Torsdag samles rundt 90 industriarbeidere og tillitsvalgte fra en rekke bransjer i Bergen i forbindelse med etableringen av Industriaksjonen.
Målet er å påvirke norske politikere til å fremme det de kaller en mer handlekraftig industripolitikk før stortingsvalget i 2021.
– Roper på økt politisk handlekraft
Initiativet kommer som følge av bekymringer knyttet til at norsk industri blir en stadig mindre del av fastlandsøkonomien.
Ifølge aksjonistene er den i dag snaue 8 prosent av norsk verdiskapning, noe som er langt fra EU sitt mål om å løfte den opp mot 20 prosent.
– Norge sitter pa? unike naturressurser og a?tte tusen milliarder kroner i statens oljefond. Klimakrisen krever enorme investeringer i nye industriløsninger. Situasjonen roper pa? økt handlekraft i industripolitikken, sier Remy Penev, styremedlem i Sauda Ap, industriarbeider og tillitsvalgt i Industri Energi i en melding.
Han er en av industriarbeiderne som står bak aksjonen.
Engasjementet rundt ACER slo gnister
En av fanesakene til industriaksjonen er avviklingen av planene om å legge nye strømkabler for eksport til Storbritannia og EU. Dette blir norsk politikk når Norge slutter seg til EUs energibyrå ACER.
Les også: Dette handler Acer-striden om
Ifølge Remy Penev slo det folkelige engasjementet i forbindelse med ACER-debatten gnister, som igjen fyrte opp engasjementet rundt Industriaksjonen.
Les hva kommentator Hans K. Mjelva skriver om Acer og norske strømpriser.
– Det er økonomisk galskap a? sende kraften rett ut av landet som ra?vare. Det er forskjellen pa? U- land og I-land, om man selger ra?varer eller bygger egen industri, sier Sta?le Johansen, som er tillitsvalgt i Fellesforbundet og medlem av styret til Industriaksjonen.
Ønsker å beholde norsk kraft og lønn
Selv om aksjonistene presiserer at de ikke ønsker å ta stilling til EØS-avtalen, er kampen mot det de kaller en misforstått lojalitet til EU viktig.
– Vi forventer at norske folkevalgte setter norske hensyn først. Det gjelder ba?de vannkraften og kampen mot sosial dumping, sier Johansen.
Også miljøsaken blir viktig, hevder aksjonistene, som nå vil bygge allianser på tvers av miljøbevegelsen og industriarbeiderne.
«Det gjelder klimasaken, men ogsa? vannkraftsaken, der mange miljøaktivister na? engasjerer seg mot planene om storstilt norsk krafteksport og den medfølgende utbyggingen av opptil 250 meter høye gigantvindmøller i norsk natur», skriver aksjonistene.
Salgssummen er 100 millioner amerikanske dollar – i overkant av 852 millioner norske kroner etter dagens vekslingskurs.
Kjøperen, som overtar skipet i april, er Japan Oil, Gas and Metals National Corporation (“JOGMEC”), et organ som sorterer under det japanske økonomi, handels og industridepartementet.
PGS mottar 75 millioner dollar ved overtagelse, og resten i 2020, skriver selskapet i en børsmelding.
Salget har vært ventet siden november i fjor.
Flytende strykejern
Ramform Sterling ble levert sommeren 2009, som byggenummer 710 fra det som da het STX Norway Offshore Langsten.
Kontraktsverdien skal ha vært 580 millioner kroner – nærmere det dobbelte inkludert seismikkutstyret.
Ramform Sterling er søsterskip av Ramform Sovereign, og tilhører S-klassen. Det er 3. generasjon Ramform, som designet til Roar Ramde heter og PGS har patent på.
Ramform-båtene kjennetegnes ved den karakteristiske strykejernsformen på båtene, med svært bred hekk.
Lengden på dette skipet er 102 meter, mens bredden er 40 meter.
Streamere følger ikke med
Tredje generasjon Ramform ble forlenget med 16 meter sammenlignet med generasjonen før, ifølge Skipsrevyen.
Klassebetegnelsen på skipet er DNV +1A1 BIS Clean E0 HELDK Ice(C) RP TMON
Ramform Sterling har blitt omtalt som verdens største flytende objekt, da det med alle 22 streamerkabler ute kan dekke et område på 8000 ganger 1500 meter.
I 2015 meldte PGS at de ville oppgradere skipet med såkalte Geostreamer.
Streamere er ikke med på kjøpet når skipet nå selges. Salget er ikke ventet å ha noen særlig finansiell effekt.
Tar Ramform Vanguard ut av opplag
Den siste kontrakten fartøyet jobbet på var et nytt 3D-multiklient-prosjekt øst i Canada, som seismikkselskapene Petroleum Geo-Services (PGS) og TGS Nopec Geophysical gjorde sammen.
I en tidligere børsmelding har det norske selskapet PGS meldt at de vil ta inn igjen Ramform Vanguard i drift for å erstatte Ramform Sterling.
Vanguard ble lagt i opplag i etter sommeren 2017.
På videoen under ser du et nyere Ramform-skip – Titan fra 2013. Skipet er verdens bredeste – 70 meter bredt.
DNO melder at selskapet har fått tilslag på 32,2 millioner nye Faroe-aksjer, tilsvarende 8,65 prosent av de utstede aksjene.
De nye aksjene ble sikret etter at DNO tirsdag ettermiddag økte budet på Faroe fra 152 pence til 160 pence per aksje. Det nye budet øker verdsetter Faroe Petroleum til om lag 641,7 millioner pund, skriver DNO, noe som tilsvarer syv milliarder norske kroner.
DNO eier nå 195,5 millioner aksjer, noe som tilsvarer 52,44 prosent av aksjene i selskapet.
DNO understreket tirsdag at det siste og forbedrete budet var det endelige budet, og flere aksjonærer som har ventet på en høyere pris har nå altså valgt å selge.
Dermed ser det ut til at DNO, men styreleder Bijan Mossavar-Rahmai i spissen, endelig sikrer seg Faroe og dermed betydelig aktivitet på norsk sokkel.
Solstad Offshore melder onsdag at supply-skipet Normand Jarstein har inngått en kontrakt med Deep Ocean. Kontrakten er satt til å starte i mars 2019 og vil vare ut sesongen. Avtalen inkluderer opsjoner for bruk av skipet i 2020 og 2021.
Solstad Offshore skriver at Deep Ocean vil ta i bruk skipet og to WROV-systemer i forbindelse med arbeid i olje- og gass-sektoren, i tillegg til arbeid på fornybarprosjekter.
Solstad melder også at Rever Offshore har tatt i bruk opsjonen for supply-skipet Normand Clipper. Skipet skal brukes i Nordsjøen i perioden 15. mars til 15. april 2019.
TechnipFMC er tildelt det de kaller en signifikant kontrakt med BP for fase tre av Atlantis-prosjektet.
Det skriver selskapet i en melding onsdag.
Atlantis fase 3-feltet ligger om lag 240 kilometer sør for New Orleans på 2100 meters dyp, og skal knyttes til den eksisterende plattformen på feltet.
TechnipFMC bruker betegnelsen signifikant om kontrakter som har en verdi på mellom 75 og 250 millioner dollar.
I fjor sommer sluttet Bjørn Torkildsen brått som konsernsjef for Stavanger-selskapet Incus Investor, som tidligere het Scana Industrier. Da hadde selskapet slitt med økonomiske problemer i en årrekke. Ifølge Torkildsen var bakgrunnen for avgangen en kombinasjon av eget og eiernes ønske.
Fakta
Apply Rig & Modules
Oljeservicebedrift med hovedkontor på Forus
Bygger moduler og utfører ulike serviceoppdrag på utstyr til plattformer og rigger
Om lag 100 ansatte
Eid av Hitecvision
Nå har Torkildsen fått ny jobb. 1. Januar startet han arbeidet som administrerende direktør i Hitecvision-eide Apply Rig & Modules.
– Det er et spennende tidspunkt å komme inn på. Aktiviteten er i ferd med å ta seg kraftig opp, men utfordringen er å tjene penger, sier Torkildsen.
Store underskudd
Apply Rig & Modules bygger moduler og utfører ulike serviceoppdrag på utstyr til plattformer og rigger. Bedriften har hovedkontor på Forus og om lag 100 ansatte.
Som mange andre i bransjen har selskapet vært gjennom en svært tøff periode. I årene fra 2013 til 2017 ble det store underskudd i tre av fem år. De to øvrige årene ble det marginale overskudd. Fra 2014 til 2016 falt inntektene fra 565 til 177 millioner kroner.
Tallene for 2018 er foreløpig ikke klare.
– De siste årene er det gjort en god jobb ved å holde bedriften flytende. Men det må ta seg kraftig opp framover, mener Torkildsen.
Skal selges
For å få orden på økonomien skal selskapet gjennom en restrukturering. Det betyr kostnadskutt og effektivisering. Slike prosesser har Torkildsen bred erfaring med fra sin forrige jobb.
Fakta
Forlenge
Lukke
Hitecvision
Etablert som oppkjøpsfond i 2002 av Ole Ertvaag og Ola Sætre, men Hitec-historien går tilbake til 1985.
Hovedkontor i Jåttåvågen i Stavanger.
Investerer i selskaper i olje- og gassindustrien.
Europas største oppkjøpsfond rettet mot oljenæringen.
Har en forvaltningskapital på om lag 45 milliarder kroner.
– Det er nok noe av grunnen til at jeg er hentet inn, sier han.
Hitecvision skal selge 11 oljeserviceselskaper
Apply Rig & Modules er eid av oppkjøpsfondet Hitecvision. Selskapet har normalt en tidshorisont på fem til syv år på sine investeringer. Ifølge Torkildsen står også Apply Rig & Modules på listen over selskaper som skal selges etter hvert.
– En naturlig del av jobben min handler om å gjøre selskapet attraktivt for salg, sier han.
Blir styreleder
Torkildsen beskriver Hitecvision som en svært aktiv eier.
Ole Ertvaag får ros av oljeministeren
– Jeg har veldig tett kontakt med dem, og det er en glede. Flere selskaper har nok overlevd krisen nettopp på grunn av Hitecvision. De er en god eier i dårlige tider, sier Torkildsen.
Han har også gått inn i de to Hitecvision-eide selskapene Aarbakke og Flux Group, som henholdsvis styremedlem og styreleder.
var _mqRT = _mqRT || [];
_mqRT.push(['initRT_Info', 'rtInfo_9820', '100486437S1',{graph:true,finance:true,shareholders:true,roles:false}]);
(function () {
var rtScript = document.createElement('script'); rtScript.type = 'text/javascript'; rtScript.async = true;
rtScript.src = 'https://www.regnskapstall.no/widget/js?v=1.0';
var s = document.getElementsByTagName('script')[0]; s.parentNode.insertBefore(rtScript, s);
})();
Det sier Bård Misund, førsteamanuensis innenfor havøkonomi ved Universitetet i Stavanger, til Stavanger Aftenblad.
To næringer har i dag såkalt grunnrenteskatt, som legges på naturressurser for å sikre at ressursene kommer fellesskapet til gode; petroleumsbransjen og kraftbransjen.
Les også:
Høy skatt gjør at vannkraftutbygginger settes på vent
– Skjerpet oljeskatt kan føre til at lønnsomme utbyggingsprosjeklter blir liggende
Nå kan det bli aktuelt for havbruk og fiskeri å få denne særskatten. Et utvalg er satt ned også her for å se på skatteleggingen av havbrukssektoren. Havbruksskatteutvalget leverer sin innstilling 1. november.
Fakta
Grunnrenteskatt er en særskatt som legges på naturressurser, som petroleumsindustri og vannkraftbransjen, for å sikre at ressursene, som anses som fellesskapets eiendom, kommer fellesskapet til gode i form av skatteinntekter.
Store ambisjoner
– Blir det innført en grunnrenteskatt her, vil vi se noen av de samme problemene som petroleumsbransjen og kraftbransjen sliter med, nemlig at ambisjonene om vekst kan bli vanskelig å oppnå.
Bransjen er avhengig av investeringer og ny teknologi for å vokse, men investeringer blir mindre lønnsomme dersom skatteleggingen blir tøffere, forklarer Bård Misund.
Les også: Slik ser fremtidens oppdrett ut
De siste årene har det vært gode tider innenfor oppdrettsnæringen. Den relativt høye lønnsomheten har gjort at politikere og Finansdepartementet har fått øynene opp for at dette kan være en bransje som kan skattelegges hardere for at fellesskapet skal få mer penger.
Men ambisjonen om vekst innenfor havbruk og samtidig høyere inntjening går nødvendigvis ikke sammen, mener Bård Misund. Han trekker fram fem hovedutfordringer bransjen står overfor:
Politikernes vekstambisjoner: De ønsker en femdobling av sjømatnæringen.
Mer bærekraft. Veksten i havbruk skal skje på en mer bærekraftig måte. Regjering og stortingspolitikere har store ambisjoner.
Løse dagens miljøutfordringer i havbruk (lus, utslipp, reker, rømning).
Skape vekst og verdiskapning i distriktene.
Mangfold: Politikerne ønsker at det også finnes små, familieeide oppdrettere (i tillegg til de store oppdretterne).
Ole Brumm-holdning?
Misund påpeker at for å løse de utfordringene som oppdrettsnæringer står overfor, og de forventninger politikerne har til sjømat som arvtager etter oljen, må det investeres store beløp for å utvikle ny produksjonsteknologi. I dag er verdiskapningen og sysselsetningen i havbruksnæringen langt mindre enn olje og gass.
– Spørsmålet er hvordan oppdrettsnæringen kan løse utfordringene og møte politikernes forventningene hvis det blir innført en særskatt etter modell fra petroleumsskatt og vannkraftskatten også i havbruk. Er dette Ole Brumm politikk: Ja takk, begge deler? Det spørs om det kan være det. Basert fra erfaringene fra petroleums- og vannkraftsnæringene kan det bli svært vanskelig å få i både pose, med økte skatteinntekter, og sekk, vekst og bærekraft, sier Misund.
Ekstra skatt på oppdrett har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
For oljebransjen er dette positivt. Trenden gir også resultater. Som Sysla skrev i romjulen, ble 2818 Equinors beste leteår siden oljekrisen slo inn over næringen.
Ned 40 prosent
Da krisen begynte sommeren 2014, var letingen etter ny olje og gass noe av det som ble hardt rammet. Det er lettere å droppe noen letebrønner enn å kutte aktiviteter som er nødvendige for den daglige driften.
Mens det i 2014 ble boret 57 brønner på norsk sokkel, var tilsvarende tall 36 både i 2016 og 2017 – en nedgang på nesten 40 prosent.
Halvert produksjon?
Laber interesse for leting var dårlig nytt for de som håper på fortsatt høy aktivitet i petroleumsnæringen i mange år til.
Fakta
Noen utvalgte selskapers leteplaner:
Lundin: Boret totalt 13 brønner i 2018. Planlegger å være med på minst like mange i 2019.
Shell: Boret to brønner i 2018. Har ingen konkrete boreplaner å fortelle om for 2019.
Total: Boret én egenoperert brønn i 2018. Har ingen egenopererte brønner planlagt for 2019 per i dag.
Neptune: Var med på to letebrønner i 2018, men opererte ingen selv. Har opp mot tre letebrønner planlagt i 2019. På sikt har selskapet en ambisjon om at 40 prosent av brønnene skal bli boret i Norge.
DEA: Boret fem brønner i fjor, hvorav en operert. I 2019 planlegges tre til fem brønner, en av dem operert.
Wintershall: Boret fem letebrønner i fjor, hvorav to opererte. Regner med å bore fire brønner i år.
ConocoPhillips: Planlegger én egenoperert letebrønn i 2019, i tillegg til et par som partner. Deltok i to brønner som partner i fjor.
Vår Energi: Fem brønner i fjor som (Eni og Point Resources). Planlegger to letebrønner i 2019.
Aker BP: Boret ti brønner i fjor. Vil ikke oppgi årets antall før kapitalmarkedsdagen.
Spirit Energy: Ni brønner til sammen i fjor, derav fire som operatør. Tre brønner planlagt i år, men det kan bli flere.
Equinor: 21 boret ferdig i 2018 + seks satt i gang og boret over jul. Skal bore mellom 20 og 30 også i år.
Det er det to hovedgrunner til.
Når giganten Johan Sverdrup i Nordsjøen og storfunnet Johan Castberg i Barentshavet er ferdig utbygd i 2022, står det ingen større prosjekter klar i køen. Det kan få dramatiske følger for leverandørnæringen, som er avhengig av nye utbygginger for å holde hjulene i gang.
Samtidig kommer produksjonen på norsk sokkel til å falle kraftig dersom det ikke blir funnet mer. Ifølge Rystad Energy kan produksjonen bli halvert fra 2025 til 2040 uten nye storfunn.
Kraftig oppgang
For å opprettholde aktiviteten trengs det derfor nye ressurser. Og for å finne må man lete.
Derfor ble fjoråret en opptur. Først torsdag offentliggjør Oljedirektoratet de endelige tallene for antallet leteboringer i fjor, men tidligere har direktoratet anslått at det vil ende på opptil 50 brønner.
Samtidig har det de siste årene være svært høy interesse i de årlige konsesjonsrundene på norsk sokkel (TFO-rundene). I 2017 søkte 39 selskaper, rekordmange, om nytt leteareal. I fjor var tallet 38.
Gamle travere holder igjen
Giganten Equinor går i front. I 2017 boret selskapet 19 brønner på norsk sokkel, men i fjor ble 27 brønner påbegynt. Seks av dem ble boret gjennom julen og er fortsatt ikke fullført. Selskapet har lovet at det også i årene framover skal bore mellom 20 og 30 brønner årlig som operatør og partner.
Også andre skandinaviske selskaper er blant de mest offensive leterne (se faktaboks). Svenske Lundins norske datter, som i 2010 fant Johan Sverdrup, var med på 13 letebrønner i fjor og planlegger like mange i år. Aker BP boret ti brønner i fjor. Selskapet ønsker ikke å gå ut med årets planer før kapitalmarkedsdagen senere i januar, men trolig blir det et høyt antall også i år.
Avgrensning- og letebrønner i perioden 2008-2017. Ill.: Sysla
Samtidig er interessen lavere blant flere av de internasjonale gigantene som har vært til stede på norsk sokkel i flere tiår. Shell har ingen konkrete boreplaner i år, ConocoPhillips skal bore én brønn som operatør, mens franske Total ikke skal bore noen egenopererte brønner.
Små funn
Dette tegner seg inn i en utvikling norsk sokkel har sett over tid. Flere giganter har mistet gnisten og solgt seg ned eller ut, mens nye aktører har kommet inn. Det kan tolkes negativt, men samtidig kan mindre selskaper være mer villige til å bygge ut små funn.
For en aldrende sokkel som den norske, der funnene i snitt blir mindre og mindre, kan nettopp det være gull verdt.
Tysdag kom nyheita om at Unitech har kjøpt eit 100 dekar stort område i Tømmervika på Stord.
Her skal industriselskapet bygge ein base for samanstilling av flytande havvindmøller av typen Hywind. Bakgrunnen er Equinor si varsla storsatsing om å bygge verdas største vindpark til havs med totalt 300 vindturbinar.
Les også: Equinor selger verdens første flytende vindmølle
– Me har hatt desse planane ein stund. Tømmervika er ein fantastisk lokasjon og veldig strategisk plassert, som er veldig eigna for komande utbyggingar av flytande havvindmøller, fortel prosjektleiar i Unitech, Gunnar Birkeland til Stord24.
Anleggsstart til våren
Han fortel at anleggsstart blir allereie på vårparten.
– Det første som skal gjerast er sprenging, planering og fjerning av mykje masse. Det er mykje som må planerast før me kan gjere noko. Så står kaiutviding for tur, men det er ein del av ein søknadsprosess me må gjennom.
– Kor stort vil omfanget bli for satsinga når det gjeld arbeidsplassar?
– Det er veldig vanskeleg å seie. Men det blir nok vesentleg. Me kjem nok til å ha ei låg grunnbemanning, og så vil det bli bemanna opp vesentleg når det er prosjekt under arbeid. Det er mykje rundt dette som vil skape arbeidsplassar.
– Ei slik vindmøllebygging blir eit prosjekt med ein start og ein slutt. Difor har me også andre ting me ønskjer å gjere på i Tømmervika. Det er noko me lyt kome tilbake til.
– Kva tid vil anlegget vere i drift?
– Vindparkane til Equinor skal realiserast rundt 2024, men me må posisjonere oss allereie no.
Sommaren 2017 vart mange Hywind-vindmøller samanstilt på Stordbase på Eldøyane. I følgje Birkeland var dette ein svært dyr operasjon som dei kjem til å gjere mykje billigare i Tømmervika.
– Då blei samanstillinga utført med det kranskipet Saipem 7000, som kostar skrekkeleg mykje. Det viktigste i Tømmervika blir ikkje berre djupna og plasseringa, men at me har utvikla ein teknologi som gjer at me kan samanstille slike vindmøller langt rimelegare enn metoden som vart brukt for Hywind.
Del av klyngesamarbeid
Storsatsinga på Stord er del av klyngesamarbeidet Norwegian Offshore Wind Cluster, som også Equinor, Aker Solutions og Kværner er ein del av. Dei vil utgjere ein leverandørkjede som gjer at mest mogleg av norske bedrifter vil vere involvert frå start til slutt i vindmølleutbygginga.
Birkeland trur Kværner også vil dra nytte av satsinga i Tømmervika.
– Me vil ikkje vere noko vindmølleprodusent, men ein fasilitator som skal tilrettelegge for samanstillinga. Då er det klart at Kværner kan vere aktuelle til å produsere understella, men turbinleverandørar har me ikkje noko av i Norge enno.
Birkeland sparar ikkje på orda når han skal skildre potensialet i satsinga på Stord.
– Dette er ikkje berre starten på eit nytt industrieventyr på Stord, men eit industrieventyr for heile Norge. Spesielt innan flytande vind har Norge moglegheit til å ta del i ein stor del av marknaden. No har me gjort forarbeidet, og har ein leverandørkjede klare for å stå for den utviklinga. Her vil det kome store utbyggingar, og der vil Stord vere midt i hjarta.
Viktig satsingsområde for Kværner
Kommunikasjonssjef i Kværner, Torbjørn Andersem, seier vind kjem til å bli eit viktig satsingsområdet for konsernet i åra som kjem.
– Det er vanskeleg å kommentere konkret på Hywind-prosjektet og satsinga i Tømmervika, men me er tydelege på at vind er eit viktig satsingsområde for Kværner. Der har me tru på at me skal vekse i tida framover. Kværner er ein av få leverandørar som kan levere både flytande understell til vindturbiner og for transformatorplattformer.
Andersen trur Stord kjem til å bli ei viktig brikke i vindsatsinga til Kværner.
– I augneblinken har me fleire jobbar gåande for forskjellige kundar, med typiske studiar for komande vindkraftutbygginger til havs. Dette er eit område som Kværner jobbar aktivt med. Stord har veldig mykje av kompetansen og fasisiteten på anlegget som kan Stord kan vere ein aktuell lokasjon for slike utbyggingar.
Den offisielle åpningen ble foretatt av byrådsleder Raymond Johansen (Ap), byråd for næring og eierskap Kjetil Lund (Ap), byråd for miljø og samferdsel Lan Marie Nguyen Berg (MDG) og havnedirektør Ingvar M. Mathisen.
– Danskebåten har en helt spesiell plass i hjertet til oss nordmenn. Det gleder meg derfor stort at den nå blir litt mer miljøvennlig, og at det nå blir enda deiligere å være norsk… i alle fall på Vippetangen. Nå håper jeg denne fine løsningen også raskt kommer opp i København, sier Berg.
Nå har alle utenlandsferjer med faste anløp landstrøm.
– Det er en skikkelig god nyhet for alle som sliter med konsekvensen av dårlig byluft i Oslo. Nå slipper vi at fergene går på tomgang når de ligger til kai. Dette er vinn-vinn for byen og for fergene som får billigere strøm, fortsetter byråden for miljø og samferdsel.
Målet er at Oslo skal bli verdens første nullutslippsby på bare elleve år.
