbyggingene av Goliat, Ivar Aasen og Aasta Hansteen, for å få ytterligere læring, sier Myhrvold.
Hun mener Goliat er en så spesiell sak at den verken er representativ for norsk petroleumsnæring generelt eller for tilsynets virksomhet.
– Men er du enig i at dette samtykket ikke skulle vært gitt?
– Jeg kan se at vi ga samtykke basert på informasjon vi fikk fra Eni og Statoil. I ettertid ser vi at den informasjonen ikke var riktig. Først og fremst er dette selskapenes ansvar, men vi må sørge for å verifisere de data vi får.
Frykter ikke for jobben sin
I en pressemelding gir hun ellers Riksrevisjonen rett i at Ptil kan ha unnlatt å bruke såkalte reaksjonsmidler i tilfeller der det har vært behov for det.
– Frykter du at denne rapporten kan gi direkte følger for deg eller andre i ledelsen i Ptil?
– Vi er på ballen og jobber med forbedringspunktene, og tenker å fortsette med dét. Vi er godt i gang.
Klar marsjordre fra statsråden
Anniken Hauglie har klar marsjordre til Anne Myhrvold og Petroleumstilsynet:
– Tilsynet skal bli hardere i klypa, være sterkt og tydelig og ta i bruk hele bredden av virkemidler der det er nødvendig. De skal også etterprøve at avvik og pålegg blir fulgt opp, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie i en uttalelse.
Hun understreker at det er næringens selv som er ansvarlig for sikkerheten på norsk sokkel.
Høsten 2017 ble det klart at Riksrevisjonen skulle ha en grundig gjennomgang av Petroleumstilsynet. Konklusjonen kom tirsdag, og den er krystallklar på at Petroleumstilsynet under tilsynssjef Anne Myhrvold ikke gjør jobben sin godt nok.
– Det er alvorlig at Petroleumstilsynet har liten påvirkning på selskapenes sikkerhetsarbeid i en sektor med høy risiko for ulykker med store konsekvenser for mennesker, miljø og verdier, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding.
Ikke sterk og tydelig
I forrige uke merket Petroleumstilsynet presset og lanserte en reklamevideo hvor tilsynssjef Anne Myhrvold uttalte at Petroleumstilsynet framover skal styrke tilsynet. «Sikker. Sterk. Tydelig.» er årets slagord for Petroleumstilsynet, og framover skal tilsynet styrke arbeidsmetodene og reaksjonsformene, lover Myhrvold.
Men om tilsynet lover dette framover, så har sakene som Riksrevisjonen har gjennomgått vist at tilsynet har sviktet sin rolle som tilsynsmyndighet.
I saken om Goliat-skandalen viste Aftenbladets grundige gjennomgang våren 2018 at det var en plattform gull av feil som ble satt i drift på norsk sokkel våren 2016. Saken viste også at Eni lovte og lovte at ting skulle utbedres, men dette skjedde ikke. Resultatet var at Goliat ble satt i produksjon uten at det var sikkerhetsmessig forsvarlig.
Tilsynsdirektør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet har for øvrig aldri ønsket å stille til intervju i Aftenbladet etter Goliat-avsløringene. Nå får hun og Petroleumstilsynet skarp kritikk fra Riksrevisjonen for den svake Goliat-håndteringen.
Riksrevisjonen skriver at Petroleumstilsynet stolte på at Eni ville få Goliat klar før den ble tatt i bruk. Dette skjedde imidlertid ikke.
– Gitt de utfordringene som Eni hadde med plattformen før den kom til Norge, burde tilsynet undersøkt nøye om alt var i orden før de ga sitt samtykke til å starte driften. Dette er sterkt kritikkverdig, sier riksrevisor Foss.
Riksrevisjonen slår fast:
Det er kritikkverdig at Petroleumstilsynet i så stor grad forholder seg til møter og skriftlige redegjørelser fra selskapene..
Petroleumstilsynet tar for sent i bruk strenge reaksjonsmidler når det er behov for det, og undersøker ikke godt nok om selskapene etterkommer pålegg.
Det er sterkt kritikkverdig at Petroleumstilsynet ikke tok i bruk tilgjengelige reaksjonsmidler overfor Eni når det var påkrevd for Goliat. •
Det er sterkt kritikkverdig at Petroleumstilsynet i for stor grad stoler på planene og tiltakene som selskapene presenterer, uten å undersøke om de stemmer med faktiske forhold.
Utblåsing på Songa Endurance
Brønnkontrollhendelsen på «Songa Endurance» i 2016 er et eksempel på en hendelse som kunne utviklet seg til en storulykke med tap av menneskeliv, skriver Riksrevisjonen. Boreriggen var i tjeneste for Equinor på Troll-feltet.
Her skulle Equinor plugge og forlate en brønn. Arbeidsoperasjonen ble endret for å spare tid og kostnader. Equinor innrømmer i intervju med Riksrevisjonen at det var press på boreoperasjoner. Personell fra daværende riggeier Songa Offshore har forklart til Riksrevisjonen at det hadde dannet seg et inntrykket av at «det var lett å bore» på Troll-feltet.
Brønnkontrollhendelsen, i praksis en utblåsing, skjedde 16. oktober 2016. Equinor har beskrevet hendelsen om en av de mest alvorlige brønnkontrollhendelsene i selskapets historie.
Lekkasje på Mongstad
Equinor og Petroleumstilsynet gransket hendelsen. Equinor ble gitt pålegg av Petroleumstilsynet. Dette er også en av sakene hvor Petroleumstilsynet får kritikk for håndteringen. I denne saken slår Riksrevisjonen fast at Petroleumstilsynet ikke har fulgt opp at Equinor faktisk har lært av tidligere alvorlige hendelser.
På Mongstad var det hendelser i 2014 og 2016 som Riksrevisjonen har gått gjennom. Gasslekkasjen i oktober 2016 var av svært alvorlig karakter. 600 mennesker ble evakuert på Mongstad. Equinor fikk pålegg av Petroleumstilsynet og politiet innledet etterforskning av hendelsen.
Riksrevisjonen skriver videre:
Petroleumstilsynet følger i hovedsak opp hendelser og bekymringsmeldinger på en god måte.
Petroleumstilsynets tilsynspraksis har for de undersøkte tilfellene hatt begrenset effekt på selskapenes oppfølging av helse, miljø og sikkerhet.
Selskapene utbedrer ikke alltid regelverksavvik etter tilsyn, og Petroleumstilsynet følger ikke alltid godt nok opp at avvik rettes opp.
Petroleumstilsynet tar for sent i bruk strenge reaksjonsmidler når det er behov for det, og undersøker ikke godt nok om selskapene etterkommer pålegg.
Petroleumstilsynet følger i hovedsak opp hendelser og bekymringsmeldinger på en god måte.
Petroleumstilsynet ga samtykke til å ta i bruk Goliat uten at plattformen var sikkerhetsmessig forsvarlig.
Arbeids- og sosialdepartementet sikrer seg ikke relevant styringsinformasjon om Petroleumstilsynets effekt, og følger ikke opp at tilsynet ivaretar sitt ansvar for IKT-sikkerhet på en god nok måte.
Manglende kontroll fører til at Norge går glipp av milliardinntekter, viser en kontroll Riksrevisjonen har gjennomført av utenlandstransaksjoner. Revisjonens undersøkelse, som ble overlevert Stortinget tirsdag, viste at selv et lite antall kontroller førte til at den skattepliktige inntekten økte med i gjennomsnitt cirka 10 milliarder kroner per år i perioden 2009 til 2016. – Dette dreier seg om...
Source
Den norske satsingen på å bevare regnskog har en usikker effekt og er ikke godt nok sikret mot økonomiske misligheter, fastslår Riksrevisjonen. Siden 2008 har Stortinget bevilget i alt 23,5 milliarder kroner til bevaring av tropisk skog i utviklingsland for å redusere utslipp av klimagasser. Riksrevisjonen har gransket bruken av regnskogsmilliardene og la tirsdag fram sin rapport. – Det må sikres...
Source
Han var vært svært klar for et år siden: Petroleumstilsynet kan like god legges ned. At Riksrevisjonen nå går videre med en granskning av Petroleumstilsynet, mener han er gledelig.
– Nå er det mye frustrasjon blant tillitsvalgte og hovedverneombud på sokkelen. De føler ikke at de har noen drahjelp fra Petroleumstilsynet når sakene begynner å dra seg til. Hvis Riksrevisjonen kan komme med tiltak som endrer situasjonen vi er i nå, er velkomment, sier Owe Ingemann Waltherzøe, som nå er organisasjonssekretær i Safe til Aftenbladet.
– Hører ikke etter
Hos sokkelleder Per Steinar Stamnes i Industri Energi Statoil står ikke Petroleumstilsynet særlig høyt for tiden.
– Det har i noen saker virket som de konkluderer mest basert på det ledelsen sier, uten å høre helt på det vi sier. Det gjør meg rett og slett forbannet. Vi spør oss om det i hele tatt er noe vits i å bruke tid på tilsynet.
– At Petroleumstilsynet ikke gir dere støtte, betyr vel ikke at de ikke gjør jobben sin?
– Nei, i utgangspunktet ikke, men vi forventer at de hører på oss før de trekker konklusjoner. Nå håper vi Riksrevisjonen går uhildet inn i dette og ser på hvordan Petroleumstilsynet arbeider. Kanskje kan vi få tiltro til dem igjen, sier Stamnes.
Bekymret
Forbundsleder Hilde-Marit Rysst i Safe tror Petroleumstilsynet har godt av en granskning.
– Nå er ikke respekten på plass. Ansatte i bransjen opplever det ikke sånn, og vi ser også at oljeselskapene ikke alltid tar pålegg de får, på alvor, sier hun.
At tillitsvalgte og verneombud har så liten tro på Petroleumstilsynet, gjør tilsynsdirektør Anne Myhrvold bekymret.
– Ja, jeg synes det er bekymringsfullt å høre sånne kommentarer via media. Vi er opptatt av samarbeid mellom partene, og det er noe vi har satt høyest på vår agenda i år. Vi er avhengig av å ha en tett og god dialog, også med verneombud og tillitsvalgte, og vi oppfordrer til direkte dialog så vi kan forstå hva som foregår. Og det har vi også, vi møte fagforeninger og verneombud jevnlig, sier hun.
Les hele artikkelen hos Aftenbladet.
– Jeg kan bekrefte at vi har besluttet å sette i gang en undersøkelse av Petroleumstilsynets oppfølging av helse, miljø og sikkerhet i norsk petroleumsvirksomhet, og at den etter planen vil bli levert Stortinget og offentliggjort høsten neste år, bekrefter Stein Morch i Riksrevisjonen overfor Stavanger Aftenblad.
Petroleumsdirektør Anne Myhrvold sier hun er positiv til Riksrevisjonens initiativ, og at det trolig vil være ting som kan forbedres.
– Det skal foretas en forvaltningsrevisjon, ikke det vi kaller en granskning, noe vi er positive til fordi dette vil bidra til læring og forbedring, sier hun til NTB.
Alvorlige saker
Både fagforeningen Industri Energi og Bellona har krevd en gransking, men det er Riksrevisjonen som på eget initiativ har bestemt at en undersøkelse av Petroleumstilsynet er nødvendig.
Etter det Aftenbladet kjenner til, er det en rekke graverende saker som har ført til at Petroleumstilsynet granskes. Tilsynet fikk blant annet kraftig kritikk for behandlingen av granskingen etter dødsulykken på boreriggen COSL Innovator 30. desember 2015. En person omkom den gang da en bølge skylte inn gjennom lugarvinduet hvor han oppholdt seg.
– Sakene er godt håndtert
Anne Myhrvold sier tilsynet ennå ikke har fått beskjed om hvilke saker som skal undersøkes, og at hun derfor ikke vil kommentere enkeltsaker. Hun understreker likevel at hun mener sakene som omtales i Aftenbladet, er blitt håndtert på en god måte.
– Det er gjennomført en rekke tilsyn, og det er gitt pålegg i mange saker. Likevel er det læringspunkter og ting som kan forbedres. Vi har jo gjennomgått alt dette internt, men det er også fint å få en ekstern instans til å se på det, sier hun.
Riksrevisjonen har allerede hatt møter med Petroleumstilsynet, og de har fått tilsendt dokumenter i forbindelse med forundersøkelsene som er gjort.
– Når det er klart hvilke områder eller saker som skal gjennomgås, vil vi selvsagt stille med personell som svarer på spørsmål og levere de dokumenter som er ønskelig, sier Myhrvold.
Kritisk Bellona
Frederic Hauge i Bellona mener beslutningen om å granske Petroleumstilsynet er dramatisk for norsk oljeforvaltning. Han sier til NTB at Riksrevisjonen må ha funnet alvorlige ting når den går til det skrittet å granske Petroleumstilsynet og direktør Anne Myhrvold.
Han mener Petroleumstilsynet som tilsynsorgan er helt ute av kontroll, hvor oljebransjen selv har fått altfor stort spillerom overfor et svakt tilsyn.
Ifølge Riksrevisjonen kunne norske myndigheter gjort mer for å sikre at betydelige oljemengder på norsk sokkel blir utvunnet i tide.
Innlegget Riksrevisjonen: – Lønnsom olje utvinnes ikke i tide dukket først opp på Petro.no.