Fergeselskapet Fjord1 økte inntektene til 824,5 millioner i tredje kvartal, mot 761,7 millioner for samme periode i fjor.
Driftsresultatet før spesielle hendelser økte til 278,4 fra 235,6 millioner kroner.
Resultatet før skatt økte til 249,6 millioner kroner, fra 222,8 millioner kroner for samme tid i fjor.
Hittil i år er resultatet på 553,3 millioner kroner, melder selskapet i sin kvartalsrapport.
I tredje kvartal ble Fjord1 tildelt en ny anbudskontrakt for Romsdalspakken med Møre og Romsdal fylkeskommune, som omfatter drift av fire samband i 14 år.
Verdien på kontrakten er om lag to milliarder kroner.
Fergeselskapet var også nylig innstilt som vinner i anbudskonkurransen om drift av fire samband på indre Sunnmøre.
Kontrakten går over 14 år, og har en verdi på om lag to milliarder kroner.
Det tredje skipet til rederiet The Fjords skipet skal stå klart 1. juli.
Denne gangen er det turister i Oslofjorden som skal få seile med den helektriske båten.
Les også: Denne skal frakte turistene uten å forurense fjorden
Westcon Power & Automation skal, som i tilfellene med de to søsterskipene, levere kraftsystem til den nye båten.
Skipet er under bygging hos Brødrene Aa. Det er forventet at skipet kan spare miljøet for 700 tonn CO2 i året.
Tidligere denne måneden ble det også kjent at Nesodden-fergene får elektrisk fremdrift til neste år. Også dette er det Westcon som står for.
Veksten i driftsinntektene i år blir på seks prosent og vil stige til 13 prosent i 2019 spår Menon Economics i ein analyse av skiputstyrsindustrien. Analysen er laga for Norsk Industri i samband med Verftskonferansen 2018 i Ålesund tidlegare i månaden.
Neste år blir det også fleire jobbar, opp tre prosent.
Stor arbeidsgivar
Utstyrleverandørene omfattar alt frå skipsdesign til propellproduksjon og sysselset 18.000 personer på landsbasis. Bransjen har sitt tyngdepunkt i Møre og Romsdal, der bedriftene, med Rolls-Royce Marine som den største, sysselsette 4000 personar i 2017.
Omlag halvparten sysselsettinga i bransjen er i mindre og mellomstore bedrifter. Under nedturen etter prisfallet på olje i 2014 er det dei mindre og mellomstore bedriftene som har klart seg best i følgje Menon Economics-rapporten, skriv Nett.no.
Verst i 2016
Både i 2016 og 2017 hadde hadde utstyrsleverandørane samla sette eit underskot på drifta. I år er spådommen ein driftsresultat på 1,8 prosent av driftsinntektene og for neste år ventar Menon Econoimcs ein “sterk vekst” i lønsemda.
Den største nedturen kom i 2016, då driftsinntektene fall nesten 20 prosent og sysselsettinga nesten 15 prosent.
Les også: Tøffe tider for maritime utstyrsbedrifter
No ventar 85 prosent av selskapa som er spurt i samband med Menon-rapporten at dei vil auke inntektene i 2019, og over 60 prosent trur at auken blir på minst 10 prosent.
Optimisme i heile klynga
Optimismen i bransjen kom også fram i rapporten som Menon Economics laga til Klyngekonferansen i september i år, den årlege samlinga for den maritime klynga på Nordvestlandet.
Alle segment i klynga melde om auka inntekter og ventar stigande lønsemd. I tillegg skal det finnast folk til 700 nye stillingar i løpet av dei to neste åra.
Tidshorisonten er også blitt vidare. For eitt år sidan hadde bedriftene i klynga i gjennomsnitt arbeid åtte månader fram i tid. Det har nesten dobla seg, til 14 månader.
– Hvil i fred, min helt og kjære pappa, sa sønnen Sondre Eide (29).
Familien har stått samlet i kampen mot sykdommen i alle disse årene. Nå er det Sondre som overtar som daglig leder i Eide Fjordbruk.
– Håpet er at vi en dag skal se hverandre igjen. Da ønsker jeg å kunne fortelle deg at de drømmene vi hadde sammen og de prosjektene vi trodde på, er blitt til virkelighet. Jeg skal gjøre mitt beste for at det skal skje, sa sønnen.
En milliardbedrift
Fra Eidestøa i Skogseidvatnet i Hålandsdalen bygget Knut Frode Eide videre på farens spede forsøk fra 1970-tallet på oppdrett av regnbueørret, og gjorde familiebedriften til en milliardbedrift.
I fjor produsert Eide Fjordbruk laks og regnbueørret for nesten 900 millioner kroner. Selskapet er et av de mest fremgangsrike lokale oppdrettsselskapene med åtte kommersielle matfiskkonsesjoner, og i tillegg en såkalt FOU-konsesjon.
Når norsk oppdrettshistorie skal skrives, kommer man ikke utenom bøndene i dalen som svinger seg opp til skaret under Tveitakvitingen. Det er mange bratte, små bruk og mye skrinn jord i Hålandsdalen. Flere bønder eksperimenterte med oppdrett for å få en inntekt å leve av.
På 1980-tallet sa Knut Frode Eide opp en godt betalt offshorejobb hos Odfjell Drilling og satset på den mer risikofylte oppdrettsbransjen samme med faren. Finansbladet Kapital omtalte i høst Knut Frode Eide som en av Norges rikeste menn med 1,9 milliarder kroner i formue.
– Pappa var min beste kamerat
I fjor ble han kåret til årets navn i sjømatnæringen av Fiskeribladet. For bare en måned siden ble Eide Fjordbruk utropt til årets gasellevinner, den mest fremgangsrike bedriften i Hordaland, av Dagens Næringsliv.
– Pappa var min beste kamerat og mitt store forbilde. Når du mister en som du elsker, blir verden fattigere, uansett hvordan du ser på det. Kanskje hadde det vært lettere om jeg kunne ta telefonen og ringe opp til himmelen. Da kunne vi snakket sammen og jeg kunne spørre om råd, slik jeg har gjort hver dag, sa Sondre Eide i talen til faren.
Han vil savne de lange samtalene der løsninger på små og store problemer ble klekket ut.
Hålandsdalen kirke på Eide rommer 250 mennesker. Allerede en halvtime før begravelsen tok til var kirken smekkfull.
De fleste oppdrettsselskapene i Hordaland var representert i begravelsen – Lingalaks, Alsaker Fjordbruk, Bolaks, Engesund fiskeoppdrett og Sekkingstad foruten ulike forretningsforbindelser innen havbruk. Også Havforskningsinstituttets direktør, Sissel Rogne, var til stede.
Det var også de tidligere skiskytterne Liv Grete Skjelbreid og Raphael Poirée. Eide Fjordbruk har investert i kurs- og konferansesenteret de to har bygget opp i Hålandsdalen, og de har også hatt felles interesse i idrettsmiljøet i Fusa.
– Konkurransemenneske av rang
Både Knut Frode Eide og resten av familien har i mange år drevet langrenn, skiskyting og fotball.
– Pappa var et konkurransemenneske av rang. Han ville alltid ha det gøy, og fikk andre med seg. Hver eneste kveld, hver eneste helg og hver eneste ferie, var han med oss barn på trening og konkurranser. Jeg skjønner ikke helt hvordan mamma og pappa fikk tid til laksen, men de ga oss de beste forutsetninger for resten av livet, sa Sondre Eide.
Han synes faren viste en ekstrem styrke gjennom kreftsykdommen.
– Når det så håpløst ut, trøstet han resten av familien og sa: Jeg gir ikke opp! Viljen kunne flytte fjell. De åtte og et halvt årene var vonde, men også fantastiske. Og de har minnet oss om at livet er en gave. Og at livet har en tidsbegrensing, sa sønnen.
I dag er mangel på utstyr og metoder for å produsere i stor skala den viktigste flaskehalsen for bedriftene som dyrker og videreforedler tang og tare.
– Hver gang du prøver å oppskalere noe blir det problemer, sier Céline Rebours til Nett.no. Hun er forsker ved Møreforsking og leder for det fireårige forskningsprosjektet Promac, som skal finne ut hvordan tang og tare kan lagres og konserveres på en måte som både er lønnsom og tar vare på næringsstoffene og kvaliteten i sjøplantene. Prosjektet har et budsjett på 39 millioner kroner, hvorav 90 prosent er støtte fra Forskningsrådet.
Les også: Norsk tareproduksjon: – Mulighetene er enorme
Forlenget prosjekt
Promac-prosjektet skulle være ferdig til kommende årsskifte. En art det skulle forskes på måtte høstes i stedet for å dyrkes. Det har gjort at prosjektet er forlenget ut 2019.
Rebours sier kommende år skal brukes til å forske på effekten av tang- og tareprodukter, både i produkter rettet mot mennesker og i produktet rettet mot fôr dyr og fisk.
Les også: Her dyrker de 100 tonn tare i året
Nye tørkemetoder
Promac-prosjekter har blant annet sett på muligheten for å utnytte varmen fra avfallsforbrenningen hos Tafjord Kraft til å tørke tang og tare.
Småskalaforsøkene som er gjort tyder på at det er en kostbare metode som i tillegg gir en krevende logistikk, der der tang og tare må fraktes langt til ett sentralt anlegg.
Nå satses det i stedet på en tørkemetode der det brukes svært varm damp til å tørking i lukkede anlegg. Det har blant annet fordelen av å ikke være så plasskrevende, slik at tørkingen kan skje ved dyrkingsanleggene. Videreutvikling av den ideen skal skje i et eget prosjekt.
Les også: Har fått to millioner til å lage mat av tare
Hurtigruten ønsker å bytte ut tradisjonell dieseldrift med store batteripakker og gassmotorer på flere av skipene deres.
Gassmotorene skal bestå av en kombinasjon av flytende naturgass (LNG) og flytende biogass (LBG).
LGB er produsert av avfall og biprodukter fra blant annet fiskeoppdrett, fiskeri, skogbruk og landbruk, skriver Hurtigruten i en pressemelding.
Hurtigruten varsler at de totalt vil investere syv milliarder kroner i grønn teknologi i perioden fra 2017 til 2021. For første gang er de totale grønne investeringene hos rederiet tallfestet.
Disse milliardene rommer alt fra batteripakker til sugerør i metall til biogassmaskineri.
Den nye fergen skal få batteripakker, ladesystem, koblingstavler og energisysteringssystem fra Bostek. Styringssystemet har Bostek utviklet selv, skriver selskapet i en pressemelding.
Fergen skal trafikkere Barmen-Barmsund i Selje i Nordfjord. Det er uklart når den vil stå klar.
Bilfegen er designet og utviklet av Easy Form sammen med Vidar Hop Skyssbåtar AS og Måløy Verft i Sogn og Fjordane.
Etter å drevet selskapet Frac Technology i knappe to og et halvt år solgte oljegründeren Viggo Brandsdal hele virksomheten. Ingen av partene ønsker å oppgi salgssummen, men Finansavisen erfarer at prisen ligger mellom 50 og 100 millioner.
– Vi fikk rimelig greit betalt, forteller Brandsdal til Sysla.
Han startet arbeidet med ventilprodukter rettet mot det amerikanske skiferolje-markedet allerede i 2016, da oljeprisen var på et bunnivå og norsk oljeindustri var i krisemodus.
– Da markedet i USA boomet tenkte vi at her måtte det finnes muligheter, sier han.
Store deler av årsaken til oljeprisfallet var nettopp den enorme økningen av amerikansk skiferolje på verdensmarkedet.
Mengden produsert skiferolje har eksplodert de siste syv årene. Illustrasjon: Adrian B. Søgnen
Les mer om den amerikanske skiferoljeproduksjonen: Dette har ikke skjedd på 48 år
Denne uken annonserte bergenserne i Frac Technology at de har solgt virksomheten til det amerikanske fracking-selskapet Nine Energy Solutions.
Kan fjernstyre ventilene
Fra et lokale i Arna like utenfor Bergen har selskapet utviklet et system for å aktivere ventiler i de opp til ti kilometer lange rørene som går horisontalt under bakken.
– For å si det enkelt klarte vi å lage et produkt som kunne fjernstyre ventilene i rørene, sier Brandsdal.
Det er såkalt «sleeve-» og pluggteknologi brukt i forbindelse med komplettering av skiferbrønner som selskapet har brukt norsk ingeniørkompetanse for å utvikle.
Den amerikanske skiferoljen er tema i «Det vi lever av» – Sysla sin nye podkast om næringsliv. Hør Thina Saltvedt, analytiker i Nordea Markets, og Linda Nøstbakken, prorektor og professor i ressursøkonomi ved Norges Handelshøyskole diskutere effekten skiferolje har på verdens oljemarked under.
Viggo Brandsdal reiste tidlig til USA for å undersøke hvilke problemer og utfordringer skifer-bransjen hadde. Han oppdaget raskt at bedre løsninger knyttet til ventiler i skifer-rør, kunne bidra til å spare store kostnader for skiferoljeselskapene.
Dette trigget interessen til skiferolje-produsenten Nine Energy Solutions.
– Nine Energy Solutions viste stor interesse for teknologien vår, og sa rett ut at hvis produktet fungerte i praksis så ville de kjøpe teknologien eller til og med hele selskapet, forteller Brandsdal.
Herman Friele ble skiferolje-investor
Han mener selskapet gjorde lurt i å forstå at de var et lite selskap i det enorme skifermarkedet i USA, og at de trengte hjelp til å komme inn i markedet.
– Det er tungt å komme gjennom i USA når man er et lite selskap, sier Brandsdal.
Nine Energy Solutions ble introdusert for teknologien på en skiferolje-messe i Denver, Colorado.
Friele Capital, en av storinvestorene i Frac Technology, mener det er kombinasjonen av felles ambisjoner, unik teknologi og markedstilgang som har vært oppskriften for å nå gjennom.
Siden amerikanerne ble interessert i den norske teknologien har produktet blitt gjennomtestet i et fungerende brønnmiljø med svært gode resultater, ifølge Brandsdal.
– Jeg var ikke villig til å diskutere noe salg før vi kunne vise at dette fungerte, forteller gründeren.
Å få kapital til å drive utvikling ordnet selskapet med blant annet Herman Friele og hans datter som eier investeringsselskapet Friele Capital.
– At vi gikk inn med kapital gjorde mulig å få realisert det som hadde vært på tegnebrettet, sier Renate Hjortland i Friele Capital.
Friele var allerede inne som investor i TCO, et av Viggo Brandsdals selskaper, og hadde allerede et forhold til teknologigründeren. For en 34 prosent eierandel betalte Friele rundt fem millioner mot slutten av 2015, og verdsatte selskapet til 14,7 millioner den gang.
Godt fornøyd med prisen
Verken Brandsdal eller Nine Energy Solutions vil si noe om hvor mye selskapet ble solgt for, men både Brandsdal og Friele Kapital er godt fornøyd.
– Vi fikk rimelig greit betalt, sier en tydelig fornøyd Brandsdal som hadde en 44 prosent eierandel i selskapet.
Renate Hjortland i Friele Capital forteller at også de er godt fornøyd med salget.
– Vi selger tidlig og det synes vi sier mye om at vi er fornøyd med prisen.
Finansavisen skriver fredag at de erfarert at selskapet er solgt for et sted mellom 50 og 100 millioner kroner.
Skal fortsette å jobbe fra Bergen
For Friele er det ikke hverdagskost å investere i oljeindustrien. I hovedsak investerer selskapet i eiendom og aksjer.
– Her gikk vi veldig tidlig inn i selskapet, og det er en helt annen risiko sammenlignet med våre vanlige investeringer. Samtidig er dette veldig spennende, forteller Hjortland.
Etter kjøpet skal selskapet fortsatt ha base i Arna i Bergen.
For øyeblikket består selskapet kun av de to gründerne, men planen er å utvide, bemanne opp og lage en dedikert forskning og utviklingsavdeling. Selve fabrikasjonen vil ikke skje i Bergen, forteller Hjortland.
Forsvaret står overfor en krevende operasjon de neste tre ukene. KNM «Helge Ingstad» ligger i fjæresteinene ved Stureterminalen, på 20 meters dyp.
Frem til bergingsaksjonen starter, er den største utfordringen å hindre at skipet synker enda dypere vann. Flere vaiere som holder skipet oppe, har allerede røket.
– Det er en kompleks og utfordrende fase vi beveger oss inn i, sier Thomas Wedervang, flaggkommandør og sjef for maritime kapasiteter i Forsvarsmateriell.
Vil trolig ta flere dager
Til nå har Forsvaret sagt lite om hvordan bergingen skal foregå. Søndag ettermiddag brøt de stillheten på en pressekonferanse. Til stede var ledere fra Sjøforsvaret, Forsvarsmateriell og Kystverket.
Arbeidet med å heve «Helge Ingstad» skal ifølge Wedervang starte tidlig i neste uke.
Det er Luxemburg-flaggede «Gulliver» og søsterskipet «Rambiz», som skal heve «Helge Ingstad» den kommende uken.
– «Gulliver» ankom Hanøytangen i dag. På tirsdag forventer vi at «Rambiz» kommer inn. Etter at hevingen er gjennomført vil fregatten bli overført til en «docking»-lekter, og fraktet videre til Haakonsvern, sier Wedervang.
Ifølge Arild Øydegård, kommandørkaptein og prosjektleder for Forsvarsmateriell, vil det ta flere dager å få fartøyet opp.
Slik skal bergingen foregå:
Kranbåtene «Gulliver» og «Rambiz» skal legge seg på utsiden av «Helge Ingstad».
To mindre lektere skal fortøyes i skadeområdet. Disse skal fungere som arbeidsplattform for å forberede løfte- og riggeutstyr.
«Helge Ingstad» skal tømmes for drivstoff i utsatt områder.
«Helge Ingstad» vil bli heist gradvis og kontrollert opp.
«Helge Ingstad» overføres til en stor nedsenkbar lekter».
«Helge Ingstad» forberedes for tømming av ammunisjon og annet sensitivt materiell.
Lekteren med «Helge Ingstad» slepes til havn.
Dette er utfordringene:
Det er fare for at det lekker mer olje ut fra havaristen.
Været kan være en stor trussel for gjennomføringen av bergingsaksjonen.
Kan løfte 7.300 tonn
Til sammen kan de to kranlekterne løfte 7.300 tonn. Den havarerte fregatten veier om lag 5000 tonn, men er i tillegg fylt med vann – som gjør den enda tyngre.
– Det vil gå veldig sakte og rolig for seg. Det er viktig å få vann ut av fregatten underveis for unngå for tung vekt i fartøyet, sier Øydegard.
For å heve fregatten vil det bli tatt i bruk kjetting, som skal festes rundt fartøyet, som utgjør en risiko for at det kommer hull på skroget.
– Vi plasserer kjettingene der vi vet det er sterkest, men samtidig er det en sannsynlighet for at skroget får hull. Derfor tømmer vi fartøyet for drivstoff før vi starter hevingen, sier Øydegard.
Våpen om bord
«Helge Ingstad» har fremdeles høyteknologisk militært utstyr, ammunisjon og våpen om bord.
– Vi har gjennomført en risikoanalyse, som tilsier at det er tryggere å ha våpenammunisjonen om bord i skipet, enn å fjerne dem i forkant, sier Øydegard.
Det er blitt plassert ut om lag 2600 meter med oljelenser i området rundt «Helge Ingstad», for å unngå skadelige miljøkonsekvenser, opplyser beredskapsdirektør Johan Marius Ly i Kystverket.
– Vi opprettholder vår beredskap helt til havaristen er tømt for olje og fraktet til Haakonsvern, sier han.
Frem til nå har det blitt samlet opp 35 kubikkmeter med olje og vann, og i følge Ly har Kystverket funnet fire måker og tre otere tilgriset med olje.
Kystverket har i løpet av søndag flydd et overvåkingsfly over Hjeltefjorden.
– Da så vi at det ikke er mye forurensing fra fregatten, sier Ly.
KNM «Helge Ingstad» sank forrige uke. Kun radartårnet er synlig i vannflaten. Arkivfoto: Rune Sævig
I ly av mørket seilte Luxemburg-flaggede «Gulliver» inn i Hjeltefjorden søndag morgen, med en fart på rundt 5 knop – eller drøye 9 kilometer i timen.
Kranbåten var fremme ved Hanøytangen like før klokken 09.00 søndag morgen.
Kan løfte 4000 tonn
Båten har seilt forbi havaristedet til KNM «Helge Ingstad» i Hjeltefjorden.
Data fra MarineTraffic viser at søsterskipet «Rambiz» også er på vei mot Hanøytangen. Kranbåten befinner seg midt i Nordsjøen, og skal etter planen ankomme Hjeltefjorden på onsdag.
Klikk her for å dele denne saken på Facebook!
Det har vært mange spekulasjoner om hvordan skipet skal heves. Forsvaret har gitt få detaljer, utover at «planen er å heise fartøyet gradvis opp og overføre det til en nedsenkbar lekter».
Torill Herland, kommunikasjonssjef i forsvaret, bekrefter at «Gulliver» er i Hjeltefjorden i forbindelse med redningsarbeidet. Hun vil imidlertid ikke dele flere detaljer om dette søndag morgen.
«Gulliver» har en løftekapasitet på 4000 tonn.
«Rambiz» kan løfte 3300 tonn.
Helge Ingstad veier drøye 5000 tonn, og er i tillegg fylt med vann. Kun radartårnet er synlig, der båten ligger på rundt 20 meters dyp.
Tips eller innspill? Kontakt oss på e-post her.
Har vært involvert i flere redningsaksjoner
Boa og Scaldis Salvage and Marine Contractors har samarbeidet tidligere, ifølge nettsidene til Boa.
«Boabarge 33» og «Rambiz» ble ifølge Facebook-sidene til Boa begge brukt da konstruksjonene til havvindprosjektet Nordsee One Windfarm ble fraktet fra Danmark i mai 2016.
Hver for seg har de deltatt i flere redningsoperasjoner, og Boa sine lektere har vært i sving flere steder i verden.
I august hadde Trondheim-rederiets «Boabarge 29» en sentral rolle i redningen av lekteren «derrick barge DB1», som sank i Mexicogulfen i fjor.
Løftet var ifølge Boa det tyngste som er gjennomført på det amerikanske kontinentet.
Scaldis har tidligere vært involvert i løftet av en av modulene til Johan Sverdrup-plattformen her i Norge.
De har også deltatt i flere bergingsoperasjoner, blant annet av skipet «Tricolor» i Den engelske kanal, ifølge deres egne nettsider.
KNM «Helge Ingstad» skal heises gradvis opp før den overføres til en nedsenkbar lekter og slepes til Haakonsvern. Arkivfoto: Rune Sævig
Frykter at vaierne ryker
«Helge Ingstad» har i halvannen uke ligget i fjæresteinene ved Stureterminalen.
Forsvaret har jobbet iherdig med å sikre skipet, for å hindre at fregatten synker mer.
Lørdag sa kommunikasjonssjef i forsvaret, Torill Herland, til BT at det er en reell fare for at fregatten synker ytterligere. Bekymringen hennes er at vær og vind vil føre til at vaierne som holder skipet oppe vil ryke.
Deler av sikringen har allerede røket.
– Dersom skipet sklir enda lenger ned og blir liggende på fast bunn, vil det bli krevende å klare å få innfestingene plassert under skipet, sa Herland.
Samtidig opplyste Kystverket at skipets drivstoffsbeholdning var større enn først antatt.
– Fartøyet ligger ikke stabilt. Det er vårt utgangspunkt. Derfor bruker vi store ressurser til å samle opp olje, sa Johan Marius Ly, avdelingsdirektør hos Kystverket.
«GULLIVER»: Her legger kranbåten til land på Hanøytangen. Foto: Vegar Valde
Les også: Langt og dyrt forsikringsoppgjer i vente
Ugland størst i Norge
Gulliver og Rambiz er ikke blant de største løftefartøyene.
De største, Thialf og Saipem 7000, har en kapasitet på 14.000 tonn.
Kommunikasjonssjef Michelle Brama i rederiet Heerema, som eier Thialf og flere andre løftefartøy, skriver til Sysla at de ikke har blitt kontaktet i denne saken.
Av løftefartøyene som er i Norge nå, er det norske rederiet J.J. Ugland sitt HLV Uglen det største, med en løftekapasitet på 800 tonn.
Det ligger for øyeblikket i Stavanger, men er ikke blitt kontrahert inn.
Tips eller innspill? Kontakt oss på e-post her.
