Det er Brasils miljømyndighet Ibama som setter foten ned for boring på fem blokker i området Foz do Amazonas (Amazonas’ munning).
Avvisningen kommer som følge av «et antall tekniske problemer», som ble avdekket i løpet av søknadsprosessen, opplyser myndighetene. Ibama sier beslutningen er basert på omfattende usikkerhet i en sikkerhetsplan.
– Dette blir ekstra alvorlig på grunn av risikoen for at et oljeutslipp kan påvirke korallrevet i området og dermed også mangfoldet av marinearter, heter det i avslaget.
En statsadvokat advarte tidligere i år mot «ekstrem miljøfare» ved utdeling av boretillatelser tidligere i år. Han sier «den eneste måten å sikre seg mot miljøødeleggelser i området er å nekte» å gi slike tillatelser.
Fra 31.12.2018 skjerpes lovene for opphugging av skip i EU og Norge. Nå kan norskflaggede skip kun hogges opp ved 26 forskjellige verft (se faktaboks) som EU har godkjent.
Tidligere har skip gått inn under forskriften som regulerer grensekryssende avfall.
– Den har vist seg vanskelig å håndheve da skip i sin natur er mobile, og kan være hvor som helst når den siste reisen blir aktuell. Det har vært behov for en egen regulering for gjenvinning av skip, med tanke på arbeidsmiljøet som eksisterer på opphuggingsverft og på grunn av miljøaspektet, sier Werner Dagsland, seniorrådgiver i Sjøfartsdirektoratet til Sysla.
Fakta
Forlenge
Lukke
Disse EU-verftene er godkjente for skipsopphugging:
NV Galloo Recycling, Gent, Belgia
Fornæs, Grenå, Danmark
Modern American Recycling Services Europa, Frederikshavn, Danmark
Smedegaarden, Esbjerg, Danmark
OÜ BLRT Refonda Baltic, Tallin, Estland
DDR Vessels XXI, Gijon, Spania
Démonaval Recycling, Le Trait, Frankrike
Gardet & De Bezenac Recycling, Le Havre, Frankrike
Les Recycleurs breton, Plouigneau, Frankrike
San Giorgio del Porto, Genova, Italia
Tosmares ku?ub?v?tava, Liepaja, Latvia
UAB APK, Klaip?da, Lituaen
UAB Armar, Klaip?da, Lituaen
UAB Vakaru refonda, Klaip?da, Lituaen
Keppel-Verolme, Rotterdam, Nederland
Scheepssloperij, Gravendeel, Nederland
Navalria, Aveiro, Portugal
Turun Korjaustelakka Oy, Turku, Finland
Able UK Limited, Hartlepool, Storbritannia
Dales Marine Services, Edinburg, Storbritannia
Harland and Wolff Heavy Industries, Storbritannia
Swansea Drydock, Storbritannia
Godkjente skipsverft utenfor EU:
Leyal Gemi Söküm Sanayi ve Ticaret, Izmir, Tyrkia
Leyal Demtas Gemi Sanayi ve Ticaret, Izmir, Tyrkia
International Shipbreaking, Brownsville (TX), USA
Kilde: EU
Hongkong-konvensjonen var for treg
Norge ratifiserte som første land i 2013 Hongkong-konvensjonen av 2009, som er en internasjonal konvensjon om sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip. Den nye EU-forordningen er basert på denne.
– Man må ha en viss oppslutning for at en slik konvensjon skal begynne å gjelde, og der har ikke forholdene inntruffet. På EU-nivå så de på et tidspunkt at det gikk for tregt med ratifiseringen, og da tok man et eget EU-initiativ med et eget regelverk som materielt sett bygger på konvensjonen, men som har tilleggselementer ved seg, som denne listen med verft, sier Dagsland.
Stadig flere skip med norsk tilknytning dukker opp på farlige strender i Asia. Hør vår podkast om skipsopphugging:
Gjelder ikke for norskeide som er flagget utenfor EU
Når reglene gjelder for norske skip, skal dette forstås som norskflaggede skip, forklarer Dagsland. Det betyr at norskeide skip som er flagget i et land utenfor EU, ikke vil omfattes av det nye regelverket.
Derimot sier den nye forskriften at alle skip som anløper en havn i EØS-området etter 31. desember 2020 må ha en godkjent fortegnelse over farlige materialer om bord.
Lasteskipet «Harrier» (tidligere Tide Carrier) blir nå hugget opp ved et EU-godkjent anlegg i Tyrkia. Foto: Jon Ingemundsen
I tillegg gjelder fortsatt forskriften for grensekryssende avfall, som gjør det ulovlig å eksportere farlig avfall ut av OECD-området, og dermed skal være til hinder for at norske skip havner på indiske strender, til eksempel.
Forordningen gjelder heller ikke for krigsskip, skip med bruttotonnasje på under 500 tonn og skip som bare seiler i et land i hele sin driftstid.
Les også: Flere norske skip ble hugget opp på strender i fjor: – En trist utvikling
Krever sertifikat og tømming
EU har som mål å tilrettelegge for rask ratifisering av Hongkong-konvensjonen, både innad i EU og med andre land.
Forskriften ble fastsatt av Klima- og miljødepartementet 6. desember.
I tillegg til at redere som vil skrape norske skip kun kan velge fra listen over, trengs også et godkjent gjenvinningssertifikat etter inspeksjon av skipet. Rederiet har også ansvar for å håndtere skipet slik at lasterester, resterende brennolje og skipsavfall som fortsatt er om bord minimeres.
Les også: Det kalles for verdens farligste yrke. Nå lukkes dørene for rederier som er involvert.
Sjøfartsdirektoratet skal sammen med Miljødirektoratet håndheve den nye forskriften, der Sjøfartsdirektoratet har med rederiets forpliktelser å gjøre, mens Miljødirektoratet jobber opp mot opphuggingsverftene.
Sanksjonsmuligheten for Sjøfartsdirektoratet er bøter med minstesats på 77.000 kroner.
– Minstesatsen er nok ikke relevant, for overtrer man de reglene, tror jeg beløpene vil være en del høyere enn det, sier Dagsland.
Eidesvik er tildelt kontrakt for Viking Neptun for fast arbeid med Ocean Installer As.
Oppstart er tidlig 2020 og 2021, skriver selskapet i en pressemelding fredag.
– Vi er svært fornøyd med kontrakten og ser frem til å arbeide tett med Ocean Installer. Denne kontrakten bekrefter vår tro på dette markedet for 2020 og utover, sier administrerende direktør Jan Fredrik Meling, i meldingen.
Oljeprisen steg kraftig fredag etter at nyhetsbyrået Bloomberg meldte at OPEC og andre land var enige om kutt i oljeproduksjonen. Også Oslo Børs bykset opp.
Fredag ettermiddag hadde prisen på nordsjøolje steget over 5 prosent, etter at nyhetsbyrået Bloomberg meldte at OPEC, Russland og andre land var enige om kutt i oljeproduksjonen. Landene satt fredag i forhandlinger om mulige produksjonskutt i Wien. Først kl 16 fredag ble dette offisielt bekreftet.
Ulike interesser
OPEC-landene satt i møte også torsdag, men klarte da ikke å bli enige. Russland og ni andre oljeproduserende land sluttet seg fredag til samtalene i Wien.
Landene har ulike økonomiske og politiske interesser, og flere av dem har bedt om unntak fra produksjonskuttene. Saudi-Arabias sjiamuslimske rival Iran, som er OPECs tredje største oljeprodusent, har bedt om å få unntak siden landet er rammet av nye sanksjoner innført av USA.
30 prosents fall
Mange oljeanalytikere ble overrasket da oljeprisen begynte å falle bratt i høst. Nedgangen ble til sammen på over 30 prosent, og et ytterligere fall har vært ventet hvis møtet i Wien ikke ga resultater.
Ifølge Bloomber har Iran endt som en vinner i samtalene i Wien siden landet har oppnådd unntak fra produksjonskuttene.
Planen er angivelig at OPEC landene skal kutte 800.000 fat olje. Resten av kuttene tas av land utenfor oljekartellet.
Det var i slutten av november at flytedokken på CCB-basen på Ågotnes gikk ned.
Nå forteller administrerende direktør Kurt Rune Andreassen i CCB at dokken ikke skal settes i stand igjen.
– Vi kommer ikke til å heve den for å reparere den. Det blir mest sannsynlig heving og fjerning, sier han.
Ingen miljøfare
Det var 15 personer i og rundt dokken da den begynte å krenge og gikk til bunns.
Ulykken skjedde i forbindelse med dokking av slaktebåten Norwegian Gannet.
– Vi vet fortsatt ikke hva som er årsaken til at den gikk ned. Dette skulle ikke kunne skje. Vi får ikke vite mer før dokken blir hevet, og det er ikke sikkert vi finner ut av det da heller, sier Andreassen.
Dokken ligger nå i en skråning som strekker seg ned til 60 meters dyp. Bare en liten mast stikker opp over overflaten.
CCB har konkludert med at dokken ikke utgjør noen miljøfare, og Andreassen påpeker at den ikke hadde noe fuel om bord, men var elektrisk styrt.
Bekymret for omdømme
De har foreløpig ikke konkludert med hvordan eller når dokken skal heves, men har besluttet at den ikke skal settes i stand igjen.
Det er det flere årsaker til forklarer Andreassen.
– Det ene er at det har skjedd noe vi ikke forstår. Den andre grunnen er hensyn til omdømme. Hvis vi hadde valgt å sette den i stand ville det alltid ha vært en usikkerhet knyttet til den. Derfor er det ikke et alternativ å reparere dokken.
Da ulykken skjedde var det første gang CCB tok dokken i bruk etter at den ble kjøpt for halvannet år siden.
Selskapet hadde da brukt mellom 10 og 15 millioner kroner på å blåse liv i den gamle dokken.
Kan bli delt opp før heving
CCB-sjefen forteller at de har fått tilbud fra leverandører både i innland og utland som kan bistå i hevingsoperasjonen.
– Vi er i nå i en fase hvor vi utreder ulike måter å få dokken opp, samtidig som vi er i en prosess med forsikringsselskapet. Nå kommer vi til å bruke litt tid på å finne ut hva som er den beste løsningen, sier Andreassen.
Dokken veier 10.000 tonn, og det vil derfor bli en krevende hevingsoperasjon, forklarer CCB-sjefen.
– Et alternativ er å kutte den opp før heving. Leverandørene har mange ulike metoder for heving, og vi har ikke bestemt hva vi skal gå for ennå, sier han.
– Med en balansepris på under 10 dollar fatet er Troll fase 3 et av de mest lønnsomme og robuste prosjekt vi har hatt i selskapets historie. Godkjenningen av PUD innebærer at Equinor og partnerne nå kan realisere ytterligere 2,2 milliarder fat oljeekvivalenter fra feltet med en CO2 -intensitet på 0,1 kilo per fat sier Torger Rød, direktør for prosjektutvikling i Equinor.
Saken oppdateres
I 2016 fant Neptune Energy, som da het Engie, Cara-feltet i Nordsjøen. Det ble tidlig slått fast at en utbygging ville være lønnsom, selv med lav oljepris.
Vil lete på Gjøa-feltet for første gang siden 2010
Nå har prosjektet nådd en ny milepæl. Denne uken ble rapporten for konseptutvalgt sendt til Olje- og energidepartementet.
Cara skal kobles opp mot Gjøa-feltet gjennom en havbunnsinstallasjon. Også Gjøa er operert av Neptune Energy.
Tror på mer olje enn først antatt
Nå skal lisenspartnerne gå gjennom økonomiske og tekniske detaljer, før den endelige utbyggingsplanen skal sendes inn neste år.
Havteknologiklyngen melder om navneendringen fredag morgen.
GCE Subsea ble startet i 2006 og har hovedkontor på Ågotnes på Sotra. Klyngen fikk i 2015 status som Global Centre of Expertise (GCE), som for dem var en anerkjennelse av arbeidet de driver.
Formålet med klyngen er å styrke innovasjon og kontakt mellom havteknologiselskaper. Klyngen arrangerer konferanser og møter for selskaper i næringene.
Ifølge nettsiden deres har de 96 medlemmer og 24 partnere.
Anne Jortveit
Nestleder i Norsk klimastiftelse. Tidligere bl.a. kommunikasjonssjef i Zero og prosjektleder for den årlige Zerokonferansen. Bakgrunn som journalist og redaktør.
TRENGER MER MAT, MEN MINDRE KJØTT: En ny rapport fra anerkjente World Resources Institute (WRI), omtalt i blant annet The Guardian denne uken, slår fast at det trengs en radikal omlegging av jordbruket om vi skal fø en voksende befolkning på samme tid som klimagassutslippene må drastisk ned. Vokser befolkningen slik det ligger an til nå må verden produsere 50% mer mat i 2050. Landbruket er verdens andre største utslippskilde, klimagassutslippene fra landbruket må kuttes med to tredjedeler om Paris-målene skal nås. Den ekstra maten som trengs de neste tiårene må produseres uten å skape nytt jordbruksland, for å forhindre at de skogene vi har igjen i verden forsvinner. Det er noen av hovedkonklusjonene i en ny rapport fra anerkjente, Tim Searchinger fra WRI og Princeton University sier det slik:
– If we tried to produce all the food needed in 2050 using today’s production systems, the world would have to convert most of its remaining forest, and agriculture alone would produce almost twice the emissions allowable from all human activities.
Dette prekære behovet for omlegging av landbruket innebærer at folk i rike land må gjøre store kutt i forbruket av biff og lam, ifølge rapporten. Behovet for å legge om til mer plantebasert kost på bekostning av kjøtt er for øvrig tema i en ny kronikk signert min kollega Anders Bjartnes, publisert i kortversjon i Nationen og en utdypende variant på Energi og Klima.
VERDENS STØRSTE CONTAINERFRAKTØR MED MÅL OM NULLUTSLIPP: Denne uken delte Enova ut drøyt 78 millioner kroner til flere landstrømprosjekter – Bergen Havn fikk 50 millioner kroner for å elektrifisere cruisekaiene sine. Det er et godt eksempel på mye bra som er på gang for å fase ut fossil energi i maritim sektor. Og denne uken kom det en virkelig oppløftende og internasjonal stornyhet: Danske Maersk – verdens største containerfraktør med kontorer i mer enn hundre land – forplikter seg nå til å kutte egne utslippene til null innen 2050. Dermed utfordrer Maersk en industri som er svært viktig for global handel, men som også er en gedigen forurenser. For å nå eget mål om nullutslipp må det utvikles radikale løsninger i hele verdikjeden. De nye skipene som sjøsettes fra og med 2030 være karbonfrie, heter det fra AP Møller Maersk. Dette kan du lese mer om i artikkelen Maersk pledges to cut carbon emissions to zero by 2050 i Financial Times.
VERDENS STØRSTE BILPRODUSENT MED SISTE FOSSILBIL I 2026: Når vi først er inne på transportsektoren må vi sveipe innom ukens nyhet fra Volkswagen. VW Says the Next Generation of Combustion Cars Will Be Its Last, skrev Bloomberg denne uken. Selskapet lover at det de neste årene gradvis skal fase ut forbrenningsmotorer til et absolutt minimum og at forbrenningsmotorens æra for deres del er over etter at selskapet har rullet ut sin neste generasjons fossildrevne biler fra 2026.
Volkswagen AG inkludert datterselskaper er i gang med å utvikle framtidens elbiler i hele sin enorme bilportefølje. De neste fem årene skal selskapet øse 50 milliarder dollar inn i denne transformasjonen. Det minner meg om følgende: Da statsminister Erna Solberg besøkte Donald Trump i Det hvite hus i januar i år skrev tv2.no at selv om Trump ikke ville diskutere klima under sin del av seansen, la imidlertid Solberg inn et lite hint til den amerikanske presidenten om at dette arbeidet kan være forenelig med amerikanske arbeidsplasser og handelsinntekter. Nå ser det ut til at statsministeren får enda et eksempel som bevis for at hun har rett: VW planlegger nemlig å bygge en diger fabrikk i USA for produksjon av nettopp elbiler. DNVGL la tidigere i år frem Energy Transition Outlook 2018 som viser at transportsektoren i særdeleshet vil bidra til å minske etterspørselen etter fossile brensler og bidra til at etterspørselen etter olje vil dale langt raskere enn for eksempel International Energy Agency – IEA – som oftest forfekter. Ukens nyhet fra VW er et godt eksempel på en utvikling som understøtter DNVGLs analyser.
KLIMATOPPMØTET FÅR FREM DE STORE MULIGHETENE FOR PRIVAT SEKTOR: Apropos mulige nye arbeidsplasser: den globale prosessen med å fase ut bruk av fossil energi og gå over til fornybare ressurser vil krever enorme investeringer og mye arbeidskraft. Det samme gjelder alle tiltak som må til for å klimatilpasse utsatte regioner og byer. Dette er understreket av flere aktører under klimatoppmøtet (COP24) i Katowice i Polen denne uken. Der lanserte Verdensbanken sin plan om å pløye inn 200 milliarder dollar de neste fem årene særlig med sikte på å klimatilpasse fattige land som er utsatt for naturkatastrofer grunnet klimaendringer.
– There are literally trillions of dollars of opportunities for the private sector to invest in projects that will help save the planet, sa CEO i International Finance Corporation, Philippe Le Houérou, i følge en sak på hjemmesiden til Verdensbanken.
Under toppmøtet har det kommet flere finansielle initiativ som skal bidra til å sikre målrettet finansiering til energiomstillingsprosjekt samt klimatilpasning. For eksempel lanserte Multilateral Development Banks (MDB) – en gruppe på ni utviklingsbakener og deriblant The African Development Bank Group, the Asian Infrastructure Investment Bank, the European Investment Bank, og the World Bank Group (World Bank, IFC, MIGA) – et felles rammeverk for klimainvestering, skriver nettsiden til The European Bank for Reconstruction and Development (EBRD). Initiativet og samordningen skal sikre at pengestøtte og investeringsmidler bidrar målrettet til å bekjempe klimaendring i tråd med Paris-avtalen – og etter flere gitte kriterier.
Frykten for å miste arbeidsplasser er ofte en av årsaken til at politikere nøler med nødvendig energiomstilling. Dette kjenner vi fra blant annet den amerikanske og tyske debatten og lokale kullkraftverk samt den norske diskusjonen om arbeidsplasser i «oljå». Om verden skal få fart på energiomstillingen må de store pengene allokeres til investeringer som gjør det mulig å fase ut fossil energi. Derfor er det oppløftende at de store finansielle institusjonene har tatt strategiske, samordnede initiativ under COP24.
FRANSKE PROTESTER OG «JUST TRANSITION»: Provoserte og bekymrede franskmenn har denne uken tatt til gatene for å stoppe Macrons planlagte prisøkning på fossilt drivstoff. Det har gitt resultater. Inntil videre skrinlegger den franske presidenten planene, skremt av det store oppbudet illsinte borgere som synes energiomstillingen i transportsektoren blir for dyr for dem. Ikke siden 1968 har flere franskmenn på en og samme gang samlet seg til felles protest, skriver climatechangenews.com. Styrken i protestene og Macrons retrett får frem følgende viktige problemstilling: Hvordan skal vi fordele byrdene ved energiomstillingen? Hvem skal ta den største økonomiske støyten? «Just transition» er et nytt begrep som vi kommer til å høre mer om de neste månedene. Skribent Martin Sandbu i Financial Times beskriver dette godt i en kommentar denne uken med overskriften The burden of tackling climate change must be shared. Den drøfter interessekonfliktene som kommer til overflaten i klimasaken, en konflikt som på mange vis samsvarer med dypere kulturforskjeller mellom den urbane eliten og det Martin Sandbu kaller systemkritiske populister. Men kanskje kan dette like gjerne være mennesker som får merkbare innhogg i en stram privatøkonomi når skattesystemet og avgiftssystemet tas i bruk for å endre folks forbruk fra fossil til fornybart. Omtrent slik vi så det i Frankrike denne uken. Problemstillingene bør drøftes oftere i det offentlige rom – ikke minst fordi tempoet i energiomstillingen må øke noe voldsomt de neste årene fordi utslippskurven går helt feil vei: Denne uken ble nemlig Global Carbon Budget 2018 lagt frem, de viser at klimagassutslippene økte med 1,6 prosent i 2017 og at de sannsynligvis vil øke med 2,7 prosent i 2018.