Havyard-prosjektet er bevilget 104,3 millioner kroner fra Pilot-E, et initiativ fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova.
Målet med prosjektet er å gjøre nullutslippsseilaser opp til fem ganger lengre. Fire nye skip fra Havila Kystruten skal kjøre mellom Bergen og Kirkenes, etter at Hurtigruten og Havila skal dele på å seile Kystruten fra 2021.
Skipene til Havila Kystruten får fremdrift av en kombinasjon av flytende naturgass (LNG) og batteri, hvor skipet kan seile med hybriddrift, eventuelt kun på batteri på kortere strekninger.
– Men skal man komme lenger uten utslipp enn man kan på batteri, trengs en hydrogenløsning. Tanken er å sette på en komplett hydrogenpakke med tank og brenselsceller, som kan monteres i tillegg til LNG-generatorer og batteri på skipet, og gi nok energi til å seile i for eksempel ti timer, sier prosjektleder Kristian Osnes i Havyard til Sysla.
Målet er å sette løsningen om bord på skipet innen utgangen av 2022.
Prosjektet heter FreeCO2AST, og bak det står et konsortium hvor blant andre Havila Kystruten, forskningsinstitusjonene Sintef Ocean og Prototech, så vel som flere av selskapene i Havyard Group inngår.
Prosjektledelsen vil ha base i Fosnavåg.
Støtten fra Pilot-E vil dekke mellom 40 og 50 prosent av finansieringen, ifølge Osnes. Noe av pengene vil komme etter at de har bestemt seg for konsept.
Flere Pilot-E-tildelinger
I en pressemelding fredag morgen skriver Innovasjon Norge at de gjennom Pilot-E har tildelt penger til flere prosjekter for å utvikle helhetlige løsninger som kan gi viktige bidrag på veien mot lavutslippssamfunnet.
Selfa Arctic og Flying Foil leder hvert sitt samarbeidsprosjekt for å utvikle løsninger til utslippsfrie hurtigbåter. I tillegg får Samskip penger for å utvikle og realisere lønnsom konteienrtransport pås jø med hydrogen og brenselceller.
Innen industri får Yara og Elkem penger.
Oljeselskapet Faroe kjemper hardt mot det som kan ende med et fiendtlig oppkjøp fra DNO. I slutten av november la DNO inn bud på alle aksjene i det stavangerbaserte selskapet.
I forrige uke utviklet saken seg da Faroe byttet sine andeler i tre felt under utbygging mot andeler i fire felt i produksjon med Equinor.
Onsdag sendte DNO-ledelsen ut en melding om at det originale budet opprettholdes, men benyttet samtidig anledningen til å kritisere Faroe for å ha byttet bort «kronjuveler». DNO skrev at “byttehandelen med Equinor viser Faroe-ledelsens manglende evner”.
– God avtale
Faroe-sjef Helge Hammer ønsker ikke å si hva han mener om karakteristikkene, men legger ikke skjul på at han er helt uenig i DNOs syn på byttehandelen.
– Tidligere har de kritisert oss for dårlig balanse. Dette grepet bedrer balansen ved at vi øker produksjonen og reduserer utbyggingsrisikoen, men fortsatt får vi kritikk. Alle andre vi har snakket med, mener dette er en god avtale for Faroe, og flere analytikere har oppjustert verdien vår etterpå, sier han til Sysla.
Vil bli en av de store på norsk sokkel
I meldingen fra DNO ble det også sådd tvil om hvorvidt Faroe har kapasitet til å gjennomføre prestisjeutbyggingen Brasse på en god måte
– Jeg vet ikke hvor de har det fra. Vi har bygget opp en solid organisasjon i Stavanger og er veldig trygge på oss selv, svarer Hammer.
Lavt bud
Den siste tiden har oljeprisen falt kraftig. I midten av oktober kostet et fat nordsjøolje mer enn 80 dollar, men i dag er prisen bare drøyt 60 dollar. Faroe-ledelsen mener DNO bruker det siste fallet til å by mindre enn selskapet er verdt.
– Det er uro i markedene. Det utnytter de ved å komme med et lavt bud, sier Hammer.
– Vi er børsnotert i London, så vi er per definisjon alltid til salgs. Men vi er opptatt av at prisen skal være riktig. Dette er et fiendtlig oppkjøpsforsøk til en altfor lav pris, og da må vi forsvare oss.
Faroe sendte onsdag ut en melding der de på det sterkeste fraråder aksjonærene å takke ja til tilbudet fra DNO.
– Men jeg forstår at DNO har veldig lyst på oss. De kaller seg det eldste oljeselskapet i Norge, men har all sin produksjon i Midtøsten, som er en ustabil region. Vi har bygget opp en solid portefølje i Nordsjøen som de vil ha tak i for å få flere bein å stå på. De trenger oss – vi trenger ikke dem, sier Hammer.
Havforskningsinstituttet har analysert prøver fra oppdrettsfisk i seks anlegg nær havaristen, på oppdrag fra Kystverket.
– Vi skulle undersøke om laksen ble forurenset av oljeutslipp fra det havarerte fartøyet, forteller forskningssjef Jarle Klungsøyr for miljøkjemi ved Havforskningsinstituttet.
Det ble undersøkt for 49 2-6-rings PAH-forbindelser, som er ulike markører for oljeforurensning.
– Prøvesvarene viser at 99 prosent av verdiene kan regnes som bakgrunnsverdier. Det vil si at enten er ikke stoffene påvist i det hele tatt, eller påvist i svært små mengder; under ett mikrogram per kilo fiskefilet, fortsetter han.
Fregatten Helge Ingstad kolliderte med tankskipet TS Sola ved Stureterminalen i Øygarden i Hordaland natt til 8. november.
Nærings- og fiskeridepartementet har avslått søknaden til slaktebåten Norwegian Gannet om å få levere produksjonsfisk i Danmark.
Det sier administrerende direktør Carl-Erik Arnesen i rederiet Hav Line til Sysla.
– Vi venter fortsatt på tilbakemelding fra departementet. Inntil videre har jeg ingen flere kommentarer, sier Arnesen. Hav Line, som eier slaktebåten, vil påklage departementets vedtak om at båten ikke får føre produksjonsfisk ut av Norge.
Brudd på forskrift
Slaktebåten er ment til å ta imot fisk rett fra merdene, og slakte den om bord. Båten skal gå mellom fiskemerder på Vestlandet til en splitter ny fisketerminal i Hirtshals i Danmark. Målet er at fisken skal komme raskere ut på markedet.
Men en forskrift fra Mattilsynet setter nå en stopper for den revolusjonerende båten, skriver IntraFish, som først omtalte saken. Paragraf 17 i Mattilsynets kvalitetsforskrift for fisk slår fast at oppdrettet fisk med sår eller misdannelser ikke kan sendes til utlandet.
Slik det foregår i dag vil slike fisk sorteres bort på fiskemottak og slakteri i Norge, men i og med at Norwegian Gannet drar rett til Danmark, vil slik fisk måtte bli sortert bort der. Det vil i så fall representere et brudd på denne forskriften.
Dåp av båten i Bergen i november. Foto: Marita Aarekol / Bergens Tidende
Ga dispensasjon fra forskriften
I oktober i år ga Mattilsynet Norwegian Gannet dispensasjon fra paragraf 17, men nå har Nærings- og fiskeridepartementet opphevet dispensasjonen fra loven.
– Det vil ikke være reell risiko for at denne fisken (produksjonsfisken, journ. anm) vil bli solgt, slik at dårlig kvalitet vil komme ut i markedet. Den vil bli sortert og feilrettet i Hirtshals på samme måte som i Norge før den går ut i markedet. Dette kan sikres og dokumenteres på minst like god måte som i Norge, sier Carl-Erik Arnesen til Intrafish.
Videre sier han til avisen at forskriften er overmoden for revisjon, da den har sin opprinnelse i en tid hvor salg av hel fisk gikk direkte til forbruker, ifølge ham.
Fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) har tidligere uttalt at han ikke vil fjerne paragraf 17, til tross for at et utkast til ny forskrift fra Mattilsynet om mulig fjerning av paragraf 17 da var til vurdering, ifølge Intrafish.
Norwegian Gannet ble i november døpt med brask og bram i Vågen i Bergen. Båten er kontroversiell, der kritikerne mener at arbeidsplasser står i fare når fisken ikke kommer til land i Norge før den sendes ut. Fiskerminister Nesvik er blant dem som har ytret bekymring.
I bygging av båt og terminal i Hirtshals er det investert rundt 800 millioner kroner.
Pengene skal blant annet brukes til å skifte ut stålet på skipet, som er fra 1914, da skipet ble bygget, skriver Bergens Tidende.
– Dette innebærer at store deler av skroget vil bli skiftet ut. Stålet er godt vedlikeholdt, men etter over hundre år bærer det preg av tæring. Det gjøres også en del tekniske oppgraderinger på skipet, sier Haakon Vatle, direktør for Stiftelsen Seilskuten Statsraad Lehmkuhl.
Seilskuten får årlig tildelt 8,3 millioner kroner fra Kulturdepartementet. Dette fordi det koster mye å bevare skip som Statsraaden.
Andre dokking i år
I fjor ble det oppdaget behov for vedlikehold som bare delvis kunne finansieres innenfor stiftelsens egne rammer.
Derfor foreslår regjeringen å gi et beløp på 1,5 millioner kroner, slik at utbedringsarbeidene kan settes i gang snarest mulig.
– Vi fikk en endring i årets toktprogram som medførte at vi måtte fremskynde en planlagt og nødvendig dokking, med ekstraordinært vedlikehold, fra januar – mars 2019 til oktober-desember 2018.
Dette blir dermed stiftelsens andre dokking i år.
– Dette er en krevende økonomisk øvelse for stiftelsen, sier Vatle.
Skal på jordomseiling
Skipet følger en langsiktig og mangeårig vedlikeholdsplan frem mot 2021.
– Da skal Statsraaden på jordomseiling med flere ulike aktører. Vi prøver å holde oss til vedlikeholdsplanen frem mot dette, sier Vatle.
Han sier stiftelsen er takknemlig for å få tildelt midlene.
– Dette trengte vi nå, og vi vil gi tilbake. Et slikt tilskudd gir oss motivasjon til å ta vare på verdens vakreste seilskip, sier Vatle.
Haakon Vatle gleder seg stort over at Statsraaden nå har fått bevilget ekstra penger til å vedlikeholde skuten. Foto: Helge Sunde
Ble lagt inn merknad
Silje Hjemdal (FrP), fraksjonsleder i familie- og kulturkomiteen, er blant dem som har jobbet for at Statsraaden skulle få de ekstra midlene.
– Vatle har virkelig stått på. Han har jobbet både med hordalandsbenken og kulturkomiteen for å få forklart problemene som Statsraaden sto overfor og at de har spennende planer i årene som kommer. For meg har det vært viktig å kjempe for dette, sier Hjemdal.
Det ble lagt inn en merknad til statsbudsjettet basert på innspillene til Vatle.
– Vi leverte formelt fra oss merknadene forrige tirsdag. Vi fikk med oss alle partiene på denne merknaden, så hele komiteen sto bak. Det er ikke alltid man klarer å bli enige om merknader, men noen ting kan man altså stå sammen om tverrpolitisk. Jeg synes det er flott at regjeringen velger å løfte opp en slik sak, sier Hjemdal.
– Det er god bruk av penger
I går ble merknaden om at Statsraad Lehmkuhl får 1,5 millioner kroner til restaurering og vedlikeholdsarbeid vedtatt.
– Dette er noe jeg virkelig unner Stiftelsen Statsraad Lehmkuhl og noe alle virkelig står bak. Det er god bruk av penger at vi holder skipet ved like og prioriterer dette. Statsraaden er en av tre store skip i Norge og vi har et særskilt ansvar for å ivareta denne typen kulturskatt. Vi er et kystfolk, og for oss vestpå ligger dette vårt hjerte nært, sier Hjemdal.
Statsraad Lehmkuhl ble bygget som skoleskip for den tyske handelsflåten. Seilskipet er fungerer fremdeles som skoleskip, og leies også ut til andre formål.
– Barken Statsraad Lehmkuhl er vårt desidert største seilskip, som vi er stolte av, alle sammen. Å videreføre kunnskapene om drift av seilskip handler om å ta vare på sjøfartstradisjoner som gjennom mange hundreår var et hovedelement i norsk næringsliv, og å ta vare på kulturarven vår, sier kulturminister Trine Skei Grande.
Storbritannia mottar over 18 prosent av all naturgassen Norge eksporterer. Det tilsvarer anslagsvis 38 milliarder kroner i 2017, da vi eksporterte gass for 208 milliarder kroner totalt.
Hva vil skje med alle disse inntektene hvis Storbritannia forlater EU uten en skilsmisseavtale – altså en hard brexit?
Erik Haaland i Equinor sier dette til Aftenbladet om brexit:
Fakta
Eksport 2017
Totalt eksporterte Norge råolje for 209,0 millioner kroner, opp fra 187,6 millioner året før. Mye av det skyldes høyere snittpris på oljen.
Økningen for gasseksporten var enda høyere. Med 199,6 milliarder kroner ble det eksportert gass for 24 prosent mer enn i 2016.
Legger vi sammen olje- og gasseksporten ender vi med en total på 408,4 milliarder kroner. Det er marginalt lavere enn den totale fastlandseksporten, men det utgjør hele 48,8 prosent av Norges eksport i 2017.
«Vi er trygge på at eksport av gass fra norsk sokkel til Storbritannia kan fortsette som normalt uavhengig av hva utfallet blir av brexit-forhandlingene».
Finner en løsning
– Jeg er enig med Equinor her, man vil kunne selge gass til England også etter brexit, sier Karen Sund i Sund Energy til Aftenbladet. – Men problemet for britene er at de frykter nye tollbarrierer og at de må akseptere å betale mer for importert energi enn andre land i Europa. Og det vil kunne ramme norsk gasseksport fordi britene da foretrekker hjemmelaget energi.
Sund Energy er et rådgivningsselskap innen kjøp og salg av gass og arbeider med selskaper i mange land.
– Brexit skaper nå stor usikkerhet i markedene, og uforutsigbarhet er noe markedet misliker sterkt, sier Sund.
– Nå ser det jo ut til at en slik usikkerhet forsterkes og forlenges, med alt kaoset rundt britenes utmelding av EU.
Angst
Sund mener at britenes angst kanskje er den største trusselen mot norsk gasseksport til Storbritannia.
«Vi lyttet til øko-fantastene, og nå har vi gjort oss avhengige av en fiendtlig stat til oppvarming av hjemmene våre!» ropte avisen The Sun ut i midten av mars i år. Det handlet om Russland.
Poenget til avisen var at Storbritannia importerer naturgass fra Russland. Men som vanlig er overdrivelsene i The Sun så sterke at det hele blir løgnaktig. Det viser seg nemlig at importen fra Russland, noen skip med LNG, utgjør under én prosent av britisk gassimport. Det viser en faktasjekk gjennomført av organisasjonen Carbonbrief.
Søylene viser eksportverdien av råolje i grønt, naturgass i rødt og kondensater i lilla. I 2015 var gasseksporten verdt mer enn oljen, mens siden har oljen igjen tatt over ledelsen. I 2017 var andelen av total eksport 22,9 pst for olje og 20,8 pst for gass. Graf: Norskpetroleum.no
Skifergass eller ikke
I flere år har det vært en heftig politisk diskusjon i Storbritannia om man skal starte med en ganske miljøfiendtlig produksjon av skifergass. Det hele toppet seg etter at forsøks-boringen faktisk utløste et par mindre jordskjelv. Angsten ble ikke mindre.
Likevel, i sommer sa regjeringen ja, og nå er selskapet Cuadrilla i full gang med et boreprosjekt i Lancashire. Miljøaktivister raser og sier at det nå blir umulig for Storbritannia å redusere klimagass-utslippene sine tilstrekkelig.
– Men det er ikke rart at britene ønsker å øke sin egenproduksjon av gass. Det er en meget ubehagelig tanke å være avhengig av import for å holde varmen i boligene.
De britiske gassressurser i Nordsjøen er sterkt nedadgående. Norge har vært mer forsiktige med å ta ut gass, blant annet for å opprettholde reservoartrykket for å ta ut olje.
Store ressurser
– Britene har enorme ressurser innen skifergass, og også på biogass har de kommet mye lengre enn oss, sier Sund.
Britenes nervøsitet blir ikke mindre av at gass er svært pris-sensitivt for hendelser. (Det er spotpriser som gjelder selv om leveringskontrakter er langvarige). Prisen gikk for eksempel opp da fregatten KNM Helge Ingstad kolliderte og prosessanlegget på Kollsnes måtte stenge noen timer.
Oma Baatbyggeri og Norled har signert kontrakt om levering av en 39 meter passasjerkatamaran med kapasitet for 296 passasjerer. Fartøyet skal leveres i mars 2020, og settes i passasjertrafikk i Troms i ruten mellom Tromsø, Finnsnes og Harstad.
Det er det tredje av tre fartøy som Oma Baatbyggeri og Norled har signert kontrakt på i år. Båttypen er en videreutvikling av passasjerkatamaranene som verftet har levert mange av, til forskjellige norske rederier, og verftet opplyser at det er lagt stor vekt på komfort, kvalitet og universell utforming i alle tre fartøyene.
– Denne kontrakten, sammen med kontrakten for de to søsterskipene, vil sikre full beskjeftigelse ved verftet ut mars 2020, opplyser daglig leder Gunnar Jan Oma ved Oma Baatbyggeri i en pressemelding.
Et av verdens største hurtigbåtrederier
Norled vant den store anbudskontrakten for hurtigbåtforbindelsen mellom Harstad og Tromsø fra 2020 til 2030 i mai. Med det befestet Norled posisjonen som det klart største hurtigbåtselskapet i Norge.
Les også: Norled bygger nytt for to milliarder
Samtidig er Norled nå verdens femte største hurtigbåtoperatør. Selskapet driver også innen fjordturisme og ser et stort potensiale for ytterligere utvikling av turismesektoren i Nord-Norge.
– Vår ambisjon er å være en pådriver for ny og miljøvennlig teknologi, sier viseadministrerende direktør Lars Jacob Engelsen i en pressemelding. – Samarbeidet innenfor det maritime teknologi-clusteret i Norge er helt spesielt, og ligner på mange måter på de fremste teknologimiljøene man finner verden, med høy tillit og høy fleksibilitet på samme tid.
Les også: Norled skal bygge verdens første hydrogen-elektriske ferge
– Vi tror på en pris på 62 kroner per kg i snitt neste år. Det vil i så fall være høyeste lakseprisen noen gang. Årsaken er at vi ser en stram tilbudsside, sier Johannessen til iLaks.
Han blar i en bunke ark som ligger på bordet, og finner frem en analyse Pareto sendte ut til sine kunder 5. januar i år. «Strong outlook despite recent price drops,» er overskriften.
– Vi så i januar i år stor oppside hos de fleste aksjene og trodde på en oppgang på rundt 30-40 prosent. Vår mening var at den veldig negative utviklingen som lakseaksjene hadde i slutten av 2017 var alt for sterk. Vi så på det faktum at volumene hadde vært veldig høye, og prisene ble deretter, som en engangs greie og mente det var en god kjøpsmulighet, sier Johannessen.
Andre forventninger for 2019
Men at det skulle gå så bra som det gjorde hadde de ikke trodd. Johannessen finner frem et annet ark og viser hvordan Pareto justerte seg inn ettersom året gikk. Fra 56, via 58 og til 60 kroner per kilo i årsgjennomsnitt.
Johannessen mener forventningene for 2019 er noe helt annet enn forventningen var for 2018 på samme tid i fjor, og at mye av oppsiden derfor trolig allerede er tatt ut av mange av aksjene. I hvert fall om man har et kort tidsperspektiv.
Undervurderte etterspørselen
Det var ikke mange som trodde på en slik eventyrlig utvikling i aksjemarkedet som vi har sett i 2018 i starten av året.
– Det mange var negative til i begynnelsen av året var at prisene i fjerde kvartal i 2017 hadde vært mye svakere enn ventet. Samtidig forventet mange god tilbudsvekst inn i 2018 også. Den viste seg å bli noe mindre enn det folk trodde, sier Johannessen.
Carl-Emil Kjølås Johannessen, sjømatanalytiker i Pareto. Foto: Andreas Witzøe
Men først og fremt tror han at grunnen til den voldsomme kursøkningen i 2018 er at mange undervurderte hvor stor etterspørselen var.
– Ingen hadde forutsett at prisene skulle opp igjen til 70 kroner i begynnelsen av året. Mange hadde ikke trodd etterspørselssiden var så sterk som den viste seg å være. Da fikk også aksjemarkedet en bekreftelse på at laksemarkedet er mye sterkere enn det så ut til i fjerde kvartal 2017 da prisene falt ned mot 40, sier han.
Tror vi kan se 70 kroner også neste år
Johannssen forteller at Pareto tror på uker med 70 kroner kiloen også i 2019. De tror også på en liten økning i lakseproduksjonen, både i Norge og i Chile.
– Vi tror at norsk produksjon skal øke med rundt seks, og chilensk med rundt tre prosent. I Norge tror vi på bedring i biologien og at det er litt mer individer i sjøen neste år, mens i Chile er det marginalt flere fisk å slakte, sier han.
Samtidig tror Johannessen at Storbritannia kommer tilbake i 2019 med 15-20 prosent økning, noe som i Pareto sine estimater vil bidra til noe økning globalt.
– Vi spår en global økning på rundt 5,5 prosent, sier Johannessen.
Det stavangerbaserte oljeselskapet Faroe harkjempet med nebb og klør mot det som kan ende med et fiendtlig oppkjøp fra DNO, skriver Aftenbladet.
Sist uke tok saken en dramatisk vending da Faroe byttet sine andeler i tre felt under utbygging med fire produserende felt på norsk sokkel med Equinor. Byttehandelen falt ikke i god jord hos DNO-ledensen, som i en børsmelding onsdag kritiserer Faroe-sjefene for å ha byttet bort «kronjuveler» uten eiernes godkjennelse.
DNO: – Vi er bekymret for Faroe
– DNO er bekymret for konsekvensene for Faroes framtidige vekst og selskapets attraktivitet etter at selskapet byttet bort lovende letelisenser mot produksjonslisenser uten å konferere akjsonærene, heter det i en melding som DNO sendte ut onsdag.
Vil bli en av de store på norsk sokkel
Maktkampen og spillet om Faroe Petroleum fortsetter dermed. Etter at Faroe 5. desember sikret seg økt produksjon ved å bytte sine eierandeler i tre felt under utbygging (Njord, Hymre og Bauge) mot andeler i produserende felt med Equinor, skulle DNO avvente og komme med en tilbakemelding på om dette ville ha konsekvenser på budet DNO har lagt inn for samtlige aksjer i Faroe petroleum.
Manglende evner
DNOs klare melding til Faroes aksjonærer er at byttehandelen med Equinor viser Faroe-ledelsens manglende evner.
– Faroes byttehandel med Equinor er ytterligere et bevis på Faroes manglende evne til å utnytte selskapets eierandeler fullt ut.
Faroe-sjef Helge Hammer har ikke vært tilgjengelig for kommentar på Aftenbladets henvendelser etter at DNO kom med sin melding onsdag.
Etter Equinor-handeleni forrige uke, sa Hammer til Aftenbladet at «alle aksjonærene må jo være glade» for den omfattende byttehandelen med Equinor. På spørsmål om byttehandelen med Equinor ble gjort for å stikke kjepper i hjulene til DNO som ønsker å overta Faroe Petroleums, svarte Helge Hammer:
-Dette skjer fordi vi ønsker en strategi som er lagt lenge før DNO kom på banen med sitt fiendtlige bud. Og dette skjer fordi vi er overbevist om at selskapet tjener på det. Vi øker produksjonen kraftig, og også kontantstrømmen inn. Dette er sikre inntekter i årevis framover, sa Helge Hammer.
«Fair pris»
DNO understreker i meldingen at budet på Faroes aksjer opprettholdes til tross for «kampanjen fra Faroes styremedlemmer og rådgivere for å presse mest mulig fortjeneste».
DNO skriver i meldingen at tilbudet er i tråd med gjeldende markedsforhold, som tar utgangspunkt i aksjekursutviklingen de siste to ukene.
Bekymret for Brasse-prosjektet
DNO påpeker videre i meldingen at Faroe ikke har klart å levere konsistent avkastning til aksjonærene de siste 15 årene. DNO er også bekymret for om Faroe har kapasitet til å levere Brasse-prosjektet på tid og budsjett.
Til slutt kommer DNO med en oppfordring til aksjonærene i Faroe og viser til at dersom tilbudet faller bort, kan selskapet ikke komme med et nytt tilbud på 12 måneder, og det kan ikke gis noen forsikring for DNOs ambisjoner lengre fram i tid.
Les hele saken på aftenbladet.no.
Dess Aquaculture, som er delvis eid av Solstad Offshore, har besluttet å hente 700 millioner kroner i en rettet emisjon, skriver DN.
Pengene skal finansiere bygging av skip.
Ifølge DN er emisjonen rettet mot John Fredriksen. Hans holdingselskap Hemen Holding vil eie 30 prosent, Marine Harvest 50 prosent og Solstad Offshore 20 prosent etter emisjonen.
