GC Rieber Shipping fikk inn litt over 60 millioner kroner i årets andre kvartal. Dette er en nedgang sammenlignet med samme kvartal i fjor på 32 millioner kroner – fra 92 millioner kroner.
Les også: GC Rieber Shipping ser bedring i markedet
Selskapet fikk et resultat før ned- og avskrivninger (EBITDA) på 9,3 millioner, som er en betydelig nedgang fra fjorårets resultat på 50,5 millioner.
Selskapets ordrebok er ved starten av juli måned på 515 millioner kroner, som er noe mer enn i samme periode i fjor med 463 millioner. Subsea-delen av selskapet har en forventet utnyttelsesgrad på 92 prosent for resten av året, og Shearwater har arbeid ut hele året.
Tall hentet fra kvartalsrapporten for andre kvartal. Foto: GC Rieber Shipping
Skriver ned flåteverdien med 26 millioner
Resultatet før skatt endte på negative ni millioner kroner, som er halvparten av selskapets resultat i samme periode i fjor på negative 18 millioner.
Les også: GC Rieber-fartøy er sikret jobb de neste tre årene
Noen av årsakene til det negative resultatet før skatt kommer av store nedskrivninger av enkelte eiendeler.
Selskapet fikk anslag fra to anerkjente skipsmeglere på verdien av flåten. Den resulterte i en såkalt «reversed impairment» – nedskrivning til tidligere verdi – på 26,2 millioner kroner.
Spesielt i april var svinnet høgt i norsk oppdrettsnæring, skriv iLaks.
Det kjem fram i Fiskeridirektoratet sin Biomassestatistikk etter fylke.
I løpet av årets første sju månadar vart det rapportert inn heile 28,5 millionar daudfisk i kategorien laks. Tek ein med 1,6 mill. regnbogeaure, er talet oppe på 30 millionar daudfisk.
Stygt i april
Til samanlikning vart det i fjor, på same tidspunkt, rapportert inn 24,1 millionar daud laks. Tilsvarande tal i 2006 heilt nede på 14,6 millionar daud laks.
– Eg veit at det er ein del svinn knyt til til avlusing og PD, seier Hulda Bysheim, seniorrådgjevar ved Mattilsynet, til iLaks.
Året 2018 har vore det verste året sidan Fiskeridirektoratet byrja å føre statistikk i 2005. Det totale svinnet i år, med rømming, vraking på slakteri, og andre årsaker, er på 34,3 millionar fisk. Ein ligg altså godt an til å slå fjoråret kor det totale svinnet var på 53 millionar laks.
Den verste månaden var i april, kor 6,1 milionar fisk vart rapportert daud. Spesielt Møre og Romsdal og Hordaland drog opp snittet denne månaden.
Hordaland verst
– Kanskje det er mykje behandling som følgje av krav til lågare lusetal om våren. Men dette vert berre kvalifisert synsing, seier Bysheim vidare.
– Svinn i tidleg sjøfase er ei kjent problemstilling, men har gått ned dei siste åra. Samstundes har svinnet seint i sjøfase, med handtering av lus, gått opp, legg ho til.
Tidenes verste månad sidan ein byrja å føre statistikk er likevel juli 2010, då svinnet passerte 8,1 millionar fisk.
Verstingfylket so langt i 2018 er soleklart Hordaland, etterfulgt av Nordland og Trøndelag. Hordaland står for 23 prosent av svinnet.
– Me er kjent med at det har vore mykje PD på Vestlandet, seier Bysheim.
Dødelegheit i norsk oppdrett står for store økonomiske tap for norske oppdrettarar. Dette har, i aukande grad, vore eit fokusområde både for styresmakter og næringslivsaktørar i mange år.
Seismikkselskapet Seabird Exploration la fredag frem tallene for andre kvartal.
Selskapet omsatte for 2,9 millioner dollar, mot 2,6 millioner dollar samme periode i fjor.
Driftsresultatet endte på minus fire millioner dollar, en bedring fra minus 9,7 millioner dollar i andre kvartal 2017.
Seismikkselskapets flåteutnyttelse var i andre kvartal på 22 prosent, ned fra 50 prosent i første kvartal.
I starten av august bekreftet Seabird Exploration at de gjennomførte kjøpet av seismikkfartøyet Geowave Voyager for 17, millioner dollar, tilsvarende 139 millioner kroner.
I kvartalsrapporten trekker selskapet frem at første halvår er preget av en bedring innenfor olje- og gassmarkedet.
IT-selskapet Cognite kaprer kunder innenfor shipping, og skal samarbeide med Wallenius Wilhelmsen, et av verdens største biltransportrederier, om å optimalisere flåten.
Cognite skal hjelpe rederiet med å benytte data til forbedre effektivitet på båtene, samt optimalisere logistikk på terminalene.
Det utarbeides en digital tvilling av båtene, som viser informasjon om fartøyet samt omgivelsene som vær, vind og havner. Dette skal bidra til å forenkle og forbedre både drift og logistikk for bilskiprederiet.
– Artig prosess
M/V Thalatta er første båt ut i prosjektet, og er allerede i gang med å realtidsoppdateringer av data fra fartøyet.
– Det er en veldig artig prosess som har skapt mye engasjement og aha-opplevelser, sier teknologidirektør Ari Marjamaa i Wallenius Wilhelmsen.
M/V Thalatta er rederiets nyeste roroskip med en kapasitet på 8000 biler.
Marjamaa beskriver IT-selskapet som en endringsagent som skal hjelpe rederiet å se flere muligheter for bruk av teknologi, og bidra til å endre tankesett og arbeidsmåte i rederiet.
Bruker erfaringer fra oljebransjen
– Vi opplever at aktører innenfor shipping har sett verdien av å nyttiggjøre data på samme måte som man har gjort innenfor olje og gass-sektoren, sier Cognite-sjef John Markus Lervik.
Siden oppstarten i slutten av 2016 har IT-selskapet Cognite landet en rekke prestisjekunder, og blant annet fått i oppdrag å digitalisere sokkelen for det Kjell Inge Røkke-kontrollerte selskapet Aker BP.
Internasjonale oljegiganter som Baker Huges GE, Siemes og Honeywell har også vist interesse for teknologien som skal gi mer effektive operasjoner.
Fire fartøy i løpet av høsten
Biltransportrederiet har valgt ut fire båter til prosjektet som skal rulles ut fortløpende, og vil gå inn i prosjektet i løpet av høsten, med båt nummer to og tre i produksjon i september.
– Dette er ikke et laboratorieprosjekt, men noe vi jobber med løpende. Det er viktig at våre ansatte som kjenner hvor skoen trykker er involverte, slik at vi finner nye løsninger og bedre måter å jobbe på, sier Marjamaa.
Ved å gjøre fartøyene mer intelligente ønsker Wallenius Wilhelmsen å få til mer optimal bruk av flåten. Samtidig ønsker rederiet å optimalisere den landbaserte logistikken.
– Viktig for næringen
Fakta
Wallenius Wilhemsen
Et av verdens største biltransportrederier.
Hovedkontor i Oslo.
7500 ansatte i 29 land.
Har en flåte på 130 fartøy.
Kilde: WWL
– På dette stadiet er veldig mye av det vi gjør lavthengende frukt, som går ut på å visualisere data for å gi informasjon til mennesker i en gitt arbeidssituasjon slik at de kan ta bedre avgjørelser og være mer effektive, sier Lervik.
Marjamaa sier Wallenius Wilhelmsen ønsker å være en driver for standardisering og åpenhet i næringen.
– Det vi gjør på Thalatta er ikke bare viktig for oss, men for næringen generelt. Vi har selvsagt interesse for at næringen utvikler seg, og innenfor vårt område har Norge mulighet til å ta en spennende posisjon i videre utvikling med mange ledende aktører, sier han.
Synergieffekter mellom bransjene
Ifølge Cognite-sjefen er det spennende synergieffekter mellom shipping og oljebransjen.
– Mens man innenfor shipping er svært god på logistikk er det mye å lære fra oljebransjen om drift. Samtidig har aktører i oljebransjen mye å lære om logistikk fra shipping, sier Lervik.
Samtidig er behovene og utfordringene annerledes. Fartøyene er avhengige av informasjon om omgivelse, som for eksempel havner, vær og vind, for å kunne optimalisere driften. Båndbredde for kommunikasjon har også vært en utfordring i prosjektet.
– Selv om båtene har god tilgang til datahastighet i havnene har de ikke det samme ute i verdenshavene. Derfor er man avhengig av utstyr på båtene som kan mellomlagre informasjon som sendes når man er inne i havn og har høykapasitet, forteller Lervik.
Selskapene som produserer olje og gass, var på langt nær de som ble hardest rammet av krisen som startet i 2014. Langt lavere oljepris førte likevel til at inntektene falt kraftig.
Fakta
ConocoPhillips
Amerikansk oljeselskap med hovedkontor i Houston
Norsk hovedkontor i Risavika i Sola kommune
Om lag 1800 ansatte i Norge
Ble første selskap med drift på norsk sokkel da Ekofisk-feltet startet produksjonen i 1971
Produserte 134.000 fat oljeekvivalenter per dag i 2017, opp fra 121.000 året før
Slik var det også for ConocoPhillips’ norske virksomhet. På to år ble inntektene nesten halvert da de falt med ti milliarder kroner fra 2014 til 2016.
Høyere oljepris
Men i fjor kom selskapet sterkt tilbake. Inntektene økte med 43 prosent og endte på 21,1 milliarder kroner. På bunnlinjen ble det enda sterkere vekst. Resultatet før skatt ble 9,4 milliarder kroner, opp fra 1,2 milliarder i 2016.
– 2017 var et godt år for selskapet. Vi hadde vårt beste år på sikkerhet siden produksjonen startet i 1971, svært god driftseffektivitet i Ekofisk-området, og vi nådde våre produksjonsmålsettinger, sier kommunikasjonsdirektør Stig S. Kvendseth i ConocoPhillips Norge.
Ny plattform skal gi 40 nye år på Ekofisk
De viktigste årsakene til framgangen var at produksjonen økte med 11 prosent og at oljeprisen var høyere. Mens selskapet i snitt fikk 43,5 dollar per fat olje i 2016, var tilsvarende tall i fjor 54,9 dollar – en økning på 26 prosent.
Drøyt tre fjerdedeler av selskapets inntekter i Norge kommer fra salg av olje, resten gass.
Effektivisering
Mange oljeselskaper har de siste årene vært svært opptatt av effektiv drift og lavere kostnader. Statoil, nå Equinor, innførte i 2014 sitt mye omtalte Step-program, og nå har også ConocoPhillips fått sin versjon, som har fått navnet Viking (Value Improvement is King).
– Dette er ikke et spareprogram, men et verdiskaping- og forbedringsprogram som vektlegger produksjonsøkning og kostnadsbesparelser ved bruk av ny teknologi og bedre måter å utføre arbeidet på, forklarer Kvendseth.
– Dette gjøres i arbeidsgrupper, avdelinger og på tvers av organisasjonen både på land og offshore. Det har vært et vellykket initiativ, der alle ansatte blir invitert til å komme med forslag. Viking-programmet har løftet fram flere gode ideer fra organisasjonen og sikret en rask og effektiv implementering, som igjen har medført økt verdiskaping for selskapet.
ConocoPhillips ett skritt nærmere gjenåpning av Tor-feltet
– Hvor mye skal spares årlig?
– Det er ikke satt spesifikke årlige mål, men det er de siste årene identifisert og oppnådd forbedringer på mange hundre millioner kroner gjennom målrettet arbeid, sier Kvendseth.
Nedbemanning
Som en del av siste års kutt har også mange medarbeidere forsvunnet ut dørene. I perioden fra 2014 til 2017 forlot 240 ansatte selskapet, de fleste gjennom tidligpensjon.
– Kan det bli mer nedbemanning?
– Det er ingen planer om ytterligere stillingskutt, men vi ser fortløpende på organisasjonen og justerer når det er behov. Vi har fortsatt et aktivt program for lærlinger og ansetter nyutdannete og mer erfarne etter behov, sier Kvendseth.
Skal lete neste år
Verken i år eller i fjor har ConocoPhillips boret letebrønner i lisenser selskapet selv er operatør for.
– Hvorfor prioriteres ikke dette?
– Vi har deltatt i flere partneropererte letebrønner de siste årene. Videre har selskapet hatt god uttelling i de siste konsesjonsrundene og bygget opp en god portefølje med letelisenser. Disse jobber vi aktivt for å gjøre til lønnsomme prospekter. Vi planlegger minimum én operert letebrønn i 2019.
– Vi prioriterer leteaktiviteten ut fra sannsynligheten for økonomiske funn i de områdene vi er tildelt blokker, og har en disiplinert, langsiktig og systematisk prosess på dette området. Norge er ett av fire prioriterte land for leteaktivitet i ConocoPhillips. Vi har vært her i over 50 år og bygger på denne erfaringen og suksessen for fremtiden, sier Kvendseth.
var _mqRT = _mqRT || [];
_mqRT.push(['initRT_Info', 'rtInfo_5994', '100130867S1',{graph:true,finance:true,shareholders:false,roles:false}]);
(function () {
var rtScript = document.createElement('script'); rtScript.type = 'text/javascript'; rtScript.async = true;
rtScript.src = 'https://www.regnskapstall.no/widget/js?v=1.0';
var s = document.getElementsByTagName('script')[0]; s.parentNode.insertBefore(rtScript, s);
})();
Petroleumstilsynet har gitt Aker BP samtykke til bruk av den flyttbare boreinnretningen Maersk Invincible på feltene Valhall Flanke Nord og Valhall Flanke Sør.
Samtykket gjelder bruk av boreinnretningen for produksjonsboring, brønnoperasjoner og som flotell i 2018-2019.
Boreoperasjonene starter tidligst i oktober 2018.
Maersk Invincible er en oppjekkbar boreinnretning eid av Maersk Drilling.
Torghatten Trafikkselskap har signert kontrakt med det tyrkiske verftet Sefine Shipyard om å levere ny hybridferge.
Det skriver selskapet i en pressemelding torsdag.
Satser grønt
Den nye fergen skal hete «MF Heilhorn», og er en hybridferge med full batteripakke og ladeanlegg.
– Vi er svært glad for å kunne fortsette med å fornye flåten og satse på grønn teknologi, sier adm. direktør i Torghatten Trafikkselskap, Stein
Andrè Herigstad-Olsen i meldingen.
«MF Heilhorn» skal ifølge selskapet bli en energieffektiv, og ha nullutslipp ved ren elektrisk drift.
Førde-design
I fjor ble selskapets første ferge med biodiesel plug-in hybrid-teknologi, satt inn i sambandet Tjøtta – Forvik.
Sefine Shipyard har til nå bygget fire ferger for Torghatten.
Den nye fergen er utviklet av Førde-selskapet Multi Maritime. Bilfergen har kapasitet til 60 biler, og skal settes inn i sambandet Vennesund – Holm sommeren 2020.
I årets andre kvartal kan TTS Group melde om et resultat før ned- og avskrivninger (EBITDA) på tre millioner kroner. I samme periode i 2017 hadde gruppen et underskudd på syv millioner.
Les også: Hanker inn enda en storkontrakt
TTS Group, som har hovedkontor og rundt 80 ansatte i Bergen, skal etter planen selge nær hele virksomheten til finske McGregor i 2018. Selskapet har i over 50 år levert håndteringsutstyr og kraner for skip, havner, rigger og petroleumsindustrien.
Fakta
Forlenge
Lukke
TTS Group
Børsnotert, internasjonalt konsern som leverer håndteringsutstyr og kraner for skip, havner, rigger og petroleumsindustrien.
Hovedkontor i Bergen, og har foreløpig rundt 930 ansatte på verdensbasis.
Har om lag 80 ansatte i Bergen.
I 2018 selger selskapet nær hele virksomheten til finske McGregor.
Tallene som presenteres her er for den delen av selskapet som ikke selges.
Økte inntjeningen med nesten en fjerdedel
Selskapet så en omsetningsøkning på hele ti millioner dette kvartalet, ifølge selskapet ligger årsaken i økt aktivitetsnivå i datterselskapet Syncrolift. Selskapet hadde en total inntjening på 53 millioner i andre kvartal i år, mot 43 millioner i samme periode i fjor.
Resultat før skatt endte på 1,8 millioner kroner, opp fra negative 9,6 millioner i samme periode i 2017.
Ordreboken til TTS Group har økt betydelig siden første kvartal. Selskapet har for øyeblikket ordrer for 529 millioner kroner, som ikke er langt fra ordreboken i samme periode i 2017 på 527 millioner kroner. I første halvår av 2018 fikk selskapet inn ordrer på 186 millioner kroner. Av disse kom 176 millioner i andre kvartal.
TTS Group sikret seg nylig to nye kontrakter for RoRo-utstyr. Dette skjer kort tid etter at selskapet sikret seg to lignende kontrakter med to kinesiske verft, i juni tidligere i år. Kontraktsverdien på de siste to kontraktene er på omtrent 93 millioner kroner, og leveransen skal skje mellom 2019 og 2021.
Selger store deler av virksomheten i 2018
TTS Group skriver i rapporten at de fortsatt avventer godkjennelse fra konkurransemyndigheter før selve salgstransaksjonen kan gjennomføres. Ifølge meldingen fra selskapet er den nært forestående og er forventet å skje innen siste halvår av 2018. Imidlertid vil en utsettelse av fristen for konkurransemyndighetene også forlenge datoen for transaksjonen.
Konsernsjef Toril Eidesvik.
– Vi håper på en avgjørelse i dette kvartalet, men vi venter fortsatt på konkurransemyndighetene. De har frister på seg, men de kan også bli forlenget og det er vanskelig å estimere hvor lang tid det tar, sa konsernsjef i TTS Group Toril Eidesvik til Sysla tidligere i august.
Et nytt TTS
Samtidig som selskapet selger seg til McGregor skal de bygge et “nytt TTS”, med navnet Nekkar ASA.
Les også: Brukte første året på å rydde opp i TTS. Nå ser hun utover
Det nye selskapet skal tenke bredt, det skal tilby digitale løsninger og sannsynligvis ha noe med vann å gjøre.
– Vi har ikke kommet så langt i strategidiskusjonen ennå, men vi ser for oss et mindre selskap som kan operere langs kysten mellom Drøbak og Bergen. Kristiansand blir også viktig, sa konsernsjef Toril Eidesvik til Sysla i februar i år.
ESA oppfordret i mars Norge til å åpne for mer konkurranse. Norske myndigheter fulgte opp med å lyse ut tre kontrakter for kystruten på anbud.
To selskaper skal nå dele disse kontraktene mellom seg.
Rederiet Havila, som holder til i Fosnavågen på Sunnmøre, har fått en kontrakt på fire ruter, mens Hurtigruten AS skal betjene de sju resterende rutene.
Staten kompenserer selskapene for å sikre avganger med daglige stopp i 34 havner fra Bergen til Kirkenes året igjennom, og vil betale selskapene om lag 8 milliarder kroner til sammen.
Etter at staten åpnet for konkurranse om kystrutene mellom Bergen og Kirkenes, utgjør ikke avtalene statsstøtte. EØS-avtalen tillater imidlertid at staten kompenserer selskaper for å tilby tjenester som markedet selv ikke leverer, slik tilfellet er for kystruten.
Avtalene gjelder fra 1. januar 2021 og går over ti år.
Tall fra oljedirektoratet viser at produksjonen av olje på norsk sokkel var lavere i juli enn prognosene i desember skulle tilsi.
Foreløpige produksjonstall viser ifølge direktoratet en gjennomsnittlig dagsproduksjon på 1.911.000 fat olje, gass og kondensat.
Totalt er dette en oppgang sammenlignet med måneden før.
Produksjonen av gass er økt sammenlignet med prognosen med seks prosent. Oljeproduksjonen er lavere enn tidligere antatt med 2,7 prosent. Sammenlignet med produksjonen i juni er produksjonen i juli økt med 2,6 prosent.
Oljeproduksjonen er ca. 2,5 prosent under OD sin prognose for juli og ca. 4 prosent under prognosen for 2018, skriver oljedirektoratet.
«Dei viktigaste årsakene til at produksjonen i juli er lågare enn venta er tekniske problem på nokre felt», avslutter direktoratet.
