Kategoriarkiv: Offshore.no

– Peshkabir er på steroider

DNO melder i dag om en økning i tredjekvartals-resultatet. Selskapets omsetning har skutt i været sammenlignet med samme periode i fjor. De siste tre månedene har selskapet fått inn nærmere 171 millioner dollar, fra 73 millioner dollar i samme periode i 2017. Den økte omsetningen kommer av «solid produksjon, regelmessige betalinger for eksport og høyere oljepriser», skriver selskapet i en børsmelding. – Peshkabier er på steroider, sier styreleder i DNO, Bijan Mossavar- Rahmani, i børsmeldingen fra operatørselskapet. Analytikerne traff nesten blink med en ventet omsetning på 173 millioner dollar, og et resultat på 63 millioner dollar, skriver E24. DNOs operasjonelle resultat endte på rundt 70 millioner dollar, mens resultat før skatt endte på 57 millioner dollar. Stødig økning i produksjonen Produksjon. Fra DNOs rapport. Selskapet produserte i snitt 117.600 fat oljeekvivalenter per dag i tredje kvartal, hvor 113.200 fat kom fra produksjonen i Kurdistan. Resten kommer fra produksjonen i Oman. – Produksjonen fortsetter å vokse og vi er stolt av vårt operatør-team som setter seg tøffe mål og slår dem, sa Bijan Mossavar-Rahmani, styreleder i DNO i meldingen. Selskapet har fire rigger i produksjon i Kurdistan. En av riggene er ved Peshkabir-feltet, to er ved Tawke-feltet og en er i Baeshiqa-lisensen.

Fiskeforedlar Optimar siktar på tre milliardar i omsetning

I fjor nådde Optimar 1,1 milliardar kroner i driftsinntekter. Målet er å bli minst tre gangar større innan få år, sa Sætre då han møtte Stortingets næringskomite førre veke. Det skriv Nett.no. Optimar lagar utstyr til fiskeri- og oppdrettsnæringa og skal vekse både i dei marknadane selskapet er i dag, og ved å gå inn på nye område. Fleire jobbar I dag har Optimar-konsernet 456 tilsette, fleirtalet av dei i Noreg. Og det skal bli enda fleire, sjølv om veksttakten for arbeidstokken truleg ikke blir like stor som dei to siste åra, ifølgje Sætre. Omsetninga passerte ein milliard i 2016, og konsernet hadde nesten 650 millionar det året. Framover ventar Sætre at selskapet kjem til å trenge mange folk med kompetanse selskapet ikkje har i dag, først og fremst for å bidra til større automatisering og digitalisering. Akkurat kor raskt selskapet skal bli tre gangar større vil ikkje Sætre vere meir presis på enn å seie at det skal skje «i løpet av dei neste åra». – Eg vil ikkje konkretisere det , for det skal ikkje gå på bekostning av kvalitet, seier Sætre til Nett.no. Mjøl og olje I dag lagar Optimar anlegg for handtering og bearbeiding av fisk for større fiskebåtar, for fiskeindustrien på land og for oppdrettsnæringa, der selskapet er mest kjent for sitt eigenutvikla avlusninganlegg. Selskapet lagar og fabrikken i Aker Biomarines nye krilltrålar. Kunnskapen derifrå gjer at selskapet og vil satse på anlegg for å lage fiskemjøl- og fiskeolje, seier Sætre. Kva andre område selskapet eventuelt skal gå inn på vil Sætre ikkje kommenter, men peikar på at Optimar pr. i dag har rundt 20 ulike produkt under utvikling som selskapet førebels ikkje har vist fram i marknaden. Optimar har hovudkontor på Valderøya i Giske kommune på Sunnmøre og er eigd av Haniel, eit tysk familieigde selskap, som kjøpte aksjemajoriteten i Optimar i desember i 2017.

Erna Solberg: Rene hav er god økonomi

– Det er rundt havet vi har våre viktigste kompetansenæringer, sa Erna Solberg under Sysla Live tidligere i høst. Hun har snakket om bærekraftig hav i Davos i januar, og på G7-møte i juni. Så sent som i slutten av september slo statsministeren et slag for bærekraftige hav da hun holdt Norges hovedinnlegg i FNs hovedforsamling i New York. Under Sysla Live utdypet hun hvorfor hun mener at det viktig at verdens mektigste land forstår havkrisen, og hvorfor Norge må ta en lederrolle i utviklingen av havområdene. – Vi er en stor maritim nasjon. Hvis vi skal realisere det potensialet Norge har, og fortsatt ha 70 prosent av vår økonomi knyttet til havet, er det i vår egeninteresse å gjøre det. Men også i mange andre land er det en direkte sammenheng mellom det som skjer i havene, og landenes mulighet til å skaffe jobber og velferd. Milliarder av mennesker er avhengig av havene, sier Solberg. Bærekraftig bruk Hun leder et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftige hav. En rapport om havøkonomiens betydning for bærekraftig utvikling skal leveres innen 2020. Solberg mener at verden trenger noen som både har et teknologi-perspektiv og et bærekraftig bruk-perspektiv. Å redde havet må handle om mer enn å verne små, utvalgte områder, understreker  hun: – Havene henger sammen. Vi trenger overvåkingssystem og forvaltningssystem som er tilpasset hele økosystemet. Vi må sørge for å være i ledelse når det gjelder bærekraft, men må også skape en global forståelse for dette. Solberg mener at at det bør settes opp internasjonale systemer for å overvåke de uregulerte havene, som hun selv gjerne omtaler som «vill vest». Og hun mener Norge bør være en pådriver for tiltak nasjonalt og andre steder. – For når vi kommer opp til Svalbard og ser hva som havner der oppe, så er det ikke nødvendigvis fra nærområdet. Det er ikke Norge som forurenser der oppe. Det er ikke en gang sikkert at det kommer fra Europa. Plast og forurensing kan stamme fra helt andre steder i verden, sier hun. Hav og klima henger sammen Se hele intervjuet med Erna Solberg fra Sysla Live: Ocean 2018. Her forteller hun om hvordan arbeidet i det internasjonale høynivåpanelet for bærekraftige hav foregår. Hun sier hvorfor hun tror det vil gå raskere å få gjennomslag for behovet for å redde havet, enn det har gjort med klimaet, og hvorfor dette er en sak som engasjerer henne personlig. – Som vestlending vet jeg hvor pengene våre kommer fra, og hvor jobbene våre er, sier Erna Solberg. Hun svarer også på om oppturen vi ser i næringslivet skyldes at vi har fått flere nye blå jobber, eller om den er drevet av de økte oljeinvesteringene. Og om hun tror OECDs anslag om at havnæringene skal gi 40 millioner arbeidsplasser fram mot 2030 er et realistisk mål.   Erna Solberg var gjest under Sysla Live: Ocean 2018. Foto: Sigrid Haaland Erna Solberg var gjest under Sysla Live: Ocean 2018. Foto: Sigrid Haaland

Beste tredjekvartal noensinne for Marine Harvest

Styret har besluttet et kvartalsutbytte på 2,60 kroner per aksje som følge av et godt resultat, gode markedsutsikter og en solid finansiell posisjon. – Dette har vært et meget godt kvartal for Marine Harvest. Etterspørselen etter laks fortsetter å øke globalt, noe som øker verdien på våre produkter og har gitt et rekordhøyt operasjonelt resultat i tredje kvartal, sier konsernsjef, Alf-Helge Aarskog, i en pressemelding. Marine Harvest genererte 990 millioner euro i driftsinntekter i tredje kvartal 2018. Dette er det høyeste selskapet har oppnådd i et tredjekvartal. Totalt slaktevolum i kvartalet var 109 896 tonn. Estimert slaktevolum for 2018 er uendret på 380 000 tonn. Selskapet forventer å slakte 430 000 tonn i 2019. Marine Harvest Norway oppnådde et operasjonelt driftsresultat per kg på 2,25 euro i kvartalet, mens Marine Harvest Scotland og Marine Harvest Canada oppnådde et operasjonelt driftsresultat per kg på henholdsvis 1,36 og 1,05 euro. Marine Harvest Chile oppnådde et operasjonelt driftsresultat per kg på 1,28 euro i kvartalet. Marine Harvest Fish Feed fikk et operasjonelt driftsresultat på 7,3 millioner euro. Consumer Products rapporterte et operasjonelt driftsresultat på 16,0 millioner euro. – Marine Harvest Fish Feed produserte rekordmye fôr i tredje kvartal, og jeg er veldig fornøyd med at veksten fortsetter med oppstart av en ny fôrfabrikk i Skottland i 2019. Veksten og marginoppnåelsen i vår videreforedlingsvirksomhet i USA og Asia er også svært gledelig, sier Aarskog.

«LNG-avgiften er vanskelig å akseptere. Det er på tide å snu.»

Dette innlegget er signert administrerende direktører Tor Husebø i AGA, Gudrun Rollefsen i Barents Naturgass, Eilef Stange i Gasnor og Kimmo Rahkamo i Skangas. Siden tidlig 2000-tall har Norge vært verdensledende på bruk av flytende naturgass (LNG) som grønt drivstoff for skipsfarten. Naturgass brukes samtidig i økende grad i industrielle prosesser, i stedet for olje og kull. LNG reduserer utslippene av CO2 med 20-30 % sammenlignet med konvensjonelt fossilt drivstoff. Samtidig fjernes 90 – 100 % av helse- og miljøskadelige utslipp av NOx, svovel og partikler. I tillegg kan man kombinere LNG med batteri og/eller biogass og redusere CO2-utslippene fra skip med 80 – 90 %. – Tilsvarer flere tusen biler I statsbudsjettet for 2018 foreslo regjeringen uten nærmere utredning å innføre en ny avgift som rammet bruk av LNG. Både verft, rederier og eksperter advarte. Inntektene ville bli minimale, men klimakostnadene store. Les også: Regjeringen opprettholder CO2-avgift: – Vil føre til økte utslipp Studier fra uavhengige fagmiljøer dokumenterer dessverre at vi fikk rett. I en rapport fra mars 2018 konkluderer DNV-GL med at avgiften ville gjøre LNG dyrere sammenlignet med sterkt forurensende olje og kull. Resultatet ville bli økte CO2-utslipp tilsvarende mellom 100.000 og 500.000 tonn mellom 2020 og 2030. Det tilsvarer utslipp fra flere tusen bensinbiler. – Vanskelig å forstå og akseptere LNG er avgjørende for å nå målene om å redusere utslipp fra skipsfarten. LNG må til for å omstille skipstrafikk som går over lengre avstander. For tyngre skip som skal gå langs en hard kystlinje eller i åpent hav, er batterier ikke et alternativ. Når LNG avgiftsbelegges, velger nyttemaksimerende redere konvensjonelt oljebasert drivstoff og økt CO2. Erfaringene viser at en rekke skip nå velger å bunkre i utlandet for å unngå norske avgifter. Provenyet fra avgiften vil i beste fall bli halvparten av anslaget til Finansdepartementet. Det tallet var i utgangspunktet lavt: knappe 50 millioner planla staten å tjene på å fjerne et avgiftsfritak som har vært viktig for å fremme miljøvennlig skipsfart. Derfor er regjeringens nye avgiftspolitikk både vanskelig å forstå og vanskelig å akseptere. Norge er en ledende sjøfartsnasjon og et industriland. Det er avgjørende at vi er i front når det kommer til utviklingen av ny miljøteknologi. Særlig når det gjelder energiformer Norge har rikelig av, og vil være tjent med at brukes av flest mulig. Avgiften på LNG gir økte, ikke reduserte utslipp av klimagasser. Avgiften fører til høyere, ikke lavere utslipp av helseskadelige partikler. Avgiften tvinger næringen til å velge forurensende fremfor miljøvennlig energi. Vi håper regjeringen tar til fornuft. Avgifter bør fremme, ikke skade miljøet. Innen 2050 skal klimagassutslippene fra verdens skipsflåte reduseres til halvparten av hva den var i 2008. Batterier er en del av løsningen.  I dag er mer enn 200 helelektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050. Hvordan påvirker det den maritime industrien?  I denne artikkelserien ser Sysla-redaksjonen nærmere på batterirevolusjonen til sjøs. Vi setter stor pris på tips og innspill – kontakt oss på redaksjonen@sysla.no. Les mer om batteri på skip: Her skal det norske rederiet inn med 65 tonn batterier Det hemmelige batteriprosjektet startet i en brannsikker container Innen 2022 vil vi ha 70 elektriske ferger Per Sævik vil utstyre kystruteskipene med verdens største skipsbatterier Hurtigruten svarer: – Velkommen etter, Havila Kystruten!

Denne riggen har jobb gjennom hele neste år

Riggeier Odfjell Drilling melder om kontrakten i en børsmelding. Arbeidet for MOL Norge er beregnet til å vare i 50 dager og har en estimert verdi på 9 millioner dollar eller 75 millioner norske kroner, i tillegg til en potensiell bonus. Det tilsvarer en gjennomsnittlig dagrate inkludert merkostnader på 1,5 millioner kroner, pluss bonusen. Les også: Ungarsk oljeselskap får skryt for leteboring Arbeidet gjelder en undersøkelsesbrønn og mulig brønntesting. Kontrakten starter etter Odfjells kontrakt med OMV er avsluttet i tredje eller fjerde kvartal 2019. For øyeblikket er Deepsea Bergen på jobb for Equinor, med et arbeid som er forventet å vare til januar neste år. Deretter skal riggen bore en brønn for Ithaca Energy på britisk sektor, før den skal på jobb for OMV. Les også: Sterkt kvartal for rigg-søkende Odfjell Drilling Deepsea Bergen er designet etter Aker H-3.2-designet og konstruert i 1983. Den ble oppgradert i 2012 og har klassifikasjon fra DNV.

Nysnø-sjefen overrasket over mulighetene for grønne oppkjøp

I fjor ble det kjent at det nye, statlige fornybarfondet skulle legges til Stavanger, og tidligere i år ble Siri M. Kalvig utnevnt til toppsjef. Senere fikk selskapet navnet Nysnø AS. Nå er en ny milepæl nådd. Mandag ettermiddag ble det offentliggjort at den første investeringen er i boks. Fakta Nysnø Nysnø Klimainvesteringer AS er et heleid, statlig investeringsfond. Det ledes av Siri Kalvig og holder til i Stavanger sentrum Har i dag seks ansatte Fondet skal på sikt forvalte inntil 20 milliarder kroner. Selskapet skal bidra til klimakutt med sine investeringer lokalt, nasjonalt eller internasjonalt. Investeringer skal ikke skje på børs, men i såkalt unoterte selskaper og fond med virksomheter i eller ut fra Norge. – Det er herlig å være i gang, sier direktør Kalvig til Sysla. – Vi har jobbet knallhardt for å starte opp i tråd med Stortingets mandat, som tilsa at vi skulle investere i 2018, sier Kalvig, og viser til at Nysnø ble bevilget investeringsmidler i statsbudsjettet for inneværende år. Solceller Sammen med pensjonsselskapet KLP og andre private investorer går Nysnø nå inn med 100 millioner kroner i solcellebedriften Otovo. – Vi har jobbet parallelt med flere investeringer, så det var sånn sett litt tilfeldig at Otovo var først ut. Men det er et veldig spennende selskap, som vi har fulgt lenge og tidlig tok kontakt med, sier Kalvig. «Fornybar-Siri»: – Vi skal ta visse sjanser Fakta Otovo Etablert i 2016 Hovedkontor i Oslo. Har også kontor i Stockholm. 30 ansatte i Norge og Sverige Eid av ansatte, Agder Energi, Akershus energi, Obos, Selvaag Bolig og Anders Opsahl Eiendom. Nå kommer også Nysnø og KLP inn på eiersiden. Otovo har utviklet en digital plattform som selger solcellepaneler, tilrettelegger installasjoner og sammenligninger priser fra ulike lokale leverandører. Målet er å gjøre det enklere for private husstander å ta i bruk solenergi. – Det er jo virkelig beundringsverdig at de har fått til dette i Norge, hvor det er så lite sol, sier Kalvig. Andreas Thorsheim i samtale med Erna Solberg i 2016. Foto: Martin Hirth Dyr vekst Solbedriften har også fått fotfeste i Sverige, men skal nå etablere seg lenger sør i Europa. Det er denne veksten pengene fra Nysnø skal være med på å finansiere. – Vi er veldig fornøyd med å få tillit i solide kapitalmiljøer, og at det kommer inn investorer som kan finansiere utvidelsen. Vi er avhengig av størrelse for å utnytte teknologien vår, og for å få det må vi ut i de store markedene i Europa. Vi har nå etablert oss under tøffere forhold enn de har på kontinentet, og det tror jeg gir et fortrinn sammenlignet med våre konkurrenter der, sier administrerende direktør Andreas Thorsheim i Otovo, som peker på Frankrike som det mest spennende markedet akkurat nå. Nå blir solcellepanel tilgjengelig i norske butikker Otovo hadde i fjor en omsetning på drøyt 40 millioner kroner og et underskudd før skatt på 13 millioner. Ifølge Dagens Næringsliv prises selskapet nå til like under en halv milliard kroner. – I år kommer vi til å doble omsetningen. Det blir røde tall også i år, men det henger sammen med at vi er i en investeringsfase, sier Thorsheim. – Selskapet har investert i vekst, og det gir negative tall. Men det er også en planlagt strategi. Framover ligger det an til veldig god vekst, sier Kalvig, som ikke vil si hvilket avkastningskrav Nysnø har satt på investeringen. Mange muligheter Samtidig jobber Kalvig og resten av Nysnø videre med å fullføre ytterligere investeringer. Målet er å være i mål før jul. – Vi har flere ting på gang. Samtidig vet vi at mye kan skje på oppløpssiden i slike prosesser, og derfor tar jeg ingenting for gitt, sier Kalvig. Ifølge Nysnø-sjefen står det i alle fall ikke på mulighetene. – Jeg er egentlig litt overveldet over hvor mange potensielle investeringer som finnes der ute. På forhånd snakket noen om at vi skulle inn i et smalt segment, men slik er det definitivt ikke. Vi får en tøff jobb med å prioritere, sier Kalvig. – Jeg tror timingen for etableringen av Nysnø var veldig god. Hun viser også til at FNs klimapanel (IPCC) nylig kom med en rapport som viser at utsiktene for å nå klimamålene er svært dystre. – Rapporten viser at det haster med å få gang på omstillingen. Det er en ekstra motivasjon i Nysnøs arbeid, sier Kalvig. Les også kommentaren som Andreas Thorsheim og Simen F. Jørgensen skrev i 2017: “Derfor kan solenergi lykkes i Norge”