Bakgrunnen er at Borr Drilling tidligere i år kjøpte opp det nederlandske selskapet Paragon Offshore og har senere varslet store endringer.
«Den nye eieren, Borr Drilling, ønsker å nesten legge ned det tidligere Paragon Offshore-kontoret i Beverwijk i Nederland, noe som innebærer en trussel for jobbene til mer enn 70 ansatte på kontoret eller på riggene», skriver fagforeningen Nautilus, som organiserer nederlandske sjøoffiserer.
70 ansatte er redde for jobbene
Delegasjonen, representanter fra både Paragon Offshore og Nautilus, avleverte også en underskriftskampanje til styreleder Tor Olav Trøim og styremedlem Fredrik Halvorsen, som imidlertid ikke var til stede.
– 70 ansatte, både fra kontorene og riggene, har skrevet under og de er redde for jobbene sine. De kjemper for jobben sin og mot sosial dumping, sier fagforeningsleder Sascha Meijer i Nautilus til NTB.
Skal holde presset oppe
Mandag vil de snakke med sine medlemmer for å finne ut hva som skal gjøres videre.
– Vi har noen tanker om hvordan vi skal holde presset oppe, sier hun.
NTB har uten hell forsøkt å komme i kontakt med Borr Drilling for kommentarer i saken.
Mot slutten av mars kom skipet «Black Marlin» seilende med to gigantiske moduler til Martin Linge-plattformen og la til kai ved Rosenberg verft i Stavanger. Noen dager senere kom ytterligere to moduler til Sandnes.
Nå er plattformen klar for Nordsjøen.
– «Black Marlin» reiser fredag, og resten i løpet av helgen, sier pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor.
Mye gjenstår
Equinor er fornøyd med arbeidet som er gjort mens plattformen har ligget til kai.
– Det ser bra ut. Vi har gjort den jobben vi ønsket, og fått på plass så mye som mulig mens plattformen lå til land, sier Eriksen.
Her er en rådyr oljekjempe fra Asia
Det er imidlertid fortsatt mye som gjenstår.
– Nå skal vi løfte dem på plass på plattformunderstellet, og så starter en stor og komplisert jobb med å kople sammen plattformmodulene offshore.
Totalt består plattformen av fire hovedmoduler. Etter planen skal reisen ut til feltet ta et par dager.
Megasprekk
Oljeselskapet Total E&P ledet Martin Linge-prosjektet fram til midten av mars, da Equinor overtok operatørskapet. Plattformmodulene har vært flere år forsinket og blitt over 12 milliarder kroner dyrere enn planlagt.
Det er ikke full oversikt over tilstanden modulene har etter byggingen ved Samsung-verftet i Sør-Korea.
121 ansatte følger med når Statoil overtar Martin Linge
Et tilsyn i fjor vår avdekket en rekke feil og mye utestående arbeid på plattformmodulene. Spesielt gjaldt dette det elektriske anlegget, men også for barrierer og på det som skal være eksplosjonssikkert utstyr ble det oppdaget mangler. Petroleumstilsynet skrev i sin rapport:
«På tidspunktet for tilsynsaktiviteten pågikk det omfattende arbeid med elektro- og instrumentinstallasjoner i tillegg til korrigering av en stor mengde identifiserte feil og mangler. Det var vanskelig å få status på om installasjoner og utstyr var ferdigstilt. Det gjenstod omfattende arbeid med å ferdigstille kabelinstallasjon og feltutstyr.»
– Hvor sikre er dere på at alt er i orden?
– Vi jobber fortsatt med å få en totaloversikt over prosjektet, men vi er trygge på at arbeidet som kunne bli gjort på land, er gjennomført. Planen var å gjøre så mye som mulig mens plattformen lå til kai, og nå er tiden kommet for å installere modulene offshore.
Uviss oppstart
Som følge av usikkerheten knyttet til tiltanden vil selskapet fortsatt ikke si noe om når produksjonen kan starte på feltet.
– Produksjonsoppstart kan vi si mer om når vi har fått totaloversikt over prosjektet. Vi ønsker fortsatt å bruke tid på å få på plass en god plan for trygg oppstart av Martin Linge.
– Hvorfor er det vanskeligere å anslå oppstart enn for andre prosjekter?
– Vi overtok operatørskapet for prosjektet for bare fire måneder siden, og det er krevende å overta et prosjekt som allerede er i fart. Derfor ønsker vi å gjøre en grundig gjennomgang av prosjektet for å få oversikt, og deretter legge en egen plan for sikker oppstart av prosjektet.
– Betyr det at det er usikkerhet rundt hvor trygt det vil være å starte opp?
– Nei, men vi ønsker å bruke tid for å legge en god plan for oppstart. Når planen er klar, vil vi selvsagt komme med informasjon om tidspunkt for produksjonsstart.
Partene i konflikten – Safe og Rederiforbundet – hadde frist til midnatt mandag denne uken med å komme fram til en løsning, men ble ikke enige og 669 offshorearbeidere ble tatt ut i streik.
Blant konsekvensene er at blant annet Shell har stengt produksjonen på Knarr-feltet i Nordsjøen. Totalt ni oljeinstallasjoner på norsk sokkel risikerer å bli rammet.
1550 streiker fra mandag
– Vi fortsetter streiken og så langt er tre av innretningene stengt helt ned. I løpet av dagen forventer vi to til. Rett over helgen vil resten være helt nedstengt, sier første nestleder Roy Aleksandersen i Safe til NTB.
Dermed ligger det an til at ytterligere 881 medlemmer av Safe vil bli tatt ut i streik, 1.550 medlemmer totalt.
Stridens kjerne er at Safe mener Rederiforbundet vil svekke en gavepensjonsordning riggarbeiderne har i dag.
Her er alt du trenger å vite om offshorestreiken.
Steile fronter
– Pensjon er det store spørsmålet for oss. De kommer med et tilbud der de vil ta fra oss gavepensjonen, sier klubbleder Alf Rune Kalland i Safe i Island Offshore i Ålesund, til NRK.
Til tross for steile fronter mellom de to partene, er Alexandersen optimistisk.
– Vi er jo optimistiske og jeg håper vi snart finner en løsning. Det vil tiden vise, sier Aleksandersen.
I ett og et halvt år har lasteskipet «Harrier» vært en hodepine for Stavanger-selskapet GMC Maritime. Innen fredagen er over skal rederiet Julia Shipping ha betalt de rundt 7 millioner kronene de skylder GMC.
I ti år lå gigantskipet ubrukt i Kvinnherad. Så ble det midtpunktet i en sak om skatteparadis, livsfarlig opphogging og anonyme varsler. Se faktaboks under for en oppsummering av saken.
Fakta
Forlenge
Lukke
Lasteskipet Harrier
I ti år lå tidligere «Eide Carrier» i opplag hos Eide Marine i Kvinnherad. Skipet ble solgt til Julia Shipping, et postboksselskap i Karibia, og skiftet navn til «Tide Carrier». Norske myndigheter mener at den egentlige eieren er Wirana, et selskap som har spesialisert seg på å kjøpe gamle skip for å hogge dem opp på strender i Sør-Asia.
Onsdag 22. februar fikk skipet motorhavari ved Feistein fyr på Jæren og en bergingsaksjon ble satt i gang. Dagen etter ble skipet slept til Gismarvik på Haugalandet. Skipet heter i dag «Harrier» og ligger på opplagsplass ved Farsund.
Havnen som først pliktet å ta imot skipet, har lidd store tap i kjølvannet av den uavklarte situasjonen. I slutten av januar 2018 hadde GMC Maritime over 6,6 millioner kroner i utgifter og tapte inntekter på lasteskipet. Det er nå steget til 7 millioner. Stavanger-selskapet har vurdert rettssak mot staten.
Kystverket har slått fast at alle kostnader skal bæres av den som til enhver tid eier skipet. Fredag 13. juli har Julia Shipping lovet å betale det de skylder til GMC Maritime.
Kilde: BT og Aftenbladet
– Jeg tror det ikke før jeg ser at pengene er på konto, sier Sveinung Haugvaldstad, leder for maritime operasjoner i GMC Maritime, til Aftenbladet.
Hit til Spindsfjordfen ved Farsund ble «Harrier», i midten, slept i juli 2017. Nå går oppholdet mot slutten og skipet skal til Tyrkia for opphugging. Foto: Privat
– Aldri vært så nær
Løfter om betaling er kommet også tidligere, uten at en avtale har gått i boks. Så gjenstår det å se om fredag den 13. blir en lykkedag for GMC Maritime.
– Vi har aldri vært så nær en løsning som akkurat nå. Denne gangen har vi en kontrakt som er undertegnet både av Julia Shipping og GMC, og der heter det at vi skal ha pengene på konto innen utgangen av fredagen, sier Haugvaldstad.
Som altså likevel ikke tror det før han ser det.
Tide Carrier sendte ikke posisjon. Får en halv million i bot.
– Hvis ikke oppgjøret kommer som avtalt, er status uforandret. Da slipper vi ikke skipet, sier han.
– Dette har jeg ingen kommentarer til, sier Richard Bjerk, bergensadvokaten som representerer rederiet Julia Shipping, når Aftenbladet ringer.
Så legger han på.
Mistanke om smugling
GMCs befatning med lasteskipet startet 22. februar i fjor, da lasteskipet som den gang bar navnet «Tide Carrier» var nær å lage miljøkatastrofe langs jærstrendene. Ved Feistein fyr fikk skipet motorstopp og var nær å drive i land ved Sele havn. Etter en bergingsaksjon i regi av Kystverket ble skipet slept til GMCs kai i Gismarvik i Tysvær.
Der gikk inspektører fra Miljødirektoratet ombord og fant dokumenter som indikerte at skipet skulle smugles ut av Norge og hogges opp ulovlig på ei strand i Pakistan. Metoden kalles beaching og er ulovlig etter både norske og internasjonale regler.
I tillegg avdekket inspektørene at tankene ombord inneholdt oljeholdig vann, definert som farlig avfall.
Fra februar til juli i fjor ble skipet liggende i Gismarvik. Da fikk GMC lov til å flytte «Harrier» til en opplagsplass i skjærgården utenfor Farsund, der skipet har ligget siden.
«Harrier» lå ved GMCs kai i Gismarvik i Tysvær fra februar til juli i fjor. Foto: JON INGEMUNDSEN
Skal hugges opp i Tyrkia
Den siste tiden har imidlertid mye skjedd. Norsk Gjenvinning AS har tatt på seg oppdraget med å besørge opphugging og resirkulering av skipet.
– Eksporttillatelsen fra Miljødirektoratet er nå på plass, etter at også tyrkiske myndigheter har godkjent oppdraget. Opphuggingen skal skje ved verftet SÖK Denizcilik Ticaret Limited i Aliaga i Tyrkia, opplyser Ingrid Bjørdal, direktør for HMS og organisasjonsutvikling i Norsk Gjenvinning.
I løpet av de siste ukene har mye skjedd som indikerer at Julia Shipping nå vil ha «Harrier» ut av Norge.
Tankene ombord er tømt for oljeholdig avfallsvann og sist lørdag ble skipets drivstofftanker fylt opp med diesel.
Samtidig er det en omfattende operasjon som skal gjøres før skipet kan seile ut i internasjonalt farvann.
Les hele saken hos Stavanger Aftenblad.
Fakta
Njord A
Njord A-plattformen ble bygget etter nye krav for å få ned kostnadene på sokkelen på 90-tallet, og begynte produksjonen i 1997.
I 2013 ble den stengt ned i ett åretter at det ble oppdaget svakheter ved den.
I 2014 startet produksjonen opp igjen, men det var allerede da bestemt at den skulle taues inn til land to år etter.
I 2017 fikk Aker Solutions og Kværner en rammeavtale på oppgradering av plattformen.
Levetiden blir dermed utvidet til 2040.
Det var i fjor at Kværner signerte en totalkontrakt med Equinor for oppgradering av Njord A.
Plattformen som ble bygget på Stord kom dermed hjem igjen etter 20 år på sokkelen, til stor glede for de ansatte.
Kontrakten som ble signert i mars i fjor innebærer en full oppgradering av skrog og plattformdekk, noe som skal sette Njord i stad til å produsere olje og gass i 20 år til.
Skal ta imot olje fra enda et felt
I tillegg til Njord-feltet, skal plattformen ta imot olje og gass fra de omkringliggende feltene Bauge og Hyme. Før jul ble det også besluttet at Fenja (tidligere Pil og Bue) skal knyttes opp mot Njord A.
Fenja-feltet er et oljefelt i Norskehavet, om lag 120 kilometer nord ta ifor Kristiansund. Her tyske VNG er operatør for første gang på norsk sokkel, og like før jul leverte de inn en plan for utbygging og drift (PUD).
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Njord-plattformen hos Kværner på Stord tidligere i 2017. ARKIVFOTO: CHRIS RONALD HERMANSEN
Her skisserte de en utbyggingsløsning med to havbunnsrammer og seks brønner som skal kobles opp mot Njord A.
Dermed må plattformen tilrettelegges for å ta imot og prosessere oljen fra Fenja. Dette tilleggsarbeidet har en verdi på rundt en halv milliard kroner, ifølge en melding fra Kværner.
For å tilrettelegge for Fenja må de ansatte på Stord utføre ekstra fabrikasjons- og installasjonsarbeid en rekke steder på plattformen.
Arbeidet med Fenja skal ferdigstilles våren 2020, samtidig med det øvrige arbeidet på plattformen.
En milliard til Aker Solutions
Kontrakten for Njord-oppgraderingen utgjorde i utgangspunktet rundt 3000 årsverk frem til 2020.
Aker Solutions i Bergen skal stå for engineeringsarbeidet, og deres andel av kontrakten er verdt rundt en milliard kroner.
Det var store problemer med plattformen de siste årene i drift.
Produksjonen ble stengt ned etter en inspeksjon i 2013, før den ble startet opp igjen for to år siden. Boreoperasjonene på Njord A ble suspendert i 2015, ifølge Oljedirektoratet.
Her kan du se Njord A bli tauet inn til Kværner Stord:
«Arbeidshest, «melkeku», «topptrimmet dame» – dette er bare noen av ordene som er blitt brukt til å beskrive den 42 år gamle boreriggen, Songa Trym, opp gjennom årene.
– Det var en fantastisk arbeidsplass, sier Preben Foss Rasmussen om den gamle riggen, som nå har stø kurs mot Tyrkia.
Nær relasjon til riggen
Han er en av mange som har kjære minner fra en av Nordsjøens eldste travere.
– Det var en veldig god plass å være, fellesskapet var helt unikt. Alle hadde en nær relasjon til riggen. Arbeidsplassene jeg har hatt senere kan dessverre ikke sammenlignes, sier han.
Foss Rasmussen var om bord fra 2009 til siste slutt i 2015, og var med å klargjøre riggen før slepet til Tyrkia. I midten av mai møttes tidligere kolleger igjen på «Trymmen» som har ligget i opplag i Skipavika siden 2016, for å plukke utstyr og forbruksmateriell før det siste slepet.
– Vi hadde noen veldig kjekke dager med fint vær og mye mimring, sier han.
Har du unike bilder eller gode historier fra Songa Trym? Del de gjerne med oss!
Songa Trym ligger værfast på Sunnmøre senhøsten 2014. Foto: Bjørnar Lien
Nordsjøens mest effektive
Songa Trym var topp moderne da den ble levert fra Aker Verdal i 1976. Riggen er en av de eldste på norsk sokkel og er også kjent som Deepsea Trym, Nortrym, La Muralla og Daysland One.
Opprinnelig en Aker H3-rigg med grunnfundament i norsk stål.
I tillegg til å ha vært en yndet arbeidsplass, har riggen flere ganger blitt kåret til Nordsjøens mest effektive, til og med i en alder av 33 år.
Godt arbeidsmiljø fikk den gang mye av æren for resultatene.
Statfjord A med Nortrym og Polymariner. Foto: Norsk Oljemuseum
Kurs mot Tyrkia
Siden 1976 er riggen ombygget og modifisert flere ganger.
– Vi har investert flere hundre millioner dollar i Songa Trym over en årrekke og riggen er en svært effektiv boremaskin, spesielt til leteboring og plugge-operasjoner, sa Songa-sjef Bjørn Iversen på Sysla Live i 2016.
I 2017 kjøpte Transocean Songa Offshore, og overtok eierskapet av Songa Trym. Transocean vil ikke dele detaljer om hva som skal skje videre med «Trymmen», men viser til at det i juni ble bestemt at riggen skal til gjenvinning sammen med riggene Deepwater Discovery, Deepwater Frontier og Deepwater Millennium.
Fredag har riggen stø kurs mot Aliaga i Tyrkia, hvor den slepes av nederlandske ALP Winger og ALP Ippon.
Ifølge estimater fra MarineTraffic er forventet ankomst i Tyrkia ikke før 30. juli.
Blir TV-sjerne
Men selv om nordsjøeventyret er over for den gamle traveren er det ikke lenge til riggen gjenoppstår som TV-stjerne.
Deler av NRKs storsatsing «Lykkeland» er nemlig spilt inn om bord, og i forkant ble Trym malt mest mulig lik Ocean Viking, som var riggen som fant Ekkofisk i 1969.
Dramaserien er en storsatsing om starten på det norske oljeeventyret når tidenes oljefunn blir gjort på norsk sokkel.
Serien ferdigstilles høsten 2018.
Fredag la selskapet frem resultatene for andre kvartal.
Aker BP leverte et resultat på 136 millioner dollar etter skatt, mot et overskudd på 50 millioner dollar i samme periode i fjor.
Etter et første kvartal der Aker BP mer enn doblet resultat etter skatt til 161 millioner dollar, ventet analytikerne en relativt stabil utvikling i andre kvartal, og et resultat etter skatt på 162 millioner dollar, skriver E24.
Omsetningen endte på 975 millioner dollar, EBITDA-resultat på 735 millioner dollar.
Det var i slutten av april i år losene gikk om bord i et russisk fiskefartøy et sted i Finnmark.
Båten hadde nettopp gått fra kai da kapteinen på båten til stadighet overtok kommandoen, ifølge en avviksrapport fra Kystverket som Sysla har fått innsyn i.
«Da først kjente vi lukten av han og skjønte at han var beruset», står det i e-posten fra Kystverket, som eier og drifter lostjenesten.
Førstestyrmannen, som sto til rors, var edru.
Siden båten allerede var gått fra kai, bestemte losene seg for at det var best å fortsette til Kirkenes, som bestilt.
Blåste rødt
Underveis informerte losoldermannen politiet, som troppet opp på kaien i Kirkenes.
Om bord gjennomførte de såkalt utåndingsprøve på mannskapet på broen, samme metode som politiet bruker for å avdekke kjøring i ruspåvirket tilstand langs veiene.
Leder for operasjonssentralen Synne S. Roaldsnes i Finnmark politidistrikt bekrefter at tre av de fire som var sertifisert til å føre skipet var påvirket av alkohol.
Men politiet og losene gikk i land, og lot båten seile videre.
– Politiet var i kontakt med Sjøfartsdirektoratet og Kystverket, som sa at det var tilstrekkelig for et fartøy av denne størrelsen å ha en mann på vakt som var edru. De opplyste også at det ikke var anledning til å holde fartøyet igjen. På dette grunnlaget ble det ikke opprettet straffesak, skriver Roaldsnes i en e-post til Sysla.
Godt brisen
Hun ønsker ikke å kommentere hvor stort utslag testene viste, men ifølge avviksmeldingen fra Kystverket skal kapteinen ha hatt over én i promille.
Det er Sjøloven som regulerer forhold rundt alkoholpåvirkning til sjøs. Loven sier at en ikke kan føre skip over 15 meter med mer enn 0,2 promille alkohol i blodet.
En har heller ikke lov til å nyte alkohol i et tidsrom av 8 timer før tjenestetiden begynner (klikk på faktaboksen under for å lese mer).
Fakta
Forlenge
Lukke
Det er Sjøloven kapittel 6A som regulerer alkoholpåvirkning og pliktmessig avhold i sjøfarten.
§ 143.Alkoholpåvirkning m.m.
Ingen må føre eller forsøke å føre skip som har en største lengde på 15 meter eller mer,
1. med en alkoholkonsentrasjon i blodet som er større enn 0,2 promille, eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet,
2. med en større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluft enn 0,1 milligram per liter luft, eller
3. under påvirkning av et annet berusende eller bedøvende middel enn alkohol.
Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse fritar ikke for straff. Forbudet gjelder tilsvarende for den som utfører eller forsøker å utføre tjeneste som er av vesentlig betydning for sikkerheten til sjøs, herunder som los.
Den som forbudet i første ledd gjelder for, må ikke nyte alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel i de første seks timer etter at tjenesten er avsluttet, når vedkommende forstår eller må forstå at det kan bli politietterforskning på grunn av utførelsen av tjenesten. Dette forbudet gjelder likevel ikke etter at blodprøve eller utåndingsprøve er tatt, eller politiet har avgjort at slik prøve ikke skal tas.
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne bestemmelsen, straffes med bøter eller med fengsel inntil 1 år.
§ 144.Pliktmessig avhold
Den som fører
1. skip som har en største lengde på 15 meter eller mer og som brukes i næring, eller
2. en småbåt som omfattes av forbudet i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter § 33 første ledd og som brukes til passasjertransport i næring,
må i tjenestetiden ikke nyte alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel. Forbudet gjelder tilsvarende for den som utfører eller forsøker å utføre tjeneste som er av vesentlig betydning for sikkerheten til sjøs, herunder los.
Forbudet gjelder også i et tidsrom av 8 timer før tjenesten begynner.
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne bestemmelsen, straffes med bøter eller med fengsel inntil 1 år.
§ 145.Alkotest, utåndingsprøve, blodprøve
Politiet kan ta alkotest (foreløpig blåseprøve) av en person
1. som det er grunn til å tro at har overtrådt bestemmelsene i §§ 143 og 144;
2. som med eller uten egen skyld er innblandet i en ulykke;
3. når det blir krevd som ledd i kontroll av skipstrafikken.
Dersom resultatet av alkotesten eller andre forhold gir grunn til å tro at bestemmelsene i §§ 143 eller 144 er overtrådt, kan politiet fremstille vedkommende for utåndingsprøve, blodprøve og klinisk legeundersøkelse for å søke å fastslå påvirkningen. Slik fremstilling skal i alminnelighet finne sted for den som nekter å medvirke til alkotest.
Utåndingsprøve tas av politiet. Blodprøve kan tas av lege, offentlig godkjent sykepleier eller bioingeniør. Klinisk legeundersøkelse foretas når det er mistanke om påvirkning av andre midler enn alkohol eller når andre særlige grunner taler for det.
Kongen gir nærmere bestemmelser om undersøkelser som nevnt i paragrafen her.
Kilde: Lovdata
– Kan ikke holdes tilbake
Sjøfartsdirektoratet bekrefter at de ble kontaktet av politiet i saken.
– Når det gjelder promille, eller mistanke om promille, så er det politiet som har myndighet til å gjennomføre kontroll av dette. Dersom vi på et tilsyn, eller via en bekymringsmelding, får varsel om mulig promille så varsler vi politiet, som da gjennomfører en kontroll, skriver kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus i en e-post til Sysla.
Dersom skipsføreren er påvirket av rusmidler og dermed ikke kan føre fartøyet, kan direktoratet gi pålegg om at de ikke får forlate kai før en edru offiser er på plass.
Men så lenge det er mannskap om bord som kan føre fartøyet lovlig, og som ikke er påvirket av alkohol, kan de ikke holde skipet tilbake, skriver Aarhus.
– Den strafferettslige oppfølgingen av de som er tatt med promille er det uansett politiet som følger opp, fortsetter han.
Fisket i Norge siden 1996
Her er det snakk om et fartøy med russisk flagg, men saken ville langt på vei stilt seg på samme måte dersom det var tale om et norsk fartøy, ifølge Aarhus.
Fakta
Utenlandske fiskebåter
Her er oversikt over hvor mange utenlandske fiskebåter som per 9. juli i år hadde lisens til å fiske i norsk økonomisk sone nord for 62 grader.
Russland: 122
EU: 54
Island: 11
Færøyene: 4
Grønland: 3
Kilde: Fiskeridirektoratet
– På lik linje som ved havnestatskontroller, undersøker vi blant annet at norske fartøy har de nødvendige sertifikatene, at mannskapet om bord er tilstrekkelig kvalifisert og at bemanningen er tilstrekkelig. Ved mistanke om promille varsler vi politiet.
Det aktuelle fartøyet har fisket i norsk økonomisk sone 18 av de siste 22 årene. Ifølge Fiskeridirektoratet er det ikke registrert noen alvorlige overtredelser av norske fiskeriregler for dette fartøyet siden 1996, da fartøyet fisket i Norge første gang.
Roaldsnes i politiet ønsker ikke å kommentere om de har registrert noen saker på fartøyet tidligere.
Sysla har flere ganger forsøkt å komme i kontakt med eieren av skipet, uten å lykkes.
Det er påvist infeksiøs lakseanemi (ILA) ved Marine Harvests sjølokaliteter 28336 Breivika og 32897 Breivika S i Dønna kommune i Nordland fylke.
Det skriver Mattilsynet i en melding.
Fredag 29. juni skrev tilsynet at det var varslet om mistanke om ILA ved lokalitetene.
Ligger like ved siden av hverandre
– Alle som ferdes i området og driver aktivitet knyttet til fiskeoppdrett må vise nødvendig aktsomhet slik at spredning av eventuell sykdom unngås, skriver Mattilsynet.
Mistanken 28. juni bygget på laboratorieanalyser og obduksjonsfunn. De to lokalitetene ligger i kort avstand fra hverandre og deler fortøyning.
Her kan du se de to lokalitetene. Det pågår utslakting av fisken begge steder.
Regner med å stenge av 20 kilometer
Infeksiøs lakseanemi (ILA) forårsakes av et virus som sannsynligvis er av samme familie som influensavirus. Virus fører til sykdom på laks, men er helt ufarlig for mennesker. Regnbueørret kan bli smittet, men utvikler vanligvis ikke symptomer på sykdommen
Ved utbrudd av ILA blir det ofte opprettet et kontrollområde for å bekjempe sykdommen og for å begrense videre smittespredning. I dette tilfellet regner Mattilsynet med at kontrollområde vil ha en utstrekning på mellom 10 og 20 kilometer.
Mer om ILA kan du lese her.
Det har vært mange rettsrunder om saken. Kystverket har hele tiden stått på at hele skipet må heves, men dette har ikke skjedd. I mars i år leverte Kystverket et nytt pålegg om heving til rederiet.
Har akseptert heving
– Det har vært en del møteaktivitet mellom Kystverket og forsikringsselskapet Gard. Dette endte med at Gard har akseptert kravet om heving og vil ta på seg kostnadene, sier fungerende beredskapsdirektør Rune Bergstrøm i Kystverket til Bergens Tidende.
Svein Buvik er chief external affairs officer i forsikringsselskapet Gard. Han skriver i en sms at de forholder seg til de pålegg som er gitt til rederen.
– Vi samarbeider godt med reder og kystverket om fjerning av vraket i henhold til pålegg. Utover det kommenterer vi ikke detaljer om saken med hensyn til kostnader etc., skriver Buvik.
Griset til strendene
MS «Server» hadde anslagsvis 585 tonn bunkersolje og 72 tonn diesel om bord da skipet forliste. Beregninger viste at mellom 300 og 500 tonn bunkersolje lekket ut i havet. Bunkersoljen la seg i fjæresteinene og på strendene over et større område ved Hellisøy fyr utenfor Fedje.
Opprydningsarbeidet pågikk helt frem til sommeren 2007. Over 100 personer jobbet med å rydde strendene etter forliset. En stor del av opprenskningen måtte skje manuelt.
– Det skal ikke være mer olje om bord i vrakdelen som ligger igjen på havets bunn, men det er store ulemper ved å ha et slik skipsvrak liggende her. Vraket vil etter hvert gå i oppløsning og deler flyte omkring, sier Bergstrøm.
Utsatt for ekstrem sidevind
Om årsaken til forliset heter det blant annet at skipet gikk uten last, fløt høyt i sjøen og var utsatt for ekstrem sidevind.
Av forklaringene etter forliset fremgikk det at skipet antakelig ikke hadde nok ballastvann om bord. Derfor gikk propellen tidvis i friluft i de høye bølgene, noe som igjen ga redusert motorkraft – og grunnstøting.
Prisen for opprydning og heving
Bergens Tidende skrev i 2007 at forsikringsselskapet Gard betalte rundt 240 millioner til dekning av utgifter i etterkant av «Server»-forliset.
Vraket av akterskipet ligger på 40 meters dyp nær land i et farvann med mange skjær og grunner.
Kilder BT snakket med i 2007 antydet at en heving ville beløpe seg til mellom 100 og 150 millioner kroner.
Før ansvarsforholdene var klarlagt, bevilget Stortinget 225,5 millioner kroner for å rydde opp i oljesølet. Forurensingen fikk store konsekvenser for fuglelivet i området. Mellom 2000 og 3000 sjøfugl døde som direkte følge av utslippet.
