Oljedirektoratet melder torsdag om et rekordhøyt antall prosjekter i gjennomføringsfasen på norsk sokkel, og flere under planlegging.
– Det har aldri vært flere prosjekter på norsk sokkel som pågår samtidig, sier Bjørn Rasen i Oljedirektoratet.
Det pågår hele 20 utbyggingsprosjekter på norsk sokkel.
Se oversikten over alle prosjektene her.
Prosjektene omfatter både nye innretninger, mindre funn som utnytter eksisterende infrastruktur og store prosjekter for økt utvinning fra modne felt, som Valhall, Snorre og Njord.
Oljedirektoratet er spesielt opptatt av prosjektene som har til hensikt å øke utbyggingen fra modne felt.
– Dette er store og viktige utbygginger som kan sikre mer lønnsom olje og gass opp fra grunnen, sier Rasen.
Den blågrønne regjeringen satser nå sterkt på flytende havvind, som kan bli blant Norges største eksportvarer. Norge har en helt unik mulighet til å ta en ledende rolle internasjonalt om vi satser på morgendagens løsninger – i dag. Mange land har arealkonflikter knyttet til vindkraft på land og for dem kan flytende havvind være en god måte både å sikre energiforsyning og nå sine klimaforpliktelser. Dette kan uten tvil kalles en vind-vinn situasjon både for Norge og verden.
Flere meninger: Vil opprette selskapet «Norsk Havvind» for å få i gang utbygging
Norge var tidlig ute med teknologien
I 2016 utgjorde fornybare energikilder 86 prosent av all ny kapasitet i det europeiske strømnettet, og vindkraft alene stod for over halvparten av all ny kapasitet. Vindkraft til havs er i sterk vekst internasjonalt, og gammeldags tankegang er i ferd med å blåse avgårde. Nesten all vindkraft i dag er bunnfast. Flytende vindkraftteknologi er ikke like teknologisk modent som bunnfast vindkraft, men teknologien har et enormt markedspotensial, fordi den åpner for utbygging på dypere vann. Vi har en lang kystlinje med dypt vann, og teknologiutviklingen kan derfor enklere skje her hos oss enn i andre land. Norge var tidlig ute med flytende vindkraftteknologi, og flere land investerer nå i demonstrasjonsprosjekt som kan bidra til lavere kostnader, det gjør sannsynligheten for å lykkes større.
Podcast link
Vi vet at en satsing på flytende vindkraft kan bety nye arbeidsplasser og industriell utvikling for norsk næringsliv. Rederinæringen er allerede godt i gang, og firmaer som Fred. Olsen Ocean og Buksér og Berging AS har vært på ballen lenge. Denne teknologien vil kunne bidra med mye fornybar energi og utslippskutt globalt. Nettopp derfor satser de blågrønne partiene på et nytt eventyr til havs, for å akselerere teknologiutviklingen med utgangspunkt i Norge og norsk industri.
Likhetstrekk mellom havvind og oljeaktivitet
Norges kraftforsyning i dag er allerede fornybar gjennom norsk vannkraft. Det er heller ikke kraftforsyning innenfor landets grenser som er målet, men flytende vindkraft kan gi enorme muligheter for norsk næringsliv. Enova kan i dag gi støtte til demonstrasjonsprosjekter for flytende vindkraft, og nå kommer rammeverket på plass for nye prosjekter.
Utvinning av olje og gass krever store mengder kraft. Olje- og gassvirksomheten i norske havområder bruker i dag gassturbiner på innretninger til havs eller kraft fra land for å sikre energiforsyning. En satsing på flytende vindkraft kan legge til rette for at olje- og gassvirksomheten velger vindkraft som energiløsning, både fordi det er klimavennlig og økonomisk lønnsomt. Slike innovative prosjekter kan nå søke støtte fra Enova.
Aker Solutions vil jobbe for flytende havvind på norsk sokkel
Vindkraft til havs har noen likhetstrekk med petroleumsaktivitet til havs, blant annet fordi det er teknisk avansert aktivitet med store krav til pålitelighet i utfordrende omgivelser. Norge er derfor i en god posisjon til å ta plass i dette markedet med sterke posisjoner innen næringer som petroleumsutvinning, skipsfart og fornybar energi.
Den største fordelen
Nesten alle vindkraftverk til havs har til nå vært bunnfaste installasjoner på relativt grunt vann. Bunnfaste vindturbiner settes opp på dyp ned til 45 meter. Nye vindparker til havs settes i dag opp med turbiner som har en rotordiameter på over 150 meter, der vingetippen på det meste er 200 meter over havoverflaten! Den største fordelen med flytende vindkraft sammenlignet med bunnfaste løsninger, er at de kan plasseres friere og ikke har like strenge krav til havdybde.
Her er mulighetene for norske leverandører innen havvind
Det åpner opp for å plassere turbinene i områder med god vind og der de er til mindre ulempe både for folk flest, naturen og miljøet. I tillegg kan en større del av montering og demontering gjøres på eller nært land, og dermed til en lavere kostnad enn ved bunnfaste løsninger som med dagens teknologi må monteres og demonteres der produksjonen skjer.
Første skritt
Likevel er det ikke til å stikke under en stol at vindkraft til havs er vesentlig mer kostbart enn vindkraft på land. Kostnadene ved å bygge strømnett til havs er også mer kostbart enn på land. Vanskeligere driftsforhold gir et høyre kostnadsnivå, samtidig som bedre vindforhold drar i motsatt retning. Til havs er det også mulig å bruke større turbiner og å bygge større samlede anlegg, noe som også bidrar til å kutte kostnadene. Det vil likevel ta tid før flytende vindkraft vil kunne bli en realistisk løsning for energiforsyning, enten til petroleumsvirksomhet eller til kraftsystemet på land i Norge. Men for at norsk næringsliv skal kunne ta del i utviklingen, bygge kompetanse og erfaring, er det satsingen som nå skjer svært viktig.
– Norge har tapt terreng i havvind-markedet
For selv om sommeren allerede har kommet, og det snart blir vindstille i korridorene på Stortinget, vet vi at det ikke kommer til å slutte å blåse her i landet med det første. Nå kan vi glede oss over at vi har tatt første skritt mot en fremtid der Norge får enda mer vind i seilene.
– Dette har et helt enormt potensial og er noe forskere over hele verden forsøker å få til, sier forskningsdirektør Arve Holt ved Institutt for energiteknikk i en pressemelding.
Teknologien som forskerne ved instituttet på Kjeller har kommet fram til brukes i litium-ionbatterier, som er batteriene som brukes i elbiler, mobiltelefoner, nettbrett, bærbare PC-er og det meste annet vi omgir oss med av teknologi i hverdagen.
Det kan bidra til at vi blant annet får elbiler med 1.000 kilometers rekkevidde og mobiltelefoner som ikke trenger å lades på flere dager.
Kan gi fem ganger høyere kapasitet
Forskerne har i flere år undersøkt mulighetene for å bruke silisium i batterier, istedenfor grafitt som brukes i dag. Rent silisium har i teorien ti ganger høyere kapasitet enn grafitt, men mister også kapasitet raskere.
Nå har likevel forskerne kommet opp med en silisiumblanding som gjør at kapasiteten holder seg stabilt høy over tid, selv om kapasiteten blir noe lavere enn med rent silisium. Batterier med den nye silisiumblandingen vil likevel få tre til fem ganger høyere kapasitet enn dagens batterier, ifølge forskerne.
Skal testes hos selskaper
Teknologien skal nå testes sammen med flere norske og internasjonale selskaper, i samarbeid med Kjeller Innovasjon som jobber med å kommersialisere forskningsresultatene. De har også fått støtte fra Forskningsrådet til prosjektet. I tillegg jobbes det med å patentere nanoteknologien.
– Vi har testet at det fungerer i lab-skala med gode resultater. Nå som vi har fått støtte av Forskningsrådet i FORNY2020-programmet skal vi teste det videre sammen med internasjonale industripartnere og se om det fungerer i deres industrielle prosesser. Prosjektet som skal fokusere på å bringe det nye materialet til markedet har vi kalt SiliconX, og det blir svært spennende å få jobbe mot så store mål sammen med Kjeller Innovasjon, sier Marte O. Skare, som er en av forskerne i prosjektet.
– Dette har et helt enormt potensial og er noe forskere over hele verden forsøker å få til, sier forskningsdirektør Arve Holt ved Institutt for energiteknikk i en pressemelding.
Teknologien som forskerne ved instituttet på Kjeller har kommet fram til brukes i litium-ionbatterier, som er batteriene som brukes i elbiler, mobiltelefoner, nettbrett, bærbare PC-er og det meste annet vi omgir oss med av teknologi i hverdagen.
Det kan bidra til at vi blant annet får elbiler med 1.000 kilometers rekkevidde og mobiltelefoner som ikke trenger å lades på flere dager.
Kan gi fem ganger høyere kapasitet
Forskerne har i flere år undersøkt mulighetene for å bruke silisium i batterier, istedenfor grafitt som brukes i dag. Rent silisium har i teorien ti ganger høyere kapasitet enn grafitt, men mister også kapasitet raskere.
Nå har likevel forskerne kommet opp med en silisiumblanding som gjør at kapasiteten holder seg stabilt høy over tid, selv om kapasiteten blir noe lavere enn med rent silisium. Batterier med den nye silisiumblandingen vil likevel få tre til fem ganger høyere kapasitet enn dagens batterier, ifølge forskerne.
Skal testes hos selskaper
Teknologien skal nå testes sammen med flere norske og internasjonale selskaper, i samarbeid med Kjeller Innovasjon som jobber med å kommersialisere forskningsresultatene. De har også fått støtte fra Forskningsrådet til prosjektet. I tillegg jobbes det med å patentere nanoteknologien.
– Vi har testet at det fungerer i lab-skala med gode resultater. Nå som vi har fått støtte av Forskningsrådet i FORNY2020-programmet skal vi teste det videre sammen med internasjonale industripartnere og se om det fungerer i deres industrielle prosesser. Prosjektet som skal fokusere på å bringe det nye materialet til markedet har vi kalt SiliconX, og det blir svært spennende å få jobbe mot så store mål sammen med Kjeller Innovasjon, sier Marte O. Skare, som er en av forskerne i prosjektet.
Det Hilmar Reksten-eide handelsskapet DS «Octavian» forsvant sporløst i januar 1942. I nesten 80 år har etterlatte og historikere trodd skipet, med 16 nordmenn om bord, ble torpedert av en tysk ubåt og senket utenfor Newfoundland. Nå er vraket funnet – utenfor New Jersey.
Det er NRK som forteller den oppsiktsvekkende historien i en lang artikkel publisert onsdag kveld.
– Dette er helt utrolig. Historien må endres, sier marinarkeolog til NRK.
Les også: Her er bildene som viser Bergens stolte sjøfartshistorie
For en knapp uke siden kunngjorde Kongsberg Gruppen at de blir kjøperne av Rolls-Royce Marine (les mer om salget i faktaboksen under).
Fakta
Forlenge
Lukke
Oppkjøpet av Rolls-Royce Marine
Rolls-Royce har fire divisjoner: Aerospace, Power Systems, Defence og Commercial Marine.
I Norge er det om lag 2300 Rolls-Royce ansatte, hvorav 1600 i Rolls-Royce Marine AS, mens cirka 700 er ansatt i Bergen Engines AS.
«Transaksjonen er strukturert som et kjøp av Rolls-Royces virksomhet knyttet til maritime produkter, systemer og tjenester, og som drives av datterselskaper av Rolls-Royce plc. Transaksjonen omfatter ikke Bergen Engines eller Rolls-Royce’s Naval Business,» skriver Kongsberg Gruppen i børsmeldingen knyttet til oppkjøpet.
Kongsberg Gruppen vil finansiere oppkjøpet blant annet ved en emisjon på 5 milliarder kroner. Dette er en såkalt fortrinnsrettsemisjon der alle de eksisterende aksjeeierne har fortrinnsrett til å tegne seg. Staten eier 50,001 prosent av aksjene i Kongsberg Gruppen.
Næring- og fiskeridirektoratet melder at de vil bidra med 2,5 milliarder for å finansiere salget til Kongsberg Gruppen.
Kongsberg Gruppen opplyser at den endelige kjøpesummen vil være avhengig av Rolls-Royce Commercial Marines kontantbeholdning, gjeld og arbeidskapital på gjennomføringstidspunktet for transaksjonen.
Tall som ble lagt i forbindelse med kjøpet fredag viser at Rolls-Royce Marine halverte omsetningen fra 2013 til 2017, fra 1,65 milliarder til 817 millioner pund. I samme periode gikk brutto driftsmargin (EBITDA) fra 10 til -7 prosent.
Utviklingen hittil i år er enda svakere og Kongsberggruppen regner med at Rolls-Royce marine vil ende med et brutto driftsunderskudd (EBITDA – driftsresultat før av- og nedskrivinger) på rundt 70 millioner pund, omlag 750 millioner kroner i minus med dagens kurs, sier finansdirektør Gyrid Skalleberg Ingerø til E24.
Selv om det vil koste omlag 450 millioner å slå sammen de to virksomhetene, regner Kongsberggruppen med å kunne kutte rundt 500 millioner i årlige kostnader som følge av fusjonen. Allerede i 2019 skal 200 millioner av de 500 være realisert, mens den fulle effekten er ventet å slå inn fra 2022.
Siden januar i år har spekulasjonene gått for fullt om hvem som skal overta arbeidsplassen til 1608 arbeidstakere bare i Norge, etter at Rolls- Royce konsernet annonserte at de ville redusere fra fem til tre virksomhetsdivisjoner.
Mange om beinet
Wärtsila, ABB og Siemens sto på listen over interessenter i tillegg til Kongsberg, ifølge Nett.no. De siste 12 dagene av prosessen var det kun Kongsberg igjen.
Konsernsjef Geir Håøy i Kongsberggruppen.
Kongsberg-sjef Geir Håøy er storfornøyd med at handelen er i boks. Hvordan det nye selskapet skal se ut, kan han imidlertid ikke si noe om ennå.
– Det er det altfor tidlig. Nå skal vi inn i en periode hvor regulatioriske myndigheter skal si sitt, noe vi håper skal skje senest innen første kvartal neste år. Tiden frem til da skal vi bruke godt sammen med de ansatte og det øvrige lederskapet, og lage gode planer, sier han til Sysla.
Fortsatt ikke meldt Konkurransetilsynet
Med regulatoriske myndigheter mener han Konkurransetilsynet.
De opplyser til Sysla at de er kjent med oppkjøpet gjennom børsmeldinger, men at saken foreløpig ikke er til behandling hos dem.
– Konkurransetilsynets behandling av foretakssammenslutninger baserer seg på meldinger fra de berørte selskapene. Selskapene har plikt til å melde foretakssammenslutninger over visse terskelverdier for omsetning til relevante konkurransemyndigheter, skriver rådgiver Trygve Eiken hos tilsynet i en e-post til Sysla.
Les også: Disse arbeidplassene blir berørt når Rolls-Royce Marine selges
Ferdig før nyttår
Rutinemessig har bedrifter plikt til å melde fra til Konkurransetilsynet om fusjoner, oppkjøp og avtaler som fører til kontroll i andre selskaper (les mer i faktaboksen under).
Fakta
Forlenge
Lukke
Det er pålagt å melde foretakssammenslutninger hvis de involverte foretakene til sammen omsetter for over 1 milliard kroner i Norge årlig.
Rolls-Royce Commercial Marine hadde en omsetning på om lag 8,9 milliarder kroner i fjor. Kongsberg Gruppen omsatte i fjor for 14,5 milliarder kroner, ifølge Teknisk Ukeblad.
Det er forbudt å gjennomføre fusjoner og oppkjøp som er meldepliktige etter konkurranseloven, før Konkurransetilsynet har behandlet saken (les mer om reglene på tilsynets nettsider).
– Vi har ikke mottatt noen melding i denne saken, men vil behandle eventuelle meldinger fortløpende, skriver Eiken.
Håøy sier han ikke med sikkerhet kan si når en slik melding vil bli gitt Konkurransetilsynet, men han forventer altså at prosessen skal være ferdig før nyttår.
Les også: Kongsberg mener de skal bedre lønnsomheten i Rolls-Royce Marine med en halv milliard
Behandlingstiden varierer, men ifølge årsrapporten til tilsynet for 2017 ble 96 prosent av sakene avsluttet innen den første fristen for å varsle inngrep – det vil si 25 dager.
Det lengste en slik behandling kan vare, dersom alle forlengelsesfrister slår inn, er 130 dager (les mer ved å klikke på faktaboksen under)
Fakta
Forlenge
Lukke
Tidsfristene i behandlingen
Konkurransetilsynet må innen 25 virkedager fra meldingen er mottatt, varsle at vedtak kan bli aktuelt, jf. lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) § 20 annet ledd. I varselet må Konkurransetilsynet vise at det er rimelig grunn til å anta at foretakssammenslutningen eller ervervet som nevnt i § 16 a vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med lovens formål. Gis ikke slikt varsel, kan Konkurransetilsynet ikke gripe inn etter § 16 eller § 16a.
Dersom melderne fremsetter forslag om avhjelpende tiltak innen 20 virkedager fra meldingen er mottatt, forlenges Konkurransetilsynets frist med 10 virkedager. Dersom forslag fremsettes innen fristen kan Konkurransetilsynet innen 35 virkedager fra melding ble mottatt fatte vedtak om inngrep som tillater foretakssammenslutningen på de vilkår partene har foreslått, eller begrunne i et varsel hvorfor disse ikke er egnet til å avbøte konkurranseproblemene foretakssammenslutningen kan føre til.
Konkurransetilsynet må snarest mulig, og senest innen 70 virkedager fra meldingen ble mottatt, fatte vedtak som stadfester fremsatt forslag om avhjelpende tiltak fra melderne eller legge frem begrunnet forslag til forbudsvedtak. Dersom melderne fremsetter forslag om avhjelpende tiltak senere enn 55 virkedager fra meldingen er mottatt, forlenges Konkurransetilsynets frist med tilsvarende antall virkedager. Forslaget til forbudsvedtak forelegges partene til uttalelse med en frist på 15 virkedager. Konkurransetilsynet må treffe sitt vedtak innen 15 virkedager fra tilsynet har mottatt partenes uttalelse. Dersom det er fremsatt et tilbud om avhjelpende tiltak etter at Konkurransetilsynet har lagt frem begrunnet forslag til forbudsvedtak, kan fristen for å treffe vedtak forlenges med 15 virkedager. Forslag om avhjelpende tiltak anses ikke som fremsatt før forslag til offentlig versjon av forslaget er inngitt. Fristene for Konkurransetilsynets saksbehandling begynner ikke å løpe før Konkurransetilsynet har mottatt en offentlig versjon av dokumentene.
Konkurransetilsynet er pålagt å kunngjøre visse opplysninger om alle foretakssammenslutninger som meldes til tilsynet. Bakgrunnen for dette er blant annet at berørte tredjeparter skal få anledning til å fremme synspunkter om hvorvidt foretakssammenslutningen bør godkjennes eller ikke. Informasjon om meldte foretakssammenslutninger er tilgjengelig på Konkurransetilsynets nettsider.
Kilde: Konkurransetilsynet
1-2 prosent overlapp
Det er altså snakk om en rutinemessig gjennomgang, som i de fleste tilfeller er unnagjort på under 25 dager.
Konkurranselovens formål er å fremme konkurranse for derigjennom å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser.
Overfor Teknisk Ukeblad anslår Kongsberg-sjef Håøy at virksomheten til de to selskapene overlapper lite.
– Så langt vi har fått oversikt, er det omsetningsmessig 1-2 prosent, sier Håøy til TU.
Han sier til Sysla at han er svært fornøyd med å ha handelen.
– Oppkjøpet gjør at vi kan skalere opp omfanget av hver enkelt kontrakt. Både Rolls-Royce Marine og Kongsberg har betydelig infrastruktur rundt omkring i verden. Slik markedet har vært nå har det vært krevende å opprettholde service-nivået. Derfor er det veldig viktig å skalere opp omfanget av virksomheten, sier han til Sysla.
Intens sluttspurt
Om de 12 siste dagene, da Kongsberg var i en eksklusiv prosess med Rolls-Royce, sier han dette:
– det var en veldig intens prosess, hvor vi til tider holdt på 24 timer i døgnet med forhandlinger og avklaringer. Det var mange detaljer som forhandlings teamene måtte få på plass, sier Håøy, som selv var overordnet involvert i prosessen.
Spørsmålet om pris ble stående helt til slutten.
– Det er alltid slik at «sluttprisen» og hva slags avtale man får til er sentralt helt frem til en endelig avtale kan signeres, sier Håøy.
Han er likevel imponert over at det hele var unnagjort på 12 dager.
– Det er nok det raskeste vi har vært med på. God forhandlingsvilje fra begge parter er en stor del av forklaringen.
Nå tar han litt ferie.
– Det er mange som har jobbet intenst her. Det er bra at folk får en liten pust i bakken, sier Håøy.
Dette selges
Hvis du vil se alle de norske lokasjonene til Rolls-Royce Marine fra luften, og litt om hva de holder på med på de forskjellige, klikker du play under.
Videoen varer i 57 sekunder. Du kan også klikke på denne lenken for å se Google Earth-kartet som er brukt i videoen rett i nettleseren din.
Langt de fleste av de ansatte, 1427, jobber på Sunnmøre. 137 jobber i regionen rundt Bergen, mens et fåtall sitter i Trondheim og Oslo.
Torsdag la oljeserviceselskapet frem resultatene for andre kvartal.
Aker Solutions fikk et resultat før skatt på 173 millioner kroner, en bedring fra 51 millioner kroner sammenlignet med samme tid i fjor.
Selskapet rapporterer også at det kom inn ordrer for 5,7 milliarder kroner i andre kvartal, nesten en dobling fra samme periode året før.
Lønnsomheten (brutto driftsmargin), steg til 7 prosent fra 5,6 prosent ett år tidligere.
1. Hvem streiker?
Det er fagforbundet Safe som har tatt ut 669 medlemmer i streik og varslet at ytterligere 901 kan bli tatt ut natt til mandag. De streikende jobber hovedsakelig på flyttbare rigger, men noen arbeider også innen boreservice og forpleining på faste installasjoner. De andre fagforeningene, Industri Energi og DSO, har allerede skrevet under på tilsvarende oppgjør.
2. Hvem er motpart?
Norges Rederiforbund er bransjeorganisasjon for riggselskapene og motpart i konflikten. Jakob Korsgaard leder forhandlingsutvalget på vegne av Rederiforbundet. Han er til daglig administrerende direktør i riggselskapet Maersk Drilling Norge.
3. Hva står konflikten om?
Her er man ikke helt samstemte. Safe mener det handler om en kombinasjon av lønn og pensjon. De mener Rederiforbundet vil svekke en gavepensjonsordning riggarbeiderne har i dag, og hevder i tillegg at lønnsutviklingen har vært dårligere enn for andre oljearbeidere. Rederiforbundet mener på sin side at meklingen ble brutt på grunn av et urimelig lønnskrav det ikke er mulig å innfri.
4. Er det håp om snarlig løsning?
Akkurat nå virker frontene steile og ordvekslingen er relativt krass. Safe sier Rederiforbundet må “ta til vett” og er forberedt på langvarig konflikt. Forhandlingsleder Korsgaard fra Rederiforbundet sier på sin side at han håper Safe “kommer til fornuft”. Han mener fagforbundet opptrer uansvarlig, og viser til at bransjen har vært gjennom en alvorlig krise. Samtidig skal man huske på at en slik konflikt også er et spill mellom partene. Trolig er begge interessert i at det kommer på plass en løsning så fort som mulig.
5. Hvor mange installasjoner er rammet?
Så langt er ni installasjoner påvirket. Trolig blir disse stengt ned som følge av streiken. Men som nevnt har Safe allerede varslet at streiken trappes opp dersom det ikke er enighet innen midnatt søndag. I så fall vil ytterligere 20 installasjoner rammes.
6. Hva er følgene for produksjonen på norsk sokkel?
Så langt er de begrensende. Knarr-feltet er det eneste produserende feltet som så langt er påvirket av streiken. Operatør Shell stengte feltet allerede tirsdag formiddag. Men dersom streiken trappes opp i helgen, vil flere felt i produksjon bli påvirket.
7. Hva er Equinors, sokkelens klart største aktør, rolle?
Selskapet er ikke part i konflikten og har ingen ansatte i streik, men fire av de berørte installasjonene er på jobb for selskapet – tre rigger og fartøyet Island Wellserver. Konflikten rammer imidlertid foreløpig ingen produserende felt, og reduserer ifølge pressekontakt Eskil Eriksen heller ikke framdriften på boreprosjektene som påvirkes av streiken.
8. Når var det sist streik på norsk sokkel?
Den forrige store streiken var høsten 2016. Den gangen var det ansatte i oljeservice som streiket. Streiken varte i hele tre uker og satte 17 installasjoner på norsk sokkel ut av spill. Industri Energi tok ut om lag 300 medlemmer i Schlumberger, Baker Hughes, Halliburton og Oceaneering i streik. Som en direkte og indirekte følge av streiken ble i underkant av 600 ansatte i bransjeforeningen Norsk olje og gass’ medlemsbedrifter permittert. I tillegg varslet Rederiforbundet om 1700 permitteringer.
Fagforeningen Nautilus, som organiserer nederlandske sjøoffiserer, opplyser at en delegasjon med arbeidere skal reise til Oslo for å demonstrere førstkommende fredag. De ønsker samtidig å overlevere en underskriftskampanje til styreleder Tor Olav Trøim og styremedlem Fredrik Halvorsen.
Samtaler siden mai
Bakgrunnen er at Borr Drilling tidligere i år kjøpte opp det nederlandske selskapet Paragon Offshore og senere varslet store endringer.
«Den nye eieren, Borr Drilling, ønsker å nesten legge ned det tidligere Paragon Offshore-kontoret i Beverwijk i Nederland, noe som innebærer en trussel for jobbene til mer enn 70 ansatte på kontoret eller på riggene», skriver fagforeningen.
– Vi har vært i samtaler med Borr siden mai, og vår innsats har dreid seg om å unngå oppsigelser. Dersom oppsigelser ikke kan unngås, noe det nå ser ut til, er målet å sikre sluttpakker som i det minste må være på det nivået som er vanlig i Nederland, sier Bert Klein i Nautilus.
– Merkelig
Fagforeningen viser til at Borr Drilling har stillingsutlysninger ute på sine nettsider, samtidig som ansatte i Nederland risikerer å miste jobbene.
– Det er merkelig, siden Borr-ledelsen hevder at det ikke er noe jobb å gjøre for Paragon-ansatte lenger. Det virker som sosial dumping, sier Klein.
Arbeiderne har også tidligere i sommer demonstrert mot den norske eieren i Nederland. NTB har uten hell forsøkt å komme i kontakt med Borr Drilling for kommentarer i saken.
I juli ligger 125 norskkontrollerte skip i opplag. Det er færre enn for et drøyt år siden, da det var over 180. Noen har fått jobb gjennom sommeren, men det er lenge til etterspørselen vil matche tilbudssiden.
Med spot-rater under det som trengs for å gå i null (såkalt break even), er opplag med redusert mannskap om bord ett av verktøyene rederiene eller befraktere kan bruke for å få ned utgiftene.
Se hele oversikten i Skipsdata.
Tjener lite på å hugge
Analytikerne spår at bare et fåtall av de båtene som ligger i opplag vil komme i drift igjen. Likevel er det nesten ingen som hugges.
Les også: Det du trenger å vite om opplag
Årsaken til dette er at det er billig for rederiene å ha dem liggende i opplag, som en opsjon hvis markedet bedrer seg.
I tillegg er det lite penger å tjene på å hugge. Til forskjell fra store tank- og bulkskip, er det ikke mye stål i et forsyningsskip eller ankerhåndteringsfartøy.
Likevel er det noen som velger å skrape offshorebåter. Den amerikanske offshoregiganten Tidewater har sendt desidert flest offshoreskip til hugging etter 2014, viser en oversikt Vesselvalue har utarbeidet for Sysla.
– Generelt har vi kommet ut i pluss når vi har hugget skip, og den nylige økningen i stålprisene har hjulpet oss, skriver Jason Stanley, direktør for investeringsrelasjoner i Tidewater, i en e-post.
Få norske velger skraping
– Alle vet at mange av de gamle skipene må ut av markedet for godt. Hvis ikke vil det ta mye lenger tid før vi får en balanse mellom tilbud og etterspørsel, skriver Stanley.
Det er derimot få norske offshorerederier som velger å skrape båtene. Siden 2014 har de sendt 10 båter til hugging med en snittalder på 37 år, ifølge oversikten til Vesselvalue.
Mens gjennomsnittsalderen på skipene som er skrapet fra USA er drøye 28 år, har Tidewater-båtene en snittalder i overkant av 16 år.
Analysebyrået IHS Markit har tidligere uttalt at 1000 av verdens 3000 forsyningsskip i oljesektoren må skrapes for at markedet skal komme i balanse.
Få også med deg:
Tidligere storaksjonær i Oceanteam klager inn oljeserviceselskapet til Finanstilsynet og Oslo Børs for forskjellsbehandling av aksjonærer. (DN)
De to nye arbeidsbåtene, Idefix og Botanix, er levert til Gildeskål Forskningsstasjon (GIFAS) av Sletta Verft. – Som våre andre båter har disse også fått navn fra Asterix og Obelix tegneserien, forteller GIFAS-sjef til Kyst.no.
I årets første halvår har norske rederier shoppet nytt for 15 milliarder og doblet antall nybyggordrer. Fredly, Røkke og Trøim drar lasset (Hegnar.no)
Globale Maritime har dratt i land to nye kontrakter med Equinor på prosjektene Johan Castberg og Snorre Expansion
